• Challenges i Moss og Våler

    I april i år tok jeg turen til Askim og fant en cache eller to der. Det tok altså over 10 år med caching før jeg klarte å fullføre det å ta en cache i alle kommunene i Østfold. Det gjorde at jeg ble kvalifisert til å ta en challenge-cache i Moss/Våler-området, en cache jeg var redd for kom til å bli arkivert ved årsskiftet 2019-2020, da Østfold sluttet å eksistere som fylke (ihvertfall på papiret). Men cachen ble ikke arkivert, og høyt på lista mi siden funnet i Askim har det derfor stått en tur til Moss/Våler for å logge den. Så de siste dagene har jeg planlagt litt og laget en liste på project-gc over andre challenges i området som jeg også var kvalifisert til, og selvsagt noen andre cacher samtidig, og i går tok jeg turen.

    Da jeg sjekket værvarselet om fredag, var det ikke meldt regn. Overskyet, ja, men ikke regn. Jeg fikk regn store deler av bilturen innover, og litt imens jeg var ute og gikk, men allikevel vil jeg ikke påstå det var noe dårlig vær. Jeg måtte til og med ta av meg jakka, det ble til tider varmt.

    Jeg startet turen med en Letterbox, så kjørte jeg og tok den første challengen i en liten gåtur. Den neste challengen fant jeg ikke, men jeg var så nært hus at jeg turte ikke lete ordentlig. Tenkte jeg kunne prøve igjen etterpå, da jeg måtte gå forbi den. Fant så parkering og den neste cachen, og så var det ut på gåtur:

    Denne runden befinner seg like bak Mosseporten senter, og jeg hadde ingen anelse om at det fantes et så fint turområde der. Helt tydelig at det var mye å se her, ihvertfall basert på alle skiltene jeg gikk forbi:

    Og enda mer skilt:

    Gjennom hele dagen var det flere challengecacher jeg gikk forbi, fordi jeg ikke kvalifiserer for de. De fleste ville kanskje “note” de og logge de når de er kvalifisert, men jeg liker ikke å gjøre det. Hvis jeg da logger med den datoen jeg fysisk fant boksen, så blir det surr i rekkefølgen på alle cachene jeg har tatt etterpå. Og hvis jeg logger med den datoen jeg ble kvalifisert, kan det lett bli til at jeg får en ekstremt lang avstand mellom to loggede cacher den dagen (tenk hvis jeg er på ferie i Australia og samme dag logger en challenge i Moss). Derfor velger jeg å ikke “note”, og heller finne de når jeg først er kvalifisert. Hvordan andre velger å gjøre det er meg knekkende likegyldig 🙂

    Deler av runden gikk på asfaltert skiløype/sykkelløype, og da gikk jeg også forbi en riktig så koselig rasteplass med gapahuk og grill og alt:

    Den jeg ikke fant på første forsøk, fant jeg heller ikke på andre forsøk. Den er helt sikkert der, men det var vemmelig å lete…

    Så kjørte jeg et stykke, parkerte på en stor parkeringsplass med mange biler, og gikk et par kilometer til på asfalt:

    Så hadde jeg planlagt en runde med kjøring, men som vanlig på cachetur gikk tiden altfor fort fra meg, og jeg ville ikke sent hjem. Derfor ble det noen utvalgte stopp på 3 tradisjonelle og 1 mystery (som jeg har løst helt selv!), før jeg kom frem til Våler kirke. Må liksom innom en kirke når jeg er på cachetur 😉

    Det mest imponerende med denne kirken var hverken utseendet eller størrelsen, men alderen. Bygget rundt 1150!:

    Så snudde jeg og kjørte tilbake samme vei som jeg kom, hvor jeg da fikk stoppet ved den challengen som gjorde at jeg tok turen hit i første omgang; Østfold rundt:

    Det var ikke så lett å finne parkeringsplass hverken ved denne eller de andre jeg var kvalifisert for langs denne veien siden de bygger gang- og sykkelvei her, og det jeg vil tro var naturlige lommer langs veien har blitt fjernet. Så det ble et stykke gåing her også, men det var det verdt!

