• Når det går bra hos veterinæren

    Det er ikke til å stikke under en stol at man blir litt ekstra bekymret når det ser ut til å være noe galt med en eldre hund. Nairo er nå 12 1/2 år, og i det siste har han slikket seg masse i underlivet. Jeg har ikke klart å finne noe galt, så jeg har tenkt at det har vært en mani, og her om dagen tok vi på han tissebelte (eller hva det nå heter) for å få han til å slutte å slikke. Det funket som bare dét, men jeg synes han ynket seg litt når jeg klemte på magen hans for å justere beltet, og da ble jeg bekymret. Så i går ringte jeg veterinæren, og i dag dro Eileif dit med Nairo. Jeg satt på jobb og bekymret meg i bøtter og spann, og hadde telefonen innen rekkevidde, men jeg hørte ingenting fra Eileif, så da antok jeg at det ihvertfall ikke var noe alvorlig.

    Kom hjem og ble møtt av både mann og hund, og det viser seg at Nairo har en forhudsbetennelse, så det er derfor han har slikket så mye. Så nå blir det skylling pluss en kort antibiotikakur, og så satser vi på at både problem og slikking forsvinner. Takk og pris for at det ikke var noe annet!

    Veterinæren hadde i tillegg klemt og strukket og kjent alt hun kunne, og kunne ikke finne noe annet galt, og ikke at han ga uttrykk for vondt i magen, så da er det nok jeg som har feiltolket. Og det er jeg også veldig glad for! Faktisk hadde veterniæren sagt at han er i uforskammet god form med tanke på alder, og ingenting gjør meg mer glad!

    Så sur blir Nairo av å måtte dra til veterinæren:

    Han er nok litt ekstra sliten i dag, men det skulle da bare mangle. Hovedsaken er at det gikk bra hos veterinæren ❤️

  • To par nye sko

    Jeg synes det er kjempevanskelig å finne “joggesko” som er gode å gå i, uansett om det er såkalte fritidssko (som jeg da bruker på jobb på vår og høst), eller om det er “joggesko” jeg bruker til turer i skog og mark (les: geocaching) fra vår til høst. Gnagsår får jeg av alle typer sko når de er nye, så der må jeg bare være flink med gnagsårsokker og alt sånt, men noen sko blir aldri gode, noen er gode i en sesong og så får jeg vondt i føttene av de, og hvis jeg en sjelden gang finner noen som funker kjempebra, skal jeg love deg at den modellen er ute av produksjon når jeg trenger et nytt par.

    Nå regner jeg med at det er få sko som er gode i 2 mil sammenhengende gåing, men jeg hadde litt ekstra vondt i føttene mot slutten av dagen vår i Horten om lørdag. Jeg har lenge tenkt at jeg må ha noen nye tursko, men ikke helt visst hvor jeg skal begynne å lete. Turstøvlene mine er fra Crispi, men de har veldig lite tursko. Solomon har jeg prøvd et par modeller fra, funker ikke på mine bein. Snakket litt med Raymond og Lisa om dette, og Lisa sa tvert: “Prøv Hoka”. Så da bestilte jeg to par fra Hoka om mandag, og i går lå de i pakkeautomat, klar til henting. Det er kjapt levert!

    Det ene paret er da til bruk på jobb på vår og høst, når det er for kaldt for sandaler og for varmt for skoletter:

    Dette er modellen Clifton 9 i fargen Pale Mauve/Peach Whip, jeg vil kalle de lys rosa. Mitt bilde ble litt mørkt dessverre, men dere kan se bedre på linken. En veldig uvant såle på disse, så det blir spennende å se hvordan kroppen og føttene mine reagerer.

    Det andre paret er til turgåing:

    Modellen heter Bondi 8 i fargen Cherries Jubilee/Pink Yarrow, og selv om sålen på denne ser lik ut som det andre paret, føles ikke disse like tykke og uvante. Disse blir testet til lørdag, for da er det ut på tur igjen.

    Eileif fikk seg også et par:

    Dette er også Clifton 9, men i fargen Harbor Mist/Black. Og ja, Hoka er dyrt, men akkurat nå var det salg på alle disse tre, så da var det greit å ta sjansen.

    Er det noen av dere som har/har hatt Hoka? Hvilken modell, og hva er deres erfaringer?

