Vestfjella i Aremark

Vestfjella i Aremark

Det ligger en rekke cacher i Aremark jeg aldri har prøvd meg på. Først og fremst fordi jeg aldri har kjørt den veien, så fordi en del av de har sett vanskelige ut. Og jeg har jo ikke lyst til å prøve meg på vanskelige cacher alene. Så når Raymond forrige helg foreslo tur dit, var både Lisa og jeg med på notene med en gang, så i går tok vi turen dit.

Et par kjappe stopp ved enkle cacher, så parkerte vi bilen for dagens skogstur. Vi startet på et fint lite tun, som blant annet hadde en fin gapahuk:

Raymond er klar til å gå videre, og lurer på hvor vi blir av:

Ikke lenge etterpå kom vi til en aldri så liten klatrecache. Altså, selv cachen var ikke bitteliten, men det var ikke høyt å klatre i det hele tatt, de høyeste av mine venner ville helt sikkert rukket den fra bakken. Men jeg ble kommandert opp, og uten det minste problem og med et smil om munnen fikk jeg logget:

Eller…jeg logget ikke engang, jeg ga cachen til Raymond, som logget :)

På vei til en cache var det en liten bekk som vi måtte over. Den var stor nok til at jeg ikke hadde spesielt lyst til å hoppe, men Lisa så en liten beverdemning, og den fungerte gull som bro:

I tillegg til rester etter gamle boplasser, var det flere naturperler i denne skogen. En av de var dette lille stryket:

Og vi måtte også innom restene etter ei gammel mølle, her representert med et fundament:

Vi tok oss en pause her, og i tillegg til nydelig kake fra Lisa, hadde Raymond med seg rosa sjokolade. Rosa!

Den var god! En mellomting mellom melkesjokolade og hvit sjokolade i smak, men litt søtere enn hvit. Raymond synes også den hadde en litt syrlig ettersmak, den kjente ikke jeg noe til.

Videre til neste cache. Her var det en liten bro Lisa og Raymond kom seg over. Jeg vet ikke om broa var menneskeskapt, om det hadde vært bever på ferde her også, eller om naturen hadde laget den helt selv, men den fungerte fint:

Jeg hadde ikke tenkt å prøve meg over der, jeg er litt pinglete på sånt, men siden denne cachen var litt av det vanskeligere slaget, ville jeg også hjelpe til, så jeg kom meg over ved hjelp av en utstrakt hånd fra Lisa. Det tok ikke mange sekundene etter at jeg var kommet over før cachen var funnet, og det var ikke jeg som fant den. Men det var så utrolig fint og fredfylt her!

Neste stopp var en demning, og her fikk vi virkelig kjenne på vinden!

For det blåste skikkelig i går, og det var egentlig bare bra, for vi merket ikke noe til hjortelusflua. I tillegg var sola fremme hele dagen, så det ble ikke kaldt heller.

Raymond dristet seg over demningen, jeg holdt meg til å ta bilder av den:

Den neste cachen ligger i forbindelse med en liten hule i fjellet. Raymond kom seg et godt stykke inn, langt nok til at vi ikke så han fra utsiden:

Knapt så det er mulig å se han når han kom ut derfra også:

Men han er med på bildet altså :)

Siste stopp på denne skogsturen var et jakttårn på ei myr. På dette tidspunktet hadde min kropp begynt å streike, så jeg måtte kapitulere og sette meg på tørt land imens Lisa og Raymond gjorde jobben. Jeg prøvde å fungere som heiagjeng og komme med oppmuntrende tilrop, men jeg følte skikkelig på at jeg ikke hjalp til…

Men de fant cachen, og de fikk også laget et aldri så lite provisorisk brosystem så de slapp å bli kliss våte på beina på vei tilbake.

Så var det bare å komme seg til stien og tilbake til bilen. På vei mot stien skulle jeg ned en liten skrent, og siden jeg var sliten og hadde litt vondter i kroppen, var jeg ikke fokusert nok på hva jeg gjorde, så jeg skled og falt, og den vonde skuldra mi tok den verste støyten. Så da måtte jeg bare kaste inn håndkleet og be om to minutter imens jeg fikk samlet meg litt og tørket tårene, for det gjorde så himla vondt (og ja, jeg har nå bestilt legetime om en måneds tid for å få sjekket denne skuldra).

