• Påskehare og CITO

    Det er CITO-periode nå, noe som betyr at man får en suvenir hvis man deltar på et CITO. Heldigvis er det cachere i området som tar ansvar og publiserer et CITO både denne helgen og neste helg, og siden neste helg kan bli litt vanskelig for meg, var det helt klart at jeg skulle delta i dag. Lisa hadde også mulighet i dag, så vi rottet oss sammen og fant også ut at vi skulle ta noen flere cacher i samme slengen, og da ble det noen i mystery-geoart’en Påskeharen som sto for tur. På kartet ligger denne like sør for Strömstad, for de som er interesserte.

    Det er en kjent sak at jeg ikke er glad i mysteryer, men jeg hadde løst noen av de, og de vil jeg selvsagt få logget på ett eller annet tidspunkt. Og i dag var et like godt tidspunkt som noe annet 🙂

    Vi kom oss avgårde fra Lisa litt over klokka 9 og jeg fikk logget 3 cacher på vei til eventet. Det var også to andre cacher ikke langt fra eventplassen, så vi gikk for de før eventet startet. Nydelig utsikt på Rossö:

    Jeg er jo egentlig ikke noe flink til å utfordre meg selv i det daglige, men når det er relativt enkle klatrecacher, må jeg jo bare prøve. Og dette gikk veldig fint!

    Jeg var kun redd for å miste fotfestet, da greinene var relativt glatte. Men ingen skader, hverken på vei opp eller ned 🙂

    Vi kom oss til eventplassen ca en halvtime uti eventet, og det var bra med folk der. På dette bildet har jeg vel bare klart å fange omtrent halvparten:

    De to minste eventdeltakerne og deres mor brukte mye av tiden på stranda:

    Og utsikten er like upåklagelig på denne delen av Rossö:

    Vi dro videre for å prøve oss på noen cacher til, og vi endte opp med 3 funn på vei hjem. Ved den ene holdt jeg på å få hjerteinfarkt av denne lille krabaten:

    Jeg er ikke akkurat redd for frosker, men jeg synes de er så uberegnelige i bevegelsesmønsteret sitt at jeg gjerne holder god avstand til de.

    Det ble en klatrecache til, men den tok Lisa seg av da jeg ikke helt klarte å få beinet opp på den greina jeg måtte opp på for å rekke cachen på en ordentlig måte. Hun satt som et søtt, lite ekorn oppi der:

    En fin, hyggelig, pratsom og innholdsrik dag med 1 CITO og 8 mysteryer skal jeg på ingen måte klage på, og jeg kjenner jeg har vært ute i friluft i dag. Deilig!

  • Helt satt ut etter mitt Mary Hyde-event

    For noen uker siden sendte Geocaching HQ ut beskjed om at årets challenge fra de skulle starte med utdeling av suvenir for de som deltar på et event 15. eller 16. juli. Jeg kastet meg rundt og fikk publisert et event jeg ville avholde ved Elgåfossen.

    Jeg har jo holdt 3 eventer tidligere, og jeg har vært nervøs før alle 3. Etterhvert som Will Attend-loggene har strømmet inn til dagens event, har nervøsiteten kommet sigende denne gangen også, uten at jeg kan sette fingeren på noe spesielt jeg var nervøs for, annet enn at jeg selvsagt ville at det skulle bli vellykket. Og hvis jeg absolutt skal dra frem to ting som gikk galt i dag, så må det være a) at jeg ikke gadd å dra ut og ta koordinater, jeg tok utgangspunkt i noen cachekoordinater og håpet jeg havnet noenlunde riktig, men jeg bommet med 80 meter og det var sitteplass både der jeg mente at eventet skulle være og der koordinatene sa at eventet skulle være, så en stund var jeg litt usikker på om eventdeltakerne hadde delt seg i 2 grupperinger (men de andre var mugglere), og b) at parkeringsplassen ikke var stor nok. Jupp!

