Dårlige nyheter, men det kunne vært verre
I lengre tid har Eileif til tider vært plaget med vonde og hovne ledd, spesielt i hendene, men også litt i føttene. Ved noen få anledninger har han også mistet styrken i hendene, men det har vært veldig midlertidig.
Ikke lenge før jul dro han på eget initiativ til fastlegen sin (imponerende til å være mann, ikke sant?), det ble tatt noen blodprøver, og Eileif skulle få svar så snart som mulig.
En av de siste dagene før jul ringer helsesekretæren på legekontoret og sier at blodprøvene ga utslag på revmatisme, og legen ville snakke med Eileif i romjula. Ikke akkurat den mest hyggelige beskjeden å få før jul.
Etter samtalen i romjula ble det sendt henvisning til spesialist, og ikke mange dager inn på nyåret fikk han beskjed om å møte opp på Sykehuset Østfold Moss fredag 18. januar. Jeg spurte Eileif om jeg kunne få være med, og det sa han heldigvis ja til.
Vi var ute i god tid om fredag. Ingen av oss har vært på Moss sykehus før, og jeg forventet både glatte veier og rushtrafikk. Men vi var på plass 45 minutter før timen, fant oss parkeringsplass, fikk registrert at han var kommet og fant frem til venteværelset på revmatologisk avdeling uten problemer.
En relativt ung spesialist hentet oss, og jeg kjente at jeg gikk rett inn i sekretær-modus med en gang. På forhånd var jeg både spent og nervøs, og også litt redd, men da jeg merket at jeg kunne dra nytte av mine evner til å ta til meg informasjon, behandle informasjonen på en logisk og fornuftig måte, skrive ned informasjonen, og rett og slett bare behandle de fakta vi fikk, ble jeg veldig mye roligere, og jeg fikk den følelsen av at “dette takler vi, uansett”.
Etter litt muntlige forklaringer tok legen oss med til ultralyd. Han var en utrolig behagelig lege som forklarte alt, var rett på sak og veldig ærlig. Så han forklarte også hva han så etter da han tok ultralyd av alle leddene på hendene til Eileif. Til slutt så vi også det han så etter, selv om vi helst ikke ville se det, så diagnosen er leddgikt. Nå vil jeg presisere at legen måtte gå over alle leddene to ganger, noe som vil si at dette ble oppdaget veldig tidlig, og han har derfor stor tro på at dette skal gå veldig bra.
Tilbake på kontoret, mer informasjon om hva som skjer videre, både når det gjelder oppfølging fra han, men også fra fastlegen til Eileif. Så direkte til røntgen og blodprøver på sykehuset, og innom sykehusapoteket for å hente ut resepter på ikke mindre enn tre medisiner. Hovedmedisinen bruker lang tid på å virke, så han går også på en annen, mer hurtigvirkende medisin, som gradvis skal trappes ned samtidig som hovedmedisinen begynner å virke. Begge disse er immundempende. I tillegg går han på en medisin som skal dempe eventuelle bivirkninger.
Leddgikt er selvfølgelig ikke det minste moro. Rett og slett dårlige nyheter. Men, som sagt, dette ble oppdaget veldig tidlig, så jeg har for en gangs skyld fått på meg min positive hatt og tror at dette går veldig bra. Hovedsaken er at Eileif klarer å fungere i hverdagen og har minst mulig smerter, eventuelle andre utfordringer som følger med dette får vi bare ta på strak arm.
16 Comments
Kari Viken Olsen
Det var dårlige nyheter ja. Samtidig er det jo veldig godt å vite hva disse smertene er, når de først er der. Jeg ønsker dere all verdens lykke til med dagene fremover og at behandlingen virker smertedempende og utviklingsdempende.
Kjersti
Kari: Det er absolutt veldig godt at han har fått en diagnose, for da er det mye lettere å vite hva man skal gjøre og hva man har å forholde seg til. Better the devil you know, som det heter på engelsk, men det er veldig sant, det uttrykket.
Takk! Når jeg som er inngrodd pessimist har en veldig optimistisk tankegang rundt dette, er jeg sikker på at det går veldig fint 🙂
Ina
Ikke noe Morro å få en sånn beskjed. Men gått i få bekrefta hva det er. Masse god bedring å Lykke til med behandling Eileif ??
Kjersti
Ina: Nei, ikke noe moro, men bedre å vite enn å ikke vite. Takk! 🙂
boerboelheidi
Ikke den beste diagnosen å få, men samtidig er det helt sikkert veldig greit å få visst hva det er. Og som du skriver, at det ble oppdaget veldig tidlig. Håper medisinen virker bra, med minst mulig bivirkninger.
Kjersti
Heidi: Jeg støtter meg veldig på at det ble oppdaget tidlig, og at legen sier at han har stor tro på at det skal gå bra.
Det satser jeg også på! Han har hatt en ørliten reaksjon, men det gikk over såpass raskt at jeg tror det også går fint 🙂
Ingebjøg Lunde.
Uffda ,det var jo jo ikke noe greit men får håpe det vil gå bra.Heldigvis er det mye fine medisiner når det først er så gærli. God bedring. ?????
Kjersti
Ingebjørg: Satser på at det går veldig bra siden det ble oppdaget så tidlig. Tusen takk 🙂
Røllander
Nei huff dette var ikke kjekt å lese ? Håper han får god nytte av medisinene og at de hjelper . Ønsker Eilif alt godt og god bedring ❤️ Klem til dere begge ?
Kjersti
Annikken: Vi håper selvsagt også at medisinene gjør nytta si, og at dette går bra. Takk! Klem tilbake fra oss <3
Tove
Uff så leit. Uansett så er det godt å vite hva det er. Leddgikt kan man vel leve godt med i dag? Det finnes jo medisiner som hjelper 🙂 Hvordan går det med deg? Helgevondt’n og det med den innviklede diagnosen?
Kjersti
Tove: Ikke noe moro, men ja, veldig godt å vite. Jeg har bevisst ikke lest så mye om leddgikt, men jeg tror på at dette går fint siden det ble oppdaget så tidlig. Så får vi bare ta eventuelle utfordringer og problemer etterhvert, hvis de dukker opp.
Jeg holder meg hjemme i dag, full i feber igjen, tett i hodet (tettere enn normalt 😉 ), vondt i ledd og hoster som bare. Skulderen min er ikke veldig god, skal tilbake til osteopaten til torsdag, så får vi se hva han sier. Takk for at du spør, det setter jeg pris på!
Tove
God bedring til dere begge.
Kjersti
Tove: Takk!
Nøve
God bedring til dere begge!
Ps. Måtte prøve å kommentere igjen…igår låste alt seg.
Kjersti
Nøve: Takk!
Så bra at det gikk fint å kommentere denne gangen 🙂