Det var en del sopp i skogen, Lisa fikk plukket litt. Men det var en del passopp også:

Så kjørte vi videre til tre cacher langs en bomvei. Den første av disse var den første cachen for dagen som jeg fant før de to andre, var nesten en seier i seg selv, selv om det på ingen måte er noen konkurranse ;)

Den innerste av disse tre cachene var et utkikkstårn, og veien inn til den besto av grus og hogstfelt og oppoverbakke. Det er ingen tvil om at den varme sommeren med altfor få skogsturer har gjort sitt på den lille formen jeg hadde, for det er lenge siden jeg har vært så dønn sliten som jeg var da vi kom opp til tårnet.

Og siden jeg aldri i verden ville klare å gå opp i tårnet, la jeg meg ned på krakken:

Og der ble jeg, imens jeg imponert så på at Raymond og Lisa klatret helt opp. Vel, at Raymond skulle komme seg opp var jeg aldri i tvil om, men Lisa har bittelitt høydeskrekk, så jeg synes hun var råtøff!

Jeg fikk med meg litt utsikt over Aremarksjøen fra trygg grunn:

På vei tilbake til bilen ble det plukket enda mer sopp. Denne gangen hadde vi ikke noe annet å bære i enn hetta på jakka til Lisa:

Så var det tid for noen Field Puzzle-cacher. Det er cacher jeg som regel aldri prøver meg på, da følelsen av å være mislykket vil være så total hvis man står med cachen i hånda, men ikke på noen som helst måte klarer å få ut loggen. Men, tre hoder tenker som regel bedre enn ett, så da var det veldig greit å prøve seg i går.

Den første cachen funderte vi på en god stund, før jeg plutselig får en idé. Og når det få sekunder etterpå viste seg at det var den riktige ideen, var jeg altså så glad at jeg brøt ut i et gledesbrøl. For en mestringsfølelse!!!

Field Puzzle nummer to var det Lisa som skjønte. Også en finurlig sak, ganske enkelt genial. Og den tredje og siste for dagen jobbet Lisa og Raymond med en god stund før vi oppdaget at noe ikke var som det skulle, og vips så hadde vi loggboka i hånda. Lisa logget på stedet, og innen jeg hadde kommet meg hjem, hadde CO vært ute og rettet feilen.

Vi avsluttet med en mystery som vi måtte kontakte en tidligere finner for å finne, vi var på rett sted, men vi fant rett og slett ikke cachen. Med litt hint fant vi den uten problemer :)

Det ble en slitetur for meg, jeg hadde ikke sett for meg at formen var så dårlig, men en del bushing gjorde sitt til at jeg ble fortere sliten. Men, og dette er et stort MEN, det var en kjempefin tur med utrolig mye fin natur og veldig mange fine og forseggjorte cacher! Jeg har delt ut massevis av favorittpoeng, så jeg anbefaler absolutt cachene på vestsiden av Aremarksjøen!

I tillegg ble jeg overrasket over denne vakre blomsten, sent i september:

18 funn ble det i går, og jeg nærmer meg 3000 funn totalt. Jeg får vel begynne å tenke på hvilken cache som skal bli nummer 3000 :)

Når mannen handler

Når mannen handler

I høst har jeg vært nødt til å kaste en hel haug med vanlige, tynne bomullssokker, de har rett og slett blitt utslitt. Når så Eileif skulle noen andre ærender om onsdag, ba jeg han om å være på utkikk etter sokker til meg, helt vanlige tynne, sorte sokker. Jeg burde vite etter så mange år at han da gjerne tar litt av…

For jeg fikk kun ett par sorte, tynne sokker…men jeg fikk så himla mye mer i tillegg:

Okay, på det bildet er det egentlig 9 par sorte sokker, men det er kun ett av de som er helt sorte. Så er det et grått par, og resten har forskjellige farger på innsiden av kanten, så de ser jo sorte ut. Men han kjøpte sikkert denne pakken fordi det var rosa der. Mannen kjenner meg godt :p

Greia er at det ikke stopper der. Neida, disse ventet også på meg:

Blomster og striper i skjønn forening. Og litt rosa der også ;) Så med 20 nye par sokker burde jeg vel klare meg en stund, eller?