    Altså, jeg forstår veldig godt at et event midt på sommeren som i tillegg gir suvenir tiltrekker seg flere geocachere enn et event midt på vinteren, selv om begge eventene blir holdt sånn litt ute i ødemarken. Men at det skulle ramle inn over 40 nick i loggboka mi, nei det hadde jeg ikke i mine villeste fantasier forestilt meg! Helt fantastisk at så mange tok turen, jeg er helt overveldet og totalt satt ut! Veldig mange kjente, men også veldig mange, for meg, ukjente, både nick og ansikter. Og noen av disse var på sitt første og andre event, og de har gitt så koselige tilbakemeldinger, og da blir jeg glad! Og det er like stas at ringrevene også kommer med koselige logger!

    Jeg vet at det ikke krever så mye å holde et event, man trenger egentlig bare å være der og ha med en loggbok, selv om loggbok faktisk ikke heller er påkrevet (hvis ikke de reglene har blitt endret, det vet jeg ingenting om). Men jeg synes jo det er viktig at folk synes det er koselig, at alle føler seg inkludert, og at man går derfra med et smil om munnen. Og igjen har jeg følelsen av at de fleste hadde det trivelig, og jeg prøvde å få snakket med så mange som mulig.

    Elgåfossen er jo Østfolds og Bohusläns høyeste uregulerte fossefall, og det er stas å vise frem fossen. Men nå har vi jo ikke hatt mye nedbør i det siste, derfor fikk fossen noen nye navn i dag: Elgåbekken, Elgådryppen og Østfolds mest patetiske foss:

    Joda, det rant litt vann i skråningen fra øverst til høyre og nedover mot venstre, men jeg har aldri sett fossen så tørr før. Det gikk fint å gå tørrskodd i det som skulle vært elva fossen renner ned i, og jeg tror også det hadde gått fint å klatre opp fossen også. Men, en stakkars EO kan ikke sørge for BÅDE pent vær og vann i fossen, så da valgte jeg pent vær akkurat i dag. Så får jeg heller sørge for vann i fossen nesten gang 😉

    Tusen takk til alle som sørget for at dette ble nok et vellykket event, selv om parkeringsplassen ikke var stor nok, selv om koordinatene var skrekkelig feil og selv om fossen var tørr. Jeg lover meg selv å prøve å ikke være så nervøs neste gang jeg skal ha event!

  • En innholdsrik og deilig dag!

    I dag hadde jeg flere planer på tapetet, og alt av det koselige slaget! Dét er deilig det, å våkne på morgenen og vite at man bare skal gjøre koselige ting!

    Jeg startet med å dra en tur til Gårdsbutiken. Innehaveren, som også har oppdrettet Belger du Nord, har to Finsk Støver-valper for øyeblikket, og de måtte jeg jo hilse på. Man sier jo aldri nei til å hilse på valper, faktisk så spør man alltid om man kan få hilse på valper! 😉

    Det er kun to valper i dette kullet, en gutt og ei jente. Her er gutten:

    En veldig rolig og koselig gutt, men med pirayatennene så absolutt på plass. Det hadde også den noe mer viltre søsteren hans, her er et lite flatterende bilde av henne:

    Herlighet, som jeg lo! 😀

    Så dro jeg videre i retning Strömstad. Canada feirer i disse dager 150 år, og Geocaching HQ annonserte for en tid tilbake at de som deltar på et event 1. eller 2. juli får en suvenir. Heldigvis var det en barmhjertig cachevenn som bestemte seg for å arrangere event, og dit ville jeg. Jeg parkerte med vilje et stykke fra eventstedet for så å gå dit og prøve å ta noen cacher på veien. Nå er det ikke lett å finne cacher midt i Strömstad sentrum på en sommerdag, det er jo folk absolutt over alt! Men jeg fikk tatt én, og det var til og med en challenge jeg kvalifiserte for.

    Så var det tid for event, og noen hadde tatt både med seg og på seg rekvisitter for å feire Canada:

    Det ble et godt oppmøte på rundt 20 personer, slettes ikke verst.

    På vei tilbake til bilen fikk jeg tatt to cacher til, så da endte det opp med 4 funn: 1 event, 1 mysterychallenge og 2 tradisjonelle. Gåturen ble på ca 3 km på asfalt i de nye turskoene, og ikke det minste antydning til gnagsår! Måtte det fortsette sånn!

