-
Minihøstferien er historie
I morgen er det tilbake til jobb, men for en miniferie jeg har hatt! Jeg jobbet mandag og tirsdag, og mandagen kunne ikke ha startet bedre, for da fikk jeg hjelp til å ordne opp i en feil, og den hjelpen betydde at rettingen bare tok et par timer, mens den hadde kunnet tatt et par dager hvis den hadde måtte vært ordnet på den tungvinte måten. Hurra!
Onsdagen var det langtur med Lisa og Nairo, helt uten cachefunn. Vel, jeg fant jo en cache på vei til Lisa, men selve turen vi gikk var uten cacher. Nydelig høstvær, nydelig natur og nydelig selskap!
Noen severdigheter her og der:
Og en Nairo som koste seg fra ende til annen:
Bursdagen min var en helt perfekt dag! Først skjønne gaver fra mannen min. Så en herlig tur i Sarpsborg med vakre høstfarger:
Fine cacher, og fint terreng med bittelitt utsikt nå og da:
Dagen fortsatte med litt shopping, og en av mine favorittretter til middag. Helt strålende!
I går hadde jeg jo “bursdags”-event på Elgåfossen, og ble overveldet over hvor mange som kom, og også over gavene jeg fikk. I tillegg var vi heldige med været, opphold hele tiden og så å si vindstille. Og vann i fossen 🙂
Og så koste jeg meg med Stjernekamp på kvelden.
I dag har jeg gjort ytterst lite fornuftig. En liten tur med Nairo, reprise av gårsdagens Skal vi danse, vasket litt klær, og ellers bare tatt livet helt med ro. Værmessig burde jeg vært ute hele dagen, det har vært fantastisk vakkert i dag igjen, men jeg er litt dårlig på turer på søndager.
Og i morgen er det altså jobb igjen. På den ene siden vil jeg si at jeg så absolutt har fått ladet batteriene, på den andre siden vil jeg si at jeg vil ha mer ferie. Vil man ikke alltid det da? Det har jo ikke noe med at man ikke liker seg på jobb å gjøre, det er bare det at det alltid er mer moro å gjøre VIL-ting enn MÅ-ting. Men det tar et par dager, så er man inne i den hverdagslige rutinen igjen, og rutiner er jeg glad i 🙂
Del dette på:
-
Bohusleden fra Hälle til Spoltorp
Nairo måtte til veterinæren for å få “svensketabletten” i dag. Da tenkte jeg at jeg samtidig skulle ta han med på en tur i Venås-området, jeg trengte et funn i dato-cache-kalenderen i dag. Men før jeg kom meg ut av døra, spurte Lisa om jeg ville være med og gå et stykke på Bohusleden istedenfor. Helt uten å cache. Jeg sa ja, mye mer koselig å gå tur sammen med noen enn alene. Så jeg kjørte til byen, fikk gitt Nairo tabletten, stoppet kjapt innom butikken, og dro så til Lisa. På vei til henne logget jeg en av hennes cacher, og vips så var dagens dato i boks.
Mannen hennes kjørte oss til utgangspunktet. Jeg har skrevet Hälle, men det er egentlig ganske feil. Grunnen for at jeg har skrevet Hälle, er fordi vi startet gåingen fra den veien som går til Hälle, men vi startet mye nærmere Björnerød enn selve Hälle.
Turen startet langs en myr, men det var lagt ut klopper mesteparten av veien, så det var aldri noen stor fare for å bli bløt på beina. Så gikk det over i litt fjell som underlag, før vi kom inn på en fin sti. Da vi kom til en bitteliten kulp, bare måtte Nairo drikke litt:
Som vanlig er vi aldri sure på tur:
Taktikken til fluesopp er jo å ikke bli spist, men de er jaggu fine allikevel:
Ikke mye igjen av dette huset:
Det var et så fantastisk vær i dag! Sol fra skyfri himmel, litt vind i de åpne partiene der vi fulgte grusvei og asfaltvei, men egentlig bare helt nydelig! Perfekt høstdag!
Lisa fikk seg en ny venn:
Nairo brydde seg faktisk ikke det minste om denne hesten, det var deilig, det!
