-
Bursdagen til en Lady
Det er min dag i dag! Jeg er barnlig nok til å glede meg over min egen bursdag, og selv om jeg ikke trenger noe stor ståhei, så liker jeg å markere dagen med å gjøre og spise ting jeg liker. Og så blir jeg så latterlig glad av alle gratulasjoner, uansett om de kommer på Snapchat, telefon, SMS, Messenger, Facebook eller Twitter! Er så stas! 😍
Årets bursdagsfilter fra Snapchat måtte prøves:
Planen for dagen var å ta med Eileif til Lökholmen for å cache litt, og så handle litt på Nordby. Handle litt nødvendigheter, og også se om jeg kunne skape et behov (les: gå litt rundt i butikker og se om det er noe som frister 😉). Så vi dro til Lökholmen, fant en grei parkering, og la i vei mot første cache. Der slet vi litt da både en mast og en fjellvegg surret litt med mottaksforholdene på GPS’en, men vi fant cachen til slutt. Så videre til neste, og da måtte vi opp denne skråningen:
Det gikk jo helt greit, og måtte feires med en selfie på toppen:
Det tok ikke lang tid før vi ble belønnet med litt utsikt mot hav:
Og vips, så var vi fremme ved den andre cachen for dagen. Det var meningen at den skulle være vanskelig, så Eileif fant seg en sitteplass hvor han kunne studere omgivelsene etter cachen:
Imens jeg krøp rundt på utsiden av trærne og tittet både høyt og lavt. Jeg fant den til slutt! Og da gikk jeg inn i treet og tok en pause sammen Eileif. Utsikten var upåklagelig:
Videre til den siste av denne lille turen, og her rota vi lenge for å finne riktig tre. Enden på visa var at vi klatret litt opp i flere trær for å se om det hjalp, og da ble Eileif plutselig omdannet til et ekorn:
Og cachen ble funnet!
Så var det en letterbox jeg hadde lyst til å prøve på siden vi først var i området. Ikke noen sti i den retningen, så det ble mye bushing og våte svaberg, men hele tiden hadde vi utsikt utover havet og mot Hvaler:
Vi fant letterboxen, heldigvis, og startet så på tur videre for å finne en annen tradisjonell. Men da vi var rundt 80 meter unna, etter å ha klamret oss både opp og ned svaberg, måtte vi bare kaste inn håndkleet da det ble altfor bratt og glatt. Heldigvis vet jeg at den cachen skal være lettere tilgjengelig fra en annen retning, så det er bare å ta turen ut dit en gang til. Eller flere ganger til 😊
Klokka var nå såpass mye at det var bare å glemme hele Nordby-planen, så vi dro heller på Stene og fikk kjøpt litt mat og diverse. Da var det plutselig tid for dagens BeReal:
Og dere: last ned BeReal og bli med! Det er så moro, og det tar ett minutt av dagen din. Det er ikke en app du blir sittende og scrolle i flere timer hver dag, og skulle du ikke ha mulighet til å ta bilde når den ber deg om det, så tar du det senere. Men det er mest moro å ta det samtidig som alle andre, for det gir et artig øyeblikksinntrykk av hva som foregår blant de du kjenner 🙂
Nok om det 🙂 Vi kom oss hjem til en ellevill Nairo (hater å la han være hjemme, men han kan ikke være med til Sverige da vi har sluttet å gi han svensketabletten, og han hadde ikke klart seg bra i det utfordrende terrenget i dag), og ikke lenge etterpå var det tid for min tradisjonelle bursdagsmiddag; tartar på min måte:
Namnamnam!!! 😍
Og helt til slutt må jeg ta med bursdagspresangen fra Eileif, for dere lurer helt sikkert på hvorfor innlegget har fått den tittelen det har fått. Joda, se her:
Ikke bare har jeg blitt Lady, men jeg “eier” også en bitteliten jordflekk i Skottland! Den ligger rundt halvannen mil sør for Edinburgh, og en vakker dag må jeg jo komme meg dit og besøke eiendommen min! Dette er en av de mest artige gavene jeg noensinne har fått, og selv om det er veldig stas, så forventer jeg ikke at noen kaller meg Lady heretter altså 😂 Men jeg er så takknemlig for at jeg har en oppfinnsom og omtenksom mann ❤
Del dette på:
-
Lab-cacher i egen by
Det er ikke så ofte jeg cacher i min egen by lenger, rett og slett fordi jeg har tatt det meste, og fordi de jeg ikke har tatt er gode å ha til gode til en gang jeg virkelig trenger et funn. I går trengte jeg 9 funn, men hadde ikke hverken lyst eller gidd til å dra utenbys, og da var det greit at det finnes to lab-runder jeg ikke har tatt. Og det er litt spennende å cache i egen by, spesielt sentrum, for da får man sett byen litt fra en annens perspektiv.
