• Kosestund

    Det er ingen tvil om at Nairo er mer Eileif-dalt enn mammadalt. Jeg gjør mer av de tingene Nairo synes er pyton, mens Eileif er mer morsom å være sammen med.

    I den gamle sofaen, lå Nairo titt og ofte hos meg, brukte leggene mine som hodepute, og jeg satt relativt ukomfortabelt. Jeg har selvsagt savnet dette nå som vi har ny sofa, man glemmer jo fort at noe er ukomfortabelt. I den nye sofaen ligger Nairo også ved beina mine, men nå har han så god plass at han ikke trenger å ligge oppe på meg. Men i kveld, da jeg hadde moiet meg ned i halvveis liggende stilling for å se finalen i Mesternes Mester, da kom jaggu Nairo opp og skulle ligge helt inntil meg. Og mammhjertet smeltet selvsagt umiddelbart!

    Det var ikke lenge han ble liggende, men jeg turte ikke hverken bevege på meg eller kose med han, det var bare så utrolig godt at han selv tok initiativ til å være nær, til å bruke meg som hodepute igjen. Skjønneste lille gutten til…Eileif 😉 Og mammas lille vakre, selvølgelig <3

  • Dag 36 – Favorittoutfiten din

    ADVARSEL! Dette blir ikke det rosablogginnlegget som overskriften tilsier at det kunne bli! 🙂

    Jeg kunne selvsagt postet bilde av brudekjolen, for det må vel være favorittoutfiten min. Eller jeg kunne postet bilde av kosedressene jeg går rundt i hjemme, for det er vel den mest brukte favorittoutfiten min. Men siden vi går kaldere tider i møte, poster jeg bilde av favorittoutfiten min for kalde vinterdager:

    Er ikke dette beviset på at jeg er det motsatte av rosablogger (eller ihvertfall noe i andre enden av skalaen), så vet ikke jeg hva jeg skal gjøre 😉

    {minsignatur}

  • Konsert i går

    I går var det tid for konsert igjen. 13. desember 2004 var C og jeg på vår første Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum. 18. mai 2007 var vår andre konsert, og i går var vår tredje. Turneen han er på nå er av det mer intime slaget (i den grad en konsert i Spektrum kan være intim), med færre musikere og ikke noen storslagen sceneoppsetning. Bare musikk, prating, humor og en av de mest fantastiske stemmene i verden.

    C og jeg startet med å tusle gjennom Byporten og jeg kjøpte med meg turbestikk i plastikk.

    Så gikk vi på Egon og spiste en god middag i støyende omgivelser, tror halvparten av alle som skulle på konsert hadde tenkt som oss 🙂

    Konserten startet prikk på tiden, og til min store overraskelse holdt han på i 2 timer og 15 minutter, inklusive to ganger to ekstrasanger.

    Selvsagt kom han med flere låter fra den nyeste plata, men han dro, til min store glede, frem mye gammelt også.

    Mannen kan ikke bare spille piano og synge som en gud, men han spiller også trommer, og i år, som sist, spilte han et par trommesoloer.

    Jeg har gjennom årene sett flere bevis på at Groban har en fantastisk humor, noe han igjen viste i går. Han kan tre setninger på engelsk (edit: jeg mener selvsagt tre setninger på norsk. Takk, J, for rettelsen 😉): “Tusen takk”, “Jeg elsker du” og “Hvem prompa?” 😉 I tillegg var han innom både lapskaus og lutefisk, han svarte på spørsmål fra publikum, og dro opp totalt 6 mennesker fra salen på scenen, hvorav den første sang bursdagssangen sammen med han.