    En stopp til ved en large-cache (er lenge mellom hver gang jeg får logget så store cacher), og så var det rett hjem. Eller, nesten rett hjem. For Eileif jobbet ettermiddag og jeg måtte ha middag, og den frosne fried rice-posen i fryseren fristet ikke. En tur innom Sakrua Sushi fristet veldig 😉

    Så det ble altså 24 funn, fordelt på 1 letterboks, 5 tradisjonelle og 18 mystery (17 av disse var challenges), og det er jeg utrolig fornøyd med! Sa til meg selv på forhånd at av de 31 cachene jeg har i GPS’en, så skal jeg være glad hvis jeg kommer opp i 20 funn. Så ble det mer enn det!

    Og så litt tanker, avslutningsvis. Helt siden Lisa og jeg begynte å cache sammen, har jeg synes det har vært helt forferdelig kjedelig å cache alene. Etter at koronapandemien kom over oss har jeg til en viss grad vært nødt til å cache alene, og det av helt forståelige grunner. Og på den ene siden savner jeg så inderlig å cache sammen med andre, det er noe i at delt glede er dobbel glede. På den andre siden var gårsdagen helt herlig, helt alene. Jeg kunne gå i mitt eget tempo uten å få dårlig samvittighet av at jeg sinker de andre. Jeg kunne hoppe over cacher, jeg kunne gå dit jeg ville, jeg kunne snu bilen hjemover da jeg hadde lyst. Og den turen jeg hadde i går, med både gåing og kjøring, hadde ikke fungert hvis man samtidig skulle holde minst en meters avstand, for det er fryktelig upraktisk å skulle finne parkeringsplass til flere biler på små avstikkere. Selvfølgelig gleder jeg meg ekstremt til man ikke trenger å holde avstand. Samtidig skjønte jeg i går at det kan være en fordel for meg å av og til ta sånne turer alene.

  • 17. mai 2020

    17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.

    Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:

    Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:

    Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):

    Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉

    Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:

    Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?

    Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.

    Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:

    Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.

    Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:

    På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!

    Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:

    Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:

    Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Så var det det sedvanlige:

    Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.

    Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:

    Namnamnamnam!

    På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.

    Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.

  • Spydeberg varde

    I dag var det tid for tur med Raymond igjen! Veldig lenge siden sist, veldig hyggelig å være på tur sammen igjen. Turen skulle gå til Spydeberg varde, og jeg rakk å ta to andre cacher før jeg parkerte på anvist parkeringsplass et kvarter før avtalt tid, og jeg rakk ikke engang å gå ut av bilen før Raymond var på plass.

    Hele turen gikk vi på behørig avstand:

    Den første delen av trailen går langs grusvei. Ikke det mest spennende, men koselig med litt hvitveis underveis:

    Og også noen søte, små bekker:

    Og så kom vi over på stier. Først brede stier, så vanlige skogsstier:

    Mye mer behagelig å gå på.

    Mot toppen måtte vi virkelig oppover, det var så bratt at det var lagt ut tau som hjelp for å dra seg opp:

    Jeg er kraftløs i beina for tiden, så dette var virkelig et slit! Men vi kom oss opp, og på toppen ventet denne bygningen:

    Vi tok oss en god pause her, dessverre ikke noe utsikt men koselig med bålplass.

    Så var vi ferdige med trailen (den på toppen tilhører ikke trailen), og vi skulle videre til nabotoppen for å ta en cache der også. Vi fant først en sti som gikk ned like bratt som vi hadde kommet opp:

    Og så fulgte vi sti/tråkk videre til den andre toppen. Litt bushing ble det også, og vi gikk forbi et tre som nesten ikke var stående lenger:

    Vel fremme fant Raymond cachen kjapt, og jeg kan skryte av at jeg har vært i et utkikkstårn i dag:

    Jupp, tårnet er liggende, men jeg var allikevel i det :p

    På vei til den siste cachen i trailen (en bonus-mystery) fikk vi dagens beste og lengste utsikt:

    Den cachen ble også funnet, og så kjørte vi hver for oss. Jeg stoppet ved 3 cacher på vei hjem, de to første var enkle og greie, men den siste ble det en DNF på (forrige besøkende hadde heller ikke funnet den). Dermed ble det 20 nye smilefjes i dag 🙂

