• Miniinnsats i hagen

    Som nevnt tidligere har hagen blitt forsømt i våres og så langt i sommer. Bryllupet får ta størstedelen av skylden for det, men det har også vært såpass med regn at det har vært vanskelig å få tilbragt tid ute. De siste dagene synes jeg det har vært en plage å være ute. Det er lummert, klamt og fryktelig varmt selv om gradestokken ikke sier det samme, og kleggen mener selv at han har fått seg en ny bestevenn. Jeg, derimot, er ikke spesielt glad for å få 30 nye bestevenner på en halvtime.

    Men, jeg måtte jo bare sette igang ett eller annet sted, og siden jeg er veldig glad i jordbærplantene våre, ville jeg starte med å “redde” de. Her er et før-bilde, er nesten så jeg har lyst til å markere hvor jordbærplantene er siden de er nesten umulig å få øye på:

    Nesten nederst i høyre hjørne er det også en gressløk, ikke lett å få øye på den heller gitt.

    Målet var å få vekk så mye gress som mulig. Med en rygg som dessverre ikke orker å stå bøyd så lenge om gangen, og med knær som ikke orker å sitte på huk så lenge om gangen, er alltid luking en utfordring når jeg ikke kan sette meg ned på stumpen, men jeg kom i mål med det jeg ville, og oppdaget også at jordbærplantene sprer seg litt! 🙂

    Jeg håper dere ser forskjellen! Og selvsagt ble det litt (mye!) jordbærspising samtidig 😉 Jeg klarte ikke å se hvor gresset sluttet og gressløken begynte, så jeg klippet ned alt i det hjørnet også, så kan gressløken gro opp på nytt.

    Tok meg en runde i hagen (les: på enga) når jeg var ferdig, og det jeg trodde var en nyperoseplante, viser seg å være to forskjellige. Den ene med lyse roser, den andre med mørke:

    Sibiririsen har fått hard medfart i det siste. Vi så noen dager før bryllupet at det var mengder med knupper på den, men jeg har den siste uka glemt den helt bort, og nå er allerede en del av blomstene avblomstret. Men vakker er den, og jeg blir ikke lei av å se på alle fargene i blomstene:

    Neste mål tror jeg må være å redde rosene. De to som står på hver side av inngangsdøra har det bra, selv om de er veldig små til å være klaseroser. Men den ene har ihvertfall kommet med et par knupper. Den gamle potterosen som står i den lille skråningen ved gårdsplassen drukner i ugress, og den røde rosen nede i hagen får nesten ikke sol på grunn av gigantisk ugress. Jeg er også litt spent på om den gule rosen ved siden av den røde har overlevd eller ikke, jeg klarer bare ikke å finne det ut før jeg har fjernet ugresset. Vi får satse på nogenlunde pent vær neste helg også, så får jeg tatt litt da.

    {minsignatur}

    Comments Off on Miniinnsats i hagen
  • Hageforsømmelse på høyt nivå

    Jeg er ingen hageperson. Jeg kan godt tilbringe tid i hagen, jeg liker å ha en hage, men jeg hater å jobbe i den. Normalt gjør jeg det mest nødvendige av hagearbeid, men resten holder jeg meg langt unna. Slår du sammen dette med det faktum at regnværet har gjort at vi (les: E) kun har fått klippet halve plenen én gang denne sesongen, så sitter vi igjen med et katastrofalt eksempel på hageforsømmelse på høyt nivå.

    Tok en runde i hagen i formiddag, og jeg måtte faktisk lete for å finne den. Og ja, jeg har dårlig samvittighet, men fornuften i meg forteller at jeg rett og slett ikke har hatt tid og/eller mulighet så langt i år. Og bakdelen med det er at når jeg først kommer til å ha tid, så kommer jeg til å måtte bruke vanvittig lang tid på å få ryddet opp i det verste.