Jeg startet med runden som heter Min barndoms by, den tok meg blant annet til Rødsberg ungdomsskole:
Den tok meg ned gjennom gågata, som var veldig stille denne lørdags formiddagen:
Og den tok meg bortom det som for meg er biblioteket (men ikke er det lenger), men for mange eldre enn meg er gutteskolen:
De 5 stoppene i denne lab’en gikk smertefritt, og jeg dro videre til den lab-runden som heter Elvelangs. Den ville jeg bare ta 4 av, alltid greit å ha noe til gode, men den jeg startet med ble problematisk. Så jeg gikk videre til neste stopp, og så det stoppet jeg egentlig hadde tenkt å droppe, men nå trengte jeg jo den allikevel.
Så kjørte jeg bort til Tistasenteret og tok et stopp før jeg gikk inn. Jeg hadde litt shopping på planen, men kom ut med kun et bursdagskort. Jaja, greit å ikke bruke penger innimellom også 😉
Siste cachestopp for dagen var med denne utsikten:
Og dermed var 9 funn i boks, og i sammenheng med disse to lab-rundene har jeg da 3 funn til gode; den siste lab’en på runden Elvelangs, og så bonus til begge lab-rundene.
En tur innom matbutikk, og så hjem, og selv om det ble en kort dag cachemessig, var den akkurat det jeg trengte. Nå har jeg faktisk ikke en eneste lørdag jeg MÅ ha funn før i slutten av oktober, men jeg håper det blir litt caching før det, ellers tegner dette til å bli det dårligste cacheåret siden 2015. 323 funn i år er alt jeg har, det er for dårlig.
Del dette på:
-
En litt lengre tur enn beregnet
Det har vært lite caching etter juli, men jeg prøver fortsatt å fylle datoer der jeg har mulighet. I går trengte jeg 9 funn, og Eileif sa tidligere i uka at han kunne bli med på en skogstur, så skogstur ble det. Det ligger en trail i en skog et kvarters kjøring hjemmefra. Her har vi tatt noen få cacher tidligere, men selve runden blir for lang, spesielt for Nairo. Derfor bestemte jeg at vi skulle ta slutten på runden ved å gå inn og ta annenhver, og så gå samme vei tilbake og ta annenhver.
Den første lille biten går på bred traktorvei:
Cachene var greie å finne, og det var jeg glad for. For da kunne vi nyte følelsen av skikkelig villmark, for her var det ikke folk å hverken se eller høre, det var kun skogens lyder. God merking var det hele veien, og det er bra, for det tok ikke lang tid før vi kom inn på en overgrodd sti. Det var også en og annen varde, denne med det norske flagget også:
Da vi hadde kommet til den innerste for dagen, snudde vi og tok oss en pause ved en liten bålplass ved Otertjern. Se på alle vannliljebladene:
Tenk når vannliljene står i blomst, det må være et fantastisk syn!