#sjekkdeg

#sjekkdeg

Å gå til gynekologen er vel ikke det morsomste vi jenter gjør, men det må gjøres. Og aller helst hvert tredje år. I Norge er vi så heldige at vi blir minnet på det av Kreftregisteret, så du trenger ikke selv huske hvor lenge det er siden sist. Det eneste du trenger å gjøre, er å bestille en time hos fastlegen når du får påminnelsen fra Kreftregisteret, eller be fastlegen din sende en henvisning til gynekolog.

Celleprøven tar ikke lang tid, og jeg synes ikke det gjør vondt. Noen synes sikkert det er ubehagelig, men det er så fort gjort. Jeg synes faktisk det å vente på svaret er verre, men jeg vil heller ta prøven og få greie på det hvis det er noe galt, enn å ikke ta prøven og kanskje bli uhelbredelig syk.

#sjekkdeg

Fra 0 til 1

Fra 0 til 1

Jeg hadde tenkt å kalle dette innlegget for noe sånt som “Jeg fyller hull” eller “Hull blir fylt” eller noe i den dur, men jeg mistenker jeg kunne ha fått mange litt mer lugubre besøk på bloggen, og at noen av dere ville anklage meg for å holde på med clickbait :p Derfor ble det en heller mystisk overskrift, men jeg gjetter på at en del av dere fort skjønner hva det dreier seg om allikevel :)

Jeg har satt meg et mål om å fylle en av matrisene i geocachingstatistikken min. D/T-matrisen er det ikke, for selv om jeg bare mangler 12, så er de rimelig vanskelige. Jasmer (utleggsmåned-matrisen) er det heller ikke, der mangler jeg 56 måneder og jeg mistenker at jeg aldri kommer til å fylle den.

Nei, jeg har gått for dato-matrisen. Der mangler jeg 77 dager/datoer, og det er jo overkommelig. Spesielt siden jeg ikke trenger å tenke hverken vanskelighetsgrad, terrenggrad eller utleggsmåned, jeg trenger bare å finne ett eller annet eller delta på et event de dagene jeg mangler noe.

De jeg mangler på hverdager må jeg jo ta i forbindelse med jobb. Jeg liker veldig godt å kunne dra rett hjem etter jobb, så de dagene jeg klarer å ta en på morgenen, er jeg veldig glad. Sånn som i går:

Og også i dag:

I tillegg var begge disse to faktisk cacher jeg har tittet etter tidligere uten å finne de, så det var ekstra godt å gjøre de om til smileys på kartet.

Jeg har også et ekstra mål med å fylle denne matrisen, men jeg er ekstremt usikker på om jeg klarer det. Det krever nemlig både nøye utregninger og god planlegging, så tiden vil vise om det går i boks eller ikke :)

Helgens hendelser

Helgens hendelser

Siden Eileif skulle jobbe natt til i dag, ville jeg ta med meg Nairo ut av huset i går, så Eileif kunne få sove lengst mulig. Som tenkt, så gjort, Nairo og jeg satt kursen mot Tvetervann igjen for å se om vi kunne finne de siste cachene jeg ikke har tatt i det området. Parkerte på anvist plass, gikk og fant den første cachen, og gikk tilbake til bilen for å ta med meg Nairo. Skulle samtidig gjøre klar GPS’en for neste cache, men nei, den var ikke der. Og det var heller ingen av de andre i dette området som jeg er 100 % sikker på at jeg overførte på morgenen. Grrr!

Da var det bare å iverksette plan B, nemlig en mye kortere tur ikke så langt unna. Jeg hadde overført disse i tilfelle vi hadde ork til å ta de etter den lange turen, og heldigvis hadde de faktisk blitt med over. Skjønner ikke hvorfor noen ble overført og ikke andre, jeg gjorde jo nøyaktig det samme på alle!