  • 17. mai 2023

    I all hovedsak var gårsdagen som de fleste tidligere 17. mai’er vi har hatt. NRK sto på så jeg fikk med meg mye fra hovedstaden samtidig som jeg gjorde klart det meste som måtte gjøres klart. Fikk også gått ut med Nairo, så klart:

    Det har blitt utrolig fort grønt her, og det passet jo bra i anledning dagen:

    Vi fikk på oss finstasen og dro til byen, men i god tid etter alt av tog. Det er ikke det at vi ikke synes det er stas med tog, jeg sitter jo hjemme og får med meg barnetog både i Halden og i Oslo på nett, men vi greier oss fint uten å være i begivenhetens sentrum. Men om 3 år skal vi stå og se på toget med egne øyne, for da har lillemor begynt på skolen:

    Vi var innom en liten tur i går, og hun viste stolt frem pokalen hun hadde fått på danseoppvisning nylig ❤️

    Neste stopp for dagen var å ta en cache, det har blitt en tradisjon å ta minst én på 17. mai:

    Og så var det middag hos mamma, sammen med hennes kjæreste. Det ble ikke den tradisjonelle lunsjen i går, men karbonadekaker med løk, loff, asparges og Bergstrøms potetsalat:

    Nam!

    Og så Pavlova til dessert:

    Mammaen min og meg:

    Så bar det hjem til sløving og kosedress resten av kvelden, og det er på ingen måte feil at det har vært fri i dag også 😍 Neste år havner 17. mai på en fredag, og det er den helgen det er pinse, så da blir det langhelg! 🥰

  • Nye planter ute og inne

    Som nevnt i går, stoppet jeg på Plantasjen på vei hjem fra caching. Planen var årets potteplanter ute, men det ble jaggu med noen nye potteplanter inne også 😉 Da jeg kom hjem, gikk Eileif, Nairo og jeg ut for å fikse til det vi måtte. Det vi ikke gadd, ble heller ikke gjort, derfor er det mye løv og dødt gress fra i fjor rundt her, for ikke å snakke om at verandatrappa er pil råtten. Den trappa er laget av paller etter at den egentlige trappa også råtnet. Åh, som jeg ønsker meg en million kroner for å kunne få fikset alt her! Men, det var ikke det dagens innlegg skulle handle om.

    Tre av lyktene mine ble satt foran den ubrukte garasjedøra, på samme sted som i fjor. I fjor hadde jeg georginer sammen med lyktene, men de georginene ble så mye spist på av insekter at i år er det buksbomen som får stå der:

    Noen av lyktene sluttet å lyse på slutten av sesongen i fjor. Jeg vet ikke om det er pærene eller batteriene som har gått, så jeg får ta noen mål og stikke ned på Clas Ohlson for å se hva som kan byttes og prisen på det. Alternativt kan jeg kjøpe lyslenker på solceller og tvinne rundt stengene i lyktene.

    De andre tre lyktene ble også satt på samme sted som i fjor, og de har fått selskap av 3 av plantene jeg kjøpte i går, nemlig (trommevirvel) georginer!

    I fjor hadde jeg større georginer, de kjøpte jeg på et hagesenter like ved der spesialisttannlegen min holder til. De store georginene på Plantasjen var så dyre at det ikke var aktuelt for meg, spesielt siden jeg ikke tar jobben med å ta vare på knollene.

    Meningen var å kjøpe bare forskjellige farger på alle georginene, men av uviss grunn kom jeg hjem med to i samme rosafarge. Derfor fikk de plass sammen. Den andre, litt mørkere rosa, er så vakker at det gjør litt vondt i sjela:

    Hvordan naturen har funnet ut at den skal lage noe så komplisert, er helt utenfor min fatteevne…

    Det greide seg ikke med de tre, enda tre til ble med hjem, og de står på nevnte palletrapp:

    Den mørkerøde drukner litt i den altfor store potta, men det var det jeg hadde tilgjengelig.

    Som sagt, så hjalp både Eileif og Nairo meg, så vi fikk opp et lite bord og hengestolen min på verandaen også. Det vil si, Nairo tror han hjelper, men han går for det meste i veien 😍

    Jeg ser han begynner å se gammel ut nå, men han er like vakker som alltid. Og totalt uinteressert i å ta selfie med meg:

    Men å kose med Eileif gjør han gjerne, han har alltid vært en Eileifdalt ❤️

    Så var det disse nye plantene inne, da. Egentlig burde jeg ikke kjøpt disse, da jeg sliter med å holde liv i de tre jeg har fra før (en av de er på jobb), men de er jo så fine! Hva slags planter? Jo, praktspragler:

    Nummer 1 og 4 fra venstre har jeg hatt en stund, de 4 andre kjøpte jeg i går. Er litt forskjell i farger og mønster på de, nummer 3 har en helt annen bladform og nummer 6 er nesten helt sort. Og jeg lover å se til disse mye oftere enn alle de andre plantene jeg har, sånn at jeg kanskje klarer å få noen størrelse på disse. Hvor jeg da skal gjøre av de, er jeg veldig usikker på da jeg ikke har plass noe annet sted, og ihvertfall ikke så lenge de ikke skal stå mye i direkte sol. Men det problemet får jeg ta når det eventuelt kommer. Jeg skal ihvertfall nyte disse så lenge jeg har de!