    Det har vært fryktelig varmt i dag, og det er ikke lett å mosjonere Nairo i denne varmen. Vi kan jo ikke gå tur midt på dagen, og det er ærlig talt ikke mye energi i han uansett. Jeg tror også han savner armlenet på den gamle sofaen, for han ligger ikke så mye oppe i den nye sofaen, som jo ikke har noe særlig med armlener. Men når jeg tidligere i kveld flyttet på et pledd, så han sitt snitt til å bruke det som hodepute imens Eileif og jeg tittet på tv:

    Nå har vi akkurat kommet tilbake fra en liten kveldstur. Temperaturen er i ferd med å gå ned og det er levelig å bevege seg ute både for tobeint og firbeint. Og så er det noe magisk med å være ute når sola fremdeles skinner og månen er oppe:

    God natt, alle sammen!

  • Bloggtørke resulterer i oppsummeringsinnlegg

    Hei alle sammen!

    12 dager uten livstegn fra meg, det er jo ikke noe hyggelig. Og jeg som i begynnelsen av 2017 lovte meg selv at jeg skulle bli flinkere til å blogge… Ida Wulff skriver i dette innlegget om “lavterskelblogging”, et uttrykk jeg likte med en gang og skal prøve å ta til meg. For jeg trenger ikke å ha de store tingene å blogge om for å faktisk skrive noen ord. Jeg MÅ ikke ha vært på en fin cachetur, jeg MÅ ikke ha opplevd noe utenom det vanlige, det MÅ ikke ha skjedd noe ekstraordinært i hverken positiv eller negativ retning for at jeg skal kunne blogge. Det er tross alt mest hverdager, og jeg skal prøve å bli flinkere til å fortelle om akkurat de dagene.

    På grunn av disse bloggløse dagene, får dette heller bli et oppsummeringsinnlegg. Beklager det, jeg tror dere er like lite glad i å lese de som jeg er i å skrive de, men da får dere ihvertfall en kjapp oversikt over hva som har skjedd i det siste.

    Nairo:
    Alt har gått bra etter at Nairo måtte operere ut den knekte tanna. Han har spist bra hele tiden, han fikk oppbløtt tørrfôr en ukes tid etterpå, og det gikk fint å slutte med smertestillende. Han hadde et lite sår på innsiden av leppa, der stingene satt, men det grodde også fint. Jeg kjenner jo til disse sårene selv etter å ha hatt en del sting i munnen, men vi måtte ringe veterinæren allikevel, for det er noe helt annet når det er noe galt med Nairo enn når det er noe galt med meg. Hønemor, vettu 😉
    Helt siden noen dager før vi oppdaget tanna har Nairo slikket og slikket og slikket på den ene bakpoten sin. Jeg trodde at det kunne ha noe med tanna å gjøre, at han hadde blod i munnen og at han trodde det kom fra poten og dermed slikket. Men det ga seg ikke etter operasjonen, og jeg har klemt og bøyd og tøyd og kjent uten å finne noe. Så i går tok Eileif Nairo til veterinæren. De fant heller ingenting, og jeg fikk dermed bekreftet min andre mistanke, at Nairo har fått en mani. Så nå går han med potesokk inne, sånn at vi forhåpentligvis får brutt manien og sånn at slikkingen ikke får utvikle våteksem eller noe lignende.

    Eileif:
    Helt siden årsskiftet har jo Eileif gått på kurs for å ta lastebilsertifikatet. For en stund siden besto han teoriprøva, og om torsdag besto han oppkjøringa. Hurra! Flinke mannen min, jeg er så stolt av han! Nå gjenstår to teoriprøver og oppkjøring på trailer/lastebil med henger (jeg kan ikke den korrekte terminologien), så er han ferdig. Dette blir så bra!