Vel, vel. Jeg parkerte, og vi begynte turen på rene autostradaen:

Så gikk det over til delvis gjengrodd traktorvei, og den siste biten var det delvis gjengrodd sti. Men takket være cachene fant vi frem til gruvene:

Dette var ikke lange turen, men jeg hadde mat til både Nairo og meg selv i sekken, så da tok vi en matpause før vi gikk tilbake. Veldig fornøyd gutt som fikk våtfôr:

Jeg er som kjent ikke glad i å cache med mobilen, men jeg ville ha noen flere funn, og da måtte mobilen til pers. Så jeg fant ut hvor jeg ville kjøre, lastet ned og lagret de aktuelle cachene, og stolte på offlinemodus resten av dagen. Dette var i all hovedsak park&grab-cacher, og da går det stort sett greit med mobilen. Så jeg endte opp med 15 funn, og er veldig fornøyd med det. Suveniren for september ble også sikret, men jeg har ikke tenkt å ikke cache resten av måneden av den grunn ;)

På vei hjem stoppet jeg ved min favorittrestaurant og kjøpte med meg mat som skulle bli middag et par timer senere:

Det største problemet med god mat, er at den tar slutt! Men åh, som jeg koste meg!

Kvelden ble tilbragt foran tv’en og Stjernekamp. For første gang i historien prioriterer jeg Stjernekamp foran Skal vi danse, ene og alene fordi jeg ikke aner hvem flesteparten av deltakerne i Skal vi danse er. Nå er det flere i Stjernekamp jeg heller ikke vet hvem er, men allikevel prioriterer jeg sånn i år. Uvant!

Da Eileif kom hjem i morges gikk han rett og la seg, han skulle tilbake på jobb i ettermiddag. Igjen ville jeg få Nairo ut så Eileif kunne få sove, men værvarselet i dag fristet ikke til noen langtur i skogen, så det ble noen kilometer langs hovedveien. Og når det regner, så kler man seg deretter; nemlig i regndress og gummistøvler. Dummeste jeg har gjort på lenge, nå har jeg to schwære og nesten blødende gnagsår bak på hver hæl. Fytti svarteste granskauen, så vondt det gjør! :(

Ellers har jeg hatt en skikkelig sløv søndag, som ble toppet med gårsdagens Skal vi danse og en stor bolle popcorn:

Jeg visste jo hvem som røk ut, men jeg synes det er moro å se på uansett. Og så fikk jeg strikket litt samtidig, på neste pinne skal jeg starte felling. Skummelt!

Hva har dere gjort i helgen?

Offentlige særegenheter

Offentlige særegenheter

Når man bor sammen, jobber sammen, tilbringer mye tid sammen på noen som helst måte, lærer man hverandre å kjenne ganske godt. Og etterhvert (eller kanskje ganske fort) dukker det opp små og/eller store særegenheter ved den andre personen. Noen av disse egenskapene er kanskje veldig sære, andre er knapt så du merker de, noen er ganske fremtredende, andre er så latterlige at selv den som har de helst skulle sett at de forsvant.

Mange av mine særegenheter er ganske offentlige. Jeg er til en viss grad kontrollfreak, jeg er ekstremt systematisk, jeg kan være ganske firkanta, jeg liker sjelden å gå utenfor komfortsonen min (selv om jeg blir veldig glad og stolt de gangene jeg gjør det og mestrer situasjonen), og jeg er veldig glad i rutiner. At disse tingene er offentlige og ganske lett å oppdage ved meg, kan være både moro og flaut. Men veldig ofte legger jeg hodet mitt på hoggestabben av egen fri vilje, for å prøve å gjøre noe artig ut av det. Og jeg er ganske god på å tåle godhjertet erting :)

Så da jeg i dag fikk denne snappen fra en kollega, kunne jeg ikke gjøre annet enn å le og å si at hun hadde så inderlig rett:

Så bare det at denne kunstneren ikke har malt bildet symmetrisk i forhold til de svarte strekene/flisene, går meg egentlig litt på nervene ;)

Nå har jeg ikke tenkt å spørre dere om hvilke særegenheter ved meg dere vet om, dere kan heller fortelle meg om deres særegenheter :p

Tilbake på Torsø i går

Tilbake på Torsø i går

Jeg nekter å bruke fine høstdager på noe som helst annet enn å være ute i naturen (så langt det lar seg gjøre), så i går dro Nairo og jeg tilbake til Torsø og nesten samme område som vi var forrige helg. I går var det en frem-og-tilbake-tur med 14 cacher som sto på planen, og etter en delvis vellykket parkering nesten helt utenfor veien, som også gjorde at førerdøra på bilen ikke ville stå oppe av seg selv, la vi i vei på lettgått grusvei:

Ikke stort å si om turen utover mot havet, cachene var stort sett greie å finne, været var helt fantastisk og etter noe over 3 kilometer var vi fremme ved havet og den siste cachen:

Det var ikke noe naturlig sted å sette seg ned, så vi satt oss på gresset ved vannkanten:

Helt stille, bare lyden fra en og annen båt. Terapi!

