• Spjærøy i går

    I går skulle Lisa, Raymond, Snefrid og jeg ut på tur for å fortsette å gjøre Hvaler-øyene om til gule smilefjes. Men først meldte Lisa forfall og så meldte Snefrid forfall, så det ble Raymond og jeg som dro på tur, selv etter å ha sett på værmeldinga at det skulle bli regn ved 14-tiden. Men, det var skuddårsdagen i går, og dårlig vær skulle ikke hindre meg i å utnytte muligheten når skuddårsdagen først falt på en lørdag, gudene vet når det skjer neste gang (okay, det er bare å sjekke en kalender, men det gidder jeg ikke).

    Vi skulle møtes ved en Kiwi-butikk, og jeg var klar som et egg:

    Vi hadde ikke lagt noen plan i det hele tatt. Jeg hadde overført alt jeg ikke hadde tatt fra før, Raymond gikk med telefonen og hadde full kontroll med den. Men vi endte opp på Spjærøy og første stopp var en adventscache som Raymond hadde funnet fra før.

    Så kjørte vi videre og fikk oss en gåtur til Tredalen – Kirken:

    Hvor det ikke var noen tradisjonell kirke, men dette er et leirområde og hvis jeg ikke husker feil, leste Raymond på informasjonsskiltet at det er en type utendørskirke der.

    Så lå det tre cacher på rad hvor vi kjørte til de to første. Så parkerte vi bilen og gikk til den siste, og da gikk vi forbi en virkelig fin liten badeplass:

    Hvaler viste seg vel ikke fra sin beste side med det været vi hadde i går, men samtidig er jeg ikke spesielt interessert i å cache der ute midt i høysesongen, for da er det folk over alt.

    Vi kjørte videre og tok med oss en kjapp park&grab før vi stoppet ved Spjærøy kirke. Først en tradisjonell der:

    Så løste vi multien der og gikk og fant den i fin natur på gode stier.

    Så var det nesten en park&grab før vi kjørte til dagens siste cache på Spjærøy, som også gjorde at vi faktisk fikk gulet ut hele øya. Her måtte vi gå et stykke, men det var det verdt:

    Fantastisk utsikt i nesten alle himmelretninger:

    Boksen ble funnet, og da kom regnet, en time før værvarselet annonserte. Så vi ble enige om å ta tidlig kvelden og kjøre tilbake til Fredrikstad og min bil.

    Det jeg ikke var klar over før jeg tittet på kartet fredag kveld, var at Norgesboksen i Fredrikstad ligger greit tilgjengelig utenfor sentrum. Raymond logget den før oppgaven ble endret, men han ble med meg for å løse oppgaven (multi) og logge allikevel. Og med det tenkte jeg at cachedagen var over.

    Jeg skulle innom Tistasenteret en tur på vei hjem, og da kom jeg på at jeg hadde løsningskoordinatene på en multi ikke langt unna, og dermed stoppet jeg og tok den også. Det var en multi jeg prøvde meg på en eller annen gang i fjor da jeg skulle fylle datomatrisen, men da var det fullt opp med gravemaskiner og lastebiler der. Nå var det lett som en plett 🙂

    12 funn ble det i går, og det avsluttet cachingen i februar. Jeg er usikker på hvor mye caching jeg får til i mars, men jeg håper det blir mye. Og så satser jeg på strålende påskevær om en måneds tid, med enda mer caching 😀

  • Sarpsborg-traktene med Eileif og Nairo

    Skal jeg ha med meg Eileif på caching, må det enten være kortere gåturer uten for mange cacher eller kjørecachetur. Derfor bestemte vi oss for å ta en tur til Mellerud-traktene i går, for å kjørecache pluss en eller to kortere gåturer for Nairo sin del. Men klokka 7 i går morges mistet vi strømmen på grunn av en vind utav en annen verden, og jeg hadde ikke rukket å overføre cacher til GPS’en. Siden jeg er kjent for å være den minst spontane personen, burde det ha ført til en aldri så liten krise. Men jeg hadde heldigvis plan B i hodet! Vi skulle sette kursen mot Sarpsborg-traktene istedenfor, for da kunne jeg dra innom jobb og overføre cacher der (joda, vi kunne ha dratt på jobb og overført cacher og så dratt til Mellerud, men det hadde blitt over en times omvei).

    Vi fikk overført cacher og tatt med oss en 10-liter med vann fra jobb, for siden vannpumpa i brønnen hjemme går på strøm, har vi ikke vann i det hele tatt når strømmen er borte. Så kjørte vi til Stopp på Tune og shoppet litt (blogginnlegg om det kommer om en dag eller to), og så begynte cachingen. Første stopp var Sarpefossen:

    Så hadde vi en kjapp stopp innom en adventscache før vi dro til Tveter lysløype. Dette er en liten runde på 10 cacher som jeg har tenkt så mange ganger at jeg skal ta, men jeg har aldri kommet så langt. Og det passet veldig bra i går, for da hadde vi en runde å gå.

    Vi startet med å møte en liten skeptiker:

    Jeg prøvde å få Nairo interessert ved å sparke ballen, men Nairo var mer gira på å gå tur, og jeg fikk dårlig samvittighet av å sparke denne stakkaren…

    Ikke lenge etter kom vi til denne reinrådyrelghjorten:

    Og som dere ser, sto han og passet på en fin gapahuk:

    Det ligger en barnehage ved der vi parkerte, og jeg skjønner godt at de bruker mye tid her. Nydelig!

    Jeg fikk lurt Nairo opp på en stein, og der ble han kongen av alt:

    Siden denne vinteren har vært veldig mild og våt, var det logisk nok veldig vått og mye leire i skogen. Men runden i seg selv var veldig fin, og det var mye å se på underveis. Sånn som denne, der det sto “Rasfare” på et skilt på toppen:

    Nei, vi gikk ikke ned der.

    Det blåste bra, men sola dukket frem mellom trærne og da er det lett å gi seg selv en glorie:

    Alle tre samlet i ett bilde:

    Stien gjorde en sving, og da fikk jeg sola mot meg istedenfor. Og når trærne er plassert rett, får man sånne fine bilder:

    Mot slutten av turen møtte vi også en bever:

    :p

    Alle cachene ble funnet uten problemer, og runden anbefales så absolutt!

    Det ble en kjapp stopp ved en park&grab, før vi dro til Løkkestien. Jeg så på kartet at det skulle være ca 170 meter å gå fra parkeringen, så Eileif og Nairo ble igjen i bilen, jeg skulle bare bruke 5 minutter. Men neida, det tok litt mer tid enn som så, for det gikk nedover mesteparten av veien før jeg måtte litt opp for å finne cachen, og dermed fikk jeg massevis av oppover på vei tilbake. Men det var veldig fint og tilrettelagt, og med ei fin bru over elva nede i bunnen:

    Vi dro videre til en multi ved Jellhaugen, og selv om vi holdt på å blåse bort (det kom noen vindkast som slo pusten ut av meg), ble oppgaven løst rimelig fort og cachen funnet enda fortere.

    Så avsluttet vi ved en mystery som jeg har vært og tittet etter flere ganger, uten hell. To par øyne leter bedre enn ett par, så jeg tok med meg Eileif mot GZ, sa hvor mange meter jeg hadde igjen, og innen jeg kom meg til GZ, hadde han funnet den. Da fikk jeg en sånn blandet følelse av hurra for funnet, og irritasjon over at jeg ikke har funnet den selv tidligere.

    Klokka var ikke mer enn 14, det vil si litt for tidlig for middag. Men siden vi ikke visste om vi kom til å ha strøm for å lage middag (strømselskapet mitt sender sms når strømmen går og når den kommer tilbake, men jeg har flere ganger opplevd å få “strøm tilbake”-sms flere timer etter at den faktisk er tilbake), så kjørte vi innom Rema og kjøpte oss salater. Utenfor Rema var det noen som ikke ville henge med de andre:

    Skjønner du? To av flaggene ville ikke henge med/være sammen med de andre flaggene. Bah, det var nok et sånt “du måtte være der”-moment :p 😀

    Heldigvis hadde vi strøm da vi kom hjem, men salatene ble spist opp og kvelden ble brukt til å sløve mest mulig. Nok en perfekt lørdag!

  • Skogstur i sentrale Strömstad

    Ut på tur sammen med Raymond og Snefrid i går. Målet var en Wherigorunde i sentrale Strömstad som jeg prøvde meg på for en god stund siden, men ble stoppet på grunn av oversvømmelse (og at jeg ikke fant noen av cachene). Men tre par øyne ser bedre enn ett par, og avgårde gikk vi. Det var mye bløtt i terrenget i går også, men ikke antydning til oversvømmelser:

    På veien skulle vi forbi et fugletittertårn som sto ulåst, og da måtte vi inn og titte. Ikke ei fjør å se, men veldig fin utsikt:

    Vi gikk også forbi dette byggverket:

    Jeg gjettet på jordkjeller, Raymond var ikke enig på grunn av ståldøra. Noen andre som vil tippe? Aner ikke hva fasit er.

    Dette huset på andre siden av jordet så fraflyttet ut:

    Nå var vel ikke utsikten noe å skryte av, men det så allikevel koselig ut.

    Har du noen gang tatt deg tid til å se ordentlig på mose?

    Ganske dekorativt, og egentlig små kunstverk.

    Deler av runden var ganske vått, og der var det lagt ut klopper:

    Jeg kan ikke huske å ha sett klopper med gitter på i Norge, men jeg vet jeg har sett det flere ganger i Sverige. Og det er jo helt genialt, for da slipper man å skli på vått treverk.

    Cachingen gikk så som så på runden. To klare DNF’er, vi lette i over halvtimen begge steder. Av de andre var det et par-tre vi gikk rett på, resten måtte vi lete en stund etter. I tillegg ble det en liten avstikker fra runden, og dermed ble det 9 funn på den turen. 8 av disse var Wherigo’er, og vips så var Diamant-badge’n min i boks der. Hurra!

    Vi kjørte i følge inn til sentrum av Strömstad etterpå. Det ligger flere “shopping”-cacher der, den første vi stoppet ved hadde Snefrid funnet fra før, så hun sto og flirte imens Raymond og jeg lette. En skikkelig luring! Stopp nummer to hadde ingen av oss sett etter før, og den tok også sin tid, men det ble funn. Og den siste hadde også Snefrid funnet fra før, men den var blitt endret siden hun var der, så det ble litt leting på oss alle før hun fant den.

    Dermed ble det 12 funn og 2 DNF på meg i går. Altså ikke en innbringende dag mengdemessig, men med en ny Diamant er jeg strålende fornøyd uansett!

  • Badges er endret

    I forrige uke leste jeg ett eller annet sted på Facebook at Project-gc skulle endre på badges’ene denne uka. Derfor var jeg forutseende nok til at jeg om søndag tok et skjermbilde av mine badges da, og de så slik ut:

    Og joda, da jeg sjekket om mandag var de endret, og da så mine ut slik:

    La meg aller først si noe som alle som kjenner meg godt vet: jeg er ikke glad i forandringer. Hvorfor endre på noe som fungerer veldig bra? Men når det er sagt, så er jeg fullstendig klar over at noen ting blir endret uansett hvor mye jeg stritter imot, og når jeg ikke har det minste påvirkingsmulighet, må jeg bare godta det.

    Jeg er også klar over at det står at de nye er i en Beta-versjon, men jeg må allikevel få lov til å ha en mening om det som er lagt ut nå.

    Først synes jeg at tegningene på de nye er vanskeligere å tyde. Joda, det står en tekst under, men man burde ikke være nødt til å lese teksten for å forstå hva tegningene betyr.

    Jeg skal ikke klage på at jeg har fått en diamant mer enn jeg hadde, det er selvsagt trivelig. Men jeg er sint på at jeg har mistet diamanten på antall cachetyper på én dag, der har de nå skrudd opp kravet til 12 (jeg har 11). Jeg forstår at det skal være vanskelig å få diamanter. I tillegg har de fjernet muligheten til å doble diamanten for logglengde. Jeg skjønner også at de har gjort det for å ikke oppfordre cachere til å skrive unyttige og unødvendig lange logger, men jeg har kjempet for å komme opp i 200 ord i snitt og var bare 3 unna, så den var sur å svelge.

    De andre endringene skal jeg både kunne venne meg til og leve med. Men jeg skjønner ikke helt dette med tillegg. F.eks. på min badge for funn av små cacher, så står det har jeg har fått tillegg for FTF og Skuddårsdag. Jeg forstår at jeg har fått noe i tillegg, men hva? Og hvor finner jeg info om det? Er det noe mer man kan få tillegg for? Hvis noen kan forklare meg, setter jeg stor pris på det.

  • Litt av Vitingeleden

    Fram til for halvannet år siden visste jeg ikke at det fantes noe som het Vitingeleden. Men da ble det sluppet 6 cacher langs denne leden (stien), og i går tok jeg med meg Nairo dit for å ta noen av cachene.

    Vi parkerte ved oppgitte parkeringskoordinater mellom #5 og 6, og så bestemte jeg meg for å gå opp til #4 og så ta #5 på vei tilbake. Og for en tur! Skikkelig vill natur hvor stien følger tett inntil elven (og til tider nesten uti elven) hele veien. Godt merket og det er lagt ut togskinner på de våteste stedene, men med den milde og til tider våte vinteren vi har hatt og har, var det flere steder elven gikk over stien.

    Dette er altså ingen “søndagstur” på stier du finner i lysløyper og andre populære turområder, men allikevel en tur jeg anbefaler, selv om jeg bare har gått litt av den. Det er masse å se på hele veien, samtidig som du må konsentrere deg om hvor du setter beina. Det er selvsagt en bonus for meg at det er cacher der, ellers hadde jeg vel aldri gått der, men du finner uansett frem selv uten cacher.

    Et aldri så lite stryk:

    Nairo var fornøyd med å være på tur i går, men jeg tror han synes elva bråkte noe forferdelig:

    Noen strekninger var ganske rette, og da fikk vi god oversikt nedover:

    Her er et eksempel på togskinner:

    Alt vannet gjorde også store deler av stien ganske gjørmete, så jeg anbefaler gode støvler på denne turen.

    Fluffbutt’en i kjent stil:

    Bak i bildet over ser dere litt av rekkverkene som var satt opp her og der. Jeg ville ikke stole 100 % på de, noen var ganske lealøse, men det er jo greit å vite hvor man skal være ekstra forsiktig med hvor man setter beina.

    Nok et eksempel på rekkverk/sperrebånd og togskinner:

    Ett sted skulle vi forbi et “levende” hinder:

    Treet hadde falt over stien, og toppen av treet gynget i strømningene i vannet. Litt skummelt og veldig spennende!

    Tilbake til bilen, og da var det bare noe over 400 meter i luftlinje til #6, men jeg kjente at jeg ikke hadde det minste lyst til å gå. Så vi kjørte så nært vi kunne komme, og jeg lot Nairo sitte igjen i bilen og gikk de litt over 100 meterne. Her gikk ikke stien helt inntil elva, men det var bratt nedover og mye gjørme, så jeg var glad Nairo ikke var med. Fant cachen der, og fikk opp pulsen til maks på vei opp igjen :p

    En veldig interessant tur, og jeg gleder meg faktisk til å ta de 3 andre i trailen.

  • Høysand og Kvastebyen

    Søndag for en uke siden dro Raymond og Lisa til Høysand for å cache, jeg var ikke med. I går skulle vi ut på tur sammen, og de ville gjøre seg ferdig i Høysand. Ikke meg imot siden jeg stort sett ikke har cachet der i det hele tatt. Og de var så snille at de stoppet på de jeg ikke hadde tatt!

    Store deler av dagen var vi i nærheten av havet, og er det noe jeg aldri blir lei, så er det å være i nærheten av havet:

    Klare for tur var vi!

    Jeg er dårlig på å titte ordentlig på kartet på forhånd når vi tre er på tur, jeg vet at de har kontroll. Derfor var jeg usikker på hvor mye gåing det skulle bli og dermed også på hvordan diverse vondter i kroppen min skulle oppføre seg. Det ble over 9 km gåing, og de verste vondtene holdt seg unna! Hurra! Beina føltes som bly, en opplevelse jeg stort sett bare har hatt på veldig lange gåturer ellers, så jeg vet ikke helt hvorfor det dukket opp i går.

    Vi gikk forbi en campingplass med tilhørende aktivitetssenter, blant annet minigolf:

    Jeg kan ikke huske sist jeg spilte minigolf, kanskje man skulle tatt en tur hit til sommeren?

    Lisa har beholdt barnet i seg på en utmerket måte, og da hun oppdaget et hull i rota på et trevelt, måtte hun bare prøve å krype gjennom:

    Det som ikke kommer godt fram på bildet, er formen dette hullet hadde. La meg si det sånn at det lignet noe bare menn har :p

    Sola dukket opp utover formiddagen, og selv om bildene lyver litt og gjør det mer gyllent enn det var, så var det utrolig vakkert:

    I Kvastebyen gikk vi for noen cacher Raymond allerede hadde tatt. Da tar han seg tid til å være fotograf:

    Når man liker å ligge på stranda på sommeren, liker man kanskje å ligge på stranda på vinteren også? :p

    Ble vel litt kjølig, vel 😉

    Igjen: se så vakkert!

    Og så avslutter jeg med enda et bilde av vakker natur:

    Hadde forventet 14-16 funn i går, det ble 28! Nå tror jeg ikke det blir noe mer caching i januar, men januar har gitt meg 91 funn (inklusive noen locationless adventure lab-cacher), så det er jeg veldig fornøyd med.

  • 10+366+4000

    Helt siden tirsdag har jeg sett dette på profilsiden min:

    Og det har altså vært så utrolig deilig! Jeg har i halvannet år sett frem til å logge nummer 4000, men å komme opp i 3999 var ekstremt tilfredsstillende, fordi da visste jeg at målet var nådd.

    Jeg spurte mamma om hun kunne bake sjokoladekake for meg, og det kunne hun, så den hentet jeg etter jobb om fredag. Og fredag kveld ble det pynting av kaka:

    Kaka var større enn på bildet, for jeg har klippet bort en TB-kode som jeg skrev nederst. Den er jeg ikke interessert i å ha bilde av liggende ute på det store internettet. Og la meg være den første til å si: mine evner som kakepynter med nonstop var dårligere enn jeg hadde trodd på forhånd. Fint om dere ikke ler av meg. Takk.

    Da jeg sendte eventet til publisering, skrev jeg at alternativ eventplass ved oversvømmelse ville være på parkeringen. Det fikk jeg ikke lov til å ha i teksten, og det er greit nok. Da jeg kom frem til eventplassen en halvtimes tid før start, var to cachevenner allerede på plass, og de lurte på om det var en alternativ vei inn til eventplassen, for stien var oversvømt. Typisk. Prøvde i 20 minutter å komme meg inn for å legge ut en announcement i eventet, men fikk bare dekning på Edge (4G var totalt fraværende), og dermed fikk jeg ikke lagt ut noe som helst, dessverre.

    Og dermed var dette den utsikten vi fikk til fossen i går:

    Uansett; jeg hadde ikke ventet noe storinnrykk. Jeg ville bare feire trippeljubileet mitt med et event (for det finnes en challenge hvor du må ha forskjellige cachetyper på 5 av milepælene dine, noe jeg nå har oppnådd), og jeg håpet det ville dukke opp et par-tre folk. Men det ramlet inn mennesker fra før eventstart og helt til 10 minutter før slutt, og det var så hyggelig! 16 nick i loggboka, hvorav flere team-nick, så vi var ihvertfall 20 personer. Og helt seriøst: jeg er SÅ takknemlig! For at folk tar seg tid til å dra til et, for de, totalt ubetydelig lite event langt borte fra sivilisasjonen helt i sørenden av Halden. Jeg er SÅ takknemlig for at de ville feire sammen med meg. Og jeg er SÅ takknemlig for det miljøet jeg er del av, som, sånn som jeg ser det og opplever det, stiller opp, støtter, hjelper og heier på hverandre. Jeg må ærlig si at jeg er litt satt ut, men jeg håper de som kom i går forstår hvor mye det betydde for meg.

    Jeg fikk publisert en cache ved eventslutt, så imens folket dro for å finne den, ble jeg stående igjen på parkeringsplassen, bare for å fordøye litt. Kom i snakk med flere som hadde tenkt å gå inn til fossen, og fikk sagt ifra til de at det var klin umulig. Noen få cachere kom tilbake, og vi ble stående litt og skravle før vi dro hvert til vårt. Men det stopper ikke helt der…

    Jeg kom meg hjem, hentet ved og fikk fyrt opp, fikk laget meg en kopp te og skiftet til kosebuksa og hoodien, så ringte Lisa meg. “Skal du være med på FTF-jakt på toppen av Elgåfossen?”, spurte hun. Jammen i alle dager, tenkte jeg, det er jo jeg som akkurat har lagt ut en cache der som du allerede har logget og jeg kan jo ikke logge mitt eget utlegg, men det eneste jeg klarte å si var “Hæ?”. Joda, det hadde akkurat blitt publisert enda en cache på toppen av fossen, så jeg sa ja til å være med. FTF-mulighet, jo! Imens jeg fikk dratt på meg noe klær på utsiden av inneklærne, hørte jeg en bil tute idet den kjørte forbi, så jeg mistenkte det var noen før oss i løypa. Men jeg gikk til toppen av innkjørselen for å vente på Lisa og rakk hverken å overføre cachen til GPS’en eller å lagre den på mobilen før hun var på plass. På vei til riktig parkeringsplass hørte vi med tre cachevenner om de var på vei, to av de sa nei, så vi mistenkte den tredje. Men da vi kom til parkeringsplassen var det ingen der, så da vet jeg ikke hvem som tutet.

    Dårlig dekning gjorde at vi gikk litt på måfå først, men heldigvis tok det ikke lang tid før Lisa hadde god nok dekning til å både se hint og spoilerbilde, og da tok det ikke lang tid før vi fant cachen, og vi var først! Så utrolig moro å få en FTF på jubileumsdagen min, totalt ikke planlagt på noen som helst måte!

    Vel hjemme igjen ble vi sittende og skravle litt i bilen før jeg gikk inn og Lisa kjørte hjemover. Det var fortsatt fyr i ovnen og teen min var fremdeles helt grei å drikke. Og da jeg først satt meg ned, ble jeg totalt utladet. Følte meg mørbanket i kroppen selv om jeg ikke hadde gjort noe som helst, pluss en hodepine fra en annen verden. Det er helt tydelig at kroppen hadde vært mer i helspenn for dette jubileet enn jeg var klar over, for at jeg fikk en reaksjon etterpå er det ingen tvil om. Men, når det er sagt, se på dette deilig tallet:

    Dette har altså vært planlagt og jobbet hardt mot i halvannet år, og jeg er så lykkelig! I tillegg er det nå ikke en eneste enslig 0 å finne her:

    Det har vært nitidig planlegging og mye frustrasjon, men jeg er så stolt over å ha klart det! 10 år som geocacher (førstkommende torsdag er den reelle jubileumsdatoen). 366 fylte datoer i datomatrisen. 4000 funn. Og for moro skyld: 0-1000 på 2044 dager, 1000-2000 på 854 dager, 2000-3000 på 337 dager, og 3000-4000 på 412 dager. Helt sykt. Og så takknemlig <3

  • Resultatet av 19 geocachingforsetter

    15. januar i fjor postet jeg innlegget 19 geocachingforsetter, og nå er det på tide å se om jeg klarte å oppfylle noen av de:

    1. Gjort. Jeg holdt 3 eventer i 2019.
    2. Kun publisert én cache i 2019, men den har jo fått favorittpoeng.
    3. Gjort. Jeg kom opp i 917 funn.
    4. Gjort. Det ble 67 på et døgn.
    5. Nja, vil ikke si jeg gjorde det.
    6. Gjort. FAD i Lidköping var et Mega.
    7. Jeg logger alltid DNF når det er påkrevet, og fikk funn på noen av de i 2019.
    8. Nei, ble ikke sånn siden sommerens ferieplaner gikk i vasken.
    9. Ble mindre enn i 2018, dessverre.
    10. Nei. Jeg sender nok ikke ut flere TB’er, de blir bare borte.
    11. Gjort tidligere, har ingen planer om å toppe den.
    12. Så ofte jeg kan 🙂
    13. Nei, det blir i 2020.
    14. Jeg har ikke statistikken på det, men er sikker på at det har skjedd.
    15. 13 stk FTF’er ble det i 2019.
    16. Jeg vet faktisk ikke om jeg tok noen av de i 2019, finnes det noen enkel måte å finne ut av det på?
    17. Mangler 7.
    18. Nei, det klarte jeg ikke.
    19. Har det stort sett alltid moro på cachetur, 2019 var ikke noe unntak.

    Det ser ut som det ble 11, og jeg skrev i fjor at jeg skulle prøve meg på 14. Det gikk ikke, men 11 er slettes ikke verst, vel?

    Comments Off on Resultatet av 19 geocachingforsetter
  • Kom jeg i mål?

    I lengre tid har det vært planen at jeg i går skulle ut og finne de siste cachene jeg manglet før jeg skal logge nummer 4000 førstkommende lørdag. Jeg manglet 25 funn, og Snefrid og jeg bestemte oss for å dra ut. Jeg tittet kjapt på kartet tidlig denne uka og fant et par gåturer pluss en del ekstra cacher i nærheten av Isesjøen og mot Varteig i Sarpsborg som ingen av oss hadde tatt.

    Etter å ha møtt opp hos Snefrid, ble det et par stopp for helt andre ting:

    (drivstoff til både Snefrid og bilen hennes 😉 )

    Så startet vi med tur til Høgnipa. Trail på 5 cacher pluss en på toppen pluss en multi ved en restene etter et våpenslipp. Turen oppover var mye brattere enn jeg hadde klart å se på kartet, så det ble mye pusting og pesing på oss. I tillegg kom vi til et veldig vått område hvor det kun lå små stokker over, og det er noe jeg ikke på noen måte føler meg trygg på. Snefrid kom seg over uten problemer, jeg brukte litt lengre tid:

    Heldigvis gikk det bra begge veier 😀

    Et aldri så lite tårn møtte oss på toppen:

    PS! Ingen av oss gikk opp.

    Vi bevilget oss noen minutters pause før vi gikk til multien:

    Her var det ingen problemer å se hverken rester eller lese om det som hadde skjedd:

    Cachen ble funnet etter utregningene som måtte til, og vi gikk tilbake samme vei som vi hadde kommet. Måtte ta et bilde av litt av restene vi så også:

    Været var ikke på vår side i går. Sterk vind og mye mer regn enn hva prognosen hadde sagt gjorde at det ble en våt opplevelse. Men bare 7 funn hadde vært altfor lite, så vi tok noen park&grabs i området og kjørte videre mot Varteig. En av stoppene var ved Skjebergdalen kapell:

    Da vi kom frem til den andre planlagte gåturen hadde vi bare 12 funn. Egentlig hadde jeg ikke det minste lyst til å gå noen kilometer til i det dårlige været, men jeg måtte ha mer funn, og den greieste løypa å gå ville gi 8 til. Og egentlig kunne vi ikke bli mer gjennomvåte enn vi var, så det var bare å komme seg ut.

    Olav Digres barneløype i Varteig kan herved anbefales. 7 cacher med så høy kvalitet på boksene er utrolig lenge mellom hver gang man ser, og selv om de nå har ligget ute en stund og begynner å bli litt slitne, er de fremdeles et fantastisk syn.

    Klokka var nå såpass mange og selv om det dårlige været hadde sørget for dårlig lys hele dagen, så begynte det å bli mørkt og vi ville begge hjem for å få av oss vått tøy. Derfor droppet vi å gå for de siste 5 cachene jeg trenger, og det er helt greit. Det kom en utvidelse av en trail her hjemme på 30 cacher som jeg bare har tatt 3 av, og de ligger så nært hjemme at jeg kan velge om jeg vil ta de til og fra jobb eller kjøre ut en kveld og ta de 5 siste før lørdag. Så selv om jeg ikke kom i mål i går, så har jeg fremdeles ikke et snev av stress i meg for at jeg ikke skal komme i mål 😉

    Comments Off on Kom jeg i mål?
  • Topp geocachingopplevelser i 2019

    Som vanlig tar jeg et tilbakeblikk på de beste cacheopplevelsene jeg hadde i året som gikk. Som vanlig klarer jeg ikke helt å begrense meg, men jeg håper dere på denne måten finner noen cacher dere har lyst til å ta. Og, som vanlig, kommer cachene/opplevelsene i kronologisk rekkefølge 🙂

    Først må jeg bare si at det å ha fylt hele datomatrisen bortsett fra én dag (og den dagen var planlagt å ikke ta) er en bragd/opplevelse jeg er utrolig stolt over å ha klart. Ikke er jeg glad i å dra tidligere hjemmefra om morgenen når jeg skal på jobb, ikke er jeg glad i å gjøre noe annet enn å dra rett hjem etter jobb, og egentlig forsvinner mye av cachegleden for meg når jeg MÅ få et funn. Det var til tider et sabla slit, det var noen ganger jeg sterkt vurderte å gi meg (spesielt når jeg hadde et opphold på noen dager), men jeg klarte det!

    I mars dro Lisa, Raymond og jeg til Rådeskogen for å ta den delen som Lisa og jeg manglet. Raymond hadde ikke tatt noe der inne.

    En veldig fin tur i godt terreng, enkelt å gå og lett å finne cachene.

    I april logget jeg Geocaching Virus (A4). Nå er det sånn at det alltid er mer koselig å dele gode opplevelser med andre, men selv om jeg sto der helt alene, er denne cachen noe av det mest fantastiske jeg har sett, og den fortjener egentlig enda flere favorittpoeng enn den har fått (den har 91 % favorittpoeng i skrivende stund). Jeg legger ikke ut et eneste bilde av denne, den må du ut og logge selv.

    Eileif, Nairo og jeg tok oss en gåtur i Torsnes i Fredrikstad i mai. Hvis du liker å gå tur i fin natur med nærhet til havet, anbefaler jeg virkelig trailen Dragontangen.

    Selv om vi mistet stien, så er det lett å finne frem, lett å gå og de aller fleste cachene er lette å finne (er ihvertfall én luring på runden).

    Dessverre er cachen Svarte Jan arkivert, men denne plassen var så fin at jeg vil ha den med i oversikten allikevel. Kanskje det er noen andre som vil legge ut en ny cache der?

    Nok en skogstur sammen med Eileif og Nairo. Igjen i Fredrikstad, men denne gangen var det Sprinkelet som sto for tur.

    En koselig tur som gir god skogsfølelse selv om det er kort vei fra Fredrikstad sentrum, og så er det et par steder underveis hvor du får god utsikt.

    En cache som ligger ved et historisk sted, men som bør tas ene og alene for cachens skyld er Galärvägen – Leijret Älgsjön. Her logget vi en DNF første gangen vi var der, men andre gangen ble det funn. Jeg skal ikke si så mye mer enn det, men den er også verdt hvert eneste favorittpoeng den har fått og gjerne enda noen flere!

    I juli tok jeg meg en kjøretur helt alene. Varmen gjorde at vi stort sett holdt oss inne, og for at jeg ikke skulle gå på veggene, måtte jeg bare ut litt. En av cachene jeg tok den dagen var Varuautomater. Ikke noe spesielt med cachen, men automatene den er ved må bare sees.

    I juli fikk jeg også fullført geoarten som bare kalles Halden på kartet (HPK):

    Det er så godt å se bare gule smilefjes (de grønne tilhører ikke geoarten), og jeg fullførte ved å ta Ma.E *N6*.

    Så dro vi på ferie, bilferie rundt Hardangervidda. Det var mange fine cacher underveis, men tre av de vil jeg ha med i denne oversikten.

    Den første var Låtefoss. Nå er jo fossen en turistattraksjon i seg selv, men jeg synes at plasseringen av cachen og det du får se derfra gjorde cacheopplevelsen litt ekstra:

    Så vil jeg ha med Leggstan (Burial ground). En helt grei cache, men en veldig fin bakgrunn for cachen:

    Takk for at noen har tatt vare på dette stedet, og takk for at cachere viser veien hit.

    Til sist vil jeg ha med Numedalsbanen i Veggli:

    Dette er et godt eksempel på gjenbruk, ikke av cachen, men av årsaken til at cachen er der. Kanskje jeg en vakker dag får sett hvordan det ser ut inne i vognene også? Hadde vært spennende!

    At vi som driver med geocaching får sett mange kirker, er det ingen tvil om. Jeg er mest glad i de litt eldre steinkirkene, som man gjerne finner på små tettsteder. Men to ganger i 2019 har jeg blitt ordentlig tatt på senga av å komme til massive kirker på bortgjemte steder, og den første av de to skal få være med på topp-lista, nemlig Högsäters kyrka:

    Et bittelite sted med en kirke totalt overdimensjonert for stedet, men allikevel så vakker.

    Den første lørdagen i oktober dro Vatvedt og jeg på tur. To av cachene vi tok den dagen vil jeg ha med, den ene var Setskog Landhandelmuseum. Vi hadde ikke tid til å se oss noe rundt, men at en cache viser vei til en sånn plass er veldig positivt, og at det i tillegg var en litt finurlig installasjon er enda en bonus.
    Den andre er “SillyWalk”. En cache jeg hadde gledet meg til å ta, rett og slett fordi jeg synes det er utrolig morsomt at det finnes et slikt overgangsfelt i Norge, og ikke minst fordi kommunen trosser Statens vegvesen og lar skiltet få være der. Ikke at jeg oppfordrer til å trosse staten, men ærlig talt, et skilt som ikke er til noen skade må da få lov til å være.

    Kommer ikke over hvordan trynet mitt ser ut :p

    I oktober tok Eileif, Nairo og jeg oss igjen en kjørecachetur. Ett av stedene vi da kom til var Kolbjørnsviksjøen:

    Nå er ikke jeg det minste glad i områder med mye folk, derfor var det helt perfekt å være her så sent på året, og ikke minst være helt alene. Ikke en lyd å høre, bare nyte naturen og omgivelsene.

    Første helg i november var det tid for mitt første FAD. Det ble en helg i cachingens tegn sammen med Raymond og Lisa, og selv om det var en veldig slitsom helg, var det også en veldig fin helg. Og ikke minst så var det utrolig koselig å dra på helgetur sammen med disse to, og jeg tror jeg klarte å holde klagingen over vondter til et minimum, så de ikke ble dritt lei meg.
    Med rundt regnet 80 funn på en helg, var det mange fine cacher som ble logget. Både av de som har vært der i lengre tid, men også av de som ble sluppet i løpet av lørdagen. Men den jeg vil dra frem er en som har vært der siden 2013 og den har i skrivende stund 212 favorittpoeng, nemlig Heta Linjen. Det er en multi som ikke er vanskelig, det tar bare litt tid å gå, men den er virkelig verdt det. Ingen bilder av cachen, vil ikke spoile noe, men et bilde fra FAD byr jeg på:

    Til sist vil jeg ha med en cache fra nok en kjørecachetur med Eileif og Nairo. Vi tok en tur i romjula og kom til en ørliten trail på 5 cacher pluss en utenom, og selv om det ikke tok lange tiden å gå, så var dette en så utrolig vakker plass og det var så lettgått at de fleste kan klare det. Klopper og bruer over våte steder, og nydelig utsikt til vannet hele veien. I tillegg til flere bålplasser og en gapahuk. Stedet er Stutefosstjern:

    Er du på en transportetappe gjennom området, er dette et nydelig sted å få strukket på beina, uansett om du har med deg hund eller ikke.

    Sånn, det var mine topp cacheopplevelser i 2019. Fant du noen du har lyst til å besøke?