    Men la meg få ta dere med på en rundtur:

    Forglemmegei:

    Dere er nå sikkert kjempelei av mine til stadighet gjentakende bilder av forglemmegei. Er det noen trøst at dere hadde fått like mange rosebilder hvis rosene mine hadde blomstret? 😉

    Rosa blomst:

    Denne har dukket opp sammen med forglemmegei’en, og jeg aner ikke hva det er, hva den heter eller hvordan den har kommet dit. Den står så bortgjemt at hvis jeg husker det, skal jeg prøve å grave den opp når den er avblomstret og flytte den til et litt mer synlig sted. Faren er jo at den da vil mistrives for så å dø. Får gruble litt på det. Men hvis noen av dere vet hva det er og hvordan den vil ha det, er jeg takknemlig for råd!

    Eng, åker og skog:

    Nærmest kamera: plen. Eh..eng. Og minirabarbra (som sikkert hadde vært en normal rabarbra hvis den hadde trives). Midt i bildet: åker. Bakerst: skog.

    De første jordbærene:

    Det mest fantastiske med disse er at vi sådde disse plantene fra frø for noen år siden, og de kommer tilbake, år etter år. Nå gjelder det bare å legge seg ned og luke for de, for de er nesten ikke synlige i gresset.

    Skråningen:

    Huset, innkjørselen, gårdsplassen og garasjen ligger høyere enn hagen. Her er skråningen mellom de to “etasjene”, og den ser ikke ut. Ja, det er pent med både lupiner, hundekjeks og kratt, men det skal da ikke se sånn ut… I forgrunnen ser dere den gamle “steingrillen” som i vinter har ramlet fra hverandre. Vinteren har også sørget for at villvinen jeg hadde plantet i “steingrillen” ikke lever lenger. Så prosjektet her må bli å ta fra hverandre hele “grillen”, utstyre seg med hansker og sement, og mure opp hele greia. For jeg har lyst til å ha den der.

    En rose blant ugress:

    På bildet over så dere sikkert “klatrestativet” like bak “steingrillen”. Klatrestativet ble laget til min gule rose som skulle være en klatrerose. Men såvidt jeg klarer å se, så har min gule rose tatt kvelden, og klatrestativet står nå bare der. Men i fjor (tror jeg det var) plantet jeg en rød rose ved siden av den gule, og det er den som nå er på vei opp blant ugress. For dere ser vel de rødbrune bladene midt på bildet? Ja, det er en rose. Åh, som jeg gleder meg til å luke…not!

    Steintrappa som både er og ikke er der:

    Sånn bortsett fra å rulle ned skråningen, er det to måter å komme seg fra øverste til nederste nivå. Den ene er å gå ned den mindre bratte skråningen bak huset, der hvor rabarbraen og jordbærene er. Den andre er å gå ned den rustikke steintrappa som går ned fra gårdsplassen. Den dere ser under alt ugresset og lupinene her. Dere ser den ikke nei? Det gjorde ikke jeg heller når jeg tok bildet…

    Mørkerosa blomst:

    Veien forbi huset ligger et nivå høyere enn huset. I overgangen mellom veien og huset ligger det et lite “mellomnivå”, hvor jeg har et bed og en del viltvoksende markkrypere og slikt. Og der fant jeg for et par dager siden denne vakre, prestekragelignende blomsten. Solhatt-familien kanskje? Jeg aner ikke. Den står der mutters alene, er sikkert 30 cm høy og får nesten ikke sol. Men vakker er den!

    Lupinbedet:

    Da var det dette bedet da, som er i “mellomnivået” mellom veien og gårdsplassen. Dere vet det nydelige bedet der jeg på våren visere dere bilder av krokus og påskeliljer og pinseliljer. Nei, jeg tuller ikke, det er bedet på dette bildet. Totalt overtatt av hurtigvoksende og ekstremt forplantningsdyktige lupiner. Ja, jeg liker lupiner. Når. De. Står. I. En. Grøftekant! De har røtter som bare et ugress kan ha, og mister du en frøbelg, ja så får du garantert 10 nye morplanter. Hadde det ikke vært andre planter der, skulle ugressmiddelet virkelig få kose seg, men jeg må istedenfor legge meg på alle fire og klippe og røske og rive. Lucky me!

    Hvis det nå er noen som betviler innleggets overskrift, så anbefaler jeg å gå inn her og ta en titt på bildene på nytt. I stort format. Og hvis det er noen som synes hagearbeid er rivende festlig, så ønsker jeg dere hjertelig velkommen på dugnad til det gule huset på landet.

    God 2. pinsedag!

    {minsignatur}

  • Vår går mot sommer

    Siste vårdag i dag, og sommeren starter i morgen. Fatter ikke helt hvor våren har blitt av, men jeg husker at deler av den var varm. De siste dagen (og antageligvis ukene, jeg mangler hukommelse for tiden) har ikke akkurat vært varme, men hagen forteller meg at det har vært passende vær for gressgroing og blomsterspiring. Og ikke minst ugressoppblomstring.

    Den delen av plenen som E klippet 16. mai er nå like høy som den var før han klippet den. Noe som innebærer at man snart kan leke gjemsel i den delen han ikke har klippet ennå. Dette er ikke noe forsøk på å klage på at han ikke har klippet plenen, for på grunn av regnværet har det ikke vært mulig. Jeg bare konstanterer at det er sånn det ser ut.

    Lupinenes inntogsmarsj er godt i gang, og de storkoser seg. Jeg liker lupiner – når de befinner seg i en grøft. Ikke når de overtar bed og skråninger.

    Den ene klematisen dekker snart et vindu. Det skal den ikke gjøre, så jeg må komme meg ut og lede den inn på riktig vei. Den andre klematisen har bare såvidt overlevd vinteren, men takk og pris for at den gjorde det 🙂

    Min gule rose står plantet sammen med min røde rose. Det er skudd der, men om de kommer fra gul eller rød rose vet jeg faktisk ikke. Mye av årsaken til at jeg ikke vet det, er nevnte lupiner pluss en haug med andre unyttige vekster som prøver å ta seg til rette der rosene står. Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde tid og krefter til å virkelig gjøre noe med den skråningen!

    Men vet dere hva? Jeg storkoser meg med de blomstene jeg faktisk kan se under alt ugresset. Jeg smiler når jeg ser de bittesmå orange valmuene(?) som lyser mot meg. Jeg gjør et lite gledeshopp når jeg ser de lange rankene med små lyseblå blomster som akkurat har begynt å springe ut. Jeg blir varm i hjertet av å se forglemmegei’en. Og selv om massevis av bringebærkratt har dødd, så gleder jeg meg til å smake på de bærene som faktisk kommer.

    I morgen er det sommer, og jeg ønsker hver og en av dere en riktig deilig sommer med fokus på det dere har lyst til å gjøre!

    {minsignatur}

  • Ikke huleboer ennå

    Hei dere!

    Jeg har altså ikke blitt huleboer ennå, til tross for lite blogging i det siste. Her i huset går det i ett for tiden, det meste av ledig tid blir brukt på bryllupsforberedelser og lille pelsdott (Nairo ja). Mye har kommet på plass når det gjelder bryllupet, men det er en haug med småting som gjenstår. Og med 3 1/2 uke igjen har jeg ikke mye tid å gjøre det på. Nesten så jeg vurderer å ta med meg noen av tingene på jobb for å få gjort noe i stillere perioder 😉

    Våren er snart forbi, og til min store glede kan jeg meddele at det ser ut som om ihvertfall 4 av 5 roser har overlevd vinteren. Har ikke vært nede i hagen og sjekket den 5. rosen på altfor lenge, så jeg vet ikke om den plutselig har kommet med noen rotskudd. Bedet langs veien, hvor jeg har påskeliljer, krokus og en enslig tulipan er nå omtrent gjenvokst av lupiner, og jeg har hverken tid, energi eller lyst til å gjøre noe med det, så det får jeg ta etter bryllupet. Eller til neste år 😉 Prøver ihvertfall å nyte våren så godt jeg kan, selv om det meste av den blir tilbragt inne.

    Utover dette har jeg ikke stort å komme med. Kan ikke engang si at livet går sin vante gang, siden jeg aldri har planlagt bryllup før og heller ikke er spesielt vant med å ha valp i hus, men det skjer liksom ikke så mye annet. Kommer sterkere tilbake, I promise!

    God onsdagskveld!