    Det eneste som la en halvveis demper på stemningen for min del, var noen jenter foran oss og ei jente ved siden av meg som oppførte seg litt tåpelig. Og når hun ved siden av meg startet konsekvent å klappe i utakt, da måtte jeg bare le 🙂

    Men et stappfullt Spektrum, og en Josh som alltid gir uttrykk for at han liker å komme tilbake til Norge og Oslo, som sang en sang til minne om ofrene og de etterlatte etter 22.7., og som alltid synger seg rett inn i hjertet mitt, gjorde at jeg nok en gang sitter igjen med en fantastisk konsertopplevelse, og jeg håper det ikke tar 4 1/2 år før han kommer tilbake. Men da håper jeg at jeg har et litt bedre lommekamera og at jeg sitter på første rad 😉

    {minsignatur}

  • Siste feriedag

    Nå er det ikke mye igjen av min siste feriedag for denne gang. Nå venter 7 (!) uker med jobbing, før jeg har en uke ferie til. Den gode, gamle skoleferien er hva jeg ønsker meg igjen, det er det ingen tvil om.

    Siste feriedag har blitt brukt til litt ymse. Har fått ryddet på plass så og si alt av bryllupsgaver, og jeg blir fremdeles overveldet over mengden gaver, og hvor mye fint vi fikk. Men det er litt rart å rydde alt bort også, det føles liksom som om jeg avslutter et kapittel i livet. Heldigvis skal jeg få gjenoppleve det meste når jeg har fått fler bilder og skal fortelle dere om dagen i bryllupsbloggen 🙂

    Vi skulle en tur på Vassbotten for å fylle bensin i dag, og ta tok vi med Nairo for at han skulle få badet litt i Svingen. Det blir varmt for han når det er solrike dager, og da er det godt å få kjølt seg ned litt. Som vanlig starter enhver tur med Nairo i langlina med at E eller jeg må knyte opp knuter. I dag hadde vi i tillegg en badeleke med tau på, og dermed ble det to liner å holde styr på:

    At han ble gira på den nye badeleka er det ingen tvil om 🙂

    Flinke gutten vasset ut og hentet!

    Nairo svømte jo på turen vår til Kragerø, men da fikk jeg ikke sett det. Nå la han jaggu på svøm helt frivillig!

    Nairo er den første av mine hunder som legger på svøm frivillig, så jeg fikk helt gåsehud av å se på!

    Nå skal det sies at han ikke ville svømme mer i dag, men jeg synes dette er en så god start at jeg er fornøyd uansett!

    At hunder rister seg når de bader er jo et kjent fenomen. Like kjent er det vel at de gjerne rister seg i nærheten av mennesker, og Nairo er ikke noe unntak:

    Utrolig nok valgte han på ett tidspunkt å riste seg borte fra oss også:

    Vakre gutten tar seg tid til å stå og fundere litt:

    Og så var han klar for å angripe badeleka igjen 🙂

    Uttrykket hans her sier vel ikke noe særlig annet enn at han var dritt lei 😉

    Pussig nok står han her og titter mot kirken vår, dere kan såvidt skimte den hvitmalte veggen helt i venstre bildekant, bak trærne:

    Våt og nydelig hund!

    Is it a bird? Is it a plane? No, it’s a flying dog!!!

    D hadde vært borte ved den gamle butikken og skatet sammen med en kompis. Når kompisen skulle bli hentet, kom D bort til oss, og da ble det ennå mer fart i Nairo 🙂

    Nairo ser litt opp til D, som en lillebror gjør ovenfor en storebror:

    Når vi først var i traktene rundt vår nyeste cache, ville vi at TB’en vi fikk til bryllupet skulle starte sin ferd fra bryllupscachen vår. Den har fått to mål, det første er å dra på besøk til de den kommer fra, nemlig S A og hennes H.

    Og vel hjemme igjen ble middagen inntatt med melk i nye glass:

    Serien heter Summer Field og kommer fra Steninge Slotts jubileumskolleksjon. Sikkert for fine til å brukes som hverdagsglass, men siden vi kun bruker finere glass maks et par ganger i året, vil vil bruke de til hverdags istedenfor at de skal stå og støve ned i et skap.

    Uten at jeg nå skal bli altfor negativ, vil jeg bare nevne at helgen vi nå straks er ferdig med normalt pleier å være den første helgen i min sommerferie. Istedenfor skal jeg altså tilbake på jobb i morgen, og jeg lyver hvis jeg sier at jeg gleder meg. Men realiteten kaller, og voksenlivet, som jeg visstnok er en del av, sier at jeg har å pelle meg på jobb og tjene noen kroner igjen. Får bare starte nedtellingen til neste ferie!

