Mandag 20. juli:
Første billett for dagen var kl. 1230, og den var et godt stykke unna sentrum. Hvis jeg gikk en omvei dit kunne jeg ha mulighet til å finne en Wherigo, så da var det det jeg gjorde. Var ikke 100 % sikker på at jeg hadde riktige sluttkoordinater, men da jeg kom frem og også leste tidligere logger, skjønte jeg at jeg var på rett plass. Og idet jeg begynte å lete, fikk jeg meg en kompis:

Det vil si, jeg tror nok jeg ville være mer kompis med han enn han ville med meg 🤪 Jeg leta i 20 minutters tid, men skjønte at jeg måtte kaste inn håndkleet, for jeg var på jakt etter en nano (pytteliten beholder, på størrelse med en fingernegl) i et område med veldig mange gjerdestolper som var overgrodde med eføy og stappfulle av spindelvev. Det var den eneste sjansen jeg hadde på en Wherigo i Dublin, så den DNF’en var ganske sur. Men det var bare å gå videre.

De har faktisk sluser i Dublin:

Og noen lab’er førte meg til The Richmond Tower:

Jeg gikk gjennom porten og kom inn på det som nå er Irish Museum of Modern Art, og dette var en utrolig staselig bygning med et praktfult parkanlegg:

Gikk så videre til Phoenix’ Park, der jeg egentlig hadde store planer for cachingen, men avstandene var større enn jeg trodde, og for å rekke avtale kl. 1230, måtte jeg gi opp. Prøvde meg på en multi, fant første steg uten problemer, men ikke andre steg. Der leta jeg ikke lenge nok til å logge DNF, jeg gikk rett videre dit jeg skulle.

Kilmainham Gaol er et nedlagt fengsel som det holdes omvisninger i, og som det nesten er umulig å få tak i billetter til. De slipper billetter på nettsiden sin ved midnatt irsk tid hver natt, og da for den datoen som er 28 dager frem i tid, og jeg gjorde alt jeg kunne for å få billett, bortsett fra å sitte oppe på natta. Heldigvis var det én ledig billett til min siste hele dag i Dublin 28 dager før, så den fikk jeg knabbet til meg en tidlig morgen før jeg skulle på jobb.

Var bittelitt tidlig ute og rakk å sitte på andre siden av gata og spise litt før det ble min tid:

De som satt i dette fengselet var både straffedømte og politiske fanger under Irlands kamp for uavhengighet. Vi fikk høre så mange sterke historier under den guidede turen, og jeg skal ikke prøve på å gjengi alle. Men litt husker jeg, og jeg håper jeg ikke putter inn noen grove feil her.

Her er fengselskapellet:

Der var det en politisk fange som fikk innvilget å gifte seg med kjæresten sin, som ikke var fengslet. Dagen etter ble den insatte henrettet.

Noen fanger var høyere på strå enn andre, og fikk store celler med peis:

Denne mannen fikk også bestille takeaway fra fengselet, det er vel bedre enn noen av dagens fanger har det!

Under sultkatastrofen i Irland i 1845-1852, døde rundt en million mennsker, og rundt det samme antallet emigrerte. Faktisk bor det fortsatt færre mennesker i Irland nå enn det gjorde før sultkatastrofen.
Mange barn ble foreldreløse under denne katastrofen, og det å fengsle barn var helt normalt. De har nedtegnelser på at en treåring ble fengslet for tigging.

I 1861 ble det åpnet en ny del på fengselet, etter en ny modell der alle 96 cellene kan iakttas fra et sentralt observasjonsområde:

Glasstak gjorde også at alle etasjer fikk mer lys.

Cellene var ikke store:

Husker dere jeg nevnte fangen som fikk gifte seg? Kona hans fortsatte hans politiske kamp etter hans død, og til slutt ble hun også fengslet. Hun hadde maling som hobby, og fikk lov til å ta med seg malesakene i fengselet. Her er en kopi av et maleri hun lagde på veggen i cella si:

På gulvet i denne avdelingen var det mengder av kumlokk:

Kjøkkenet var nemlig i etasjen under, og ved å ha hull i gulvet her, gjorde glasstaket at det også kom lys ned på kjøkkenet. Og så kan jeg tenke meg at det var for å plage fangene ekstra, ved at de gikk og luktet på mat store deler av dagen, men fikk veldig lite utdelt.

James Connolly var en Irsk sosialist som kjempet for uavhengighet. Han ble såret under kamp og arrestert under overgivelsen, men var så skadet at han ble lagt inn på sykehus. Noen mente at han skulle få dø av skadene sine på sykehuset, men en mann med makt mente at hvis man var dømt til døden ved henrettelse, så skulle man henrettes. Så Connolly ble hentet med ambulanse, båret inn i fengselet siden han ikke kunne gå selv, bundet fast til stol siden han ikke kunne sitte selv, og så henrettet her:

Nei, dette var en utrolig sterk omvisning, og jeg anbefaler på det sterkeste å prøve å få tak i billetter hvis du har tenkt deg til Dublin. Her MÅ du være tidlig ute og følge med på nettsidene hver eneste dag!