    Meg:
    I april synes jeg det var lenge til skoleslutt. Så kom mai, og så var mai slutt. Det er nettopp sånn mai føltes, hele måneden var over før jeg rakk å registrere at den hadde begynt. Nå er vi allerede over halvveis i juni, og til onsdag er det siste skoledag for elever og deltakere på begge jobbene mine. Dagene er ekstremt hektiske begge steder, jeg burde egentlig ha klonet meg selv og jobbet 100 % x 2. Det er naturlig å konkludere med at jeg er sliten for tiden, og det er nok også en av årsakene til at det blir lite blogging. Kveldene blir stort sett brukt til å la internett og tv underholde meg istedenfor å bruke kortsluttede hjerneceller på å skrive noe.

    I dag har jeg vært på geocachingevent. Ei cachevenninne ville feire bursdagen sin med å ha event på verandaen sin, og samtidig fikk hun publisert en hel haug med cacher. Men aller først fikk jeg en FTF på en cache andre geocachingvenner publiserte til bursdagsbarnet, hun hadde allerede fått pre-logget den før publisering.

    Sola stekte og det var en skikkelig sommerdag i dag. Katten hos bursdagsbarnet gikk motvillig med på litt kosing i sola:

    Og hunden til andre cachevenner søkte skygge under bordet, fornuftig!

    Siden det skulle være event-FTF’er på cachene som ble sluppet i dag, benyttet jeg sjansen til å øke min FTF-beholdning litt til. Så etter eventet ble det en liten kjøretur og litt gåing/bushing sammen med noen andre, før jeg satt kursen hjemover. Dermed endte jeg med 8 nye funn i dag, fordelt på denne måten: 1 event, 4 tradisjonelle, 1 multi og 2 letterboxer. 6 av disse ble FTF’er. Slettes ikke verst, og en veldig fin lørdag.

    I morgen skal Eileif og jeg utveksle gaver, og jeg lover å blogge om både hva og hvorfor 🙂

  • Cachehelg

    I går tok vi turen til Ullerøy i Sarpsborg for å gå to trailer der. Ryggen og beinet fungerte bra, men det blåste opp og ble utrygt for regn, så vi avbrøt etter første trail og gikk direkte til bilen. Idet Nairo hopper inn i bilen kommer de første regndråpene, snakk om flaks! Jeg tok ikke et eneste bilde på hele turen, så derfor ikke noe eget innlegg. Men runden Høst-tur og de andre cachene man kommer innom på denne runden anbefales så absolutt! Så får vi heller dra tilbake og ta den andre runden en annen gang. 23 nye smil på kartet 🙂

    I dag var også planen å gå tur, men det regnet hele formiddagen, så vi gjorde det om til kjøretur. Nå må man jo ut av bilen for å logge cacher, men det er uansett mindre vått enn å gå flere kilometer. Noen små gåturer ble det allikevel, Nairo må jo få bevege på seg. Det første stedet han fikk bli med ut var i Ertekroken:

    Idyllisk og fint, lett tilgjengelig, og en interessant demning rett bak ryggen min.

    Vi kjørte videre, og cachene ble plukket som perler på en snor. De fleste i dag var ganske lette, noen måtte vi surre litt etter, og så var det denne ved Lindtjern i Aremark:

    En imponerende gapahuk med gigantisk bålplass. Noen burde avholde event her! Cachen her var ordentlig finurlig og artig, så den anbefales også!

    Vi hadde håpet å få logget noen flere cacher, men klokka begynte å nærme seg event i Tistedal, så da kjørte vi direkte dit. Selv om vi kom akkurat ved eventstart, så var det allerede godt med folk der. Og det ble også servert kake!

    Dette eventet var også ved en gapahuk, og den ligger ordentlig idyllisk til ved Femsjøen:

    Vi koste oss, skravla, spiste kake, og konstaterte at vi ikke hadde flaksa med oss i loddtrekningen.

    Så satt vi kursen hjem, 11 smilefjes rikere og totalt har jeg nå kommet meg over 1600 funn. En deilig helg, selv med til dels dårlig vær. Hovedsaken er jo at man gjør noe man liker, uansett vær 🙂

  • CITO og caching på Lindholmen

    I dag bar det tilbake til Strömstads skjærgård for CITO og caching. Jeg hadde som vanlig sett meg ut en rekke cacher jeg ville prøve på, og dro avgårde i god tid for å ta noen før eventet. Endte opp med at jeg bare logget én cache før parkeringsplassen til eventet, og den cachen var enda en cache i mystery geoarten Påskeharen (se her for nummer 1 i serien).

