Som nevnt tidligere har hagen blitt forsømt i våres og så langt i sommer. Bryllupet får ta størstedelen av skylden for det, men det har også vært såpass med regn at det har vært vanskelig å få tilbragt tid ute. De siste dagene synes jeg det har vært en plage å være ute. Det er lummert, klamt og fryktelig varmt selv om gradestokken ikke sier det samme, og kleggen mener selv at han har fått seg en ny bestevenn. Jeg, derimot, er ikke spesielt glad for å få 30 nye bestevenner på en halvtime.

Men, jeg måtte jo bare sette igang ett eller annet sted, og siden jeg er veldig glad i jordbærplantene våre, ville jeg starte med å “redde” de. Her er et før-bilde, er nesten så jeg har lyst til å markere hvor jordbærplantene er siden de er nesten umulig å få øye på:

Nesten nederst i høyre hjørne er det også en gressløk, ikke lett å få øye på den heller gitt.

Målet var å få vekk så mye gress som mulig. Med en rygg som dessverre ikke orker å stå bøyd så lenge om gangen, og med knær som ikke orker å sitte på huk så lenge om gangen, er alltid luking en utfordring når jeg ikke kan sette meg ned på stumpen, men jeg kom i mål med det jeg ville, og oppdaget også at jordbærplantene sprer seg litt! 🙂

Jeg håper dere ser forskjellen! Og selvsagt ble det litt (mye!) jordbærspising samtidig 😉 Jeg klarte ikke å se hvor gresset sluttet og gressløken begynte, så jeg klippet ned alt i det hjørnet også, så kan gressløken gro opp på nytt.

Tok meg en runde i hagen (les: på enga) når jeg var ferdig, og det jeg trodde var en nyperoseplante, viser seg å være to forskjellige. Den ene med lyse roser, den andre med mørke:

Sibiririsen har fått hard medfart i det siste. Vi så noen dager før bryllupet at det var mengder med knupper på den, men jeg har den siste uka glemt den helt bort, og nå er allerede en del av blomstene avblomstret. Men vakker er den, og jeg blir ikke lei av å se på alle fargene i blomstene:

Neste mål tror jeg må være å redde rosene. De to som står på hver side av inngangsdøra har det bra, selv om de er veldig små til å være klaseroser. Men den ene har ihvertfall kommet med et par knupper. Den gamle potterosen som står i den lille skråningen ved gårdsplassen drukner i ugress, og den røde rosen nede i hagen får nesten ikke sol på grunn av gigantisk ugress. Jeg er også litt spent på om den gule rosen ved siden av den røde har overlevd eller ikke, jeg klarer bare ikke å finne det ut før jeg har fjernet ugresset. Vi får satse på nogenlunde pent vær neste helg også, så får jeg tatt litt da.

{minsignatur}