På grunn av den overgrodde stien, var vi alle tre ganske så bløte på dette tidspunkt. Mest Nairo, siden han alltid går først og baner vei:
Eileif ryddet veien for det som var høyere opp enn Nairo, og jeg slapp egentlig ganske lett unna, det var knærne som var verst. Og det kan jeg fint leve med 😉
Jeg hadde regnet meg frem til at turen totalt skulle bli på mellom 5 og 6 km, men stien svinger så utrolig mye, så vi endte opp på nesten 7,5 km. Det var nok hakket for mye for Nairo, for han var synlig sliten mot slutten, og vi gikk veldig sakte og stoppet ofte de siste kilometerne tilbake til bilen. Men blide var vi:
Det var mengder med blåbær og tyttebær i skogen, men veldig lite sopp. Men jeg fant en bitteliten kantarell:
Den fikk lov til å ligge 😂
Nairo var utslitt i går kveld, og han har brukt mesteparten av dagen i dag på å slappe av også. Jeg tror han er mer støl enn stiv, for han beveger seg bra og det er hopp og sprett når det er snakk om en godbit. Men jeg må nok begrense lengden på turer fremover, for han er ingen ungfole lenger. Men han skal ha for innsatsen, for han gir seg aldri ❤
Del dette på:
-
Over 1 mil og fullført La Linea
Husker dere at jeg i dette innlegget skrev at jeg hadde lyst til å gå en mil i løpet av året? Det ville i så fall være over 2 år siden forrige gang jeg gjorde, siden leggen ikke har fungert.
Eileif og jeg har to ganger i år vært i Trømborgfjella/Rakkestadfjella for å gå deler av trailen/geoarten La Linea. Jeg hadde den lengste runden igjen, og den er ikke mulig å dele opp. Derfor var det uaktuelt for Eileif å være med meg siden han får vondt av de lengre turene, og det ville blitt altfor langt for Nairo også. Egentlig for langt for meg og, men ønsket om å fullføre trailen var stor, så jeg spurte Johan André, og han ville være med. Hurra for at det finnes andre enn meg som er litt treige til å ta den runden! 😄
Vi dro i går, og etter noen stopp så Johan André kunne logge noen cacher jeg hadde tatt tidligere, kom vi frem til riktig grusvei inn mot parkering. Der ble vi møtt av en bom, og jeg fikk deja vu. Her var jeg for noen år siden og skulle ta deler av trailen som lå her da, men bommen stoppet oss da det på skiltet står at polletter kan kjøpes på visse steder, et godt stykke unna. Vi trodde lenge at den skulle stoppe oss nå også, og begynte å se på andre alternativer, men Johan André gikk ut og tittet på selve betalingsautomaten, og jaggu fikk han betalt med kort! Rimelig letta over det, for ellers hadde det blitt en sabla lang gåtur fra alternativ parkering og frem til første cache.
Det er ingen av cachene her som det er noe spesielt med, annet enn at de er mysteryer (som jeg har løst helt selv), og at de danner geoarten La Linea. Det er heller ikke noe spesielt med naturen, annet enn at det er vakker og variert natur, med alt fra blandingsskog til myrer, og fra hogstfelt til små tjern og litt større vann. Heldigvis er det lagt ut klopper og bruer på de aller våteste partiene:
Jeg er ikke veldig kjent med multer og hvor de trives, men jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at de trives ved/i myr, og vi fant noen få:
Det ble nesten litt for varmt i går, selv om gradestokken ikke satt noen nye årsrekorder. Men sol fra (nesten) skyfri himmel og nesten vindstille var det:
Skravla gikk i ett på oss i hele går. Så ille at vi ikke mindre enn tre ganger gikk forbi cacher, og Johan André gikk tilbake for å finne og logge (han er i myyyye bedre form enn meg). Her rakk jeg ikke engang å få han med på bilde når han skulle tilbake:
De to første gangene var det +/- 100 meter vi gikk for langt, den siste gangen var det rundt 30 meter. Snakk om å skravle seg bort! 😂
En selfie måtte også tas:
Det var først da jeg kom hjem at jeg oppdaget at Johan André hadde begynt med tømmerproduksjon ut av sitt eget hode, beklager dårlig bildekomposisjon! 😆
Cachene ble funnet uten store problemer, og sånn omtrent halvveis var det på tide med en liten matpause. Den ble tatt her:
Og vi kunne ikke ha valgt et mer vakkert sted til å nyte en baguett fra Motz:
Litt lengre opp ved det samme vannet hadde vannliljene tatt over:
Jeg skjønte ganske tidlig at runden kom til å være på over en mil, og selv om jeg til tider var så sliten at jeg egentlig bare hadde lyst til å legge meg ned, så var det en ekstremt stor motivasjon å vite at jeg kom til å gå så langt. Det har jeg lengtet etter i over 2 år! Kondisen min nå er mye dårligere enn den var for 4-5 år siden, og dermed var det mer krevende å gå så langt i går enn det var før jeg fikk vondt i leggen. Men nettopp derfor føler jeg at det ble en enda større triumf å faktisk klare det, selv om det egentlig ikke var noen mulighet for å kaste inn håndkleet. Hvordan skulle jeg ellers klart å komme meg ut av skogen?