Selfietime med Nairo er jo alltid en utfordring:

Litt lettere å ta bilde av bare han:

Så tuslet vi tilbake samme vei, og endte opp på rundt 7 km tur. Helt nydelig!

Adios august

Adios august

Først må jeg bare takke for all hjelp så langt på det forrige innlegget mitt! Nå mangler jeg bare 12 følgere på Facebook-siden til bloggen for å komme opp i 200, så jeg håper dere fortsetter å like og å dele, ikke bare Julegaveønske-innlegget, men også andre innlegg som dere på en eller annen måte synes er verdt å dele. For det er nettopp deres likes og delinger som gjør at innlegg når ut til flere, for eksempel det forrige innlegget som har nådd ut til i underkant av 1100 mennesker på Facebook, vanligvis når de ut til +-300. Så fortsett gjerne sånn! :D

Men nå skal vi si adios til august, en måned som i likhet med veldig mange andre måneder bare har sagt svosj og forsvunnet inn i historien. Nå er det høst, og jeg håper på en tørr og fin høst fylt med mengder med fine turer og naturopplevelser!

Månedens høydepunkt:
Turen Eileif, Nairo og jeg hadde rundt Tvetervann. Jeg føler det var den første ordentlige turen på Nairo i hele sommer, og selv om turen ble avsluttet i regnvær, koste jeg meg fra start til slutt:

Månedens nedtur:
Temperaturen yr meldte for søndag 19. august var helt klart en nedtur:

Heldigvis ble det ikke så kaldt :p

Månedens bøker:
Jeg brukte over en måned på den første boka, som var “Vi var familien Mulvaney” av Joyce Carol:

Omtalen min finner du her.

Den andre boka var superrask lesing, gikk på bare ti dager (og jeg leser bare 10-15 minutter på kvelden). Den heter “Flekker av blod”, og er skrevet av Sharon Sala:

Du kan lese omtalen her.

Månedens hverdagsøyeblikk:
Jeg synes vi har vært mye uten nett denne måneden. Hadde jeg notert ned hver gang, hadde det antagelig ikke vært så mye, men det føles mye, og derfor faller det innunder kategorien hverdagsøyeblikk denne måneden ;)

Månedens Nairo:
Selv om Nairo ikke var veldig komfortabel med havet på turen vår om lørdag, så er han glad i å lukte. Egentlig er han ganske flink til å sitte og lukte når vi ikke beveger oss:

Lurer på hva han leser ut av disse luktene?

Månedens shopping:
Egentlig handler jeg ikke klær på egen hånd lenger, det tar jeg på turene inn til Personal Shopper på Ski storsenter. Men av og til stikker jeg innom og ser på tilbudsstativene hos Byoung på Tistasenteret, og der fant jeg et skikkelig kupp for ikke lenge siden!
Jeg liker godt stilen til skinnjakker, men føler jakker i skinn eller skinnimitasjon hemmer bevegelsene mine. Liker best når det er litt stretch. Så da jeg fant denne jakka på salg, bare MÅTTE jeg ha den:

Ja, jeg har blitt veldig rosa i det siste ;) Men denne er kjempebehagelig siden den er i vanlig stoff/stretch, og den passer til veldig mange av toppene og blusene mine. Når den i tillegg var til halv pris, og dermed til en pris jeg synes var akseptabel, var det bare å kjøpe den med hjem. Tittet på en ordentlig skinnjakke også, som det var 70 % rabatt på, men selv med den høye rabatten kostet den mer enn jeg er villig til å betale for ett plagg…

Månedens strikketøy:
Endelig har det blitt strikkevennlige temperaturer! Er ikke mye jeg har strikket, men nå begynner det mye fine programmer på tv også, så da blir det nok en del pinner i løpet av høsten:

Gleder meg til å bli ferdig, og er veldig spent på om den passer!

