• Vårnegler

    I dag er det 5 uker siden jeg fikk vofseneglene, og dermed på tide med noe nytt. 5 uker setter sine spor på negler, og jeg har ikke vært veldig snill med de:

    Jeg visste jeg ville ha noe for å prise våren, og da Lisa i morges postet dette minnet fra et år tilbake, fikk jeg en tanke i hodet:

    Jeg ville ha flere farger! Ikke bare en eller to, men flere! Og jeg ville ha noe med grønt. Lyse grønntoner er vårfarge for meg. Gult er også vårfarge, men jeg er ikke så veldig glad i gult, så det ville jeg ikke ha mye av. Dermed ble neglene slik:

    Pastellfarger, en litt mørkere grønnfarge på to negler, en lysere grønnfarge på to negler og gult på den siste. Likt på begge hender. Fargerikt, vårlig og festlig. Nå er det vår! 😀

  • Soool!

    Det er helt greit å stå opp til -3 grader når man ser at det blir en skyfri og solfylt dag! Og når man i tillegg starter dagen med å fylle en dato i matrisen ved å logge en cache i slike omgivelser, da er det enda mer greit:

    Kom meg på jobb og skulle i et møte på formiddagen. Var litt tidlig ute, så jeg sto og tittet på biblioteksbygningen i soloppgangen så lenge:

    Det er snakk om at biblioteket skal flyttes inn i det straks nedlagte Halden storsenter (den siste butikken der stenger om halvannen uke), og jeg lurer veldig på hva som skjer med bygningen da. For det er jo en fin, gammel bygning som til å begynne med var Halden gutteskole. Men, i likhet med mange av de andre gamle bygningene i Halden, vil jeg tro at denne krever massiv renovasjon for å fungere optimalt, uansett hva som skjer med den.

    Disse turtelduene så ut som de hadde en liten krangel på morgenkvisten:

    “Vikke snakke med deg såh!”

    Møtet ble gjennomført, og jeg fortsatte jobben min på begge skolene før jeg dro hjem og ble møtt av disse vakre på utsiden av døra:

    Ja, jeg vet, det kan fortsatt komme snø. Og selv om sola har vært fremme i hele dag, har det blåst kaldt. Men det er så fantastisk deilig å se tydelige vårtegn! Og kjenne at sola varmer! Lurer på om jeg er litt værsyk i år igjen? Er det noe som kommer med alderen?

  • Rydding på Aspedammen

    I mitt absolutte nærområde er det ikke mange cacher jeg ikke har tatt. Er vel egentlig bare 3, og de har en såpass høy vanskelighetsgrad at jeg bare lar de være.

    Utvider jeg “nærområdet” mitt til å inkludere blant annet Aspedammen, stiller det seg litt annerledes. Der ligger det nemlig 10 cacher jeg ikke har tatt. To av de har jeg tittet etter men ikke funnet. En av de har jeg funnet, men ikke fått tak i. Fire av de er mysteryer som jeg for ikke veldig lenge siden fikk løst/fikk koordinatene til. Og de tre siste har jeg på en måte aldri tatt meg bryet med å dra til.

    I går ville Raymond og jeg gjøre noe med dette området. Om ikke rydde det 100 %, så ihvertfall finne de fleste, det vil si åtte av disse 10. I tillegg ville jeg ha med Nairo på skogstur, litt for å teste hofta hans og se hva han tåler.

    Vi møttes ved utgangspunktet for skogsturen, lot Nairo vente i min bil imens vi kjørte Raymonds bil til den første cachen, en av de jeg aldri har dratt til. Dessverre ble dette en bomtur og en soleklar DNF, vi tittet på alle logiske og ulogiske gjemmesteder, men fant ingenting.

    Videre til neste, den har jeg tittet etter før uten å finne. Vi surret litt nå også, men egentlig lå den helt åpenlyst, og den hadde vært utsatt for vær og vind og var egentlig bare et sørgelig funn. Men, den ble funnet!

    Den neste hadde en høy T-rating, og vi skjønte fort hvorfor da vi kom til en nesten loddrett fjellvegg, få meter fra parkeringen. Heldigvis for meg er ikke Raymond redd for en utfordring, så han mer eller mindre spratt opp og fant cachen i løpet av få minutter. I tillegg var dette en ensom cache, så jeg var veldig fornøyd med funn på den!

    Så dro vi tilbake til Nairo og la i vei på skogstur. Vi gikk langs en blåmerket løype jeg har gått mange ganger før, men det er veldig lenge siden sist.