Det ble noen flere pauser på vei tilbake til bilen, rett og slett fordi jeg måtte puste litt. Johan André benyttet en av mine pustepauser til å sette seg ned midt i lyngen og spise blåbær:
Jeg glemte nok å sette igang klokka etter siste pause, så jeg vil anslå at runden vi gikk (inklusive en avstikker til en cache utenom trailen) var på rundt 11 km, kanskje litt mer også. Og ikke bare er jeg stolt over å ha gått over en mil, men jeg er også stolt over å ha fullført geoarten La Linea:
For dere husker La Linea, alle sammen? Eller Streken, som han het på norsk. Det er ihvertfall lett å se at det er han som er tegnet i smilefjes over de grønne tradisjonelle som jeg ikke har tatt (og som jeg aldri kommer til å fullføre, da de fleste er bushing. Men jeg har tatt to av de, den ene var den cachen utenom som vi gikk til i går).
27 funn totalt i går: 26 mystery og 1 tradisjonell. Rundt 11 km gåing, og veldig koselig turselskap. Om bare dette hadde vært første, og ikke siste, ferieuke, så jeg kunne fått flere sånne dager!
Del dette på:
-
Vedlikehold i høyden
Jeg har 3 cacher som trenger vedlikehold. To av de er på en av trailene mine, den siste ligger ikke langt hjemmefra, men den er ille nok å komme til uansett. Planen var å fikse alle disse tre i løpet av ferien, men jeg er jaggu usikker på om det blir gjort. En av de fikk vi tatt i dag, og det er den som ligger i høyden, over Berby, og da tittet vi innom de to andre som også ligger oppe i høyden der samtidig.
Den første vi stakk innom er ved en bitteliten bålplass, godt bortgjemt fra allfarvei. Da hadde vi gått bittelitt over 1 km fra parkeringen, og vi hadde unnagjort omtrent halvparten av en grusom stigning (grusom for oss som ikke på noen som helst måte innehar kondis eller utholdenhet). Jeg satt regelen om å gå sakte veldig tidlig, ikke bare for min egen del, men også for Nairo sin del, han er jo ikke noen ungfole lenger.
Men vi kom oss opp, og ble belønnet med denne utsikten mot nord:
Og denne utsikten mot sør:
Vi klarte også å få til en team-selfie:
Her var det ingen problemer med cachen, og vi tuslet videre til neste cache. Da måtte vi opp den siste bratte kneika, og igjen var jeg dreggen som holdt farta nede. Det var heldigvis ikke kjempevarmt, men det ble varmt nok inne i skogen uansett.
Det er noen få skilt her, slik som dette:
I tillegg er det hengt ut rød-gule merkebånd her og der både til denne cachen og den siste, men jeg vet ikke om det er meninga at de skal være der permanent.
Vi fant frem til rett sted, og også her var alt i orden med cachen.
Så var det siste cache, den som jeg visste ikke hadde det bra. Nå er det mange år siden jeg var her sist, og nå som da ble det å gå litt på feelingen for å komme frem til rett sted. Heldigvis husket jeg nogenlunde rett, og restene av cachen ble funnet med en gang: loggboka var kilt fast i et tre, boksen og deler av lokket ble funnet på bakken. Så da var det bare å rigge klar ny cache og få den på plassen sin, samtidig som utsikten ble beundret:
Man ser ikke så mye der oppe, for det er mange trær rundt, men man ser langt og man ser hvor høyt oppe man er. I tillegg kan man se hovedveien mellom Ende/Berby og grensa, og man kan se grusveien som fører ned til Stenen i Enningdalselva. Og så bittelitt av Rødsvannet, da.