Månedens naturbilde:
Det blir fra helgens tur på Torsø:

Nydelig hav, deilige svaberg og litt dramatiske skyer med sol gjennom. Helt herlig!

Hva har skjedd i deres august som dere vil trekke frem?

 

Julegaveønske

Julegaveønske

Det er i underkant av 4 måneder igjen til julaften. Fremdeles kanskje litt tidlig å tenke på julegaver, tenker du kanskje? Joda, jeg er egentlig helt enig (selv om jeg faktisk allerede har kjøpt årets første julegave, det er tidlig selv til meg å være!).

Men akkurat dette ønsket krever at det er litt tid igjen, for jeg mistenker at det kan ta litt tid å få ønsket oppfylt. Derfor håper jeg dere kan hjelpe meg!

Jeg har så inderlig lyst på 200 følgere på Facebooksiden til bloggen! I skrivende stund mangler jeg 25 følgere, så kanskje, kanskje, kanskje det hadde vært mulig å nå 200 innen jul?

Den enkleste måten er hvis alle dere som er innom her og leser kunne trykke “Liker” i Facebook-boksen i høyremenyen ->
Eller trykke her for å komme inn på Facebooksiden og trykke “Liker” der.

Hvis du allerede følger bloggens Facebookside, kan du kanskje dele siden til dine venner for meg? Da går du også inn på Facebooksiden, men da trykker du “Del” like under toppbildet av Nairo. Du kan dele til alle vennene dine eller bare til noen du tror kanskje kunne å følge med på mine turer og min hverdag.

Dessverre er ikke bloggen min stor nok til at jeg kan ha noen giveaway til alle som deler og forhåpentligvis alle nye følgere, men jeg lover at jeg blir veldig glad for hver eneste deling og hver eneste nye følger <3

En runde i skog og ved hav

En runde i skog og ved hav

Skal jeg få med meg Eileif på cachetur, må det ikke være altfor mange cacher, det bør ikke inneholde bushing, og turen bør helst gå langs mange vann eller ved havet. I dag fikk jeg til den nesten perfekte utgaven av en sånn cachetur, nemlig på Torsø i Fredrikstad. 20 cacher langs svaberg og på sti, og stort sett greit å gå hele veien. Deilig! Det er nå “min” sommer starter, og jeg håper hele høsten blir full av klare dager med oppholdsvær, så vi kan få gått masse turer.

Et lovende glimt av hav:

Og så kom den vakre utsikten:

Vakre mannen min <3

Og en obligatorisk selfie:

Vi er gode på å ta pauser underveis. Ikke nødvendigvis fordi vi trenger pause, men fordi det er godt å sette seg ned og nyte inntrykkene og utsikten.

Det regnet da vi dro hjemmefra, og vi hadde noen dramatiske skyer over oss da vi gikk tur også:

Men ikke en eneste regndråpe kom på hele turen, det var bare nydelig hele veien!

Jeg er ikke spesielt romantisk av meg, men av og til slår jeg på stortromma:

Awww :p

Den ene klatrecachen på turen kunne jeg fint tatt selv, men Eileif tok jobben. Bildet kaller jeg “klatrer i motlys” ;)

Nå nærmet vi oss den siste cachen ved vannet, og jeg ville gjerne spise før vi forlot den fine utsikten. Det blåste litt surt, men allikevel var det helt nydelig å bare sitte:

Nairo fikk litt våtfôr, og så ville han selvsagt ha purke, han også:

“Hva er det du sier, mamma? Påstår du at jeg tigger???”:

Selvsagt fikk han purke ;)

Han likte seg ikke ved havet i dag. Normalt er havet noe som ikke bryr han, men i dag var han stressa og søkte hele tiden innover mot skogen. Jeg aner ikke hvorfor, og det var ikke mulig å få han til å slappe helt av. Men han skal ha stjerne i boka for å forsøke helt selv imens vi lunsjet:

Ikke mye å fortelle om fra turen vekk fra havet og tilbake mot bilen. Men undersiden av trær kan så absolutt være vakre, og dette minnet meg om Aragog (Harry Potter-fans, er dere med?):

En virkelig deilig dag på tur i nydelig vær, herlig terreng og de skjønneste gutta mine som turselskap. Kan ikke bli bedre! <3