    Comments Off on Spydeberg varde
  • Gevinst fra cachetur.no

    Like før påske kjørte cachetur.no igang en konkurranse på sin brukerforum-gruppe på Facebook, og jeg slang meg med. Alltid moro med konkurranser, forventer aldri å vinne. Men det gjorde jeg! 😀 I går fikk jeg hentelapp i postkassa, og selv det var en overraskelse i seg selv, for jeg hadde ikke forventet at pakka skulle være for stor til å passe i postkassa. Men det var den, det så jeg fort da jeg hentet den i dag. Rene julaften å pakke opp, og her er innholdet:

    Kopp, buff, 4 kulepenner, 4 pins, to forskjellige pathtags, 4 reklamekorker, målebånd-nøkkelring, nøkkelring, solbriller, to visittkort som er sporbare mot cachetur hos geocaching, og 6 forskjellige klistremerker. Virkelig ikke dårlig for å “kun” delta med noen ord om hva jeg liker best med cachetur.no.

    Og det jeg liker aller best med cachetur.no, er muligheten til å se hvilke kommuner cachene du har lagt inn i en tur tilhører. Det føler jeg er vanskelig både på geocaching.com og project-gc.com, og jakter man etter å fylle alle kommunene på kartet, må man jo med sikkerhet vite at man stopper i alle kommunene man kjører forbi.

    Jeg bruker cachetur.no aller helst på lange turer. Sånn som turen rundt Hardangervidda i fjor, eller den turen til Tromsø som vi nå har prøvd å få til et par år (vet ennå ikke om vi kommer oss oppover i år). Jeg jager ikke kommuner aktivt, men skal jeg til et område jeg sjelden er i, vil jeg gjerne ha med så mange som mulig. Og der er cachetur.no gull verdt. Da sørger jeg gjerne for å få med et par-tre cacher i hver kommune på planen min, og så velger jeg hvem jeg skal gå for når vi er der. Kanskje passer det best å stoppe ved den første, kanskje er den siste en cache med mye favorittpoeng.

    Jeg har tatt de tingene jeg ønsker å ha selv fra denne gevinsten, resten kommer til å bli lagt ut i cacher for å reklamere litt for cachetur.no. Og jeg oppfordrer gjerne dere som bruker cachetur.no til å bidra med noen kroner, de gjør dette på frivillig basis og sørger for at verktøyet er gratis å bruke for alle, uansett om de donerer noen kroner eller ikke. Og siden er også reklamefri. Her finner du ut hvordan du kan bidra.

    Tusen takk for super premie, dette var veldig stas!

    Ikke sponset innlegg

  • Til Askim og tilbake

    Ingen lørdag uten caching, og i går var intet unntak. I mars satt organisasjonen Geocaching Østfold igang et Østfoldmesterskap i geocaching. Det skulle egentlig foregå i 2 deler, med første del i mars og andre del i april, men april-delen har blitt utsatt til over sommeren på grunn av korona-situasjonen. Allikevel teller besøk i april på de cachene som ble publisert i mars, og det var målet mitt i går; å kjøre til Askim og tilbake, og få tatt hovedsaklig cacher publisert i mars, men også noen andre.

    Jeg startet med Rakkestad kirke:

    Forrige gang jeg var der, ble jeg hindret i letinga av et fryktelig regnvær og en kosete pusekatt. Brukte litt tid i går også, men jeg fant den.

    En kjapp stopp i Rakkestad sentrum, så sto dagens gåtur på planen; Trømborg lysløype. Og “kamuflasjen” på de fleste cachene gjorde at jeg gliste hele veien:

    Det var veldig brede stier her:

    Og endelig var jeg så heldig og komme over en vakker stein:

    Jeg tror de fleste legger ut slike steiner i mer populære turområder, hvor jeg sjeldent går. Så jeg hadde ikke forventet å komme over noe sånt, så det gjorde meg veldig glad 🙂

    Masse hvitveis i skogen nå:

    Og det var ingen fare for å bli smittet av noe som helst på rasteplassen underveis:

    Tror jeg møtte 6 mennesker og 2 hunder på hele turen.

    Dessverre ble det en DNF på slutten av turen.