Da vi skulle gå tilbake, gikk vi rett på en sti vi ikke hadde sett på vei inn. Overgrodd sti, ja, men likevel lettere enn å bushe i halvmetershøyt blåbærris. For blåbær var det mye av på hele turen!
Det ble ca 3,5 km totalt, så det er ikke lange turen, men den tar på siden det er så bratt. Og en stor ulempe med å gå der på denne tiden av året, er all flåtten man drar med seg hjem. Nei, Eileif og jeg har ikke fått noen med oss, men vi har plukket rundt 40 flått av Nairo de siste 6 timene, og fremdeles dukker det opp en og annen som har gjemt seg i pelsen hans. Kan ikke huske sist det var så ille!
Men jeg skal ikke skremme bort noen fra å gå turen, uansett om du driver med caching eller ikke. Det er en superfin tur, og den bratte bakken er ikke så ille, bare litt ille. Belønninga du får på toppen med utsikt er vel verdt det!
Del dette på:
-
Tilbake på Kjøkøy igjen + en FTF
For litt over et år siden gjorde jeg meg ferdig med cachene på Kjøkøy, og var fornøyd med det. Jeg hadde ikke fått med meg at de fleste hadde blitt arkivert, derfor var overraskelsen stor da det for 14 dager siden ble publisert en ny trail der ute. Jeg er jo glad i å la gamle og fungerende cacher bli værende, men jeg er også glad for nye cacher å logge, og da Raymond måtte holde seg noenlunde i nærheten av jobb, falt valget på å dra dit i går. Det er jo så vakkert der ute, så det er vel verdt å dra dit flere ganger.
Det blir mye bilder av hav i dag, men dere kjenner jo meg, jeg elsker jo å gå langs havet!
Det er 18 tradisjonelle og 1 bonus mystery i trailen, og stort sett alle var enkle å finne. Noen lå litt langt utenfor stien, men ikke så langt at det ble altfor dumt.
Nydelig vær i går, og jeg må si at jeg så langt er veldig fornøyd med årets sommervær: sol og rundt 20 grader. Men det blir uansett varmt å gå:
Mer hav:
Jeg gidder stort sett aldri å ha på meg brillene når jeg er ute og går tur. Jeg ser det jeg trenger uten de, de er i veien, de blir møkkete, bare irriterende. Så hadde det ikke vært for Raymond, så hadde jeg ikke fått med meg at vi kunne se Høiåstårnet:
Du ser det ikke du heller, nei? Men jeg lover at jeg faktisk så det når jeg ble gjort oppmerksom på hvor det var. I luftlinje er det ca 28 km mellom Kjøkøy og Høiåstårnet.
Raymond leker gjemsel:
Rimelig respektløst av tyskerne å bygge en kanonstilling (eller hva det nå er) på en gravrøys, men så var vel ikke tyskerne kjent for å være så hyggelige på den tiden.
Vi gikk også over Skams klove:
Dette er rett og slett en sprekk i fjellet, men det går an å gå ned i den, og den strekker seg ganske langt i begge retninger, uten at jeg kan si noe som helst om hvor langt.
Mer hav, og utsikt til tårnene på Hvalerbrua:
Og så en bunkers, da, som Raymond var veldig glad for at han fikk gått inn i:
Jeg er bare glad for at jeg slapp! 😂
Da jeg er på vei hjemover, får jeg en melding fra Raymond om at jeg har FTF-mulighet ikke veldig langt hjemmefra. Jeg har varsling på mobilen, men det fungerer ikke alltid, så jeg var glad for tipset! Titter så på cachen, og da det er en wherigo, slår jeg den egentlig fra meg da jeg aldri har lært meg hvordan jeg løser de imens jeg er på farten. Men med litt hjelp fra Raymond fant jeg ut at jeg skulle prøve.