    {minsignatur}

    Comments Off on Ikke huleboer ennå
  • Mot normalt, men ikke i hagen

    Jeg har alltid hørt at det å bevege på seg skal gjøre godt for kroppen. Selv med min elendige rygg, skal bevegelse, og da gjerne i skog og mark, være mirakelmedisin. For 7 år siden, da min andre prolaps var på sitt verste, klarte jeg så og si ikke å gå rundt i hytta (hvor jeg da bodde), men tok jeg med meg Arkas ut i skogen, merket jeg ingenting til plagene. 5 minutter etter at jeg kom hjem, kunne jeg knapt gå igjen.

    Det ble vel en times gåing i går, og nesten 2 timer i dag. Begge dager på grusveier eller i skogen, noe som aldri har gitt meg problemer før. Mot normalt er jeg nå elendig i ryggen, og jeg aner ikke hvorfor. Kan det rett og slett være at jeg er støl? Er min tredje prolaps underveis? Eller er bevegelse bare dumt? Enten spretter jeg ut av senga i morgen tidlig som om ingenting har skjedd, eller så må jeg ha kran. Skal bli interessant 🙂

    I hagen er ingenting mot normalt. Det spirer og gror, og hvis jeg overser at 3 av mine 5 roser antagelig er døde, at villvinen er død, at over halvparten av bringebærkrattet er dødt og at brudespireaen er i ferd med å spise opp en solbærbusk, så er det ganske så vakkert i hagen nå.

    Min kjære forglemmegei er på plass!

    Siden jeg har planer for denne til bryllupet, synes jeg den har kommet litt vel tidlig. Jeg fulgte med den i fjor og så at den da sto til over bryllupsdatoen (da selvsagt et år for tidlig), så jeg håper at den holder seg i år også.

    Vi fikk jo et par påskeliljer i påska, nå har resten sprunget ut også:

    Marianøkleblom er en annen av mine favoritter. Jeg flyttet den for et par år siden, og nå ser det ut som den stortrives og sprer seg:

    Perleblomster har vi ikke mange av. Til å begynne med sto den i grusen rett ved terrassen, men der druknet den i noe jeg tror er en kaprifol-variant. Så jeg flyttet perleblomstene også for et par år siden, og håper at de blir mange fler enn de er nå:

    Markkryperen som dekker overgangen mellom bed og gårdsplass er nå i full blomst, og det lyser blått-i-blått:

    Og så har vi treet over alle trær da: hegg. Trodde aldri i livet at jeg skulle bli glad i et tre, ihvertfall så lenge det er snakk om et tre som ikke produserer hverken frukt eller bær. Men blomstene er så vakre og dufter så fantastisk at jeg blir glad langt inn i sjela når den står i blomst:

    Og så har brura kommet til gards!

    At brudespireaen er brud før meg får jeg bare leve med, hun er jo vakker der hun står 🙂

    Ta en titt i denne mappen, eller klikk på bildene for større versjoner.

    {minsignatur}

  • Liv i hagen

    Såvidt jeg husker, kjenner jeg ingen som heter Liv. Så jeg skal ikke påstå at jeg har hatt Liv i hagen. Men at det er liv i hagen, er det ingen tvil om. Og siden jeg bare har fått sett noen få glimt av bryllupet på engelsk jord i dag, velger jeg å ikke komme med noen kommentarer om det (tror jeg), og heller vise dere liv i hagen. Det er vår! 🙂

    Klaserosene på hver side av inngangsdøra har fått gjennomgå av vinden i vinter, men det kommer faktisk skudd på den ene av de:

    Så får vi bare håpe at den andre kommer seg også.

    Smågullkorgen er også godt i gang, og nå venter jeg bare på det gule teppet som fyller et hjørne ikke langt fra inngangsdøra:

    I overgangen mellom gårdsplassen og det ene bedet har denne saken etablert seg:

    Aner ikke hva den heter, så hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot!

    I det ene hjørnet i hagen har vi en hegg, og nå er den snart full i løv. Gleder meg sykt til den blomstrer, det lukter så godt!