    Neste stopp var en Letterbox i Askim sentrum, men finalen på den lå i en annen retning enn jeg skulle, så den fikk ligge i fred. Men jeg stoppet ved en annen Letterbox, som jeg fant uten problemer.

    Så var det en mystery jeg faktisk har løst helt selv, og selv om jeg visste at koordinatene var riktige, var det allikevel stas å stå med cachen i hendene 🙂

    Tre kjappe park&grab tradisjonelle, så en tradisjonell ved ei bru hvor jeg virkelig måtte lete en stund og lese logger før jeg skjønte hvor den var. En tradisjonell til, så til Kalnes-området i Sarpsborg for den siste for dagen, en multi med field puzzle. Ikke noe jeg normalt gyver løs på alene, men jeg klarte den! Morsom oppgave!

    Jeg håper og tror at jeg skal komme meg ut på tur igjen til lørdag, og da håper jeg at jeg finner minst 11 cacher. Det vil i så fall gjøre at jeg kommer opp i minst 100 funn i april, og det vil igjen gjøre at det blir min åttende måned med 100 eller flere funn. Ikke den åttende på rad, men den åttende totalt i løpet av 10 år og 3 måneder. Og det vil jeg i så fall kalle en god cachemåned, ikke minst med tanke på de restriksjonene vi står oppe i 🙂

    Comments Off on Til Askim og tilbake
  • En heldag i skogen

    I går var det meldt bra vær, jeg ville ut i skogen og finne cacher og heldigvis ville Eileif og Nairo være med. Så da tok vi turen til Sarpsborg og en runde der på 30 cacher pluss en multi som på en måte hører til på runden.

    Mesteparten av turen gikk på grusvei som dette:

    Vi er flinke til å ta pauser underveis:

    Her kommer det til å komme massevis av frosk snart!

    Den øverste og midtre delen av runden gikk på stier og våte traktorveier. Veldig fint enkelte steder!

    Er dette et nærbilde av mose eller hadde jeg med drone og tok bilde av tretoppene?

    Dekorativt er det ihvertfall!

    Vi møtte andre cachere på turen også, både ved parkeringsplassen og underveis. Midtveis var det et tjern hvor alle tok seg matpause, og vi både hørte folk og ble gått forbi av folk. Vi fikk pratet med alle, og det var utrolig deilig å være litt sosial ansikt til ansikt igjen, både med kjente og ukjente. Men selvsagt på behørig avstand.

    Nairo koste seg i sola:

    Og selv om høyspentlinjene tar vekk litt idyll, så var det veldig fint der:

    Videre bar det, og cachene ble funnet uten problemer. Bare noen få vi måtte bruke noen ekstra sekunder på å lete etter. Runden går på ett tidspunkt tett inntil Ravnsjørunden:

    Der ligger det også cacher og venter på meg 🙂

    I noen meter fikk vi en litt mer “dramatisk” natur, veldig overraskende med denne fjellsiden:

    Jeg har ikke tatt nok Earthcacher til å kunne noe om geologi, men vakkert var det:

    Vi tok oss en liten rast til, jeg trengte litt påfyll av energi. Og det mente Nairo at han gjorde også, om enn med litt skjev leppe (Elvis-leppe?):

    Han rettet seg opp og var så vakker, så:

    Og møkkete 😉 <3

    Det lyste gult i gult både her og der, så fascinerende å se at de vokser opp rett gjennom grusen:

    Siste cache ble tatt, og etter 1 km på grusvei tilbake til bilen hadde vi tilbakelagt nesten 10 km totalt. Nydelig!

    Klokka var da såpass mye at vi fort ble enige om å ta middagen på Kokkekollektivet:

    Eileif spise kalv, jeg spiste fish&chips. Nydelig!

    En skikkelig deilig skjærtorsdag, og jeg skal absolutt ut mer i løpet av påska!

