• Jentetur til Ulveholtet

    4 ganger tidligere har jeg cachet ved Ulveholtet. Nå har alle de gamle cachene blitt arkivert og det har kommet nye, og da må man jo tilbake dit. Så C og jeg avtalte ny tur i dag, og A og L ble med. Strålende sol fra nesten skyfri himmel gjorde dagen veldig mye bedre enn de to foregående dagene, hvor det bare har regnet.

    Jeg var usikker på hvordan jeg skulle legge opp turen da jeg gjerne ville ha en runde (ikke frem og tilbake), og ikke for langt. Nå ligger det to runder der oppe, så jeg endte med å lage en “ny” runde helt nordvest i området, litt fra den ene trailen og litt fra den andre. Dermed startet vi med mye gåing på grusvei og litt utsikt:

    Akkurat denne veien har jeg ikke gått før, og etter en god stund hører vi bruset fra en elv. Jentene går foran C og meg, og jeg trodde knapt mine ører da A sa at det ikke var noen bro. Ikke noen bro???

    Nei, her var det ikke noen bro… Dere som har fulgt meg en stund vet at Eileif, Nairo og jeg måtte avbryte en tur i disse traktene i fjor, nettopp på grunn av manglende bro over en stri elv. Ikke på samme sted som i dag, men allikevel.

    Jeg gikk litt oppover langs elva for å se om det var smalere noe sted, men nei. Så da var det bare å snu og gå samme vei tilbake…

    Jeg begynner å få et litt sånn hat-/kjærlighet-forhold til Ulveholtet nå, for det er sabla fint der, men når det er andre gang man må avbryte en tur i det samme området, frister det liksom ikke til gjentakelse. Og jeg ville jo så gjerne at spesielt jentene skulle få en positiv førstegangsopplevelse av caching.

    Vi gikk tilbake til bilen, og tok lunsjen der:

    Og selv om jeg var fryktelig irritert og litt grinete over “bomturen”, var det veldig koselig å være på tur:

    Selve runden jeg hadde lagt opp til var på 18 cacher. Jeg hadde også tatt med 2 til (sånn gå frem og tilbake til), for da ville det naturlig bli en runde som gjenstår til en eventuelt neste gang. Nå måtte alt revurderes på grunn av den hersens elva, og da vi hadde fått i oss litt mat, bestemte vi oss for å gå innover der vi egentlig skulle kommet ut etter endt runde, gå så langt vi gadd, og så snu og gå tilbake. For det er jo den delen av turen som er den fineste, der vi skulle kommet ned etter runden.

    Jentene oppdaget denne larven:

    Jeg er jaggu litt usikker på om den er i live…eller kanskje det bare er “skallet” som er igjen, at den har blitt en sommerfugl?

    Pikene på broen:

    Den broa har jeg gått over både i tørketid og på vinteren, så jeg vet den står der.

    Så kom vi frem til koia, som var der jeg egentlig hadde tenkt at vi skulle spise. Men vi tok oss en pause allikevel, før vi snudde og gikk tilbake samme vei:

    Vi endte med å gå nesten dobbelt så langt som jeg hadde tenkt. Og den siste biten frem og tilbake til koia var mye bløtere enn jeg hadde sett for meg, så selv om ingen av oss var direkte slitne, ble hele turen mer utfordrende enn jeg hadde planlagt.

    C har jo vært med meg og cachet et par ganger før. Jentene har hjulpet meg ved én anledning tidligere, en dag jeg trengte ett funn. I dag overgikk de alle mine forventninger, det var SÅ moro å ha de med! Jeg sa ifra størrelse, hint og avstand til neste cache, og de la i vei og fant alle 15 for meg (vel, et par av de så jeg før de 😉 ). Jeg kunne bare stå i stien og de kom med loggene så jeg fikk signert, og de la tilbake. Og når de endte dagen med å si at vi må gjøre dette igjen, er det tydelig at de koste seg. Og det må jeg jo si at jeg gjorde også, til tross for at vi ikke fikk gått den runden vi skulle gått. Og jeg vil også gjerne på tur sammen de igjen <3