    Dere kan se alle bildene i større versjoner ved å trykke på de.

    {minsignatur}

  • Årets Mat- og Trebåtfestival

    Så var Mat- og Trebåtfestival over for vår del. Vi har som tradisjon å dra ned på lørdags ettermiddag, i dag dro vi ikke hjemmefra før ved 1630-tiden. Første stopp var å sette fra oss D, og så dro vi nedom Tistasenteret. Fikk 4 glass og en karaffel i en serie fra Glasmagasinet til bryllupet, og siden jeg hadde liggende et gavekort på Glasmagasinet, ville vi kjøpe 8 glass til, så vi har hele serien.

    Fikk så parkert på Grønland, og startet med å tusle en runde over torvet og ned på indre havn for å titte på båtene. Geocacherkollega F hadde tidligere i dag gitt beskjed om at han var i en båt på indre havn, og at vi skulle titte i mastene på båtene for å finne han. Vi fikk derimot ikke beskjed om hva vi skulle titte etter, men når vi så dette var det rimelig enkelt:

    Dessverre er det ikke så ofte vi møter på F, så det var ordentlig koselig å sitte i båten og skravle.

    Denne karen var også i båten, og han synes det ble for mye sol på en gang, så vi sørget for at paraplyen min fikk et nytt bruksområde 🙂

    Passerte forbi Big Horn på vei fra båtene, og møtte der E som var på tur ut med noen venninner. Sjeldent å møte henne sånn uten at det er planlagt, men alltid veldig koselig 🙂

    Vi tuslet så videre mot salgsbodene, og møtte der på H, M, E og G. Lille E var utålmodig og dro med sin mormor til båtene, mens vi andre skravlet og tittet litt. H og jeg har aldri egentlig hatt samme smak når det gjelder klær, men vi fant begge en jakke vi likte. Dessverre kostet den litt for mye for min lommebok, men sånn er det hvert år på denne festivalen, jeg finner alltid ting jeg har lyst på, men ikke råd til.

    Så var det tid for litt mat, og mens E og jeg sto i kø for å kjøpe matkuponger, kom S. Hun var på festival sammen med sin mann S og deres sønn E, deres datter E er på campingferie i Ed. Heldigvis hadde de plass ved sitt bord, så vi slo oss ned der. Lille E er i den rette alderen alderen (nesten 8 måneder), alt er moro og ingen er spesielt skumle, og han smiler av det meste 🙂

    Mamma, A, E og N dukket også opp, 0g vi fikk nok en bryllupsgave, denne gang fra et vennepar av mamma. Min tidligere gymlærer B fant seg plass på enden av vårt bord, tror ikke jeg har snakket med han siden jeg var russ i ’95, så det var virkelig koselig. I tillegg slo jeg av en prat med foreldrene til en kompis, og med foreldrene og søsteren til C.

    I fjor prøvde vi å finne tidligere kollega J på festivalen, noe som da var resultatløst. I dag sa han at han skulle være på Kongens fra kl. 1800, så når vi gikk fra torvet, gikk vi rett ned dit. Og der sto han gitt. Jaggu på tide å få slått av en prat med han, er jo evigheter mellom hver gang vi sees også. Sånn går det dessverre når man ikke lenger jobber sammen. Utrolig koselig å få skravlet litt igjen!

    Fant til slutt D og en kompis, og dro så hjemover. Nairo har vært alene hjemme mens vi har vært i by’n, det var det beste alternativet, selv om han ikke har vært alene så lenge før. For sikkerhets skyld satt vi han i buret, og han fikk selvsagt vann der, og også en Dentastick. Om han har bjeffet noe vet vi jo ikke, men det hadde ihvertfall ikke skjedd noen uhell. Leser nå i kveld på nettavisene at det er en mulig drukningsulykke i forbindelse med festivalen, men det er i skrivende stund motstridende informasjon på nett, så jeg vet ikke om det er reelt eller ikke. Håper inderlig at det var falsk alarm!