Cachen ligger ved Ende skanse, og helt siden skansen ble “åpnet” for nesten 4 år siden, har jeg hatt lyst til å legge ut en cache her selv. Men det er veldig begrensede parkeringsmuligheter, og jeg vet at mange cachere ikke tar hensyn til omgivelsene og lokalbefolkningen når de skal finne en cache, så jeg har vært litt tvilende til å legge ut noe. Nå slipper jeg å tenke på det.
Parkerte på det eneste mulige stedet, så langt ut til siden jeg kunne for å ikke å stå i veien, og gikk inn på stien. Jeg visste at det var bratt opp, men siden jeg allerede hadde gått nesten 7 km og var sliten i beina fra Kjøkøy-turen, tok det ikke lang tid før jeg måtte ha en pause. Og flere pauser. Umulig å vise på bilde hvor bratt det faktisk var:
Fikk med meg informasjonen jeg trengte på vei opp og fant resten av informasjonen oppe, på et infoskilt like ved skansen:
Dette er virkelig et spennende sted, selv om det ikke er veldig mye å se på. Her er selve skansen:
Og her er restene etter det jeg antar har vært en bygning av noe slag:
Jeg kom frem til noen koordinater som var riv ruskende gale, men jeg så fort hva som var feil og fikk korrigert manuelt. Hadde hele tiden kontakt med Raymond på messenger, og vi var enige i hva som måtte bli riktig, selv om vi ikke helt skjønner hvordan oppgaven skal løses for å komme frem til riktige koordinater. Men jeg gikk ihvertfall mot GZ og satt igang letinga. Fant ingenting. GPS’en lå i bilen, så jeg surra rundt med mobilen, noe jeg hater. Tok av magnetetuiet på mobilen, utvidet letinga til 10 meter rundt GZ, fant ingenting. Utvidet søket enda mer, begynte å bli dritt lei, og middagen var snart ferdig hjemme, så lysten til å gi opp begynte å melde seg. Men det er noe med en FTF som alltid frister, så jeg fortsatte litt til. Og etter rundt 25 minutters leting fant jeg den lille rakkeren, på et ikke vanskelig gjemmested, og rundt 4-5 meter fra der jeg fikk GZ. Blank logg, hurra!
Dermed endte jeg på 20 funn i går: 18 tradisjonelle, 1 mystery og 1 wherigo. Masse tid ved havet og 1 FTF. Perfekt lørdag!
Del dette på:
-
Søndagstur til Hafslundparken
I formiddag skulle det være event i Hafslundparken i Sarpsborg. Jeg hadde logget Will Attend, men jeg bestemte meg ikke før i morges at jeg faktisk skulle dra. Jeg er jo egentlig ikke noe glad i å dra noe sted på søndager, men jeg har ferie, og da må selv firkantede jeg klare å legge bort noen av rutinene mine 😉
Jeg hadde tatt det meste av cacher i området rundt Hafslund hovedgård tidligere, det lå bare noen Earthcacher igjen, og de sparer jeg på til Earthcachedager. Derfor forventet jeg ikke noe mer enn et event i dag, men det var til gjengjeld et veldig trivelig event! Masse folk helt fra starten, og så fikk jeg masse hundekos, blant annet av Karma:
Det var nydelig servering, og så hadde EO’ene satt sammen en quiz som jeg hanket inn 2. plass på, sammen med en haug andre. Moro!
Ved eventslutt ble det også sluppet 5 nye cacher i området, så Raymond og jeg tok turen rundt sammen, men det var jo sammen med alle andre også. Det danner seg gjerne grupper, og så møtes man ved de forskjellige cachene, noe som bare er moro. Og event-FTF’er er aldri feil, siden det stort sett er eneste måten for meg å få FTF’er på.
Alleen på Hafslund var fin i dag, som alltid:
Helt til slutt endte Raymond, en annen cacher og jeg opp med å gå til en arkivert, så da endte jeg med 7 funn i dag: 2 multier, 1 community celebration event, 1 letterbox, 1 tradisjonell, 1 mystery og 1 wherigo. Slettes ikke dårlig på en dag jeg egentlig bare regnet med ett funn!
Del dette på:
-
Begby i går, jobb i dag
Den siste dagen jeg “måtte” ha noen funn i juli var i går, da trengte jeg 9 funn. Da er det bare 1. juli som gjenstår, men i år havnet det på en arbeidsdag. Neste år blir den datoen forhåpentligvis fylt, og da har jeg minst 10 funn på alle dager i juli 😄 Men tilbake til i går.
Jeg har en stund tittet på noen cacher som ligger i Begby lysløype og noen andre som ligger like ved, så jeg dro dit alene i går. Starten gikk ved en barnehage, og der sto det også infoskilt for turområdet:
Den første cachen lå akkurat ved barnehagen, og jeg ville ikke surre rundt der så lenge barnehagen var åpen, så jeg hoppet over den og gikk rett til nummer 2, som gikk fint å finne. Nummer 3 brukte jeg litt tid på å finne rett vei inn til, det ble mye åling gjennom og under buskas og småtrær, men jeg fant.
Så tok jeg en avstikker til en cache utenom trailen. Var litt skeptisk til den cachen, siden det ikke gikk noen ordentlig sti opp, pluss at det var treklatring, men jeg ville prøve. Gikk helt fint å komme opp, og cachen hang ikke på den originale plassen sin, så det ble et enkelt funn med denne utsikten:
Så ned til trailen igjen, der jeg hoppet over nummer 4 da jeg hadde måttet bushe gjennom brennesle for å komme til den, det var ikke aktuelt. Nummer 5 var helt grei.
Gikk så bort fra trailen og over på en annen trail, hvor det var 5 cacher tilgjengelig på en sti bort fra lysløypa. Disse 5 gikk smertefritt, heldigvis, og det var en fin og lettgått sti å følge hele veien. Ikke mye å se på, bortsett fra grønt på grønt:
Da var 9 tradisjonelle i boks, og jeg returnerte samme veien som jeg kom.
I dag har jeg vært en tur på jobb, og det er jeg egentlig glad for. Jeg har noen småtterier jeg helst vil få gjort før neste skoleår starter, og siden forrige uke hadde jeg fått rundt 20 mail som jeg måtte gjøre noe med, så det gjorde jeg noe med i dag. Så stikker jeg innom en dag i uka i resten av ferien min også, og håper jeg på den måten kommer i mål med alt jeg vil få gjort, pluss at det ikke blir overveldende mye å gjøre når ferien er over.
I morgen skal jeg gjøre noe jeg egentlig ikke har lyst til, men som jeg skal prøve å pushe meg til å gjøre, og fredag skal vi gjøre noe jeg gleder meg vanvittig til! Kommer blogginnlegg fra begge dagene, jeg lover!
Del dette på:
-
Caching og shopping i Ed
Jobben med å fylle alle datoer med minst 10 funn fortsetter, og i dag trengte jeg 8 funn. Eileif og jeg bestemte oss for å ta en tur til Ed, nesten rett over grensa, og å kombinere caching med litt shopping er jo aldri feil 😉
Første stopp var et område der det reisende folket hadde tilhold for rundt 100 år siden:
Et stort og interessant område! Vi brukte litt tid på å finne cachen, Eileif var den som trakk det lengste strået.
Så kjørte vi inn til Ed sentrum og tok lab-runden der. Vi gikk forbi en fin park med utendørsscene:
Vi så en snodig kunstinstallasjon:
Vi tittet på utsikten utover innsjøen:
Vi gikk forbi denne bensinstasjonen:
Hvis jeg husker rett fra beskrivelsen i lab’en, så ble pumpene satt dit til minne om en mann som drev bensinstasjon, og som aldri lot kundene sine dra før han hadde vasket bilvinduene deres.
Vi gikk også forbi en pub med det rareste navnet jeg har sett:
Hadde vært moro å vite historien bak det navnet!
Lab-runden gikk stort sett enkelt og greit, og bonusen ble funnet uten problemer. Den siste cachen var tilfeldigvis få meter fra der vi hadde parkert, og dermed var jeg ferdig med de 8 funnene jeg trengte, fordelt på 5 lab’er, 2 tradisjonelle og 1 mystery.