  • Det skjer egentlig ikke så mye

    Fredag hadde jeg egentlig ingen planer, og dagen endte med å bli så totalt sløv at jeg utpå ettermiddagen var så lei av å sløve at jeg støvsugde bilen innvendig. Ærre mulig? :p

    I går dro Eileif, Nairo og jeg på cachetur til Hobøl. Målet var en rekke mysteryer jeg løste i vinter. Den siste setningen der fortjener vel en forklaring, siden de fleste av dere sikkert vet at jeg hater mysteryer. En CO har lagt ut 51 mysteryer hvor oppgaven er å finne ut hvilket band/artist som synger/spiller på en link vedlagt i cachebeskrivelsen. 10 og 10 cacher for hvert tiår, og selv om 80-tallet var de desidert letteste cachene for min del, var det utrolig moro å løse alle oppgavene. Og jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at det er første og siste gang jeg synes det har vært moro å løse mysteryer.

    Det ble også noen cacher utenom mysteryene, og en av de var Hobøl kirke:

    En veldig søt kirke, som også er veldig gammel:

    Og det var en fin hage ved siden av, som var åpen for alle:

    Siden det for det meste var park&grabs i går, ble det ikke tatt mange bilder. Men her kommer et totalt intetsigende bildet tatt på gåtur mellom 2 cacher, som ikke hadde noe med hverandre å gjøre:

    Målet i går var minst 30 cacher, det ble 26 funn og 1 DNF. Så ikke helt i mål, men det blir antagelig en cachetur til på meg før juli er over.

    I dag har vært som søndager flest, avslappende og rolig. Eileif er nå ferdig med sin ferie, jeg starter i morgen den siste ferieuka mi med å dra på jobb. Akkurat det samme som de to foregående mandagene.

  • En liten tur i Prestegårdsskogen

    På vei til Fredrikstad, ikke langt fra Borge barneskole, ligger Prestegårdsskogen. Der ligger det noen cacher, og dit hadde jeg tenkt meg i dag. Etter et lite ærend i byen fant jeg ut at jeg skulle ringe C og høre om hun ville være med på tur, for selv om hun ikke driver med caching, vet jeg at hun er glad i å gå tur. Hun var spontan og sa ja, så jeg hentet henne, og vi dro innover.

    Jeg ble ikke helt klok på hvordan jeg skulle finne en grei runde å gå på forhånd, så det ble til at jeg navigerte oss fra cache til cache, avhengig av hvordan terrenget så ut og hvor cachene lå. Og det endte med en ganske grei runde, selv om det ble litt sikksakk.

    Ikke langt etter starten fant vi denne rasteplassen:

    Selfie er obligatorisk:

    C hjelper gjerne til med å lete, og hun fant to av dagens 10 funn. Det var en vi ikke fant, rimelig irriterende, men sånt skjer.

    En av cachene var klatrecache, heldigvis var den av et slag selv jeg takler:

    Jeg følte meg aldri så redd som uttrykket på bildet tilsier, så gudene vet hvorfor jeg lager denne grimasen 😀

    Mot slutten av den runden vi tok, var det et gjengrodd hogstfelt hvor vi ikke klarte å finne noen sti. Idet vi nærmer oss skogkanten, hvor vi forstår at det er en sti om et par titalls meter, får vi øye på disse buene:

    Det så ut som eik som antagelig har vokst altfor fort i høyden og ikke klart å kompensere med bredde og stabilitet. Artig!

    Det ble noen koselige timer med mye skravling og et rolig tempo, noe som passet både C og meg godt. Jeg forsøkte med memoryfoam-såler i de nye turskoene mine i dag, men det var ingen suksess. Men terrenget og tempoet gjorde at jeg ikke fikk noe vondt, og det var godt å kjenne 🙂

    Comments Off on En liten tur i Prestegårdsskogen
  • Dagstur til Gvarv

    Noen venner bor så nært at man aldri ser de fordi det er så enkelt å møtes at man glemmer å ta seg tid til det. Noen venner bor så langt unna at man trenger minst en hel dag for å komme seg dit, og dermed må man ha mer enn en helg til rådighet. Noen venner bor sånn til at man rekker å dra frem og tilbake på én dag og samtidig ha nok tid til å få skravlet (ikke skravlet nok, for det skjer aldri). Sånn er det med Annikken, det tar meg noe over 4 timer å kjøre til henne, og selv om det er fullt mulig å gjøre oftere, blir det dessverre ikke til at jeg drar så ofte som jeg har lyst til. Derfor hadde jeg faktisk skrevet på to do-lista mi for sommerferien at jeg skulle besøke Annikken, og dit dro jeg i går.