I disse traktene mistet vi den rødoransje merkingen, men vi kom oss etterhvert inn på riktig vei igjen. Der var det noen som hadde gått bananas med merking for både Bohusleden og Kyststien:
Jeg lurte på om det var meningen at vi skulle gå sikksakk mellom trærne 😉
Vi fant oss en fin liten plass å ta en pause på:
Nairos form er nok ikke helt som den var etter den varme sommeren med veldig lite turer. Han er ikke den som legger seg ned frivillig når vi tar en pause, men er han sliten nok skjønner han at det er det eneste fornuftige. Så det gjorde han i dag:
Og ikke bare bak meg, men også ved beina mine <3
Vi begynte å nærme oss slutten, der kom vi over et infoskilt:
Vi hadde ikke gått fra Krokstrand og vi skulle ikke gå til Strömstad, men til Spoltorp som var like rett rundt hjørnet. Der hentet Lisas mann oss igjen (med min bil), og jeg ba han pent om å kjøre hjem til de, for da trengte jeg å sitte og lande litt i baksetet. Første gang jeg har sittet i baksetet på min egen bil, men i dag var det bare deilig!
Jeg brukte Endomondo på mobilen i dag, og det var egentlig veldig deilig å ikke ha klokka på armen. Lisas app (som jeg ikke aner hva heter) viste ca 9,5 km, min Endomondo viste nesten 11 km:
Jeg har nok mer tro på at hennes er mer riktig for når jeg grovteller på kartet, kommer jeg til mellom 9 og 10 km. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt det riktig, eller ihvertfall litt mer riktig, men hovedsaken for meg er at jeg kan se hele turen på et kart, og at jeg ikke går tom for strøm ett eller annet sted i løpet av turen.
Uansett: Dette var en kjempefin tur som absolutt anbefales hvis du ikke er avhengig av å finne cacher. Men du er avhengig av en bil i hver ende, eller gå samme vei eller asfalt tilbake.
Del dette på:
-
Formiddagstur langs Fv22
I dag hadde jeg ikke lyst til å styre med å finne ut hvor jakta er over, og jeg hadde heller ikke lyst til å gå tur i lysløypa på Prestebakke, den har jeg gått så mye i det siste. I tillegg ville jeg gå før reprisen på Stjernekamp, så da ble det formiddagstur langs Fv22. Og istedenfor å gå frem og tilbake, sa jeg til Eileif at han skulle kjøre etter oss når klokka ble 11, så fikk jeg se hvor langt vi kom.
Vi kom ikke engang utenfor innkjørselen før det første ordentlig gule treet lyste mot oss:
Litt lengre bort var det gult og grønt i skjønn forening. Og litt rødt, men ikke sånn rødt-på-trær-rødt:
Like på utsiden av brua i Svingen/Bråtorp, er det lett å se brofestene til den gamle brua:
Og det var høsttakkegudstjeneste i kirken “vår” i dag:
Like ved siden av kirken står det en minnestein med denne informasjonen:
Det står at det er en bauta, og det kan godt være at den riktige terminologien faktisk er bauta, men jeg synes den ser litt for stusselig ut til å være en bauta. Men fin er den!
Å gå langs asfalt er vel kanskje ikke det mest spennende for en hund. Men siden vi gikk lengre enn vi pleier, var det nok mye nye lukter for han uansett. Og det er jo gress og skog i grøftekanten så og si hele veien:
Glimt av mer vann fikk vi også, og jeg fant ut at bjørkestammer egentlig er ganske dekorative!
Før vi gikk ut hadde jeg et håp om at vi skulle komme oss ned til Elgåfossen før Eileif kom etter oss. Jeg somlet litt og kom meg ut av døra et kvarters tid senere enn planlagt, så vi rakk ikke ned til fossen. Men, jeg tror faktisk vi hadde klart det med et kvarter ekstra, så da vet jeg det til neste gang.
Hvor langt vi kom? Hit:
Og dit var det ca 4 km 🙂
Del dette på:
-
Kjøligere netter
Så snart man kommer et lite stykke ute i august, er det som om høsten setter igang for fullt. Det kan fortsatt være varme, fine dager som kan nytes som en sommerdag, men nettene blir merkbart kjøligere. Nå har det vel egentlig ikke vært noen ordentlig varme sommernetter i år, hvis jeg ikke husker helt feil, så har det ikke vært en eneste tropenatt. Allikevel måtte jeg titte to ganger på gradestokken ved halv seks-tiden i morges, den viste 6 grader.