Det virker litt brutalt å gå fra å fortelle om en henrettelse til noe så trivielt som toalettet i besøksavdelingen, men hvor ofte er man et sted hvor de har peis på toalettet?

Da jeg var ferdig med utstillingene som er i besøkssenteret, tok jeg rett og slett en taxi tilbake til sentrum. 3 km er ikke langt, men beina mine hadde ikke sjanse.

Neste stopp for dagen var St. Audoens church:

Her er det gratis å gå inn, og selv om det er lagt opp til at man går rundt selv, så var jeg så heldig å få en lyntur med ei dame fra Sicilia. Igjen så påberoper jeg meg null ansvar hvis det er noe jeg husker feil!

Dette er en stein som det ble meislet ut en sirkel på av de som i sin tid blant annet tilba sola og månen:

Når landet ble forsøkt kristnet, ble det rett og slett meislet ut et kors inne i sirkelen, for enkelhets skyld. Etter dette ble steinen ansett som en lykkestein, så alle som skulle noe stort, f.eks. reise langt, søke på jobb osv, tok på steinen for hell og lykke.

I dag består kirken av det opprinnelige kirkerommet, klokketårnet og et påbygg vegg i vegg. I den eldste delen er besøkssenteret, i den nyeste delen er dagens kirke:

Men kirken har vært mye større:

Helt til høyre er den opprinnelige kirken, den delen som bildet er tatt i. Så ble det som nå er kirken bygget på. Så kom klokketårnet og et siderom til presten. Og til slutt ble den bygget på på høyre side. Men ettersom menigheten ble mindre, ble deler av kirken revet (som siderommet til presten), eller “frakoblet”, som forlengelsen på høyre side. Den forlengelsen kan man se gjennom glassdører, men på grunn av nedfall av stein er det ikke lov å gå ut der:

Denne kirken, Christ Church Cathedral og St. Patrick’s Cathedral ligger ikke langt unna hverandre. En fun fact er at St. Audoens church har den eldste bjella i klokketårnet sitt, (og hvis jeg husker rett) St. Patrick’s Cathedral har den tyngste bjella i klokketårnet sitt, og Christ Church Cathedral har flest bjeller i klokketårnet sitt.

Resten av dagen gikk til å få sett de siste landemerkene jeg ikke hadde rukket tidligere på turen, blant annet statuen av Molly Malone:

Nei, jeg tok henne ikke på puppene, det får da være grenser til usømmelighet! 😂

En ting jeg hadde bestemt meg for å spise allerede før jeg dro, var fish & chips. Tok et søk på Google Maps for å finne noe i nærheten av der jeg var, og endte opp på The Bank bar & restaurant:

Et utrolig fint lokale med veldig hyggelige servitører, og den desidert beste fish & chips’en jeg noen sinne har spist:

Det ser ikke mye ut, og ertene kunne de ha lagt litt mer innsats i, men både fisken, potetene og tartar sauce’n var helt himmelsk! Og den eddiken (den lille flaska ved siden av sitronen) kan ikke ha vært bare vanlig eddik, for milde moses så godt!

På grunn av den lange gåturen på morgenen, ble det hele 16 km denne dagen, og 15 funn: 13 lab’er, 1 Earth og 1 virtuell. Og tidlig kveld, siden flyet skulle gå allerede kl. 0945 dagen etter.

Tirsdag 21. juli:
Det var faktisk fremdeles mørkt ute da jeg sto opp på tirsdagen:

Kvelden før var jeg bortom der jeg trodde riktig busstopp var, og det gikk veldig fint å komme seg til flyplassen. Der fikk jeg turens eneste regndråper:

Veldig overraskende at det ikke kom noe regn i løpet av alle de dagene!

Da jeg sjekket inn på flyet kvelden før, var det ikke flere ledige seter av de som var inkludert i prisen. Derfor krysset jeg av for at de kunne plassere meg hvor de ville, og da jeg sjekket app’en da jeg hadde kommet på flyplassen, så jeg at jeg var plassert i sete 4C. Jaja, da får jeg jo bare sitte langt fremme, da. Haka mi falt vel ned på tredje knapphull da jeg gikk ombord og fant setet mitt:

Oppgradert til 1. klasse! What??? Så mye beinplass at jeg ikke engang rakk frem! Og hvis jeg ville, kunne jeg kjøre setet helt ned i flat stilling!!! What??? Det gjorde jeg ikke, for jeg synes det var å dra det litt vel langt, pluss at jeg hadde en mann på innsiden av meg som da hadde måttet klatre over meg hvis jeg sovnet. Men litt liggestilling ble det, uten å måtte tenke på noen bak meg, og jeg fatter ikke nå hvordan jeg noen sinne skal klare å fly på økonomi igjen 😂

Flyturen gikk veldig fint, og nå tok jeg shuttlebuss tilbake til parkeringsplassen istedenfor å gå. Problemet var bare at jeg kun husket området jeg hadde parkert på, ikke bokstaven 🫣 Så jeg gikk av her:

Husket at jeg hadde gått rundt svingen bakerst i bildet, så jeg gikk dit og skrådde inn på parkeringsplassen og håpet på det beste. Og det gikk overraskende bra! Bommet bare med to rader før jeg fikk øye på bilen!

Kjøreturen hjem gikk også helt knirkefritt, og det var godt å komme hjem til gutta mine igjen.

Det ble ikke mer enn 3 km gåing den dagen, og kun 2 funn: 2 virtuelle.

Totalt gikk jeg ca 65 km på 6 dager.
Cachemessig gikk det over all forventning, selv om jeg ikke fikk tatt alle cachene jeg hadde sett meg ut på forhånd. Totalt 403 funn: 371 lab’er, 13 virtuelle, 8 tradisjonelle, 6 Earth, 2 mystery, 1 event, 1 multi og 1 letterbox.
Jeg ser jeg har fått fyllt utleggsdatomatrisen, men jeg er litt usikker på om det skjedde på denne turen eller tidligere i ferien, da det er en matrise jeg ikke sjekker så ofte.
Jeg fikk fylt 2 måneder i Jasmer, den ene var så klart Europas eldste.

Jeg hadde tenkt å avslutte innlegget med en video, men når jeg skulle laste den opp, så er det begrensninger på størrelsen jeg kan laste opp, og min video var altfor stor. Selv når jeg delte den i to, ble delene for store. Så da får jeg se om jeg tar jobben med å dele den i 3 på ett eller annet tidspunkt.

Men det jeg kan avslutte med, er jo mine generelle inntrykk av Dublin. Det er veldig lett å gå rundt i Dublin. Sammenlignet med Edinburgh er Dublin mye større og har mye mer storbypreg, og severdigheter og handleområder er spredt ut over et mye større område enn i Edinburgh. Dublin er til gjengjeld mye flatere, så det er enklere å gå lengre.
Området jeg bodde i heter The Liberties. Jeg følte meg aldri utrygg rundt studentboligene eller på vei til eller fra dit, men på fredagen surret jeg meg inn i en annen del av det området, og da følte jeg meg utrygg. I tillegg var det et par episoder i andre områder av byen hvor det var litt bråk jeg ikke følte meg trygg i nærheten av, men da var det bare å gå. Når det er sagt, så ser jeg ikke på Dublin som en utrygg by på noen som helst måte, men man er jo litt mer observant når man reiser alene.
De lokale jeg snakket med, var stort sett bare i butikker og restauranter. Og de får jo betalt for å være hyggelige! Utover det, synes jeg igjen at Dublin bærer preg av å være storby. Litt upersonlig, litt travel. Men jeg hadde noen møter med lokale folk som jeg absolutt kommer til å huske som veldig positive, blant annet de to som kom på eventet mitt, og taxisjåføren jeg hadde på mandagen. Utrolig hyggelige folk!
Det er mengder med gamle bygninger i Dublin, både kirker og andre byggverk. Men det er også tydelig at de har revet mye for å bygge mer moderne, eller at de har bygget moderne istedenfor å restaurere/bygge opp det gamle når det f.eks. forfaller eller brenner. Jeg personlig synes en by mister mye identitet på den måten, samtidig som jeg absolutt forstår at det noen ganger er mye mer hensiktsmessig og økonomisk fornuftig å bygge nytt.
Om jeg anbefaler en tur til Dublin, selv om du ikke driver med geocaching? Absolutt! Masse interessant historie, uansett om du blir med på guidede omvisninger eller går med audioguide. Bare husk å bestille billetter i god tid!

Og så må jeg innom spørsmålet jeg har stilt meg selv siden første gang jeg var i Edinburgh for to år siden: ble jeg forelsket i Edinburgh fordi det var den første byen jeg besøkte som voksen og ikke hadde noe sammenligningsgrunnlag, eller ble jeg forelsket i Edinburgh fordi Edinburgh er sånn den er? Etter å ha besøkt Dublin, så kan jeg soleklart konkludere med at jeg ble forelsket i Edinburgh for den byen den er! Det er ikke dermed sagt at jeg vil skynde meg tilbake dit, men at jeg skal tilbake en vakker dag er det nok ikke noen tvil om.