    Å stå opp grytidlig er ikke noe problem for meg, men det er litt verre å komme seg tidlig ut døra. Er så behagelig å bli sittende i denne stolen foran pc’en 😉 Men jeg kjørte hjemmefra litt etter kl. 7 og dro strake veien til Moss. Kom noen minutter for seint til ferga, heldigvis går de hver halvtime, så det ble ikke lenge å vente.

    Jeg kan liksom ikke dra noe sted uten å ta noen cacher underveis, og i går var intet unntak. Så jeg fulgte med på GPS’en etter å ha kommet meg ut av Horten, og etter en stund så jeg at det bare var 6 km igjen. Så ble jeg opptatt av å kjøre forbi en tankbil, og vips, så kjørte jeg forbi avkjørselen til cachen. Jaja.

    Neste stopp var en virtuell i Porsgrunn. Fant parkering og tuslet de få hundre meterne ned til nullpunkt. Tok bildet som måtte tas:

    Jeg må også vise frem trappene som var mellom disse to bygningen, har du sett noe så fint?

    Jeg har en cachekompis som jeg spiller Wordfeud med, og selv om jeg har logget en av hans cacher før, så har jeg ikke logget noen av hans cacher etter at vi begynte å skravle. Siden han holder til i dette området, gikk jeg inn for å finne en av hans cacher, og det ble Riddergården i Skien:

    Jeg fikk også stoppet på Herkules-senteret og kjøpt nye tursko til meg selv (du vet at de du har er utgåtte når du får vannblemmer av de…) pluss litt annet smått og godt, og så var det å finne veien videre oppover mot Gvarv. Jeg skulle stoppe ved en adventscache, men oppdager at begge innkjørslene til rasteplassen var stengt med bom, så jeg turte ikke stoppe. Derfor ble siste stopp på vei opp Melum kirke:

    Her gikk jeg i samme fella som en del av cacherne før meg har gjort, men jeg fant cachen til slutt 🙂

    Så var jeg endelig fremme hos Annikken. Det er 3 år siden sist vi møttes, og siden sist har dessverre den ene hunden hennes gått bort <3 Men hun har fått seg en ny hund, og det var stor stas å endelig få hilst på han. Møt Khan, en ett år gammel Siberian Husky:

    Jeg har ikke noe forhold til Huskyer fra før sånn egentlig, men som dere skal få se litt lengre nede, fikk vi et veldig godt forhold.

    Så Nova da, vakre lille jenta “mi”:

    Jeg tror ikke jeg hadde mer enn 2-minutters pauser fra å kose med Khan fra jeg kom til jeg dro (bortsett fra når far i huset tok hundene med på tur), og til slutt fant jeg ut at jeg skulle sette meg på gulvet. Da skjedde dette:

    Huskyer er ikke av de største rasene, men jaggu ikke av de minste heller. men sitte å fanget, skulle han. Og han lente seg inntil meg og la hodet inne i halsgropen min. Herlighet, så sjarmert jeg ble <3

    Vi fikk 5 herlige timer med skravling før jeg måtte sette kursen hjemover. Tusen takk for en kjempefin dag, Annikken! Vi burde prøve å få til dette ihvertfall én gang hvert år <3

    Jeg fant ut at jeg skulle prøve å stoppe på rasteplassen med bommer, og det gikk heldigvis fint. Ble belønnet med funn av en veldig forseggjort adventscache! Og jaggu klarte jeg å treffe avkjørselen til den første cachen jeg måtte hoppe over på morgenen, så da ble det totalt 5 funn på meg.

    Kom nok en gang noen minutter for sent til ferga, men ventetiden gikk kjapt denne gangen også. Og det ble en fin overfart med lite vind og en fin solnedgang:

    Var hjemme litt før kl. 23, dønn sliten og veldig trøtt, men utrolig glad for å ha hatt en så fin dag <3

  • Langsjørunden i Bjørkelangen

    Jeg aner ikke om det heter i Bjørkelangen eller på Bjørkelangen, så jeg beklager hvis jeg skriver feil.