    De fire mysteryene ble funnet rimelig enkelt og greit, heldigvis. Og Nairo lurte veldig på hva Raymond drev med når han beveget seg oppover i et tre:

    Den siste cachen på gåturen var en tradisjonell som jeg tidligere har funnet men ikke kommet meg opp til. Ikke var jeg lang nok i beina og ikke var jeg sterk nok i armene til å dra meg opp. Igjen: Raymond fikser det meste:

    Og dermed ble det 7 funn på meg i går, strålende fornøyd med det! Spesielt siden de også fylte en dato, nå nærmer matrisen min seg full 😀 De tre som er igjen for meg på Aspedammen er da den vi fikk DNF på, en ved et tjern/vann som helt sikkert blir en egen liten tur, og en som jeg har tittet etter før uten å finne, men som jeg nå tror jeg skal finne uten problemer, og dermed kan ta for å fylle en dato.

    Jeg var veldig spent utover ettermiddagen og kvelden i går for å se hvordan det gikk med Nairo. Han har (bank i bordet!) ikke vært noe stiv på lang tid, men med tanke på terrenget og hans iver i går, var jeg redd han hadde overanstrengt seg. Men nei, ikke antydning til stiv i går, og heller ikke i dag. Hurra!

    Det er ikke dermed sagt at jeg skal pushe grensene hans i det uendelige, men det ga meg en god pekepinn om hva han tåler. Og turen i går var på under 5 km, men han la inn en del hopp og sprett på eget initiativ, noe jeg trodde kom til å være utslagsgivende for å bli stiv. Takk og lov for at jeg tok feil 🙂

  • Mammutsalg 2019

    Det er to dager igjen av årets Mammutsalg, og egentlig hadde jeg ikke tenkt å kjøpe noe i år. Men så la jeg merke til at jeg bare hadde 4 bøker igjen i stabelen over uleste bøker, og da begynte behovet å melde seg. Så jeg tok en tur innom en av byens to bokhandlere, og jaggu kom jeg ut med mer enn jeg hadde forventet:

    Jeg har lest én bok av Alyson Richman, og den ga jeg terningkast 5, så det lover bra.
    Gill Paul er ny for meg, det samme er Abbi Waxman (den boka ble spontant med helt borte ved kassa).
    Ingrid Bjørnov er på ingen måte ukjent for meg, men jeg har aldri lest noe hun har skrevet før, så dette blir spennende!
    Jojo Moyes er heller ikke ukjent, men jeg har faktisk bare lest de tre bøkene om Lou (Et helt halvt år osv).
    Fionnuala Kearney er også et uskrevet blad.
    Eileif synes det er spennende med bøker om andre verdenskrig, og selv om jeg ikke har det minste oversikt over hva han har av bøker om den epoken, så var jeg 100 % sikker på at han ikke hadde denne.

    Hele denne herligheten kostet såvidt over kr. 800,-, og alle er innbundet bortsett fra én. Jeg er superfornøyd!

    Så nå står det 10 bøker og venter på meg, flere av de er gode og tykke, bare en av de er en bok jeg på forhånd har dømt litt nord og ned og flere av de er bøker jeg virkelig gleder jeg til å lese og har høye forventninger til, så jeg satser på at de neste 8-10 månedene blir gode bokmåneder 😀

    Jeg må også bare føye til at jeg normalt ville gått for mer krim og ikke bare typisk kjærlighet/drama, men jeg har lest så fryktelig mye dårlig krim de siste årene at nå må jeg bare ha en pause fra det. Og heller finne meg noe god krim etter hvert, f.eks. Dan Brown, John Grisham eller Stephen King.

  • Varierende vær

    Det er ingen tvil om at vi er inne i lunefulle mars måned, for det er mye varierende vær for tiden. Jeg trodde, i min naivitet, at våren hadde kommet, men jeg tok så feil, så feil.

    Om fredag var ikke værgudene helt enige om hva slags vær de skulle gi oss:

    Etter 5-mila på lørdag dro Nairo og jeg ut for å ta noen cacher. Da var det bittelitt regn i lufta og en helt grei temperatur.

    I går kom kuldegradene tilbake, og de tok med seg et helt fantastisk vær med skyfri himmel og sol. Da var jeg inne hele dagen og så på 3-mila, vasket klær og gjorde en del andre småting.

    I dag var det også lovende på morgenen:

    Og jaggu ble det fint også. Bittelitt vind, så det var kaldt i skyggepartiene, men ellers helt nydelig.

    Værvarselet for den neste uka lover både regn, snø, skyer, sol, kuldegrader og plussgrader. Helgardering der, altså.

  • Festdrakten er her!

    Takket være en veldig snill mamma, en veldig snill mann og veldig snille venner, hadde jeg etter julaften nok penger til å kjøpe festdrakten jeg har siklet på en god stund! Men så ramlet den plutselig ut av hodet mitt, jeg måtte ta mål først, og dermed gikk det over 2 måneder før jeg fikk somlet meg til å bestille den. Talentløst av meg, jeg vet…

    Men jeg bestilte den om søndag, og i går var jeg på posten og hentet den, hurra! Jeg må legge den opp, det forventet jeg. Heldigvis har vi ei på den ene jobben som er en kløpper med symaskin, så hun skal hjelpe meg. Så må jeg også sette i noen ekstra trykknapper her og der, det forventet jeg også. Og litt annet som må gjøres. Så dere får ikke se det endelige resultatet riktig ennå, jeg vil være ihvertfall nesten ferdig med den først 😉

    Men noen smakebiter kan dere få! Først litt av forkleet og beltet:

    Fargene lyver!

    Jeg kjøpte også med veske:

    Den er ikke laget spesifikt til denne drakten, så lillafargen på veska finnes ikke på drakten. Men du må kloss inntil for å se det, så da føler jeg at det ikke gjør noe.

    Så et utsnitt fra forkleet:

    Igjen: fargene lyver!

    Drakten er kjøpt hos Valland festdrakt, og dere kan jo ta en titt og se om dere klarer å finne ut hvilken av de jeg har kjøpt? Jeg røper ikke svaret selv om dere gjetter riktig 😉 Svaret kan dere heller få når det meste er på plass og fikset med den 🙂

    Jeg kjøpte også med sølv: en ferdig pakke med halssølje, storsølje og øredobber. Jeg mangler fremdeles sko, det selger de ikke der, så jeg må ut på jakt. Synes vel egentlig ikke bunadssko er så fine, frister mer med støvletter, men det kan jo bli sabla varmt på sommeren. Får se hva jeg finner.

    I tillegg har jeg lyst til å kjøpe brystkjede til den, da må jeg i så fall ønske meg litt mer penger og også gjøre en aldri så liten syjobb. Men det skal jeg nok klare 🙂

    Nå gleder jeg meg til å ta den i bruk, selv om jeg ikke har den minste anelse om når første gang blir. Men uansett når det blir, så blir det stas! 😀

  • Historien gjentar seg

    I minner-seksjonen min på Facebook så jeg i morges at det snødde i dag for to år siden. En kjapp titt ut av vinduet i dag fortalte meg at jeg egentlig bare kunne resirkulere blogginnlegget mitt fra for to år siden, for jaggu snør det i dag også. Blæh til det!

    En nyinstallert vær-app på telefonen min ga meg dette utsagnet i dag:

    Appen heter WhatTheForecast, og den bugner av festlige utsagn :p

    Men jo, det er “bare” mars, og vi må vel forvente snø litt til:

    Det er ikke dermed sagt jeg liker det, men jeg får jo ikke gjort noe som helst med det uten å flytte. Og det har jeg jo ikke lyst til.

    Hvis jeg graver dypt nok, klarer jeg kanskje å se skjønnheten i denne busken dekket av tung, våt snø:

    Jeg får trøste meg med at snøen forhåpentligvis ikke blir liggende særlig lenge, den forsvinner nok i mildværet som skal komme om et par dager, før vi igjen får kulda tilbake (ifølge Yr).

  • Det går opp og ned, men mest opp

    I dag er det 3 1/2 uke siden Nairo ble røntget og vi fikk beskjed om at han hadde forkalkninger i hofta. Og jeg kan med hånda på hjertet si at det virkelig har gått opp og ned disse ukene! Det har vært dager hvor han virkelig har vært stiv og støl inne, men oppført seg som en valp da han kom ut:

    Det har vært dager hvor det har vært klin umulig å se at han har noen som helst problemer i det hele tatt.

    Og så var det tirsdag denne uka… Da jeg kom hjem fra jobb, hørte jeg ikke noe bjeffing innenfra, noe som er veldig utypisk Nairo. Han bjeffer ALLTID, uansett hvem av oss som kommer hjem. Da jeg låste meg inn, var det ingen hund som møtte meg logrende i gangen, også totalt utypisk Nairo. De eneste gangene det skjer, er når Eileif lager mat, for da er Nairo mer opptatt med å tigge enn å si hei til meg. Og da jeg gikk inn i stua for å se hva som foregikk, møtte jeg en hund som lå under stuebordet og bare logret. Han var ikke i stand til å reise seg og møte meg i det hele tatt, og Eileif (som er sykemeldt) sa at Nairo hadde vært sånn stort sett hele dagen.