    Selv om festivalen i år har fått nye arrangører og matkupongene fungerer på en litt annen måte, synes jeg alt i alt det var noen koselige timer, og selv om det blir en dyr middag, så er det verdt det den ene gangen i året. Som vanlig finner jeg alltid noe jeg har lyst på men ikke råd til, men det beste med hele festivalen er å treffe kjente. Det å stå i kø og gå i kø kunne jeg godt vært foruten, men det er liksom en del av sjarmen det også 🙂

    {minsignatur}

  • Knurring og smiling

    Joda, jeg er her. Synes jeg veldig ofte starter innlegg med å si at jeg er her, og enten gjør jeg det fordi jeg ikke har blogget på noen dager, eller så gjør jeg det fordi jeg har vært uten nett.

    Den første knurringen startet egentlig på fredag. Husker dere jeg snakket om vannregningen fra kommunen angående vannlekkasjen på hytta i fjor, der det er en risiko for at jeg går på et tap på kr. 20.000,-? Vel, jeg fikk svar fra forsikringsselskapet på fredag, og det var jo egentlig gode nyheter. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, så dekker ikke forsikringsselskapet vann ut (det vil si det som egentlig skulle være kloakk, men som istedenfor har gått gjennom hyttegulvet og ut i Guds frie natur). Og det igjen betyr at jeg faktisk går med ca. kr. 24.000,- i tap. Så bare jeg kan få roen over meg, skal jeg få sendt en mail til kommunen og se om det er noen som helst mulighet for å få senket kostnaden på vann ut.

    Gårsdagen var egentlig en totalt sløv dag. Men jeg trengte det. PC-tid og Grey’s Anatomy-reprise-maraton fra midt på ettermiddagen til tidlig kveld. Så dro jeg opp til C for å være barnevakt for A og L. De var i full gang på trampolina når jeg kom, så jeg tok meg en prat med R først, før vi sendte jentene opp på badet. Fikk tatt kveldsvasken og så lest for de, før jeg nusset de i seng. Smilet i mitt fjes er aldri langt unna når jeg er rundt jentene, det er godt med to par trøtte barnearmer rundt halsen! Var hjemme like før kl. 01 i natt, og da gikk smilene over til knurr når E våknet og fortalte at vi var uten nett. Men jeg skulle jo uansett sove, så det gjorde ikke så mye.

    Men i morges var vi fremdeles uten nett, og knurringen min ble høyere. Det er vanvittig mye dårlige tv-program på søndags morgener, men hva skal man ellers gjøre? Jeg la ihvertfall igjen knurringen hjemme og dro på familiegudstjeneste i “vår” kirke for å overvære at A fikk 6-årsboken. Jeg liker familiegudstjenester da de er mye mer “down to earth” og muntre enn de vanlige gudstjenestene (ikke at jeg er på de så ofte altså!). A og de andre barna sang og danset for oss, og stoltheten lyste ut av både barn og foreldre.

    Hjem til mer knurring over manglende nettilgang, men fant ut at jeg skulle skrive ut bordplasseringene til bryllupsheftene, slik at jeg kan brette de ferdig. Fikk brettet 6 stykker, og oppdaget så at vi er i ferd med å gå tom for toner, så utskriftene var ikke bra. Høylydt knurring fra denne jenta ja!

    Men jeg har så langt avsluttet dagen med å smile. E skulle kjøre hjem D i ste, og da satt jeg på opp til avkjørselen inn til C (2 km kjøring herfra). Så gikk Nairo og jeg hjem igjen gjennom skogen, og man må jo bare være glad når man ser en lykkelig valp springe frem og tilbake i langlina mens han smaker og lukter på skogen! Og når nettet da hadde kommet tilbake når vi kom hjem, ja da ble jeg litt mer fornøyd.

    Dett var dett fra meg for i dag. Har en hektisk uke foran oss som topper seg med bryllup på lørdag. Og om jeg om mandag synes det var rart å kunne si at vi gifter oss neste uke, blir det helsprøtt å i morgen kunne si at vi gifter oss denne uka!

    {minsignatur}

  • Shoppelysten

    Jeg har lagt merke til at omtrent alle som har barn ikke klarer å la være å titte etter ting til ungene sine når de er på shopping. Det går for det meste i klær, men også noen leker av og til.

    I så måte er det ikke noen stor forskjell på å være forelder og på å være hundeeier, ihvertfall ikke her i huset. De 2 1/2 årene jeg var uten hund, skydde jeg dyrebutikker som pesten, men nå får jeg egentlig aldri nok, og det er, som dere sikkert har skjønt, spesielt en butikk som ligger varmt i hjertet mitt: Gårdsbutiken.

    Jeg vil først og fremst påpeke at de har mye lekkert interiør der også. Paiformer, skilt, brødbokser, lykter og masse annet koselig som man kan pynte opp med i huset sitt. Og selvsagt er det praktiske ting også, ikke bare for pynt.

    Men det er hundeavdelingen jeg har forelsket meg i. Og hadde det vært opp til meg, og ikke opp til lommeboka mi, hadde jeg kunnet dra dit minst en gang i uka og hver gang funnet noe mer jeg har lyst til at Nairo skal ha eller få. Godbiter er selvsagt en slager, men leker er jo heller aldri feil, uansett om det er inneleker, aktivitetsleker eller badeleker.

    Vi har kun én seng til Nairo. Nå ligger han egentlig over alt, men vi bærer senga hans mellom stua og soverommet hver dag. Så jeg kunne tenke meg en ny seng til han som skal stå på soverommet, nemlig denne:

    De har mange andre fine senger der også, men valget har falt på Biabed fordi den er lett å rengjøre (Nairo røyter en del), fordi den er myk, og fordi den kommer i sort (og fargene på soverommet går i hvitt, rødt og sort).

    Nå er det jo en pelshund vi har, og lekre halsbånd er derfor egentlig ganske så unødvendig, siden de uansett ikke er synlige under pelsen. Men jeg har allikevel usannsynlig lyst på et slikt et:

    Disse finnes ikke i nettbutikken (ennå?), men Gårdsbutiken er den eneste butikken i vestsverige som selger kolleksjonen fra Maria Montazami, så befinner du deg på harrytur til Svinesund, Nordby og/eller Strömstad, eller bor i området, er det vel verdt å ta den lille avstikkeren til butikken på landet.

    Og til sist, men så absolutt ikke minst, så er atmosfæren og servicen helt fantastisk! Og for meg hjelper det ikke hvor mye fint, lekkert og praktisk en dyrebutikk har hvis de ikke har kunnskap om produktene og en genuin interesse for dyr og for å hjelpe kundene sine. Så hvis du trenger eller rett og slett bare har lyst på noe nytt til hunden din, du er på jakt etter en gave til din hundeelskende venn, eller du har lyst til å fornye interiøret ditt litt, ta turen til Gårdsbutiken!

    Bildet av sengen er lånt fra nettbutikken. Bildet av halsbåndene er lånt fra bloggen. Og nesten daglig informasjon om produkter, tilbud og åpningstider finner du også på Facebook.

    Dette innlegget er på ingen måte sponset.

  • Valpeglede gir mammaglede

    Mellom opphengig av to maskiner med klesvask dro vi tidligere i dag ned til badeplassen i Svingen en tur. 2 minutter å kjøre og 2 minutter å gå fra parkeringsplassen og bort til stranda. Har vist dere bilder derfra før, det er der vi ser baksiden av kirken “vår”.

    På en cachetur tidligere i år så vi jo at Nairo ikke var redd for vann. Dette må vi selvsagt bygge videre på, og det var hele hensikten med dagens “tur”. Og selv om det er litt kjøligere i været i dag enn i går, så er det absolutt en varm dag. Her kommer et bilderas fra en koselig time.

    Vi starter med å gjøre oss litt kjent i gresset:

    Og så må vi jo kjenne på vannet før vi kaster oss uti:

    Iiiiik, det var kaldt!!!