    Onsdag kveld spurte Raymond om jeg ville være med til Bjørkelangen og gå Langsjørunden. Jeg er ikke kjent for å være særlig spontan, men jeg sa ja. Dermed ble det tidlig opp på meg i går, og litt over halv åtte satt jeg allerede i bilen. Jeg skulle innom 3 steder i byen før jeg kjørte nordover, og det ville ta totalt 2 1/2 time å kjøre opp, så det var bare å sette igang tidlig. Men jeg var fremme før avtalt tid.

    Vi hadde ikke gått langt før vi fikk det første glimtet av vannet:

    Runden er på 33 cacher inklusive bonuscache, og vi var heldige med været. Ikke for varmt, lettskyet og bare antydning til noen regndråper underveis.

    Langsjøen er drikkevannskilde med alle restriksjoner det innebærer, men det var godt lagt opp til å gå tur her:

    Og det var også godt skiltet på hele runden:

    Det står i cachebeskrivelsen at runden er på ca 10 km, jeg kom til ca 12 km på min app. Men det var stort sett lettgått terreng med noen få bakker.

    Den første halvdelen av runden gikk i fin, åpen skog og med utsikt til vannet stort sett hele tiden. Da vi kom ca halvveis, var det på tide med en matpause:

    Og det var så fint her!

    Den andre halvdelen sånn ca gikk mer på grusveier og delvis gjengrodde stier. Raymond er klar over at mitt tempo ikke er det samme som damen på skiltet, som vi passerte mange av i løpet av turen:

    Og skal jeg klare å gå såpass langt, må jeg holde et lavere tempo enn jeg kunne før. Og ihvertfall et lavere tempo enn Raymond, for han er så kjapp!

    Cachene ble funnet uten problemer, akkurat sånn jeg vil ha det. Og dette er en ganske ny runde, så det sto bra til med alle også. Sånt er alltid fint.

    Som nevnt, var det noen til dels gjengrodde partier på vestsiden av vannet, her er bregnene nesten like høye som meg:

    Helt på slutten av runden kom vi nært bebyggelse, og der var det bygget en eventyrsti. Ikke helt ulikt Trollstien på Ormtjern, men i litt mindre format. Kan dette være en enhjørning?

    Sitter han her på do, kanskje?

    Han er har skikkelig furteleppe og er så trist 🙁

    Så kom vi til en skrent, det sto faktisk også på et skilt. Raymond fant ut at han skulle gå rett ned, jeg prøvde å finne den skiltede stien rundt skrenten, men fant ikke ut hvor jeg skulle gå for å komme ned her på en 100 % trygg måte:

    Jeg var trøtt og sliten og tok sikkert derfor en avgjørelse jeg normalt ikke ville ha gjort, nemlig å gå ned i lyngen. Fikk ikke fotfeste, det var for sent å komme meg opp igjen, så jeg tar det jeg tror er en salto med skru, og av en eller annen merkelig grunn, lander jeg mye fortere enn jeg fryktet de 3 sekundene jeg var i fritt fall. Så lå jeg der i lyngen da, og svarer Raymond med en gang at det gikk bra, imens jeg samler meg selv og det jeg hadde mistet. Alt gikk bra med GPS, briller og mobil. Og når jeg kommer meg opp på beina, kjenner jeg at hofteleddet på venstre side har fått seg en smell. Jeg kom meg ned til brua dere ser til høyre på bildet over, og er rimelig skjelven, men har ingen problemer med å bevege på meg, heldigvis.

    Vi brukte litt over 4 timer totalt, inklusive pauser, og så var det 2 1/2 times kjøring hjem igjen. 33 nye smilefjes er aldri feil!

    Og sånn for ordens skyld kan jeg i dag si at jeg har vondt i hofta og er litt forslått her og der, men det går helt fint. Skal ikke legge ut på lange gåturer de nærmeste dagene, men det hadde jeg uansett ikke planer om 🙂

    Runden anbefales så absolutt, bare gå forsiktig ned skrenten!