    Med litt hjelp fra meg klarte Nairo å stable seg på beina og bli med meg ut i hagen. Jeg måtte bare prøve å få igang bakbeina hans. Og han tuslet rundt og spiste det lille han kunne finne av gress:

    Det var helt tydelig at han hadde vondt, og jeg lurte der og da på om turen til veterinæren dagen etter skulle bli han siste. Det viste seg også at han hadde vondt i magen, for det som kom ut var ikke på noen måte pent.

    Jeg slet veldig med å dra på jobb dagen etter, og jeg grina meg gjennom mesteparten av dagen. Sendte noen sms til Eileif, som mente at Nairo var noe bedre, men jeg var fremdeles veldig usikker på hvordan det skulle gå hos veterinæren, som egentlig bare var en tur ned for å få den 4. og siste sprøyta i kuren.

    Da jeg kom hjem for å hente Nairo, ble jeg møtt av bjeffing innenfra da jeg gikk ut av bilen. Og lengre kom jeg ikke før jeg knakk sammen. Låste meg inn, og ble møtt av en bjeffende, logrende og veldig glad Nairo, og ikke lenge etterpå sto han på bakbeina for å undersøke noe jeg hadde i hånda. Og jeg gråt og jeg gråt, for det var helt tydelig at problemene dagen før var borte.

    Kom oss til veterinæren, fortalte om hendelsen, og han var enig i at det var bra at det gikk så fort over. Kanskje Nairo hadde strukket seg feil, kanskje han hadde ligget galt, ikke godt å si. Men han fikk den 4. sprøyta, og kan nå tidligst få sprøyte igjen i overgangen mai-juni. Vi har fått med smertestillende hjem, og så får vi bare ta en dag ad gangen. Men sånn som han i all hovedsak ser ut nå, og har sett ut siden onsdag, så ser det igjen ut som om dette skal gå veldig bra. Jeg har egentlig ikke sett noen som helst tegn til at han har vondt de siste dagene, han strekker seg fint, han bruker ikke noe tid på å komme igang når han har ligget lenge, han vil leke og springe, og han har i dag på eget initiativ “gitt begge” (sitte bamse) for å få godbit.

    I går var vi jo på tur, og han storkoste seg:

    I dag har jeg vasket litt klær, og da er Nairo ofte med meg ned for å “hjelpe meg”. Jeg skulle sette igang en ny maskin like etter at Nairo hadde fått middagen sin. Middagen består blant annet av fiskeolje og hyaluronolje, og da vil Nairo ofte tørke seg etterpå, noe han fant ut han kunne gjøre i senga til Eileif:

    Han er nå søt, den lille pelsdotten <3

    Nå er jeg litt mer forberedt på at han kan ha dårlige dager uten at det betyr at slutten er nær. Jeg måtte bare få det sjokket om tirsdag først, før jeg innså at han nå har det sånn som jeg har det med ryggen min; noen dager er fryktelig dårlige, andre dager merker jeg ingenting.

    Vi tilrettelegger alt vi kan, han styrer selv om han vil hoppe opp og ned fra sofa og seng, han spiser normalt og stort sett så gjør han fra seg som normalt. Jeg ber han ikke lenger gjøre triks jeg antar kan forårsake smerte, men velger han å gjøre tilsvarende bevegelse selv, kan jeg jo ikke stoppe han før han allerede har gjort det.

    Igjen: jeg tror dette kan gå fint lenge, men antagelig knekker jeg totalt sammen igjen neste gang han har en dårlig dag.

  • Halv tur

    I dag måtte jeg finne minst én cache for å fylle datoen, og jeg hadde også lyst til å ha med Nairo. Lisa har to trailer som jeg ikke har fullført, den ene mangler jeg faktisk alle bortsett fra én cache på. Derfor valgte jeg den i dag, en mystery-runde rundt Flöghulttjärn.

    Jupp, du leste riktig, en mystery-runde. Jeg har egenhendig, uten noen form for hjelp, løst hele 16 myster. Er nesten så jeg ikke tror det selv!

    Den ene jeg hadde tatt fra før, ble tatt på en tom dato. Den lå lett tilgjengelig, men i dag ville jeg altså ut og gå. Så jeg fant en parkeringsplass ved #02, og planen var å gå hele runden.