Vi var så innom to matbutikker og et varehus, og fikk totalt kjøpt en del vi trengte, og noe vi ikke visste at vi trengte 😉
Det ble litt godis, litt matvarer, en 8-pack med tynne bomullssokker til meg, 3 magnetlister som Eileif trengte i “spikke-bua” si, og så fant vi endelig tøymykneren til Änglamark, den får jeg ikke tak i i Norge lenger.
Regnet kom idet vi kjørte hjemover, flaks! Og nå kan det regne en stund for min del, men gjerne stoppe før jeg setter meg i bilen for å cache litt mer i morgen 😄
Del dette på:
-
Caching og event i Son
Jeg har ferie! 😀 Jeg hadde nok dratt til Son i går uansett ferie eller ikke, men det var en stort sett god måte å starte ferien på. Det skulle være Community Celebration Event på badeplassen Krokstrand i går (det finnes også en Krokstrand på svensk side, bare ca 35 minutter fra meg), og jeg dro tidlig hjemmefra da jeg hadde sett meg ut en liten gåtur først, i et område som heter Kjøvangen:
Det var sol, men ikke for varmt, og vind, men ikke for ille. Perfekt turvær!
Runden består av 10 cacher pluss 1 utenom. Den første i runden gikk fint. Den utenom runden var neste på planen, og der brukte jeg lang tid på å lete, før jeg leste noen tidligere logger og fikk los på rett område. Allikevel slet jeg veldig, og var i ferd med å gi opp da jeg snur meg en siste gang og får øye på noe lovende. Og der var cachen, heldigvis.
Havet fulgte meg den første biten av turen:
Og naturen var variert, med mye løvskog med også en del furu og gran:
De to neste cachene gikk rimelig greit, men så kom jeg til turens første DNF. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg leta skikkelig, for jeg er ikke noe glad i å la det være igjen cacher i en trail eller en runde. Sannsynligheten for at jeg gidder å dra tilbake er liten. Men etter rundt 20 minutter ga jeg rett og slett opp og gikk videre.
De tre neste cachene gikk også greit, og underveis på turen holdt jeg faktisk nesten på å tråkke på et ekorn! Jeg ble vár en lyd fra stien like foran meg, og trodde jeg hadde skremt opp en fugl. Men neida, det var denne lille karen som ble sittende på en grein og stirre på meg, tydelig irritert over at jeg skremte den bort fra plassen sin midt på stien:
Jada, elendig bilde siden han satt såpass langt borte…
Så kom det en DNF igjen. Holdt på et kvarters tid, men tiden hadde allerede gått fra meg, og jeg ville ikke rekke eventstart. Så jeg tok neste cache i serien, og så hoppet jeg over den siste. Det vil si at det var 3 cacher i trailen som jeg ikke har tatt, og det tror jeg at jeg kan leve fint med.
Kjørte rett ned til Krokstrand, og der var det masse folk. EO hadde stelt istand en liten quiz som jeg ikke fikk til å funke på min mobil, men det var moro å se folk gå rundt og svare på spørsmålene. Jeg fikk skravlet litt og hvilt beina, det var godt.
Skjønner godt at dette er en populær badeplass, for her var det kiosk, fin strand, tilrettelagt for bevegelseshemmede, toalett, picknickbord og bålplasser/griller. Og med denne utsikten blir jo alt fint:
Like før eventslutt ble det sluppet en ny lab-runde med bonus på området. Vi gikk i rene 17. mai-toget og logget lab’er, og så ble det mer tog inn til bonusen med event-FTF. Hurra!
Noen av oss stoppet så for å ta en tradisjonell som ligger på området, det var litt utfordrende å finne ut hvordan man skulle angripe terrenget, men vi fant frem. Og siste stopp for dagen var en mystery jeg nesten hadde løst helt alene 😉
Var hjemme litt før kl. 16, og hadde dermed vært borte i nesten 7 1/2 time. Det er langt herfra til Son og tilbake! Men det ble 17 funn i går: 9 tradisjonelle, 5 lab’er, 2 mysteryer og 1 Community Celebration Event. En god start på ferien!
Del dette på:
