• Lyspunkter i plagehagen

    Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært glad i hagearbeid. Jeg har bare ett bed, og i det er det stort sett bare løkplanter, da har jeg ikke trengt å bekymre meg for luking gjennom hele sommeren. Rosene mine er jeg veldig glad i (har vel 7 planter + villrose/nyperose), og de har også så langt klart seg veldig bra på egenhånd, jeg trenger bare å legge på granbar på høsten.

    I fjor gjorde jeg ikke stort i hagen. Før bryllupet hadde jeg ikke tid, og etter bryllupet var det få regnfrie dager. I år tror jeg ikke jeg makter å sette igang. Hagen har rett og slett blitt en plage (altså plagehage), med det som i mine øyne er ugress over alt. Lupinene tar over det ene bedet, og andre gigantiske utgaver av ugress er i ferd med å ta over plenen, å drepe sibiririsen min, skygge for 3 av rosene og å begrave “steingrillen” som eføyen vokser i. Gresset har allerede druknet gressløken, og det er nå i ferd med å dekke over markjordbærene. Det blir rett og slett uoverkommelig å gjøre noe, og hvis man først bestemmer seg for å ta ett sted av gangen, skal jeg love dere at innen man er ferdig med område nr. 3, så skulle man ha satt igang på område nr. 1 igjen, selv om man har 7 andre områder man ikke har gjort noe som helst med.

    Derfor bestemte jeg meg i dag for å ta en runde og fokusere på lyspunktene i plagehagen. Dessverre har jeg så og si gått glipp av blomstringen til heggen, nå er treet overtatt av ørsmå larver som kryper rundt i “redene” sine. Men andre lyspunkter er det så absolutt!

    Min kjære forglemmegei blomstrer alt den bare kan:

    En bitteliten flekk med liljekonvall har gjemt seg under en syrinbusk og under et grantre. Finn midten på bildet og titt litt skrått ned til høyre (husk at alle bilder er klikkbare for større versjon), så ser du noen få blomster:

    Epletrærne er snart ferdigblomstret:

    Og syrinene lyser lilla:

    Nairo kan ikke fatte at verden er så urettferdig at jeg kan gå rundt i hagen mens han må stå på verandaen:

    Nå gjelder det bare å kvinne seg opp til å sette igang med område 1 i plagehagen, må bare bestemme meg for hvilket område det er først.

    Ha en fortsatt strålende pinsehelg alle sammen, 3-dagers helger er på ingen måte feil noen gang 🙂

    {minsignatur}

  • 2011 i bilder – del 3

    Juli

    Vi fortsatte å reparere hytta:

    Nairo fylte 7 måneder og han fikk seng i bursdagsgave. Ja, det var han som fikk seng:

    Jeg forsøkte å lage samme cupcakes som vi fikk i bryllupet, men ikke med like vellykket resultat:

    Vi var på geocachingtur igjen og jeg klatret:

    Jeg prøvde å se på roseblomstring som et håp om en bedre fremtid etter terroren mot Oslo og Utøya:
    August

    Vi testet teltet vi fikk til bryllupet, men har foreløpig ikke fått brukt det:
     Jeg lagde nydelig lemonade:
     Grillkløveret hadde sin årlige treff:
     Vi feiret 2 måneders bryllupsdag på restaurant i Fredrikstad:

    Min kjære fylte 40 år:

    Vi fant bittelitt sopp:

    Vi kom oss endelig på tur til en gapahuk vi har hørt om i flere år:
     September

    Vi sto på den gamle Svinesundbroen og tittet utover:

    Vi glante etter cacher ved Ormtjernhytta og Nairo var som alltid glad for en tur:

    Vi opplevde en praktfull solnedgang:

    Vi fikk kjøpt en haug med turklær til vanvittig lav pris på Nordby:
     C og jeg var på Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum:
     Vi måtte fyre i peisen for første gang denne sesongen:

    Og den kremfargede potterosen jeg har plantet ut sto fremdeles med blomster, til tross for at vi befant oss helt i slutten av september:

    Del 4, som også er siste del, kommer i morgen!