    Noe av det vakreste jeg ser på denne tiden av året er gullbusker i full blomst på nakne greiner. Jeg kjøpte meg en gullbusk for et par år siden, men den sliter med å etablere seg, og i tillegg knekker greinene i løpet av vinteren. Men det er fremdeles liv i den, takk og pris:

    Vi har tre ripsbusker. To med røde rips og en med hvit rips. Og holder buskene det de lover så langt, får vi rakkerns så mye rips i år, bare se her:

    Rabarbraen trives ikke så godt her. Den kommer med noen stengler hvert år, men den brer seg ikke ut noe særlig. I skrivende stund er bladene to-tre cm store, så får vi se hvor langt den kommer utover forsommeren:

    Og så skal jeg faktisk nevne dagens royale bryllup, for Kate hadde liljekonvall i buketten sin, og jeg får snart liljekonvallblomster i hagen min:

    Sånn! Ikke noe mer snakk om bryllupet før jeg har fått sett reprisen i morgen.

    Nå venter jeg spent på hvor lenge forglemmegeien drøyer før den kommer i blomst. Helst vil jeg at den skal vente en måneds tid til, slik at jeg kan få brukt den, men kommer den før, så får jeg jo bare nyte den der den står. Går helt fint det også 🙂

    God helg!

    Bildene kan dere se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • 2010 i bilder – del 3

    Nest siste del av tilbakeblikket på året vi akkurat har lagt bak oss.

    Juli
    Gutta ville bade, og bading ble det i Svalerødkilen:

    Grillkløveret hadde sin årlige sammenkomst:

    Vi hadde årets andre tur til Nordens Ark og så blant annet snøleoparder:

    og tigre:

    Min kjære og jeg la heller fra inngangspartiet og rundt hjørnet på huset:

    Og vi gjorde et forsøk på å fylle bassenget til D, noe som resulterte i at han fikk badet én gang og vi hadde grums i vannet i flere dager igjen:

    Geocachingen tok oss til dette søte lille huset, som er en tro kopi av stasjonsbygningen som lå her tidligere, bare i halv størrelse:

    Vi fortsatte riving av gulvet på hytta:

    Og vi fikk for første gang besøk av en nydelig pus som skulle komme tilbake mange ganger de neste ukene:

    August
    Jordbærene begynte å bli spiselige:

    Vi feiret D’s 12-årsdag:

    Årets nye rose blomstret med nydelige store blomster:

    Pus stakk stadig innom og levde et bedagelig katteliv:

    Vi forberedte oss til vinteren og fikk 3 favner våt ved som E stablet så fint langs garasjeveggen:

    Potterosen jeg plantet ut i 2009 kom med vakre blomster:

    Og klematisen viste seg fra sin fineste side:

    E og jeg dro på en 3-dagers geocachingtur som gikk langs svenskegrensen opp til Kongsvinger og så tilbake parallellt med E6 hjem igjen. Vi ble ført til mange utrolig fine steder, og noen av cachene kommer vi til å huske i lange tider, sånn som denne:

    Den første natten sov vi i bilen like utenfor Kongsvinger sentrum:

    Dagen etter at vi kom hjem, feiret vi bursdagen til E:

    Soppen kom tidlig i 2010, det lyste gult i gult mot oss på årets første sopptur:

    Og måneden ble avsluttet med et vanvittig tordenvær:

    September
    Villvinen viste at høsten hadde satt igang for fullt:

    Jeg var i Skee kyrka og så på at tidligere kollega K fikk sin M:

    Vi måtte fyre for første gang denne sesongen:

    E besto oppkjøringa og fikk bil:

    Vi fortsatte jobbingen på hytta, både i kjeller:

    og på tak:

    Pus følte seg virkelig hjemme hos oss:

    Men han var ikke spesielt fornøyd når nabokatten tok seg en tur:

    Siste del av årskavalkaden kommer senere i dag 🙂

    {minsignatur}

  • 2010 i bilder – del 2

    Tilbakeblikk på 2. kvartal kommer her:

    April
    Vi feiret mammas 70-årsdag:

    Vi var en tur på Nordens Ark og så blant annet ulv:

    og gaupe:

    Geocachinga ga oss en søt FTF-premie:

    Årets første grillings ble avholdt. Ikke spesielt varmt, men veldig godt:

    Geocachinga tok oss til steder vi aldri ellers ville sett, som f.eks. her:

    Og på en annen tur møtte vi jaggu Darth Vader:

    Mai
    Vi hadde en uventet leieboer:

    Den harde vinteren gjorde at jeg måtte klippe ned nesten alt av rosebusker, og jeg trodde alt var dødt, men de rosa klaserosene vokste fort:

    Og favorittblomsten forglemmegei sto i full blomst:

    Det fine treet i hjørnet av hagen blomstret og duftet nydelig:

    Juni
    E og A satt igang med riving på hytta:

    Vi fikk oppleve fantastisk utsikt på nok en geocachingtur:

    Vi hadde hund i huset noen dager igjen, når vi passet Timi:

    C og jeg hadde en 12 timers maraton foran TV’n mens vi så på bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og hennes Daniel:

    E og jeg la ut vår første geocache og fikk samtidig sendt avgårde vår første TB:

    Vi var på den årlige Mat- og trebåtfestivalen:

    Og vi fikk koselig besøk i hagen:

    Fortsettelse følger 🙂

    {minsignatur}

    Comments Off on 2010 i bilder – del 2
  • En hage med overraskelse

    Gikk ut i ste for å ta en runde i hagen som vanlig, må jo ha litt oversikt over hva som skjer og ikke minst sjekke hvordan det står til etter et par-tre virkelig kalde netter. Må ut i skogen snarest mulig og hente granbar til rosene nå. Uansett…slik ser det ut ved inngangsdøra nå:



    Både klematis, roser og de hvite blåklokkene er i full blomst fremdeles!

    Kom knapt på utsiden av døra og fikk tatt bildet over før overraskelsen var der, et langt mjau for å si ifra at her er jeg:



    Etter å ha kost masse med den vakre skapningen, gikk jeg videre ned i hagen, og til min store overraskelse blomstrer fremdeles årets nye rose, den røde:



    Den gule rosen den står sammen med har fremdeles knupper, men jeg tror det er å håpe på for mye at de skal blomstre før frosten tar de. Men villvinen like ved er vakker nå på høsten:



    Mens jeg holdt på i den delen av hagen, var det stadig en som påminte meg om at han var i nærheten, så jeg fikk til slutt lokket han ned til meg. Og som vanlig skulle han vise hvor flink han er til å rulle rundt, denne gangen skulle han rulle ut av bildet 🙂



    Han er ordentlig vakker, og det er tydelig at han bor ett eller annet sted, for han er ikke tynn og stort sett er han fin i pelsen og uten flått. I dag hadde han to eller tre flått som jeg så, men innen han kommer neste gang er nok de borte. Fikk uansett tatt et par bilder til av han der han koste seg i gresset:





    Og når jeg kom meg inn, hørte jeg verdens mest såre mjauing på utsiden. Hadde det vært min egen katt, hadde jeg ikke brydd meg så mye, men hjertet mitt brister når jeg ikke kan ta med denne skjønningen inn.

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

    Comments Off on En hage med overraskelse
  • Potterose, klaserose og klematis

    Ja, jeg vet, det har vært litt mye hagegnål i det siste, men nå må jeg bare…potterosen som har blitt uterose har sprunget ut!



    Ja, det regnet når jeg var ute for å knipse bilde, så jeg måtte holde paraplyen over meg og kameraet, og dermed ser det veldig mørkt ut. Men rosen er jo bare så nydelig, og jeg elsker fargen på den! Og så er det en knupp til på den i bakgrunnen der! Det er totalt barnslig å være så happy over en rose, men jeg er så stolt over at det som egentlig er en potterose til å ha i en vinduskarm har overlevd å bli plantet ut 🙂

    Klaserosene på hver side av inngangsdøra er også fine nå:



    Utrolig vakre disse også, jeg har fått mer sansen for klaseroser enn jeg hadde.

    Til sist: klematisen står i full blomst nå, og den er virkelig dekorativ:



    Den på andre siden av døra har ikke fått like mange blomster ennå, men den er underveis den også 🙂 Koser meg med hageting når det skal så lite til å få plantene til å trives, og så er de jo så vakre!

    Bildene kan du også se i denne mappen.

    PS. Hvis du har registrert deg på Blogglovin’ kan du nå også følge min blogg der, knappen min ligger nederst i menyoversikten til høyre her 🙂

    Comments Off on Potterose, klaserose og klematis