    Ved siden av der jeg parkerte, fant jeg en imponerende mengde rustne blikkbokser:

    Hadde egentlig vært ganske interessant å vite hva som har vært i disse boksene, og hvorfor de konsekvent har blitt kastet her.

    Vi gikk forbi ruinene etter et nedbrent hus:

    Det jeg antar er en utedo kan skimtes til venstre i bildet, på baksiden av grunnmuren. Jeg sjekket aldri om det faktisk var en utedo 😉

    Like ved ruinen lå også denne:

    Kan ikke tenke meg den blir sjøsatt med det første 😉

    Gjennom trærne på motsatt side av veien hadde vi utsikt til en myr:

    Vi gikk forbi et par hus til som så ut som sommerhus, men etter å ha logget #07 kom vi til et hus hvor det sto en bil på utsiden. Og siden jeg ikke har lyst til å møte på løse hunder, valgte vi å snu der. Jeg aner ikke om det faktisk var noen hund der, men jeg gidder ikke ta noen sjanser. Nairo koste seg uansett:

    Så vi gikk tilbake og forbi bilen vår for å få tatt #01 i samme slengen. En fin liten tur på totalt 3 km på traktorvei og sti. Lettgått terreng, og cachene var uten unntak ekstremt lette takket være gode koordinater i kombinasjon med hint det ikke var mulig å ta feil av. Helt perfekt, akkurat sånn det skal være å gå tur i skogen og cache samtidig, og jeg gleder meg til å ta resten av cachene.

    Helt på tampen må jeg bare ta med et bilde fra dashbordet i bilen min, knipset i innkjørselen da vi kom hjem:

    Jupp, nå har den 6 år gamle Avensisen gått 100000 km. Alltid moro med runde tall 🙂

  • Februar forsvinner

    Årets korteste måned er straks over, og her er månedens oppsummering:

    Månedens høydepunkt:
    Uten tvil å se Nairo i god form:

    Så var det også et høydepunkt å besøke valpekullene hos Pufflingens:

    Og definitivt også et høydepunkt å komme meg ut på cachetur igjen:

    Månedens nedtur:
    Vi hadde noen dager med skikkelig møkkavær som ga oss skikkelig møkkaføre:

    Men det har også vært fryktelig tungt å se Nairo ha det så vondt enkelte dager:

    Månedens bøker:
    Den trettende fortellingen av Diane Setterfield:

    Omtalen kan leses her.

    Og så leste jeg Dødens mark av Karen Harper:

    Den omtalen finner du her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Hver morgen parkerer jeg så å si på nøyaktig samme plass, og da har jeg denne utsikten:

    Blir egentlig aldri lei av å se festningen altså <3

    I februar har det vært hverdagslig å slenge seg i sofaen en times tid og kose oss med dette:

    Og i likhet med at jeg aldri blir lei av å se festningen, så blir jeg heller ikke lei av å se Band of Brothers. En helt fantastisk miniserie som anbefales på det sterkeste, selv om du kanskje i utgangspunktet ikke liker krigsfilmer. Dette er så mye mer enn det!

    Månedens Nairo:
    At han ikke var det minste redd den nye madrassen sin:

    Han bruker den jevnt og trutt. Ikke noe mer enn han ligger i kurven sin, og han ligger vel aller mest på gulvet, men han som er skeptisk på stort sett alt nytt som kommer i hus overrasket skikkelig da han gikk rett og la seg på madrassen <3

    Månedens shopping:
    Bortsett fra madrassen til Nairo, må det igjen bli de nye neglene:

    Er SÅ fornøyd med å ha gutta mine på neglene mine <3

    Månedens strikketøy:
    Holder fortsatt på med en gave, så det blir ikke noe bilde. Men la meg si at jeg er veldig fornøyd her også 🙂

    Månedens naturbilde:
    Det har ikke blitt mye turer denne måneden, og derfor ytterst få naturbilder. Selv på cacheturen om lørdag ble det veldig lite bilder, jeg var så glad for å endelig være på tur igjen at jeg glemte å ta bilder 😉 Derfor blir det dette bildet som får bli månedens naturbilde:

    For selv om det egentlig er et litt grått og trist bilde, så er det noe med de rette linjene på veien og trærne som tiltaler meg.

    Nå marsjerer vi rett inn i mars (åh, for et ordspill… :p ), og det er så godt å se lyset komme på morgenen igjen!