  • Blåkollen i går

    Sånn cirka på grensa mellom Skjeberg (Sarpsborg) og Fredrikstad ligger Blåkollen, et sted jeg aldri ville ha hørt om hvis det ikke var for geocaching. For ikke lenge siden kom det en trail med cacher der, eller egentlig to trailer (en hovedrunde og en ekstratur), og i går dro jeg dit, mutters alene. Jeg er ikke hverken i isolasjon eller karantene, og selv om jeg sitter inne på kontor hele arbeidsdagen når verden er normalt, så merker jeg jo nå hvor viktig det å sette seg i bilen og kjøre på jobb er for sinnsstemningen. For det å forflytte seg fra vårt private kontorhjørne i stua til hjemmekontoret på kjøkkenet gir ikke mye sceneskifte. Så jeg må ut ved hver anledning, uansett om det er alene eller ikke.

    Jeg hadde lastet ned alle 15 cachene i hovedrunden, de 8 cachene i ekstraturen og 2 enkeltstående cacher i nærheten, og den eneste planen jeg hadde var å ta hovedrunden. Så etter å ha gått gjennom steinbruddet der, begynte jeg på gresskledde stier:

    Ikke lenge etter kom jeg til det som kunne vært en “stor” utfordring, men som noen heldigvis hadde tatt seg av:

    Er så godt når det ikke er hindringer i veien! :p

    Jeg tuslet videre i lettskyet vær med litt vind, storkoste meg, og cachene var veldig enkle å finne. Sånn skal det være! Kom ut på et hogstfelt og ble blant annet opptatt med å ta en selfie:

    Går videre og ser forsåvidt at meterne til neste cache går oppover istedenfor nedover, men tenker at veien sikkert gjør en sving. Oppdager at jeg har mistet hansken min, så jeg går tilbake 100 meter før jeg får øye på den på avstand:

    Går så tilbake igjen, meterne går igjen oppover, og så slår det meg…så jeg ikke antydning til en sti like ved der jeg mistet hansken? Tilbake nok en gang, og joda, det går en sti til venstre i bildet over. Jaja, da ble det rundt 400 meter ekstra gåing…

    Jeg gledet meg litt for tidlig når det gjaldt at noen hadde tatt seg av hindringer i veien, for plutselig fikk jeg en hindring:

    Puh, jeg kom meg forbi :p

    Hestehoven lyste mot meg flere steder underveis:

    Etter en fryktelig bratt stigning kom jeg opp på selve Blåkollen:

    Fantastisk utsikt som ikke er mulig å gjengi på bilde.

    Tror dere ikke jeg møtte på nok en hindring!

    Bildet er tatt i øyehøyde, så jeg måtte faktisk bøye meg. Pust og pes, altså! :p

    På slutten av runden mistet jeg stien og det ble en del bushing. Jeg hadde ikke noen stier på GPS’en, men jeg hadde en grusvei jeg visste var i riktig retning pluss lyden fra E6 å gå etter, så det gikk fint. Og bushingen gjorde at jeg kom over et gammelt steingjerde:

    Da jeg hadde tatt de 15 på hovedrunden, bestemte jeg meg for å la ekstrarunden ligge, gå for de to enkeltcachene og så dra hjemover. Den første av de to cachene var en gammel adventscache som helt sikkert hadde vært bedre på kvelden (en vakker variant av refleksløype), den andre var en helt vanlig boks under en helt vanlig stein.

    17 funn i går, og selv om det nå venter meg 3 arbeidsdager, så skal det bli mer caching i påska, uansett om jeg må ut alene eller om jeg får med meg noen på behørig avstand.

    Comments Off on Blåkollen i går
  • Annerledes bursdagsfeiring, og kveldscacher

    I går fylte den fine mammaen min 80 år:

    Jeg hadde invitert en haug med mennesker til feiring i morgen, men det måtte jeg jo avlyse på grunn av denne hersens koronaen. Men jeg kommer til å invitere de igjen når verden har blitt normal, for en 80-årsdag skal ikke forbigås i stillhet!

    Jeg måtte noen ærender på begge jobbene mine i går, og benyttet anledningen til å kjøpe en blomsteroppsats til mamma og stikke oppom henne. Ingen klemmer ble utvekslet, jeg tok ikke på noe som helst hos henne, bare for å være på den sikre siden. Men jeg ville se henne, om så bare for en liten time, på dagen hennes. Det er sikkert noen som reagerer på det og mener jeg burde holdt meg unna, og det er greit, det skal dere få mene.

    Bursdagsgaven til henne skulle jo være selskapet i morgen, men jeg hadde en overraskelse på lur også. Egentlig var dette like mye en gave til meg selv som til henne, og den ble ordnet for 3 uker siden, få dager før verden stengte:

    (Bildet er tatt da den bare var et par-tre dager gammel, den har grodd fint nå).

    Jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å reagere, men da jeg sa at nå kom jeg alltid til å ha henne og pappa med meg, så gråt jeg litt og så gråt hun litt, og så var alt bra. Og jeg er SÅ FORNØYD!

    Da jeg kom hjem fra byturen var vi strømløse på grunn av en fryktelig vind:

    Etter å ha ventet og kjedet oss i noen timer bestemte vi oss for å kjøre en tur. Eileif bestemte hvor vi skulle kjøre, jeg fulgte med på cachekartet for å se om det lå noen cacher underveis. Første stopp ble ved Tista, en cache jeg aldri har giddet å stoppe ved, men i går fant jeg den. På vei tilbake til bilen ble jeg gående i en haglskur:

    Så kjørte vi gjennom Tistedal mot Aremark, og svingte inn på Torpedalsveien i Aarbu-krysset. Der ligger BMX-banen, så da stoppet vi for at jeg skulle få tatt en av de to cachene der. Og tror dere ikke at det begynte å snø da jeg gikk tilbake til bilen! Snøværet fulgte oss langs nesten hele Torpedalsveien, vanskelig å se på bildet:

    Heldigvis ga det seg, og det var altfor mange varmegrader til at det ble liggende. Og heldigvis var strømmen tilbake da vi kom hjem, men nettet kom ikke tilbake før like før jeg gikk og la meg. Derfor ikke noe blogging i går.

    I dag har det også både snødd og haglet, men igjen er det for varmt for at det skal legge seg.

    Nå er det helg, og så er det noen arbeidsdager før vi får greie på hva som skjer med skolene etter påske. Kanskje det også blir noe jobbing i påska, det kommer helt an på hvordan viruset utvikler seg og hvordan behovet for tilsyn utvikler seg.

  • 13 km i Rakkestadfjella

    For ikke å klikke helt i vinkel av mangel på frisk luft, bevegelse og cachefunn, bare måtte jeg ut i går. Jeg hadde nok dratt ut alene hvis det hadde vært sånn, men jeg fikk med meg Snefrid og hennes kjære, og etter forslag fra meg dro vi til en sykkeltrail i Rakkestadfjella. Men vi skulle gå, ikke sykle 🙂 Og selv om det er en selvfølge, så kjørte vi hver vår bil og vi holdt behørig avstand hele veien.

    Vi møttes ved en av Haldens Kiwi-butikker:

    Trailen består av 41 cacher fordelt på 30 på en strekning og 11 på en annen. Vi bestemte oss for å ta den lengste først, og så se om vi orket den korteste når vi kom tilbake. Skiltingen er god over alt:

    Det har vært cacher i dette området før, og jeg har gått mesteparten av denne strekningen tidligere, like før de forrige cachene ble arkivert. Men det betyr ikke at det ikke er en fin tur å gå en gang til, for det er det. Når man skal gå såpass langt, er det veldig fint at det er lettgått og rimelig flatt, og det er sjelden natur blir kjedelig å se på. Sånn som dette lille tjernet/innsjøen:

    Vi gikk forbi en fin liten bro som førte til ei hytte:

    Og faktisk kan rust også være fint:

    Det var et par områder med myr:

    Grusvei hele veien:

    Vi tok annenhver cache på vei inn, og de andre på vei tilbake. En av cachene var deaktivert, men jeg snakket med CO på forhånd og fikk tillatelse til å henge ut en ny, så da slapp vi en sur DNF.

    Da vi hadde tatt den innerste, gikk vi noen meter tilbake og fant oss en lunsjplass ved veien. Det smakte himmelsk med bagett og kakao!

    Jeg hadde også både boller og KvikkLunsj i sekken, men det ble ikke spist opp.

    Det var hytter her og der underveis, og veldig mange stabler med ved. På denne kunne man tydelig se forskjellen på gammel og ny ved:

    Tilbake ved bilene kunne diverse app’er og klokker fortelle oss at vi hadde gått ca 13 km, og vi var enige om å la de siste 11 cachene ligge til en annen gang. Selv om det bare hadde blitt i overkant av 4 km ekstra, var vi slitne nok for dagen 😉

    Det har blitt ekstremt lite caching på meg i mars, og det ser ikke ut som jeg rekker noe mer. Hjemmekontor sørger for at man kjører ekstremt lite (fordel: lave drivstoffkostnader denne måneden), og siden de fleste cachene i mitt nærområde er mine, har jeg lite å ta av. De jeg ikke har tatt vil jeg spare til krisetilfeller, sånn som for å få en suvenir. Så da får jeg heller håpe på bedre cachetider i april. Men gårsdagens tur gjorde ihvertfall at jeg fikk tilfredsstilt noen abstinenser, det var godt!

    Comments Off on 13 km i Rakkestadfjella
  • Spjærøy i går

    I går skulle Lisa, Raymond, Snefrid og jeg ut på tur for å fortsette å gjøre Hvaler-øyene om til gule smilefjes. Men først meldte Lisa forfall og så meldte Snefrid forfall, så det ble Raymond og jeg som dro på tur, selv etter å ha sett på værmeldinga at det skulle bli regn ved 14-tiden. Men, det var skuddårsdagen i går, og dårlig vær skulle ikke hindre meg i å utnytte muligheten når skuddårsdagen først falt på en lørdag, gudene vet når det skjer neste gang (okay, det er bare å sjekke en kalender, men det gidder jeg ikke).

    Vi skulle møtes ved en Kiwi-butikk, og jeg var klar som et egg:

    Vi hadde ikke lagt noen plan i det hele tatt. Jeg hadde overført alt jeg ikke hadde tatt fra før, Raymond gikk med telefonen og hadde full kontroll med den. Men vi endte opp på Spjærøy og første stopp var en adventscache som Raymond hadde funnet fra før.

    Så kjørte vi videre og fikk oss en gåtur til Tredalen – Kirken:

    Hvor det ikke var noen tradisjonell kirke, men dette er et leirområde og hvis jeg ikke husker feil, leste Raymond på informasjonsskiltet at det er en type utendørskirke der.

    Så lå det tre cacher på rad hvor vi kjørte til de to første. Så parkerte vi bilen og gikk til den siste, og da gikk vi forbi en virkelig fin liten badeplass:

    Hvaler viste seg vel ikke fra sin beste side med det været vi hadde i går, men samtidig er jeg ikke spesielt interessert i å cache der ute midt i høysesongen, for da er det folk over alt.

    Vi kjørte videre og tok med oss en kjapp park&grab før vi stoppet ved Spjærøy kirke. Først en tradisjonell der:

    Så løste vi multien der og gikk og fant den i fin natur på gode stier.

    Så var det nesten en park&grab før vi kjørte til dagens siste cache på Spjærøy, som også gjorde at vi faktisk fikk gulet ut hele øya. Her måtte vi gå et stykke, men det var det verdt:

    Fantastisk utsikt i nesten alle himmelretninger:

    Boksen ble funnet, og da kom regnet, en time før værvarselet annonserte. Så vi ble enige om å ta tidlig kvelden og kjøre tilbake til Fredrikstad og min bil.

    Det jeg ikke var klar over før jeg tittet på kartet fredag kveld, var at Norgesboksen i Fredrikstad ligger greit tilgjengelig utenfor sentrum. Raymond logget den før oppgaven ble endret, men han ble med meg for å løse oppgaven (multi) og logge allikevel. Og med det tenkte jeg at cachedagen var over.

    Jeg skulle innom Tistasenteret en tur på vei hjem, og da kom jeg på at jeg hadde løsningskoordinatene på en multi ikke langt unna, og dermed stoppet jeg og tok den også. Det var en multi jeg prøvde meg på en eller annen gang i fjor da jeg skulle fylle datomatrisen, men da var det fullt opp med gravemaskiner og lastebiler der. Nå var det lett som en plett 🙂

    12 funn ble det i går, og det avsluttet cachingen i februar. Jeg er usikker på hvor mye caching jeg får til i mars, men jeg håper det blir mye. Og så satser jeg på strålende påskevær om en måneds tid, med enda mer caching 😀