  • Trollstien på Ormtjern

    Jo færre folk jeg møter når jeg er på tur med Nairo, jo bedre er det. Og hva er vel bedre enn en mandag formiddag med regn i lufta for å minske muligheten for flere på tur? Nemlig, det var det jeg tenkte, jeg også. Eileif skulle handle, så han satt oss av, og Nairo og jeg startet turen med å ikke finne den første av de syv cachene jeg hadde overført til GPS’en. Jaja, den var så nært veien at jeg ville ikke bruke mye tid på den, i dag var det tur som gjaldt.

    Så vi tuslet videre på fine stier:

    Den andre cachen fant jeg uten større problemer, og den tredje cachen fant jeg, men turte ikke å klatre opp til den, så den får være ulogget frem til jeg har med meg noen som er litt tøffere enn meg.

    Så kom jeg frem til Ormtjernhytta. Der er det en tradisjonell cache jeg har tittet etter en gang tidligere, men ikke funnet. I dag var vi helt alene der, men det ble ikke noe funn i dag heller. Nå tror jeg ikke jeg gidder å lete mer etter den, ihvertfall ikke alene.

    Hovedmålet for dagen var en tur rundt Ormtjern. Det er en sti som heter Trollstien, og selv om jeg har sett mange bilder derfra, var dette en gedigen overraskelse av det positive slaget, for det er jaggu lenge mellom hver gang du kommer over et sted som er så forseggjort, hvor det er lagt ned så mye innsats. Når jeg, som er godt oppe i 40-årene, kan kose meg så mye og bli så underholdt av å gå en runde på en kilometer, så kan jeg knapt forestille meg hvor spennende og moro dette er for de små!

    Jeg skal ikke spoile hele opplevelsen med bilder av alt, men noen smakebiter skal dere få. Først av et troll og et hjerte helt i starten av turen:

    Det var to cacher jeg var på jakt etter på denne runden, en wherigo og en letterboks. Og med koordinatene punchet inn på GPS’en, var det bare å nye opplevelsene underveis:

    Trollet har til og med neglelakk på både fingre og tær!!!

    Legg merke til skiltet før brua:

    Jeg har vel aldri kalt Nairo en pingle, men jeg kaller han reddhare. Men pingle passet bra i dag, for han taklet ikke mange av trollene, og han taklet ikke møllehjulet på bildet:

    Han sprang over brua og ville bort så fort som mulig, så jeg brukte god tid ved møllehjulet for å vise han at det ikke var farlig, og vi gikk ikke derfra før jeg så at han roet seg ned.

    Ca halvveis er det en gapahuk, og der passer disse søte små på at alle har det bra:

    Og så denne, da. Har du sett noe så nydelig?

    Kreativiteten må tydeligvis boble i de som har laget alt dette, for ikke å snakke om håndverket.

    Moder natur er også en dyktig skaper:

    Det var flere steder med vannliljer i tjernet, men denne fikk jeg best bilde av.

    Troll? Heks?

    Begge cachene ble funnet uten problemer, og egentlig skulle vi da fortsatt til den siste cachen for dagen. Men jeg ringte Eileif, han var ferdig med sine ærender, så da endret vi møteplass og han hentet oss på parkeringen til Ormtjern. Så stoppet vi ved den første cachen igjen, og da Eileif fant den, endte jeg med 1 DNF og 4 funn, de 4 ble fordelt på 1 tradisjonell, 1 mystery, 1 wherigo og 1 letterboks. Ikke ofte jeg får 4 forskjellige cachetyper på 4 funn, altså!