    Jeg surret litt angående parkering, men møtte så en gjeng på 4 cachere som pekte meg i korrekt retning, og ganske snart hadde jeg tatt de igjen, så vi cachet sammen frem til eventstedet:

    Så er det meg og hav og strand og sånt da, jeg blir jo aldri lei. Kameraet ble flittig brukt i dag, men jeg skal begrense meg med antall bilder 😉

    Det var ikke mye rydding vi trengte å gjøre på eventplassen, og glad er jeg egentlig for det. For selv om kroppen fungerte bra i dag, så fungerer det dårlig å bøye meg altfor mye. Men ett bilde på huk måtte tas, for å få med noen bølger:

    En cacher til slang seg på da vi skulle plukke cacher fra eventet og tilbake til bilene. Vi kom oss litt opp i høyden, og da blir det om mulig enda vakrere:

    Vel tilbake ved bilene var det to av cacherne som ville ta tre cacher til. To av de sto på min plan, så jeg ble gladelig med, det er uten tvil mer koselig å cache sammen med folk enn alene.

    Den tredje cachen hadde jeg avskrevet på grunn av D/T-ratingen, men damene ville prøve seg, og jeg hang på. Og oppover bar det!

    Vi kom oss opp, vi fant cachen, og damene var veldig fornøyde!

    Og jeg var like fornøyd! 🙂 Det ble i dag 1 CITO, 5 mysteryer og 13 tradisjonelle, altså 19 funn totalt, og et par nye D/T-ratinger på min matrise. Nå er jeg ikke opptatt av å fylle den matrisen, men det er alltid moro å få fjernet noen hull der.

    Det aller viktigste er at jeg har kost meg fra ende til annen i dag. At smertene kommer som kastet på meg etter 3 minutter i bilen på vei hjem, og som gjør at jeg bruker lang tid på å gå de 20 meterne fra garasjen til inngangsdøra, får jeg bare ta med på kjøpet. Det er uansett bedre å ha vært masse i bevegelse i dag, enn å bare ha sittet på stumpen hjemme og hatt vondt hele tiden 🙂

  • Event på Rossö

    Det er ikke manko på event/CITO for tiden, og i dag var jeg på mitt fjerde på en uke. Det siste for denne gang er til helgen, det forundrer meg ikke om jeg dukker opp der også.

    I dag var det event på idylliske Rossö, like sør for Strömstad. Jeg hadde aldri vært der før, og jeg kjører sjeldent veiene i de traktene, så jeg ville prøve å få tatt noen flere cacher i området når jeg først var der. Noen av de har vært der en stund, andre var nesten splitter nye (men selvsagt uten FTF-muligheter).

    Det ble 3 stopp på vei ut til eventet. Færre enn jeg hadde planlagt, men på de andre stedene var det enten folk i veien, eller så var jeg usikker på hvor jeg skulle kjøre.

    Siden det ikke ble så mange stopp, var jeg tidlig på eventstedet, og da fikk jeg tid til å titte litt rundt. Rossö er helt klart en av de mange perlene i den svenske skjærgården, med små, idylliske hytter og sjøbuer:

    Utsikten var det heller ikke noe å si på:

    Vi var ikke så mange på event i dag, men koselig var det uansett. EO disket opp med nydelige muffins:

    Og for de som samler på skjell, var dette området en skattekiste ut av en annen verden. Her et av de større eksemplarene:

    Pappaen til EO tok sjøveien til eventet:

    Og så var det denne utsikten igjen da:

    På vei hjemover ville jeg igjen prøve meg på de jeg hoppet over på vei til eventet, og en cachekompis hang seg på. De fleste av cachene jeg ville ta hadde han allerede tatt, men det var én cache han ikke hadde logget, og så ble jeg med han til en cache han hadde på planen, som jeg heller ikke hadde tatt.

    Totalt endte jeg opp med 11 funn i dag: 1 event, 4 mysteryer (3 hadde jeg løst helt på egen hånd!) og 6 tradisjonelle. En veldig fin cachesøndag!

  • Event og cachetur på Venås

    I dag var det duket for et CITO på Venås, og jeg øynet muligheten til å kombinere dette med å ta en cachetur med Nairo. Det er noen cacher her og der på Venås og Høiås som jeg ikke har logget, og dette var en fin anledning til å få litt flere smilefjes på kartet i det området.

    Dette CITO’et appellerte nok mer til de yngre eventdeltakerne, og det er stor stjerne i boka til EO for gjennomføringen og sysselsettingen av barna. Godt oppmøte var det også, både av store og små!

    Ved eventslutt var det godt å komme igang med turen, det ble kaldt å stå stille. Nairo var mer enn klar til å bli med på tur.

    Jeg hadde notert meg 8 cacher, men 3 av de var fulle av DNF’er i nettloggene, så de hoppet jeg over.

    Turen gikk på gamle og godt opptråkkede jordveier til nye grusveier og små skogsstier. Sistnevnte er mest koselig, spør du meg:

    Akkurat her var vi ikke så langt fra en vei, og Nairo ble veldig nysgjerrig når han hørte bildur:

    Sola dukket også opp!

    Det var skikkelig deilig med 5 km i skogen i dag! Nairo og Eileif gikk 1 mil i går, så jeg tror Nairo er veldig fornøyd. Men nye eventyr venter i morgen 🙂

    Må også nevne at jeg var så og si smertefri under turen. Så var det 35 minutter i bil hjem, og da hadde ryggen/hofta/beinet stivnet igjen. Bare et par uker igjen til MR nå, jeg vil vite med sikkerhet hva dette er så jeg får gjort noe med det. Men, stivnet bein eller ikke, en herlig påskeaften!

  • Til Strömstad på skjærtorsdag???

    Det er ren galskap å dra til Strömstad på skjærtorsdag hvis man ikke har planer om å feste. Derfor tenkte jeg at det var trygg bane når geocachingeventet ikke begynte før klokka 17. Men der tok jeg skammelig feil, gitt.

    Jeg hadde overtalt Eileif til å bli med, og vi skulle få i oss middag i Strömstad før eventet begynte. Vi trodde vi var smarte når vi ikke valgte hovedveien inn til Strömstad, men politiet hadde satt opp sperringer stort sett over alt, så derfor havnet vi midt i streeten allikevel.

    Etter det som da ble obligatorisk køkjøring gjennom sentrum, fant vi oss parkeringsplass like ved eventplassen, sånn cirka her:

    Så gikk vi ned til Buktens for å spise, og vi hadde faktisk flaks nok til å få oss bord inne. I tillegg kom maten såpass fort at vi rakk å bli ferdige før eventstart, men selvsagt hadde det allerede kommet mange når vi kom:

    Det gikk rykter om et stort cacheslipp ved eventslutt, noe vi ikke gadd å henge oss på. Så når vi kom hjem og jeg sjekket mailen, hadde det blitt publisert over 80 mysteryer fra én CO, og like etterpå kom det et par tradisjonelle og en rekke whereigo’er fra en annen CO. De to tradisjonelle ligger ikke langt unna meg i luftlinje, men de ligger så utilgjengelig til i villsvinland at de skal få være for min del, ihvertfall sånn foreløpig.

  • Oppsummering av den første apriluka

    Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:

    Ukens høydepunkt:
    Her må jeg ta med to ting.
    1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
    2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!

    Ukens nedtur:
    Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.

    Ukens savn:
    Egentlig ingenting.

    Ukens hverdagsøyeblikk:
    Er nødt til å dele dette i tre:
    1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:

    2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!

    3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:

    Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:

    En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!

    Ukens Nairo:
    Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :p

    Ukens shopping:
    Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.

    Ukens strikketøy:
    Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.

    Ukens naturbilde:
    Det ble tatt på festningen i dag:

    I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