    Måtte bare undersøke noe her borte skjønner du 😉

    Ja, jeg kan stå på to bein og nesten ramle bakover 😉

    Til vår store overraskelse oppdaget vi i dag at vi har fått oss en ubåt:

    Sitter her og tygger litt på pinnen, jeg:

    Hey, hvem kastet pinnen min???

    Næmmen, hvor ble det av pinnen da?

    Jeg måtte jo også uti, men pysete som jeg har blitt med årene, greide det seg fint med å vasse. Vinterbleike legger i brunt vann er ikke spesielt pent, men jeg har ihvertfall dokumentert at jeg var uti 😉

    Nairo ga seg ikke, og vi hadde ingen intensjoner om å stoppe han:

    Og som de fleste andre hunder, må han på land og riste seg litt av og til:

    Nok et bevis på at det er en kenguru vi har fått oss, han har jo ikke et eneste bein i bakken:

    Han fikk noen springeraptuser innimellom, og da går det unna i svingene. Bare flaks at jeg fikk knipset et bilde som ikke bare ble uklart:

    Vakre gutten er helt klart klar for mer!

    Sa du noe, mamma?

    Vakre gutten med “paraplyer” på snuta:

    Det gjør så absolutt et mammahjerte glad å se så mye valpeglede. Da vet man at man gjør noe riktig, og når man så kommer hjem og ser en totalt utslitt pelsdott strekke seg ut på gulvet og sove en god stund, vet man med ennå mer sikkerhet at man gjør noe riktig.

    Bildene kan dere også se her.

    {minsignatur}

  • Sommerdag og 6 måneder gammel Nairo

    Været var ikke av det beste når jeg våknet i dag. Litt grått og faktisk litt regn i lufta når jeg var ute med Nairo. Jeg skulle ned til K en tur, og selv om været så truende ut, ble E og jeg enige om at jeg skulle ta med Nairo, han trenger jo treningen på nye plasser og med nye mennesker. Han har jo møtt K før, men det er lenge siden, og Nairo har blitt mye tryggere på den tiden.

    Vi fikk lempet alt ut i bilen og jeg dro avgårde litt over kl. 1030. Ante ikke hvor lang tid det tok å kjøre siden jeg ikke har vært hos K før, men gode veibeskrivelser gjorde at jeg fant frem på første forsøk. Ble der møtt av en hoppende glad Maxi, av K og av hennes sønn O. Godt å se de tobeinte igjen, og moro å endelig få møte Maxi også. Tok etter en stund Nairo ut av bilen, og han var sitt sedvanlige, skjelvende jeg en liten stund, men så overtok gleden over å få en kamerat. K og O var ikke spesielt interessante, men Nairo har jo aldri synes at mennesker er interessante når det er andre hunder i nærheten.

    Fikk satt Nairo i en lang kjetting etterhvert, og han og Maxi fortsatte lekingen:

    Men de kunne også vise hvor fine gutter de er:

    Maxi er forresten en Tysk Mittelspitz på litt over et år, og Nairo veier allerede 5 kg mer enn han 🙂

    Lekingen stoppet egentlig aldri, og her er det tydelig at Nairo inviterer alt han klarer:

    Og så byttet de roller og det er nesten så vi hører at Maxi roper Attakk! 🙂

    K har også høner og en hane:

    De har også en høne som ikke fikk vært med på bilde. Hun ligger og ruger, og jeg fikk faktisk høre kyllingen i ett av eggene, totalt fascinerende!

    Hovedårsaken til at jeg var hos K i dag, er at hun skal lage brudebuketten min, pluss at hun skal pynte bordene i lokalet. Så i dag fikk vi gått gjennom de siste detaljene og jeg hadde med meg nesten alt hun trenger, slik at hun slipper å kjøre mer frem og tilbake på bryllupsdagen enn nødvendig. Etter en del skravlig og litt godt i koppen og å bite i, tok vi en gåtur bort til Gårdsbutiken. Som dere sikkert har skjønt, klarer jeg jo ikke å være i nærheten av butikken i dens åpningstider uten å stikke en tur bortom, og med tanke på at Nairo er 6 måneder i dag, måtte jeg jo bare 😉

    Mens vi handlet og koste oss med god rabarbrapai, var Maxi og Nairo i den 7 mål store innhegningen de har der. Nairo måtte selvsagt prøve hvordan det var å gå i leire helt inntil dammen, og Maxi badet faktisk. Men det gikk helt fint med de begge der inne, og selv om de ropte på oss, så lekte de litt og utforsket litt på egen hånd også.

    Nå i juni, juli og august har Gårdsbutiken også åpent på torsdager, og det passet jo helt glimrende 😉 Så jeg handlet med litt tørket kjøtt, et mellomstort tyggebein og en ny leke:

    Denne leken har en innebygget godbit og man kan kjøpe “refill” til den. Men den har også fler hull, og da kan man putte inn små godbiter i den slik at det blir en aktiviseringsleke. Nairo var totalt utslitt når vi kom hjem, men etter å ha spist litt, hadde han ork nok til å utforske leka litt til (han har ikke fått de andre godbitene ennå, får være grenser for hvor mye han skal få på en gang). Som dere ser, må leka også utforskes innvendig:

    (og hvis dere ikke ser det, så er tunga hans halvveis ned i leka).

    Han skjønte til slutt at det var mulig å gnage litt på godbiten som sitter fast i den:

    Og for en times tid siden tok han kvelden. Det har vært en lang dag med massevis av inntrykk, så han har fått verdifull trening og bare gode opplevelser.

    Gratulerer med halvtårsdagen, lille pelsdott! 🙂

    Bildene kan dere også se her.

    {minsignatur}

    Comments Off on Sommerdag og 6 måneder gammel Nairo
  • Kosestund

    Gårsdagen var en skikkelig berg- og dal-bane-dag. Du vet de dagene hvor du veksler fra å være lei, trøtt og sliten til å bli glad og fornøyd, og så blir du frustrert, lei deg og sint, før du ender opp med å se lyset i andre enden og å få en god følelse i hjertet? Jupp, nettopp en sånn dag.

    Timene på jobb sneglet seg avgårde, men lyspunktet kom i prøvesmaking av bryllupskaka. Min kollega T skal jo bake den, og hun tok med seg et prøveeksemplar på jobb i går. Nydelig! Rett og slett nydelig! Nå får vi ikke lov til å få greie på nøyaktig hvordan den blir seende ut, men farger og smak var midt i blink!

    Like før D og jeg skulle inn og handle, ringte kontaktpersonen min hos forsikringsselskapet angående vannregninga fra kommunen hvor forsikringsselskapet skal dekke merforbruket pga lekkasjen. Regninga var på 38.000,-, og han fortalte da at størsteparten av regninga var avløp, ikke vann. Og avløp dekkes jo ikke. Så hvis ikke kommunen har gjort noe feil, så ender det med at jeg går ca 20.000,- i tap. Trodde ærlig talt et øyeblikk at jeg skulle klikke i vinkel og bli en sånn kunde som jeg virkelig ikke liker å snakke med selv, men jeg klarte å styre meg.

    Måtte selvsagt få med oss finalen av Norske Talenter, og fikk da bevist at jeg er kvinnfolk ved å multitaske. TV-titting og sying på noen bånd som skal brukes i bryllupet gikk som en drøm, nå er jeg over halvveis med disse båndene og ser endelig lyst på det. I tillegg hadde E startet med navnelappene i går mens jeg var på jobb, men der må det gjøres noen endringer, og de fikk jeg unna i går også, slik at E kan fortsette ved anledning.

    Og i den lange pausen i Norske Talenter, fikk jeg til en aldri så liten kosestund med Nairo. Han er ikke så veldig glad i kos ennå, men han har blitt bedre og vi prøver selvsagt å legge inn litt ekstra kos nå og da så han skal forstå verdien i det 🙂

    Nusser er han ikke gnien på akkurat 😉

    Så ville han bare ha litt nærhet:

    Og til slutt ble han dritt lei og skulle finne ut hva som var på gulvet ved enden av sofaen:

    God lørdag, alle sammen!

    {minsignatur}