    Det ble litt over 4 km tur på Nairo og meg i dag. Møtte ikke en levende sjel før vi skulle gå fra Ormtjern, da var det en familie som spiste lunsj på en picknickbenk med tak. Det yngste barnet vinket til meg, og jeg vinket tilbake 🙂 Nairo storkoste seg fra start til slutt, og jeg tror det var godt for han å komme seg litt ut i skogen i en levelig temperatur, selv om han synes det er trøttsomt med regn. Ikke har han stivnet noe i kveld heller, hurra! 😀

  • Ravnsjø rundt

    Egentlig er det total galskap å dra ut på en lengre gåtur i den varmen som har vært i det siste. Egentlig burde jeg la antall være antall og holde meg innendørs, helst nede i kjelleren, som er det eneste stedet i huset hvor det for tiden er levelig. Men…jeg hadde bare 16 funn så langt i juni, og det klarte jeg ikke slå meg til ro med. Derfor bestemte jeg meg for å dra til grensa mellom Våler og Sarpsborg for å gå Ravnsjø rundt. Ikke bare at det er galskap å legge ut på skogstur i varmen, men denne runden visste jeg var litt mer krevende enn det jeg burde vurdert på en varm dag. Men jeg visste også at de fleste av mine cachevenner har gått denne runden før, og dermed visste jeg også at ved å gå den alene, ville jeg ikke få dårlig samvittighet over å sinke et eventuelt turfølge. Derfor satt jeg meg i bilen litt over klokka halv ni i går og kjørte innover.

    Ikke noe problem å finne en av de to oppgitte parkeringsplassene, og med magebeltet fylt opp med halvannen liter vann, la jeg i vei. Det tok ikke lang tid før jeg kom til det første skiltet om en tidligere husmannsplass:

    Det er ikke alltid jeg gidder å lese disse skiltene, men i går gjorde jeg det.

    Det var satt ut en benk ved dette skiltet:

    Men det var altfor tidlig for meg å ta den første pausen, så jeg ruslet videre. Og ikke lenge etterpå ble jeg skremt av en rovfugl som flakset opp fra et tre like ved meg. Nå er jeg ikke noe god på å identifisere rovfulger, men jeg så den ikke godt nok til å se hva det var uansett.

    Etter en liten stund fikk jeg det første møtet med vannet jeg skulle gå rundt:

    Denne første delen med cacher var lagt til en liten ekstrasløyfe vekk fra vannet, og der møtte jeg en hel haug med 1 cm store frosk:

    Jeg gadd ikke telle de, men jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg sier at jeg passerte minst 100. Så det var et godt stykke jeg gikk hvor jeg gikk i sneglefart og så meg for hver gang jeg skulle sette ned en fot. I tillegg hadde jeg en kort samtale med et ekorn.

    Så gjorde runden en sving, og jeg gikk igjen mot vannet. La merke til en bitteliten sti som gikk bort fra stien jeg gikk på, nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg tuslet bort de 20-30 meterne. Det angret jeg ikke på, her hadde jeg panoramautsikt til vannet og til en leirplass jeg skulle innom senere på turen.

    (leirplassen ligger helt til venstre i bildet, på andre siden av vannet)

    Men jeg kom meg ikke videre hvis jeg skulle bli sittende der. Nok en husmannsplass ble lest om:

    Her hadde det foregått hogst, og det var et veldig lite trivelig område å gå over:

    Ikke bare ser det stygt ut, men det var også veldig vanskelig å følge stien, for blåmerkinga var borte flere steder. Men så fort hogstfeltet var unnagjort, ble jeg belønnet med fine stier igjen:

    Cachene gikk stort sett greit å finne. Noen brukte jeg litt tid på, andre gikk jeg rett på.

    Som nevnt først i innlegget, så var jeg klar over at denne runden var litt mer krevende med en del opp og ned. Jeg var ikke 100 % klar over hvor bratt opp og ned skulle være, men du skjønner det er bratt når det er hengt ut tau:

    Da jeg kom ned i bunnen her, måtte jeg lese dette skiltet:

    Og ja, jeg stoppet opp og tenkte på henne <3

    Så måtte jeg opp fra dette dalsøkket også:

    Pust og pes! Jeg hadde for lengst tømt halvliterflaska med vann, og så håpet jeg at literflaska skulle holde til jeg kom til DNT-hytta helt mot slutten av turen, for jeg hadde lest at man kunne få fylt på vann der.

    Like ved en cache fikk jeg øye på et rådyr, og siden det forsvant i samme retning som jeg skulle, stoppet jeg opp for å gi dyret litt forsprang og for å ikke stresse det. Da ble jeg oppmerksom på en mann som kom ut av skogen fra den retningen jeg skulle. Jeg hadde sett han ved et par anledninger før på turen, og måtte derfor bare spørre om vi var ute i samme ærend. Det var vi ikke, han var på noen form for stolpejakt/turorientering, men vi ble allikevel stående og skravle i nesten en time, før vi gikk hver til vårt.