Sola var allerede på god vei opp når jeg dro mot jobb litt før klokka 7. Og Boltjern viste seg fra sin magisk fine side:
Jeg håper høsten blir fin. Det greier seg egentlig med oppholdsvær og ikke for mye vind, men en skikkelig fin høst har passe varme dager med sol og vakre farger, sånn at vi får gått noen turer. Selvsagt iført klær i sterke farger siden jakta allerede er i gang og varer helt til jul. Men ut skal jeg uansett, for jeg føler at jeg har gått så lite ordentlige turer i år. Men noen konkrete planer har jeg ikke. Har dere noen høstplaner?
Del dette på:
-
Årets første snø
Jeg hørte at det regnet ute da jeg sto opp i morges, men jeg hørte umiddelbart at lyden ikke var vanlig regn-lyd, og det var heller ikke snø-lyd. Nemlig, det var slaps-lyd. Heldigvis var det ikke glatt, og kjøreturen til jobb gikk smertefritt.
Utover dagen kom det litt regn, litt sludd og litt snø, men nede i by’n la ikke snøen seg. Imidlertid så vi mange biler med snø på seg, så det var helt tydelig at det la seg i høyden, og jeg bor i høyden, så jo nærmere hjem jeg kom, jo mer snø lå det. Nå skal jeg ikke skryte og si at det har kommet mye snø, men et par millimeter er det jo! 😉
Datoen for årets første snøfall har variert de siste årene:2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.Jeg lærte en gang at desember, januar og februar er vintermåneder, men det går tydelig an å snø på høsten og våren også.
God snøkveld til dere alle!
Del dette på:
-
En ørliten formiddagstur
Helt inntil riksveien som blant annet går mellom oss og Halden sentrum, ligger et lite tjern. Kjært tjern har mange navn, jeg har lest Bordtjern og Bortjern, men vi sier Boltjern. Et kjempefint sted for en liten stopp, for det ligger en liten rasteplass der. En gang i tiden var det vel også fisk der, men vi tror kanskje det var flyvefisk og at de har flydd sin vei.
Uansett; siden jakta fremdeles er i gang og jeg ikke aner hvilke skogsområder her i traktene som er trygge, fant jeg ut at jeg skulle prøve å gå rundt Boltjern i dag. Jeg har fulgt en liten sti et stykke for en stund siden, men i dag ville jeg gå hele runden, uansett om det var sti eller ikke der. Nå er det vel jakt i de traktene også, men det eneste levende vesenet jeg så på hele turen (bortsett fra bilene på riksveien, som man har utsikt til hele tiden) var et ekorn som helt tydelig ikke ville ha oss der.
Det var åh så stille på vannet i formiddag. Nesten så vannet så ut som et blått gulv man kunne gå på. Jeg prøvde ikke å gå på det altså 😉
På dette tidspunktet visste ikke Nairo (og heller ikke jeg) hvor kort dagens tur skulle bli, så han var fortsatt glad og fornøyd over å få en skogstur:
Stien var sti innimellom, dyretråkk for det meste og av og til borte. Men vi kom oss rundt hele tjernet, halvannen kilometer ble fasit. Egentlig altfor lite. Men nok til at Nairo ble tørst. Fluffbutt! 😀
Den observante leser klarer sikkert å se at jeg har fått tilbake mitt elskede kobbel! Superfornøyd med jobben min tidligere kollega salmakeren har gjort, og å bruke dette igjen er som å på en måte komme hjem etter lang tid borte. Det er trygt og godt og kjent og kjært.Formiddagssola er lav på denne tiden av året, og morgendisen ligger lenge i skyggen. Titt nøye, så ser du den på andre siden av vannet:
For en fantastisk fin høst vi har!Del dette på:
-
Nytt kamera
Til bursdagen min ønsket jeg meg penger så jeg kunne kjøpe meg et kompaktkamera. Jeg hadde lenge et Canon Ixus, og selv om det var veldig hendig og lite, så tok det sakte men sikkert kvelden. Speilrefleksen er jeg selvsagt veldig glad i, men det er tungt å dra med på de dagligdagse turene. Selvsagt blir det med på alle større turer for å være sikker på at jeg får best mulige bilder, men sånn i hverdagen har lomma mi nå fått noe nytt å bære på, nemlig dette (bare at mitt er i sølvfarge, ikke sort):
Bilde lånt herfra, linken tar deg til Lyd&Bildes test av kameraet Fikk hentet det om torsdag, så jeg har ikke fått testet det noe skikkelig enda. Hadde planer om en skogstur i dag, men elgjakta er i gang, og jeg har tydeligvis blitt pysete etter bursdagen min, for jeg har virkelig ikke lyst til å gå i skogen nå, selv med ny rosa fleecejakke.