  • Caching og shopping på påskeaften

    Jeg måtte ha noen funn i går også, og siden fredagens caching var en lang kjøretur og tok sin tid, valgte jeg færre cacher og kortere kjøring i går. Eileif ble med, og vi dro til Sarpsborg. Det blir arrangert Østfoldmesterskap i caching nå i april, og en god del av cachene som har kommet så langt ligger i Sarpsborg, så da kunne jeg gå for noen av de og noen andre cacher.

    Alt gikk stort sett smertefritt. Eileif fant noen, blant annet en jeg ikke fant, og jeg fant de andre. Jeg hadde denne utsikten mot Hafslund hovedgård:

    Vi var bortom Sarpsborg stadion:

    Og vi fikk tatt en titt på denne gamle dampveivalsen:

    Eileif ville ha sånn i hagen 😂

    Strålende fornøyde i strålende sol, jakka måtte bli liggende i bilen:

    Det ble 9 funn, det antallet jeg trengte, og det var 6 mysteryer og 3 tradisjonelle.

    På vei hjem ble det ukeshandling, og det var jaggu ikke mye vi trengte:

    Påska er ikke riktig over ennå, men i dag har jeg nesten bare vært inne, og sånn blir det i morgen også.

    Comments Off on Caching og shopping på påskeaften
  • Fornuftig dag

    På påskeferiens første dag har vi stort sett bare vært fornuftige. Men vi våknet opp til noe som lignet mer på juleferie enn påskeferie:

    Nairo lignet på et snømonster de få minuttene vi var ute på morgenen:

    Her hadde han nesten nettopp ristet seg, men det tok ikke lange tiden før han var hvit igjen.

    Været har vekslet mellom snø, regn og opphold. Nå på kveldinga er det sol, og snøen er så klart borte igjen, det er for varmt til at den skal bli liggende.

    Julegardinene på kjøkkenet har hengt oppe siden jul, det er tradisjon å ta de ned til påske. Så det ble gjort, sammen med vasking av vinduet og generell rydding:

    Jeg har vasket opptil mange maskiner med klær, vi har klippet klør på Nairo, Eileif har støvsugd 1. etasje og jeg har støvsugd 2. etasje:

    Og jeg har løst 5 nypubliserte mysteryer helt alene, det er vel det mest fornuftige jeg har gjort i hele dag! 😄

  • 12 år hos oss

    For 12 år siden i dag, omtrent på denne tiden av døgnet, var vi sånn ca kommet hjem med en vakker liten pelsball etter å ha kjørt over 4 timer opp og litt lengre hjem da vi gjorde et feil veivalg. Men det var det verdt på alle mulige måter!

    Jeg har valgt ut 13 bilder, ett fra hvert år, tatt i januar eller tidlig i februar. Noen bra bilder, noen dårlige og noen morsomme. Men hovedsaklig for å vise reisen vi har hatt med mammas lille vakre ❤️

    30. januar 2011, dagen etter at vi hentet han:

    29. januar 2012, vi prøver å ha en kosestund i sofaen, men det ser mer ut som en ufrivillig yogatrening:

    🤣

    26. januar 2013, tur nummer 2 inn mot Fritjof Nansens hotell. Kom ikke helt frem den gangen heller, og har ikke gjort noe nytt forsøk etter det. Men fint hadde vi det, og her har han begynt å få den skikkelig fine pelsen sin:

    Ser det er mye underull der, men ikke så lang pels ennå.

    13. januar 2014, det var tydeligvis en kald dag:

    Fotoalbumet mitt forteller meg ikke hva vi hadde gjort eller skulle gjøre da bildet ble tatt, så jeg vet ikke hvorfor jeg har pakket han inn, annet enn at det som sagt må ha vært kaldt.

    24. januar 2015, masse snø og en ball, da har Nairo alltid vært fornøyd. Klin kokos, ja, men fornøyd:

    Nå har han fått den lange pelsen også ❤️

    30. januar 2016, cachetur på Nötholmen i Strömstads skjærgård. Lurer på om det kanskje var litt vind den dagen?

    Stakkars Nairo, han ser jo ikke riktig skrudd sammen ut 🤪

    29. januar 2017, ute på en liten beinstrekk på en kjøretur:

    7. januar 2018, en litt lengre tur til Sandvatten, nesten rett over grensa fra oss:

    1. februar 2019, ute i hagen og leker litt igjen:

    Kan det være han venter på en ball, tro?

    1. februar 2020, siste turen hans til Sverige:

    Halvannen måned senere ble grensene stengt, og etter at de åpnet igjen har vi ikke brydd oss med å gi han “svensketablettene”. Men jeg lurer på hvor mange timer jeg har brukt på å se han fra akkurat denne vinkelen, det er jaggu ikke få!

    31. januar 2021, en liten tur ved Elgåfossen en kald morgen:

    Jeg ser i blikket hans at han var litt stressa akkurat her, men jeg aner ikke hvorfor.

    1. januar 2022, en liten nyttårstur ved Boltjern:

    Her var han så pelsløs at jeg var bekymret for han i lang tid. Ikke underull, og mye av pelsen var også borte. Men det kom tilbake, heldigvis!

    7. januar 2023, hjelper til med å pakke bort jula:

    Han har alltid vært veldig “hjelpsom”, skal gjerne gå i beina våre på kjøkkenet, og sitter du for å ta på deg turklær og turstøvler, går han gjerne både bak og mellom beina dine og setter seg på føttene dine, sånn for å hjelpe til 😉

    Han var hos veterinæren for årlig sjekk og vaksine om fredag, og alt står bra til. Det var Eileif som var der med han, og jeg hadde skrevet ned en liste over ting jeg lurte på og ville skulle tittes på, men det var ingenting som jeg må bekymre meg for. Takk og pris!

    12 år hos oss, og jeg håper vi får ha han frisk og fin i lange tider ❤️

  • Jula ryddes bort

    Bortsett fra litt caching i dyp og våt snø, og ukeshandling i går, har fokus denne helgen vært å rydde bort jula. Satt igang i går kveld, og da vi dro frem eskene til de spesielle juletrekulene, skulle Nairo absolutt hjelpe til, så han satt seg midt i haugen med esker på gulvet 😂

    Det var vel oppmerksomhet han egentlig ville ha, og det fikk han 😍

    Siste rest av juletreet ble lagt i esken sin i dag, og hvis det ikke er noe jeg har oversett, skal nå alt av julepynt, juletrepynt og adventspynt ligge i eskene sine:

    Dette er bare en liten del, altså, de andre eskene er allerede satt på plassen sin under trappa.

    Nå gjenstår støvtørking, som er noe av det mest kjedelige jeg vet om, og så skal alt dette på plassene sine rundt i stua og på kjøkkenet:

    Julegardinene henger som vanlig oppe til påske, men jeg må få vekk juleduken og brikkene på kjøkkenbordet.

    Nå ser det bare tomt og mørkt ut over alt, og jeg husker at jeg følte akkurat det samme i fjor. Da begynte jeg jakten på ei lita lampe til vinduet i innergangen, der det henger en lyskrans gjennom advent og jula, men jeg klarte ikke finne noen jeg liker til en grei pris. Kanskje jeg skulle titte litt til i kveld?

  • Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event

    Godt nytt år!

    Etter eventet i går, ble resten av nyttårsaften tilbragt på akkurat samme måte som alle tidligere år (nesten), med Eileif som laget ribbemiddag og sløving hele kvelden. Vi fant oss Braveheart å se på, og ventet i spenning på at klokka skulle nærme seg midnatt, så jeg måtte forlate TV’en for å ta meg av Nairo imens fyrverkeri ble skutt opp. Det hadde smelt litt tidligere på kvelden også, men veldig lite, og det er en av fordelene ved å bo her på landet, det er lite fyrverkeri.

    Klokka ble et par minutter på midnatt, og Nairo lå sånn:

    Og der ble han! Sovende! Nå skal det sies at det var mindre fyrverkeri her i går enn det pleier å være, men det er helt tydelig at han hører dårligere, spesielt når han sover, for han leet ikke på en eneste kroppsdel i de minuttene det ble sendt opp raketter. På den ene siden er jeg jo utrolig glad for at han slapp det enorme stresset og redselen han normalt har på nyttårsaften, på den andre siden er det trist at han hører såpass dårlig. Men, når det er sagt, så får han med seg hvis jeg kaster en godbit på gulvet selv uten at han ser at jeg kaster, så jeg tror det med søvnen er en avgjørende faktor for at han er “midlertidig døv”. Dette var den 12. nyttårsaften vi har Nairo, og den 1. nyttårsaften uten at han er livende redd. Veldig uvant, veldig rart og veldig deilig.

    Ble sittende litt etter midnatt og se på Braveheart sånn i tilfelle Nairo skulle våkne og det ble sendt opp flere raketter:

    Men da klokka nærmet seg halv ett, kastet jeg inn håndkleet og tok kvelden…

    …før jeg sto opp kl. 0545 i morges for å prøve å snu døgnet tilbake til normalen.

    Årene 2016-2020, altså 5 år på rad, hadde jeg godt nytt cacheår-eventer ved en gapahuk som heter Trestikkehuken. Lett tilgjengelig med bil, og bare 100 meter gåing på nesten flat sti ned til vannet og gapahuken. I 2021 og 2022 var det ikke mulig å gjennomføre eventer på 1. nyttårsdag, og i løpet av koronaperioden har også veien inn til denne gapahuken blitt sperret med bom, rundt 3 km før gapahuken. Jeg har tenkt i hele høst om jeg skulle holde et event 1. januar 2023, eller om pandemien skulle sette en evig slutt på tradisjonen. I tillegg har jeg grublet en del på hvor jeg skulle ha eventet, for det har ikke vært aktuelt å bære ved i 3 km, men alle stedene jeg vet om i nærheten som er lett tilgjengelige med bålplass, har ikke vært veldig koselige, eller de kunne være utilgjengelige på grunn av vær og føreforhold. Men så tenkte jeg en del frem og tilbake på Boltjern, som er et lite vann helt inntil veien, og hvor det er en bitteliten odde med en bitteliten bålplass.

    På adventseventet mitt for 2 uker siden bråbestemte jeg meg, og sendte inn event til reviewer med en gang jeg kom hjem. Og i dag var det tid for å gjenoppta tradisjonen, men da altså på et nytt sted.

    Eileif og jeg var på plass et kvarters tid før eventstart, og han fikk igang bålet:

    Vi tok oss tid til en selfie før de første kom:

    Og så ramlet det inn folk helt fra litt før eventstart og til en halvtimes tid før eventslutt. Hvis jeg ikke teller feil, var vi totalt 12 personer, og det er slettes ikke dårlig på formiddagen/tidlig ettermiddag 1. januar. Jeg velger (som vanlig) å ikke legge ut bilder av de som kom, men utsikt over Boltjern tar jeg med:

    Veldig hyggelig å gjenoppta tradisjonen, så får jeg se om jeg finner et bedre sted til neste års event.

    Godt nytt år, alle sammen, og takk for at dere blir med videre her hos meg dette året også ❤️

  • Julaften 2022

    Jeg var skikkelig dårlig på å ta bilder i går, og sånn egentlig kunne jeg antagelig brukt de samme bildene som jeg har brukt tidligere år, siden mer eller mindre nøyaktig det samme skjedde i løpet av dagen 😂

    Det var jeg som skulle hente mamma, så jeg startet med å stikke innom ei venninne for å hente en gave. Så stoppet jeg og tok de to kalendercachene som kom i Halden i løpet av desember, før jeg var innom Kiwi for bittelitt siste liten-handling, og innom Spa & Velvære for å kjøpe noen produkter hun hadde bestilt for meg. Til sist hentet jeg mamma, og da bar det rett hjem for at hun og Eileif skulle sette igang kokkeleringen; kalkunen trengte 2 1/2 time i ovnen.

    Nairo ble venn med mamma (som vanlig) så lenge hun sto ved kjøkkenbenken, også når hun skulle forsyne seg:

    Eileif vil absolutt forsyne seg sist, så han sitter i matkø 😜

    Årets selfie gikk skikkelig dårlig:

    Men maten var like nydelig som alle andre år, og det var godt å ha tilbake mammas waldorfsalat etter fjorårets opphold:

    Etter middagen skar mamma kalkunen ren for kjøtt, og da var Nairo i himmelen, uansett hvor skummel mamma/bestemamma er:

    Han fikk så klart litt kalkun til middag også, og han skal få litt igjen i dag og.

    Som vanlig hadde mamma med riskrem, og som vanlig orket vi ikke spise noe av den. Og som vanlig var Nairo veldig klar for gaver:

    Vi brukte i overkant av halvannen time på pakkene, og vi fikk så mye fint, alle sammen! Jeg fikk flere ting jeg ønsket meg, og mange ting jeg ikke visste at jeg ønsket meg, men som jeg er veldig takknemlig for ❤

    Nairo fikk så klart også pakker, og han er ivrig når det er noe han skjønner han skal få:

    Jeg kjørte mamma hjem ved 22-tiden, og var i seng selv litt før midnatt, dønn trøtt og sliten, men veldig fornøyd og takknemlig for en herlig julaften.

    Håper gårsdagen var perfekt for dere også, og håper dere får en fortsatt god jul!