    Etter litt mer gåing var det tid for leirplassen, som befinner seg på en øy/halvøy. Og jaggu måtte jeg nedover for å komme til den:

    Veldig fint med bro ut til leirstedet:

    Og vel fremme fant jeg både et hus og en lavvo:

    Og to fine gapahuker med bålplasser:

    “Ramma” på utsiden av gapahukene/rundt bålplassene var fryktelig høy, så den likte jeg ikke. Men jeg skal ikke oppholde meg der, så det var egentlig ikke så nøye 🙂

    Jeg kom meg opp den bratte bakken igjen (det skal sies at deler av bakken hadde en fin trapp i treverk), og så var det ikke lange veien til DNT-hytta:

    Der måtte jeg vente ut noen mugglere, for jeg hadde kjapt fått øye på cachen (som ikke er en del av trailen rundt vannet), men den var altfor høyt oppe på veggen for meg. En liten stund vurderte jeg å droppe den, men jeg synes det er lite moro å ha en ulogget cache imellom mange loggede. En liten stund vurderte jeg å spørre de to mugglerne som var der om hjelp, mannen så mer enn høy nok ut for å rekke opp. Men siden kleggen hadde overtatt området, pakket de sammen og gikk. Så da måtte jeg bli kreativ, og etter å ha tittet meg litt rundt, fant jeg en pall jeg kunne sette oppover inntil veggen, og dermed rakk jeg opp.

    Og ikke trengte jeg å fylle på vann fra den fine pumpa her, men jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde 🙂

    Klokka var mye da jeg kom tilbake til bilen, jeg hadde brukt lang tid på hele runden, og dermed gadd jeg ikke kjøre til de andre cachene jeg hadde tenkt til på vei hjem. Jeg valgte heller korteste vei hjem, stoppet på Clas Ohlson og kjøpte ei bordvifte til å ha på jobb (for det blir helt sikkert varmt igjen), stoppet på Sakura Sushi og kjøpte meg middag, og parkerte hjemme 6 1/2 time etter at jeg dro. Effektiv gåtid ble derfor litt over 3 timer på de ca 10 km runden er på (det er ihvertfall det jeg fikk opp på app’en min), og 24 nye smilefjes. Dermed ble det totalt 40 cacher i juni, den dårligste måneden min siden januar 2019. Får ta det igjen i juli 🙂

  • Caching i Kalnesskogen

    Juni har vært en laber cachemåned for meg, og i går ville jeg gjøre noe med det. Jeg tok utgangspunkt i en liten gåtur i Kalnesskogen med 10 cacher, og så lastet jeg ned noen cacher til i et større område rundt der. Det var meldt varmt og lettskyet, så jeg ville ha minst mulig gåing, men samtidig ville jeg finne så mange cacher som mulig for å få opp antall funn.

    Fant lett frem til en parkering og noe av det første jeg møtte var disse nydelige blomstene:

    Jeg har vært i området før, men var ikke klar over at det var et stort nettverk av nydelige stier i denne skogen:

    Cachene var lette å finne, så det var bare å nyte turen. Møtte en orm like ved en av cachene, men den forsvant før jeg rakk å se hva slags orm den var. Var 3-4 meter unna et rådyr ved en annen cache, hun viste meg faktisk veien inn til cachen da hun rolig gikk bort fra meg. Og så gikk jeg forbi denne minirasteplassen:

    To stoler skåret ut i trestubber som står der de alltid har stått. Et par-tre kubber fungerer også som stoler, og noen delte stokker til bord. Nydelig!

    Mot slutten gikk jeg under denne buen:

    Bare for moro skyld, eller har noen giftet seg her?

    Det var ille klamt i går, så da jeg var ferdig med gåturen var jeg liksom litt mentalt ferdig med cachingen også. Det ble 2 cacher til, 12 totalt, og så satt jeg kursen tilbake mot Halden. Ikke helt fornøyd med totalen for dagen, men fornøyd med at jeg ikke var ute på tur da himmelen åpnet seg. Mer om det om en dag eller to 🙂

  • Tyska og Hollenderen

    I går var årets Grillkløverkveld (mer om det i et blogginnlegg i morgen), og en av tingene jeg skulle ta med måtte jeg hente kl. 12. Jentekvelden skulle ikke begynne før kl. 16, så jeg hadde litt tid å slå ihjel, og hva er bedre enn å finne noen cacher?

    Stoppet først på en multi som var lett som en plett og null problem. Så parkerte jeg på bobilparkeringen/tømmestasjonen i sentrum, jeg skulle gå tur til Tyska og Hollenderen. Jeg har nå bodd i Halden i 32 år, har i alle år hørt om disse to stedene og har visst hvor de er, men jeg har aldri vært der. Og jaggu fikk jeg meg en positiv overraskelse! Vi snakker altså om et område noen få hundre meter fra byens kjøpesenter, langs vannet, så himla idyllisk!

    Jeg har ikke fulgt nøye med på kommunens planer for området, men hvis jeg ikke tar helt feil, er det et ønske om boligutbygging her. Det er vel derfor de har anlagt en usannsynlig bred tursti/grusvei her. Nå som jeg har vært der, er jeg ikke helt sikker på om jeg synes det er ok med utbygging her, for det er jo en perle av en naturopplevelse mer eller mindre midt i byen.

    Det ligger to cacher her; en tradisjonell og finalekoordinatene til en multi (jeg spoiler ikke noe når jeg sier det, det står i cachebeskrivelsen). Så jeg gikk for multien først, og fant den uten problemer. Jeg så at en vanlig sti gikk videre langs vannet, men jeg snudde og gikk tilbake samme vei.

    Fant også den tradisjonelle etter et par minutters leting, og så var det bare den korte veien tilbake til bilen som gjensto.

    Jeg møtte flere folk som var på tur, og jeg gikk forbi flere som satt i vannkanten og nøt det fine været som var i går formiddag. Veldig koselig!

    Jeg vet forøvrig ikke hvordan Tyska og Hollenderen har fått navnene sine, men jeg vet at områdene har historie langt tilbake i tid, knyttet til blant annet både skipsfart og trelast.

  • Deler av Pernes PT og litt til

    Søndag er hjemmedag for meg, men siden det er fri i dag, dro jeg ut på tur i går. Målet var deler av PT’en Pernes i Fredrikstad, pluss litt til da 😉 Hadde sett meg ut en runde som virket grei i lengde, da fikk jeg tatt en del av PT’en og noen andre som er deler av andre serier.

    Fant en fin parkeringsplass, og hadde ikke gått mange meterne før denne dukket opp:

    Og det satt egentlig tonen for resten av gåturen i skogen, for det var kjempefine stier og godt tilrettelagt hele veien. I tillegg til veldig mye skilting, her er bare ett av skiltene:

    Og når cachene i tillegg stort sett var enkle og greie, kan det ikke bli bedre, spør du meg. Det var to cacher jeg måtte surre litt rundt for å finne, ellers var skogsturen bare koselig.

    Nydelig myrull:

    Og en benk jeg tok meg en pause ved. Ikke at jeg var sliten, men det var såpass varmt i går at jeg tok det med ro:

    Blåmerket og lett å finne frem:

    Møtte noen få mennesker, noen med og noen uten hunder, ellers var det bare fuglekvitter og bris i trekronene å høre:

    Da jeg var ute ved veien igjen (en kombinasjon av grusvei og asfaltvei), hadde jeg egentlig tenkt å droppe cachene som ligger langs veien, og bare gå rett tilbake til bilen. Cachene her ligger noen titalls meter fra veien, ikke rene park&grabs. Men så klarte jeg ikke helt dy meg, så jeg gikk for noen av cachene, ikke alle 😉 Den første kunne jeg ha spart meg for, der ble det en DNF. Den neste er jeg så glad for at jeg tok meg tid til, en nydelig adventscache. Og den tredje var en kjapp avstikker på bare noen få meter.

    Så var jeg tilbake i bilen, 18 funn rikere enn dagen før, og faktisk med skille på skuldrene. Sola tok godt i går, selv under trekronene 🙂