Så jeg tok en liten tur i hagen i dag, bare for å teste det bittelitt. Macrofunksjonen på det er virkelig bra, jeg kommer mye nærmere motivet med dette enn jeg gjør med speilrefleksen. Uklarheten på blomsten under skyldes vinden:
Det finnes programmer i bøtter og spann på kameraet. Ett av de er et landskapsprogram som fremhever de grønne og blå fargene. Testet det på utsikten fra hagen, og her er resultatet:
Nå har dere selvsagt ikke noe å sammenligne med, men jeg tok et bilde av samme utsikt med vanlig auto-program, og det var ikke like klart i fargene som dette ble.Det store treet som står helt inntil verandaen er et lønnetre, og bladene får fantastiske farger nå på høsten. Her ett som har lagt seg til ro i gresset:
Hosta er en plante som er vakker når den står i blomst, men den er virkelig vakker nå også. Mye annet er blassere i fargene og litt sånn trist, men den gule fargen hostaen har fått lyser virkelig opp!
Som sagt, jeg har ikke fått testet ut kameraet mye enda. Men én ting her helt sikkert, det er utrolig brukervennlig! Ja, det er masse programmer, men det er lett å finne frem i de, knappene er intuitive, og jeg slapp å sette meg ned med en lang bruksanvisning for å finne ut av hva som var hva og hvor.Tror dette blir en fin turkamerat, og det er allerede med meg i veska sånn i hverdagen også. Kameraet på mobilen er jo også veldig bra, men jeg synes det er vanskeligere å ta bilder med en mobil enn det er med et ordentlig kamera på grunn av hvordan jeg holder en mobil kontra et kamera. Men jeg satser uansett på at jeg blir strålende fornøyd med min nye duppeditt 🙂
Del dette på:
-
Jeg burde skamme meg!
Det har vært et fantastisk høstvær her i dag! Vindstille og skyfri himmel med en varmende sol. Så jeg burde skamme meg fordi jeg har sittet inne på en tydeligvis altfor tung stump i dag istedenfor å komme meg ut på tur og nyte den herlige dagen. Fy meg! Nå har jeg jo vært ute en bitteliten tur da, Nairo må jo få gjort fra seg. Og da fikk vi oppleve ikke mindre enn 11 vakre svaner på flygetur over jordene her. Klarte ikke å få alle 11 med på bildet, men det var et nydelig skue:
Akkurat det at det har blitt vindstille burde jeg så absolutt nyte, for det har blåst bra her siden fredag kveld. Såpass mye vind har det vært at Eileif har sovet på sofaen, for Nairo synes jo fremdeles at vinden er skummel i 2. etasje der soverommet er, men han synes ikke den er skummel i 1. etasje. Og jeg sliter litt med å finne en måte å kurere han for dette på, for jeg er ikke spesielt god på å trene hund midt på natta når jeg er stuptrøtt. Det merket jeg godt her en annen natt da det begynte å tordne ved 3-tiden. Jeg fikk stått opp og dratt ut alt av pc’er og modem, og tordnen var ikke så veldig ille egentlig, men nok til at Nairo bjeffet på den. Så da halvlå jeg i sofaen mens jeg matet han med godbiter, og jeg merker jo at det hjelper, at han søker mot meg istedenfor å bjeffe. Jeg kom meg i seng igjen da Eileif sto opp halv fem, og da fikk jeg et par timers søvn. Men det er én ting med torden som jo bare varer en liten stund, det er noe annet med vind som gjerne står på i timesvis.Vi var forresten ferdige med drypping av Nairos øye sist torsdag, og det ser nå helt fint ut. Pusset forsvant etter dag 2 med drypping, og han gir ikke noe uttrykk for at han har vondt eller har det ubehagelig.