    {minsignatur}

  • Shoppingdag og TVkveld

    Tidlig i formiddag satt E, Nairo og jeg oss i bilen og satt kursen mot harryland og Nordby. Vi var begynt å gå tom for nødvendige matvarer i fryseren, pluss at vi skulle se etter en del andre ting på Nordby. Vi fant ikke alt vi ville ha der, så en stopp på Stene måtte også til, og med det unnagjort, satt vi kursen mot Gårdsbutiken. Der har de nå 3 for 2 på en type godbiter (bilde kommer lengre ned), de har 20 % avslag på alle hundesenger og tepper, og de har tilbud på en Furminator-kopi. Alle disse tilbudene varer til og med i morgen, så løp og kjøp!

    E fikk tatt seg én kopp kaffe når vi kom hjem, før han måtte dra og hente D. Og siden de da også handlet den vanlige ukeshandlingen, har det kommet mye nye varer inn i huset i dag.

    4 poser med matvarer.

    1 pose med nye cachebokser.

    1 pose fra H&M med nogo attåt i.

    1 pose fra Gårdsbutiken.

     

    Her er godbitposene Gårdsbutiken har 3 for 2 på for øyeblikket. Det finnes, hvis jeg ikke husker feil, 2 smaksvarianter til, kylling og … husker ikke. I tillegg kjøpte vi refill-godbit til den ene leka til Nairo.

    Sto lenge og vurderte om jeg skulle kjøpe en matskål til Nairo, for etter at vi begynte å gi vom i tillegg til tørrfôret, må jeg jo vaske opp matskåla hans hver dag. Og jeg innbilder meg at det er lettere å vaske to skåler annenhver dag enn én skål hver dag. Men så tok jeg meg i det og kjeftet litt på meg selv, for det er jo egentlig bare unødvendig pengebruk å ha to skåler, så jeg kan heller ønske meg ny skål til jul 🙂 Og egentlig har vi fler skåler allerede, så det går vel helt ærlig sagt mer på at jeg har lyst på en fin skål til han istedenfor de vi har i metall og reserveskåla i plast. Plast er forresten noe herk, bakteriene setter seg så godt i de.

    I tillegg vil jeg, mens jeg husker det, fortelle at vår finspiste hund har fått tilbake mye av appetitten. Det er jo lenge siden jeg spurte om tips fra dere om hva vi kunne gjøre for å få han til å spise mer, og det vi har endt opp på nå, er at han får ett måltid hver dag. Han får hovedsaklig tørrfôr (fremdeles valpefôr, som det er mer fett i), men han får ikke full posjon av det, vi har som nevnt i litt vom. Og på de 4 ukene som har gått siden vi startet med dette, har han gått opp 600 gr! Kjempefornøyd!

    I H&M-posen lå det manuelle lamineringsark, pluss vottevanter. Eller heter det vantevotter? Ikke vet jeg. Det jeg vet, er at hverken E eller jeg har noe praktisk å ha på hendene når vi går tur eller er på cachejakt. Av vanter/hansker har jeg enten sånne som er for pene, eller sånne man ikke klarer å gjøre noe i. Og når E fant disse i dag, skulle de så absolutt bli med hjem.

    Pulsvanter med vott som kan enten være over fingrene eller kneppes fast oppe på håndbaken. Strikkede vanter pleier ikke å være så varme, men disse er foret og virket veldig gode. Og skulle de ikke være det, kostet de såpass lite at det ikke var mange bortkastede kronene.

    Nå i kveld er det TVkveld som vanlig. Normalt er fredager en gigantisk TVkveld, med Idol, Nytt på nytt for min kjære (jeg styrer unna), Idol igjen, og så Senkveld. Men jeg synes Idol er lite engasjerende så langt i år, og valgte derfor å blogge istedenfor. Men Senkveld skal jeg se!

    I går fikk jeg lagt på granbar på 4 av rosene mine, planen er å få tatt de siste 3 i morgen. Har allerede lagt på en del jord på de, så de minusgradene vi har hatt skal de ha tålt bra (-5 i morges). Klematisen må nå klippes ned og kastes, og så fikk jeg noen blomsterløk av mamma som må graves ned før telen setter seg. Når dette er gjort, tror jeg alt av hagearbeid er over for i år.

    Håper dere alle har en strålende fredagskveld, og kos dere masse i helgen! Jeg har ikke glemt at jeg skal legge ut et innlegg om resultatene av turklærtipsene dere har gitt meg, det tar bare litt tid 🙂

    {minsignatur}

  • Gal rose

    Husker dere at jeg i sommer plantet ut en potterose?

    Jeg kan nå med glede si at den har etablert seg vel og bra. Men jeg kan også si at den er spik spenna gal.

    Siden jeg har bursdag neste uke, vet jeg med 100 % sikkerhet at jeg ikke tar feil av dato, årstid eller kalender, og jeg vet derfor at det er 30. september i dag. Jeg vet at jeg ser litt dårlig, men jeg ser ikke så dårlig at jeg fantaserer når jeg ser 2 knupper, 1 fullt utsprunget blomst og 1 nesten utsprunget blomst på rosen. Og for å blomstre på denne tiden av året, må vel en blomst være gal?

    Hukommelsen min er ikke som den engang var, men jeg minnes at jeg skrev et tilsvarende innlegg rundt disse tider i fjor, så kanskje det er normalt for roser å blomstre nå? Eller er det kun i min hage at rosene er gale? Har det noe med eieren å gjøre kanskje?

    God helg! 🙂

    {minsignatur}

  • Noen dager er bedre enn andre

    Dagen startet med at E, D og Nairo kjørte meg til et møte i by’n. Mens jeg var der, kjørte de på skolen, og så kom E og Nairo tilbake og ventet på meg. De hadde gått litt rundt på indre havn, og selv om Nairo ikke hadde synes det var det mest morsomme å gjøre her i verden, så hadde det gått relativt bra.

    Dagens første mål var Nordby, men siden vi var så tidlig ute, stoppet vi utom hytta en tur. Selv om jeg skriver i overskriften her at dagen har vært veldig bra, så er det med en liten bismak. For i dag er det 3 år siden jeg tok den tunge veien til veterinæren med Arkas, og jeg kjenner det river i hjertet mitt. 3 år siden allerede, det føles nesten som om det var i går. Og ja, jeg savner mammas lille engel fremdeles. Men alt sto bra til på hytta, noen av listene kjøpte vi i går, og da gjelder det bare å få dratt ut og satt igang.

    Sulten begynte å ta overhånd, så vi kjørte til Nordby og stakk innom MaxiMat og kjøpte noen rundstykker og litt skinke. Mange geocachingturer har gjort oss vant til å spise i bilen, og i dag ble ikke noe unntak, selv om vi ikke tittet etter en eneste cache 🙂 Målet for Nordbyturen var Sportshopen på gamle Nordby. E fikk litt penger til bursdagen sin, og han trenger sårt en regnbukse. Bygningen Sportshopen holder til i skal rives, og de har derfor halv pris på alle røde priser, så vi måtte jo bare ta en titt. Og jeg vil bare si ifra på forhånd: hadde vi hatt mer penger å rutte med, hadde vi kommet hjem med adskillig mer enn det vi gjorde! Og jeg vil også påpeke at det jeg kom hjem med ikke gikk fra E’s bursdagspenger 🙂

    E trengte sårt et par nye sko, og disse falt han pladask for. Tenker D blir ordentlig misunnelig 😉

    Jeg hater jo å gå med lue, men jeg har skjønt verdien og nytten av det. Kjøpte meg en grå lue i fjor, en helt enkel strikkalue, men når jeg så denne røde i dag, måtte jeg jo bare ha den 😉 Så holder jeg meg varm på ørene til vinteren også 😉

    Av vår- og høst-jakker har jeg kun én som er brukbar. Den er ikke noe særlig å bruke på tur, så jeg var på jakt etter en jakke som kan brukes både til daglig, men også på korte turer i skog og mark i oppholdsvær. Denne jakka er vannavstøtende og delvis vindtett, og den er brun med litt rosa innvendig. Og jeg har jo fått beskjed om at jeg burde bruke litt mer rosa 😉

    Denne “strikkajakka” prøvde jeg også, men jeg synes den stakk litt. Og jeg hater å ha på meg ting som stikker, så jeg forkastet den raskt. Men E synes den var helt glimrende, og den passet han midt i blink!

    Jeg kan vel egentlig aldri få nok fleece-gensere og -jakker, men av en eller annen grunn har jeg ikke så mange. Har en nydelig hvit genser, men hvitt er ikke noe sjakktrekk, så derfor ble denne med meg hjem i dag. En gråbrun myk sak som sikkert holder meg varm utover høsten og vinteren.

    Til slutt tok E med seg denne jakka. Også en type dagligdags- og tur-jakke i grågrønt. Regnbukse ble det altså ikke, da de bare hadde regntøy i “stoff”, og det stoler vi ikke helt på.

    Så hva betalte vi så for all herligheten? 2 jakker, 1 “strikkajakke”, 1 fleecejakke, 1 par sko og en lue? Vel, til vår store overraskelse viste kassaapparatet såvidt over kr. 900,-, og selv om det er mye penger, er det null og niks når man tenker over hva vi faktisk har kommet hjem med. Og hvis vi skal stole på originalprisene (noe jeg ikke alltid gjør), så skulle det ha kostet omtrent 4 ganger så mye.

    Dagens siste stopp var Gårdsbutiken. Kan jo ikke være på de traktene uten å stikke innom, og i dag hadde vi med en kakebit dit også. Skulle bare mangle, siden de alltid serverer kake og kaffe/saft til sine kunder. I dag kom vi hjem med en ryggsekk som alle som kjøper Royal Canin fôr får, en ny leke til Nairo (hjulet), blodstopp (siden jeg klippet litt for langt inn sist vi klippet klør), en krokodilletyggeting (som vi vet han er veldig glad i), og en liten pølse med vom (ikke med på bildet). Nairo spiser veldig lite og hadde ved siste måling gått ned 300 gr på 2 uker, så vi må ta noen grep for å få han til å spise. Så nå i kveld blandet vi inn bittelitt av det i den vanlige maten hans, og for første gang på jeg vet ikke hvor lenge spiste han opp all maten sin! Så ikke bare kan du handle alt du trenger til hunden din hos Gårdsbutiken, du får også det du trenger av tips og råd til det meste.

    I morgen starter dagen med nok et møte, før ihvertfall jeg tar helgen. Planene for helgen er i utgangspunktet ingen, men blir det oppholdsvær skal jeg prøve å få gjort litt mer i hagen før vinteren tar overhånd. Har fremdeles knupper på fler av rosebuskene, og hvis frosten holder seg unna et par uker til, rekker vi å nyte de.

    Ønsker dere alle en god helg!

    {minsignatur}

  • De siste dagene

    Det har gått en kule varmt her i det siste. Ingen store ting som har skjedd, men en haug med små ting som jeg rett og slett ikke rekker å legge ut på bloggen. Så da tar vi en liten oppsummering i dag 🙂

    Onsdag kveld ble jeg oppmerksom på en fantastisk solnedgang. Fargesprakende og nesten brennende med tilhøyrende røyk. Men det var kun sola og skyene som viste oss hvor fantastisk naturen er.

    Flere bilder ble tatt, men dette var vel et av de absolutt beste. Og det til og med uten stativ, for det gadd jeg jo ikke å hente 🙂

    Like før leggedags oppdaget jeg at månen var like nydelig som solnedgangen hadde vært, og denne gangen måtte jeg hente stativet. Vakkert, trollsk og helt musestille bortsett fra en og annen gårdshund som bjeffet litt.

    Torsdag var vi jo hos veterinæren og på torsdag kveld var det tid for smøring av Nairos infeksjon. Pent var det ikke, spesielt siden området ble barbert hos legen.

    Rødt, irritert og hissig.

    Men Nairo var veldig flink og lå helt stille i armene til E mens jeg fikk både vasket og smurt.

    Men så kom det store marerittet: kragen!

    Jeg kan ikke huske å noen sinne ha sett en så stressa, ukomfortabel og nesten panisk hund før. Han pustet og peste, pelsen omtrent hoppet av han, og han siklet mer enn babyer gjør når de får tenner. Det eneste lille lyspunktet oppe i det hele var at han satt eller sto musestille. Ikke noe løping frem og tilbake i huset, det var bare om å gjøre å holde seg helt i ro.

    Jeg la meg ned på gulvet til han, og da kom han jaggu bort så jeg fikk oppleve hvordan krage-tilværelsen fortoner seg 😉

    Natta med krage gikk ikke spesielt bra. Nairo nektet å legge seg ned, så uansett om han var oppe i vår seng eller nede på gulvet, så satt han. Jeg bestemte meg til slutt for å legge meg på gulvet sammen med han, men det hjalp ingenting. Og når jeg ved halv to-tiden måtte opp en tur, krabbet jeg tilbake opp i senga etterpå. Våknet ved 5-tiden, da hadde han lagt seg ned, men hodet var allikevel høyt hevet. Og når jeg så sto opp litt før kl. 6, hadde Nairo ikke sovet i det hele tatt. Jeg hadde vel fått ca 4 timers dårlig søvn, og det bar hele fredagen preg av. Men at det var en lykkelig hund som fikk av seg kragen, er det ingen tvil om.

    I går formiddag var jeg på besøk hos S for å ta bilder av hennes 10 måneder gamle sønn E. Tok bilder av hans storesøster når hun var 9 måneder, og det er moro å sammenligne hvor like de er hverandre, men allikevel så forskjellige.

    Vel hjemme igjen ble middagen spist, før vi dro opp til C for å feire bursdagen hennes. En koselig stund der med kaker, noe varmt i koppen og trivelig skravling med både store og små.

    Vi bestemte oss i går kveld for å droppe kragen på Nairo. Det er en risiko å ta, for vi vet jo faktisk ikke om han vasker seg i løpet av natta, men det virker som en fornuftig avgjørelse, og allerede i dag, etter bare 2 dager med smøring, ser vi en markant bedring. Ikke like rødt og hissig, og så lenge vi stopper han fra å vaske, hjelper jo det betraktelig også.

    I dag fikk vi gjort litt vinterforberedelser i hagen. E klippet gresset på torsdag, og i dag fikk vi laget nye støtter til bjørnebærbusken, og flyttet de gamle støttene fra den og bort til gullbusken. Tror jeg skal få pakket inn sistnevnte i vinter, i håp om at den da skal få bedre mulighet til å vokse neste år. I tillegg fikk jeg fjernet en del ugress ved roseklatrestativet, slik at det blir lett å komme til når jeg skal legge over jord og granbar snart. Men absolutt alle rosene mine blomstrer eller har knupper fremdeles, og jeg håper så inderlig at de fleste får sprunget ut før det blir frost.

    Ønsker dere alle en deilig lørdagskveld! Jeg skrur av telefonen litt før klokka 19 og blir ikke tilgjengelig igjen før ved 21-tiden, det er PREMIERE på Skal vi danse i dag! O store lykke! 🙂

    {minsignatur}

  • Her om dagen

    Av og til glemmer jeg bort at jeg har noen blomster i hagen som trenger vann når moder natur ikke sørger for det på egen hånd. Siden vi nylig plantet en ny rose burde jeg jo være mer påpasselig, men sånn er det når man ikke har hukommelse nok til å rekke over alt. Men her om dagen husket jeg på den, og tok med meg vannkanna ned i hagen for å gi den litt vann. Og til min store overraskelse har knuppene nå begynt å springe ut! Har du sett noe så vakkert? Eden Rose:

    Må få tatt meg en tur ned i hagen igjen og sett hvordan det går med de andre knuppene pluss knuppene på de to andre rosene 🙂

    Jeg ropte selvsagt på E slik at han skulle få se rosen også (akkurat som om han bryr seg 😉 ), og da tok han med seg Nairo i langline. Og Nairo i langline er en lykkelig Nairo 🙂

     

     


    Nå får vi jo antagelig ikke tatt med Nairo på utstilling, og jeg har derfor ikke lagt noen vekt på å lære han å stå pent, men at gutten kan stille seg opp selv er det vel ingen tvil om!

    For en stund siden kjøpte vi en frisbee til Nairo. De fleste hundeeiere kjenner antagelig til merket Kong, som produserer veldig holdbare hundeleker. De har også laget en helt myk frisbee som dermed er mye mer skånsom mot tennene og munnen til hunder som faktisk fanger frisbee’n i lufta. Nairo hadde aldri sett en frisbee før, så vi var veldig spente på hvordan han kom til å reagere, men kjæra nånn, er det snakk om noe man kan springe etter, er jo Nairo i lykkeland uansett 🙂

    Jeg følte meg en aldri så liten smule utrygg her, for jeg hadde jo null kontroll på frisbee’n og fullt fokus på å prøve å ta et brukbart bilde. Jeg knipset og mer eller mindre kastet meg ned på gresset for å være sikker på at jeg skulle slippe å få frisbee’n i hodet. Myk eller ikke myk frisbee, det hadde sikkert gjort vondt uansett 🙂

    Nairo forsøkte ikke å hoppe etter frisbee’n, men han storkoste seg uansett med å springe frem og tilbake. Fokus for oss nå blir å lære han at det er moro å hente noe og så levere det tilbake til oss, for enn så lenge er han litt egoistisk når han får tak i leka.

    Den observante leser har også sikkert lagt merke til at gresshaugene fra forrige gressklipping fremdeles ligger der, og at gresset derfor ikke har blitt klippet igjen. Én klipperunde så langt i sommer er altfor lite, og hadde det ikke vært for at feberen har plantet seg i meg, skulle jeg ha gjort det. Men men, det er jo ingen megakrise at gresset er litt langt 🙂

    {minsignatur}

  • Blomstertrøst

    Det er sterke bilder, sterke vitnesskildringer og ufattelige tall vi har fått informasjon om i dag. Tragedien er så enorm at det er nesten umulig å forstå, og hele Norge er berørt på en eller annen måte. Jeg har vekslet mellom vantro og tårer gjennom hele dagen, og når jeg, som ikke direkte er berørt, føler meg nummen, hvordan føler da ikke de som er ofre eller pårørende seg? Mine tanker er hos de til enhver tid.

    Vi måtte ut på en handlerunde i formiddag. Fikk en lang prat med E og T på Gårdsbutiken, det var godt å lufte tanker sammen med andre. Det virket som om det var færre mennesker på Nordby enn det pleier på en lørdags formiddag, og på Tistasenteret og på Kiwi var det en generelt stille stemning med forsiktige samtaler og mennesker som søkte sammen for å prøve å forstå.

    På tvbildene nå i kveld ser vi alle som samler seg forskjellige steder i landet for å søke trøst i hverandre, for å støtte og hjelpe. Mange føler trøst i å legge ned blomster og å tenne lys. Jeg har også følt et behov for å markere på en eller annen måte, og har valgt å gjøre det her hjemme. Den første blomsten på klaserosene mine er nesten avblomstret, men knuppene gir meg på en merkelig måte håp:

    Klematisen blomstrer, og selv om jeg er veldig glad i den mørke fargen, synes jeg i dag at den symboliserer sorg:

    Jeg pleier hvert år å kjøpe meg en ny rose, og tilfeldigvis kjøpte jeg årets nye her om dagen. I dag ble den plantet, og i mitt hjerte ble den plantet til minne om ofrene for den forferdelige og grufulle gårsdagen:

    Den er full av knupper der til høyre, mer håp.

    Fra venstre: rød Super Star, gul Golden Shower og den nye, som er en rød-gul Eden Rose.

    Og ved siden av meg har jeg nå tent et av lysene fra bryllupet til minne om alle de drepte i Oslo og på Utøya. Ord er egentlig ikke nok, ord gir ikke tilstrekkelig trøst, men jeg lyser fred over de omkomnes minne.

    {minsignatur}

  • Redningsaksjon

    I finværet i dag var det tid for å redde rosene mine. De to ved inngangsdøra har det etter forholdene ganske bra, jeg bare håper at de klarer neste vinter greit, så de kan bli mer fyldige igjen neste år.

    I skråningen mellom veien og gårdsplassen plantet jeg for noen år siden ut en potterose. Den har greit seg bra så langt, men på grunn av liten tid til stell av hage så langt i år, var den i ferd med å drukne i andre planter og ugress (les: lupiner). Så i dag var det bare å ta på seg hanskene og sette igang. Først: et førbilde:

    Umulig å se at det befinner seg en rose i det kaoset! Men etter litt klipping og røsking, og etter å ha plantet en potterose jeg fikk av C i fjor, som har overvintret inne, så ser det slik ut:

    Litt vanskelig å se nå også ser jeg, men dere ser den nye jorden litt til venstre i bildet, der står den nye rosen. Og like til høyre for den, er den gamle rosen. Så får vi nå se om den gamle vil komme med blomster nå som den faktisk ser sola, og om den nye vil etablere seg. Krysser fingrene!

    Nede i hagen lagde E et klatrestativ for en gul klatrerose for et par år siden (eller var det i fjor?). I skråningen bak dette klatrestativet vokser det bare ugress, og det var nå i ferd med å ta knekken på rosene:

    Så nok en gang var det bare å gyve løs, og selvsagt er ugress rimelig godt forankret i jorden med gigantiske røtter. Så jeg ga opp å røske, og endte med å klippe istedenfor. E og Nairo holdt seg på verandaen, og der skulle jeg også gjerne vært, borte fra all den elendige kleggen…

    Ja, dere ser ørene og øynene til Nairo sånn ca midt i bildet 🙂

    Etter mye slit og litt vondt, så ble det seendes slik ut ved klatrestativet:

    Det må vel sies å være en markant forskjell! Og jublende glad ble jeg når jeg så at den gule klatrerosen hadde overlevd! Trodde nemlig at den hadde tatt kvelden etter vinteren, men den vokser og strekker seg! Yippie!

    I fjor kjøpte jeg en rød, lav rose som jeg plantet ved siden av den gule, og den begynner også å bli etablert. Dere ser den til venstre i bildet her:

    Til høyre ser dere den enslige stengelen på den gule rosen.

    Pent er det ennå ikke ved klatrestativet, men nå har ihvertfall rosene fått en sjanse til å overleve, og så får jeg gjøre mer innsats senere.

    Og når vi først er inne på roser. Skulle ta frem brudebuketten min etter tørking i dag, og den har råtnet totalt. Så alt var bare å kaste, fikk kun tatt vare på holderen med båndet og hjertet, et par lengder med eføy og mesteparten av sølvtråden. Så tørking av brudebuketter er jeg tydeligvis ikke spesielt flink til, så skal jeg se etterpå om jeg er flinkere til å tørke de mindre bukettene fra bordpynten og E’s knapphullsblomst, eller om alt det har råtnet også.

    Fler enn meg som driver med hagearbeid i dag? Synes dere det er moro, eller er det bare nødvendig slit?

    {minsignatur}

    Comments Off on Redningsaksjon