Litt flere godnyheter: Eileif fikk om fredag beskjed om at han har fått forlenget jobbkontrakten ut oktober, yippie! \o/ Dermed har vi enda en måned på å lete etter permanente løsninger, og vi krysser som vanlig fingre, armer, tær, bein og øyne for at noe dukker opp snart. Samtidig som vi begynner å miste blodomløp på grunn av all kryssingen :p
Jeg har forresten høstferie denne uka (men jeg skal en tur på jobb til onsdag for å få unna noen oppgaver), så hvis noen har lyst til å være med ut på tur, så må dere absolutt si ifra! Jeg er ikke så lysten på å kjøre veldig langt for å gå tur, men jeg er sikker på at vi finner et fint sted å gå hvis noen har lyst. Fint vær er det stort sett meldt også 🙂
Del dette på:
-
Høstsøndag
Jeg hadde ikke fått med meg at det var meldt regn i dag, men det var litt koselig å våkne tidlig i morges av regnet som trommet på vinduet og på den parkerte bilen en etasje under vinduet, å høre Eileif sove godt og å kjenne varmen fra Nairo som hadde lagt seg mellom oss i senga. Det begynner helt tydelig å bli kaldere om nettene, for begge vinduene på soverommet står fremdeles oppe, og Nairo velger oftere og oftere å sove en stund i senga på nettene, noe han ikke gjør hvis det er varmt for han.
Alle uteplaner ble forkastet på grunn av været, og inneplanene ble satt igang istedenfor. Mange timer av dagen har gått med til å laste opp mammas bilder til fremkalling, noe som egentlig burde være en smal sak, men som fort blir komplisert for oss. Men det går jo, og hovedsaken er at hun får bildene sine på papir.
Som nevnt hadde vi årets siste grillings i går, og det er umulig å ikke bli sulten når dette ligger på grillen:
Og det ble veldig godt! Marinerte svinefileter, grillspyd med marinert svinekjøtt, paprika og løk, smørdampede poteter, hvitløksmør og mozarella med skinke:
Jeg anbefaler absolutt mozarellaen! Tror jeg har skrevet om den før, men den er verdt å nevnes igjen. Del mozarellaen i 4 og pakk bitene inn i skinke. Grill til osten er så rennende som mulig, uten at du forkuller skinken. Jeg tror det skal være frisk rosmarin i den opprinnelige oppskriften, men det dropper vi da vi synes konsistensen til mozarellaen og saltsmaken til skinken er mer enn god nok. Grillspydene med paprika, løk og svinekjøtt laget jeg selv denne gangen da vi ikke hadde flere igjen av de ferdigkjøpte. Og godt ble det så absolutt, selv om jeg ikke ble helt fornøyd med den ferdigkjøpte marinaden.Nå er det bekmørkt ute, og den siste våkne timen av denne søndagen skal ikke benyttes til noe som helst bortsett fra opplading til nok en arbeidsdag i morgen.
Del dette på:
-
Runden i Tresticklan
Da Eileif, Nairo og jeg var på telttur i sommer, gikk vi hele den merkede runden pluss litt til i Tresticklan nasjonalpark. I dag bestemte jeg meg for å ta med Nairo og gå bare selve runden. Og gjett om vi hadde en fin tur i det nydelige høstværet!
Det var så varmt å gå at fleecejakka måtte jeg bare legge i sekken, deilig med sånt vær så sent i september!Ca halvveis på runden er det en liten odde ut i en innsjø. Nairo og jeg satt oss ned her for å nyte litt medbragt, og i tillegg fant Nairo ut at han skulle grave opp litt mer å tygge på, det vil si røtter:
Men han klarte faktisk å sette seg ned og slappe av litt også 🙂
Og jeg storkoste meg med sola i ansiktet og vakker utsikt:
Jeg går alltid og titter etter kantareller til mamma når jeg går tur på høsten. I år tror jeg alt av kantareller har blitt utryddet fra Haldendistriktet, jeg så ikke en eneste en i dag heller. Men det er nok av annen type sopp (jeg liker å kalle de passopp), og her er en hjertesopp:
Da vi gikk tur fra Aspedammen til Skårefjell i april, kom jeg over et hull helt nederst på et tre. Da fikk jeg tips om at det kunne være svartspetten som hadde vært ute og jobbet, og i dag kom jeg over et lignende hull:
Og siden jeg allerede hadde fått greie på at svartspetten lager sånne hull, så gikk jeg i dag og smilte for meg selv fordi jeg slapp å lure på hvem som hadde laget dette hullet 🙂 Eller så er det jo fullt mulig at det er noen helt andre som har laget dette hullet, og at jeg egentlig bare så dum ut der jeg gliste i skogen 😉Turen var på 8,5 km. Totalt gikk det 5 timer fra vi dro til vi var hjemme igjen, hvorav 2 timer gikk med til kjøring, 2 timer gikk med til gåing og 1 time gikk med til pauser. Vil gjerne ha fler sånne dager!
Del dette på:
