Dårlige nyheter, men det kunne vært verre

Dårlige nyheter, men det kunne vært verre

I lengre tid har Eileif til tider vært plaget med vonde og hovne ledd, spesielt i hendene, men også litt i føttene. Ved noen få anledninger har han også mistet styrken i hendene, men det har vært veldig midlertidig.

Ikke lenge før jul dro han på eget initiativ til fastlegen sin (imponerende til å være mann, ikke sant?), det ble tatt noen blodprøver, og Eileif skulle få svar så snart som mulig.

En av de siste dagene før jul ringer helsesekretæren på legekontoret og sier at blodprøvene ga utslag på revmatisme, og legen ville snakke med Eileif i romjula. Ikke akkurat den mest hyggelige beskjeden å få før jul.

Etter samtalen i romjula ble det sendt henvisning til spesialist, og ikke mange dager inn på nyåret fikk han beskjed om å møte opp på Sykehuset Østfold Moss fredag 18. januar. Jeg spurte Eileif om jeg kunne få være med, og det sa han heldigvis ja til.

Vi var ute i god tid om fredag. Ingen av oss har vært på Moss sykehus før, og jeg forventet både glatte veier og rushtrafikk. Men vi var på plass 45 minutter før timen, fant oss parkeringsplass, fikk registrert at han var kommet og fant frem til venteværelset på revmatologisk avdeling uten problemer.

En relativt ung spesialist hentet oss, og jeg kjente at jeg gikk rett inn i sekretær-modus med en gang. På forhånd var jeg både spent og nervøs, og også litt redd, men da jeg merket at jeg kunne dra nytte av mine evner til å ta til meg informasjon, behandle informasjonen på en logisk og fornuftig måte, skrive ned informasjonen, og rett og slett bare behandle de fakta vi fikk, ble jeg veldig mye roligere, og jeg fikk den følelsen av at “dette takler vi, uansett”.

Etter litt muntlige forklaringer tok legen oss med til ultralyd. Han var en utrolig behagelig lege som forklarte alt, var rett på sak og veldig ærlig. Så han forklarte også hva han så etter da han tok ultralyd av alle leddene på hendene til Eileif. Til slutt så vi også det han så etter, selv om vi helst ikke ville se det, så diagnosen er leddgikt. Nå vil jeg presisere at legen måtte gå over alle leddene to ganger, noe som vil si at dette ble oppdaget veldig tidlig, og han har derfor stor tro på at dette skal gå veldig bra.

Tilbake på kontoret, mer informasjon om hva som skjer videre, både når det gjelder oppfølging fra han, men også fra fastlegen til Eileif. Så direkte til røntgen og blodprøver på sykehuset, og innom sykehusapoteket for å hente ut resepter på ikke mindre enn tre medisiner. Hovedmedisinen bruker lang tid på å virke, så han går også på en annen, mer hurtigvirkende medisin, som gradvis skal trappes ned samtidig som hovedmedisinen begynner å virke. Begge disse er immundempende. I tillegg går han på en medisin som skal dempe eventuelle bivirkninger.

Leddgikt er selvfølgelig ikke det minste moro. Rett og slett dårlige nyheter. Men, som sagt, dette ble oppdaget veldig tidlig, så jeg har for en gangs skyld fått på meg min positive hatt og tror at dette går veldig bra. Hovedsaken er at Eileif klarer å fungere i hverdagen og har minst mulig smerter, eventuelle andre utfordringer som følger med dette får vi bare ta på strak arm.

Hei, kom, bli med – på NRK nett-TV

Hei, kom, bli med – på NRK nett-TV

For veldig mange år siden hadde det seg sånn at NRK ville lage en ny runde med korte innslag med barneleker, som skulle sendes når de hadde et minutt eller to til overs mellom programmer, gjerne i forbindelse med barne-tv. Det hadde seg også sånn at Gunvor Hals da nylig hadde fått jobb i NRK, og hun hadde forbindelser til barneskolen jeg gikk på (pluss at hun var min pianolærerinne i 7 år), og dermed endte det opp med at mange fra min klasse pluss noen fra noen klasser over og under min fikk være med og spille inn denne serien.

På et tidspunkt sluttet NRK å sende dette, logisk nok. Det var jo blitt avleggs og gammeldags. Men jeg har i mange år vært på jakt etter opptakene, jeg har forsøkt å kontakte NRK, men svaret har vært negativt hver eneste gang.

En liten stund før jul snakket jeg tilfeldigvis med en kollega om denne serien. Da var det lenge siden forrige gang jeg hadde søkt etter den på nett, så jeg gjorde et nytt forsøk da jeg kom hjem, og der var den jaggu! Det er sikkert noen av dere som kan huske å ha sett dette på midten og slutten av 80-tallet, og kanskje dere også kjenner igjen meg?

Serien ble tatt opp i to omganger, første gangen like før sommeren, andre gangen litt utpå høsten. Før sommeren hadde jeg langt hår, og jeg hadde på meg blå bukser og rød- og hvitstripete genser. Dere kan se meg i introen til hver episode.

I løpet av sommeren klippet jeg håret ganske kort, og på opptakene hadde jeg på meg sorte støvletter, sennepsgul cordfløyelbukse og lyseblå jakke. I løpet av opptakene den dagen ble jeg tydeligvis varm og tok av meg jakka, og da åpenbarte det seg en knall mørkerosa genser. Dere ser meg i lekene “Alle mine duer”, “Reven og gåsa”, “Slå på ring” og “Alle mann av huse”.

Her har dere linken til episodene.

Det å ha litt av barndommen sin filmet på denne måten er nesten litt surrealistisk, men det er utrolig godt å se dette og huske tilbake til en god oppvekst med mange gode venner.

19 geocachingforsetter

19 geocachingforsetter

Den første dagen i januar ble dette innlegget postet på bloggen til geocaching.com. Der står det 19 nyttårs geocachingforsetter, og jeg tenkte det kunne være moro å se om jeg klarer å innfri noen av de:


  1. Det har jeg allerede gjort.
  2. Hmmm…kanskje? ;)
  3. Skal jeg få til uten minste problem!
  4. Skal heller ikke bli noe som helst problem.
  5. Det er jeg heller tvilende til…
  6. Det finnes faktisk en ørliten mulighet for at det blir et Mega på meg i 2019.
  7. Jeg er flink til å logge DNF, men veldig ofte gidder jeg ikke å prøve på de på nytt. Men det går jo an å gjøre et forsøk.
  8. Det er også en mulighet for at jeg kan få til i år.
  9. Bortsett fra når jeg fyller datomatrisen på en arbeidsdag, så er det sjelden jeg cacher alene, så denne skal ikke bli noe problem.
  10. Nei. Alle TB’ene vi har sendt ut har blitt borte bortsett fra én, så det kaster jeg ikke bort penger på.
  11. Jeg har allerede 11 forskjellige cacher på én dag, så den slår jeg ikke.
  12. Det gjør jeg så gjerne!
  13. Blir ikke noe rundt tall på meg i år.
  14. Slettes ikke umulig å få til.
  15. Kjære cachevenner, kan noen legge ut noe her i mitt nabolag på et tidspunkt jeg er hjemme og har mulighet til å dra ut? Er jeg for kravstor, sier du?
  16. Det burde jeg jo klare!
  17. Det håper jeg at jeg klarer!
  18. Å klare 14 av de er kanskje å strekke strikken litt langt, men det går an å prøve :)
  19. Går an å både tenke tall og å ha det gøy samtidig :D

Hvilke av disse vil du gå for? Alle? :p

En dag på Hvaler

En dag på Hvaler

De fleste vil sikkert tilbringe tid på Hvaler på sommeren. Et skikkelig sommerparadis med alle sine strender og holmer. Å prøve å finne cacher der ute på sommeren ser jeg på som bare trøblete når det er så mye hyttefolk og turister der, selv om det absolutt er mulig. Men, mange færre mennesker å ta hensyn til på denne tiden av året, derfor dro Lisa, Raymond og jeg ut dit i går for å cache litt.

Vi hadde egentlig ikke noen plan, så det ble til at vi begynte i en ende og jobbet oss derifra. Raymond hadde tatt noen av cachene fra før, Lisa og jeg har vel tatt nøyaktig de samme cachene der ute.

Starten ble ihvertfall en klatrecache, som jeg skulle prøve meg på:

Men nei, jeg kom meg ikke langt opp før jeg skjønte at dette ikke kom til å gå. Nei, det var ikke veldig langt opp til cachen, men jeg følte meg ikke trygg nok. Derfor tro Lisa til:

Vi var innom ikke mindre enn 3 julecacher, 2 av de fra 2015. Utrolig forseggjorte, alle tre!

En veldig imponerende varde fikk vi også se:

Og som vanlig er vi glade på tur:

Helt ærlig, så hadde ikke jeg tittet så mye på kartet eller lest så mye om cachene på forhånd, så jeg var ikke forberedt på så mye gåing. Men gåing ble det, for å ta en multi, to tradisjonelle og en Earth. Her gjøres det litt forberedelser:

Litt oppmuntring på veien:

Og enda litt mer:

Men så var det slutt på oppmuntringene. Min kropp streiket nesten umiddelbart, men selv om det verket både her og der, gikk det seg heldigvis til underveis.

Det var veldig fine stier på vei utover:

Så lenge vi holdt oss til stien, da. På ett tidspunkt mente både Raymond og Lisa at vi skulle følge en mindre sti. Jeg var ikke helt enig, men ga meg for flertallet. Det endte med mange høydemeter opp og like mange høydemeter ned pluss en halvtimes omvei, før vi var tilbake igjen der den opprinnelige stien kom ut fra skogen. Jaja, noe å le av ;)

En vakker strand møtte oss:

Det ble mye gåing oppe på svaberg og fjell. Heldigvis var det ikke spesielt glatt i går, og dermed gikk det an å nyte utsikten også:

Det var et litt merkelig vær i går. Et par minus, til tider sol, vindstille i dalene og litt vind på toppene, disig som bare dét utover havet, og som dere ser på neste bilde, var det til tider vanskelig å se hvor hav og himmel møttes:

Etter v.e.l.d.i.g mye gåing frem og tilbake, ble vi ferdige med alle fire cachene, og vi innvilget oss en deilig matpause:

Dagen ble avsluttet med stort sett bare park&grabs, med unntak av en Earthcache til. Heldigvis bare 500 meter å gå til den ;) Og så måtte vi opp på en liten topp til, god utsikt i denne lille vika:

Legg merke til padlerne til venstre i bildet, det så ut som en kald fornøyelse!

Det ble 18 funn på Lisa og meg, noen færre på Raymond. To Earth-cacher på én dag er ny kost for meg, og en av de andre cachene gjorde at jeg fikk fylt et hull i D/T-matrisen. Hurra! Mobilen til Lisa viste over en mil gåing totalt, og det kjentes sånn ut i kroppen både i går kveld og da jeg sto opp i dag. Heldigvis er de fleste vondtene borte, nå er jeg egentlig bare godt sliten :)

Bort med juleneglene

Bort med juleneglene

Her i huset tar vi alltid ned jula på trettende dag jul (eller en lørdag eller søndag så nært det som mulig), så jula forsvant om søndag. Gjenstår litt støvtørking før jeg får satt på plass den vanlige pynten.

Derfor var det på høy tid å få bort juleneglene også:

De har som vanlig holdt seg veldig godt. Litt avskalling her og der må man regne med, og så var jeg uheldig og tok en god del av et hjørne da jeg pakket inn noen julegaver, men det fikk jeg bare leve med. På dette bildet er det veldig lett å se hvor mye de vokser på 5 uker.

Nå ville jeg gå langt utenfor komfortsonen min. Ikke ha noe typisk meg, men pushe grensene mine litt. Så da Maria på Neglrommet spurte hva jeg ville ha, sa jeg rosa, glitter, bling, pynt, du bestemmer. Vi ble enige om rosafarge, resten tok hun seg av, og slik ble det:

Knall rosa, to negler med glitter over det hele og tre negler med glitter på halve neglen. Likt på begge hender. Og selv om jeg ikke egentlig er veldig blingete av meg, er jeg SÅ fornøyd! Og så føler jeg meg bittelitt yngre, og bryr meg døyten om det hvis noen mener jeg er for gammel for sånne negler. Mine negler, jeg bestemmer :D

Min cachestatistikk for 2018 og mål for 2019

Min cachestatistikk for 2018 og mål for 2019

Ikke et nytt år uten å titte på statistikken for det forrige året :) I fjorårets tilsvarende innlegg skrev jeg at 2017 ble et rekordår på mange måter for meg, lite visste jeg om hvordan 2018 skulle bli! :D

Jeg satt ny personlig rekord med 1035 funn i løpet av året (gammel var 557).

Jeg rundet 3000 funn totalt da jeg fant denne cachen.

Jeg kom 9 cacher nærmere å fylle D/T-matrisen, og mangler nå bare 11.

Jeg fikk fylt ut 76 tomme datoer, og mangler nå bare 36 datoer. Det morsomme her er at jeg i fjorårets innlegg skrev at jeg hverken hadde det travelt eller gadd å stresse med å fylle datoer, men i hele høst har jeg ikke gjort noe annet (omtrent) enn å fylle datoer, og nå er det bare januar, februar, mars og april igjen. Sånn går det når man får en fiks idé ;)

Jeg satt ny rekord med antall funn på én dag med 62 cacher (gammel var 60).

Jeg satt ny rekord med antall funn på én helg med 62 cacher (gammel var 60).

Jeg satt ny rekord med antall funn på én uke med 81 cacher (gammel var 62).

Jeg satt ny rekord med antall funn på én måned med 162 cacher (gammel var 93).

Jeg satt ny rekord med antall forskjellige cachetyper på én dag med 11 cacher. Jeg satt faktisk rekord på dette to ganger i 2018, først med 8 og så med 11.

Jeg fikk et funn i et nytt fylke, så nå mangler jeg bare 3.

Det har blitt over 8500 funn totalt på mine cacher, og jeg har vært så heldig at jeg har fått over 450 favorittpoeng. Tusen takk!

Så må jeg innom Badges på Project-gc også, de er jo så morsomme å følge med på! :D Jeg har to diamanter (den ene jobber jeg med å doble), 12 edelstener (13 når dette publiseres, men nå snakker jeg om statistikken ved årsslutt), og jeg kan skryte av å endelig ha fått Badgen for Multi-cacher, det har jaggu tatt sin tid ;)

Målene for 2019 er å fylle datomatrisen (åh, så godt det skal bli å bli ferdig!), fylle mer av D/T-matrisen så sant jeg klarer, få funn i de 3 fylkene jeg mangler i Norge, få noen flere län (fylker) i Sverige og kanskje også få et nytt land. Igjen forutsetter det at en litt hårete plan ikke går i vasken, men jeg krysser fingrene og håper på det beste. Og som i fjor, så skal jeg kose meg med cachingen uansett om det er fine gåturer i skogen eller kjøring hit og dit.

Topp geocachingopplevelser i 2018

Topp geocachingopplevelser i 2018

De første årene jeg skrev disse innleggene, hadde jeg kun med topp 5 eller 10 opplevelser. Så klarte jeg ikke lenger begrense det, men har hatt med en god del flere. I midten av desember spurte jeg på Facebook-siden til bloggen om dere ville lese kun 10 eller alle opplevelsene jeg mener er nevneverdige. Det var 6 som stemte for alle opplevelsene og 7 som stemte for bare 10 opplevelser. Det interessante er at av de 6 som stemte for alle, driver 5 med geocaching. Og av de 7 som stemte for 10, driver 3 med geocaching. Derfor tok jeg en sjefsavgjørelse og gjør ikke som flertallet ba om, jeg tar med 12 opplevelser. Det er allikevel færre enn det som opprinnelig var alle ;)

Noen av disse opplevelsene kan knyttes direkte mot en konkret cache. Andre dreier seg om en helhet eller en spesiell hendelse som ikke har noe med en cache å gjøre, men det har allikevel skjedd på en cachetur. Og en av opplevelsene var faktisk ikke en cachetur i det hele tatt :)

Husk at cachene ikke er rangert i noe annet enn kronologisk rekkefølge.

Down the rabbit hole på Kjøkøy
I mars hadde Geocaching Østfold en fellestur til noen cacher på Kjøkøy. En fantastisk fin dag i nydelig vårvær og mange å gå på tur sammen med. Mange fine cacher var det også, men jeg trekker frem denne fordi den absolutt er noe utenom det vanlige:

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var veldig langt inne i hulen, og heller ikke var det jeg som fant cachen, men det var absolutt en minneverdig opplevelse allikevel.

Hindens rev
I april dro Lisa og jeg på tur til event i Lidköping. Noen dager i forveien spurte Lisa meg om vi skulle ta turen ut til Hindens rev, og det er en tur jeg aldri kommer til å glemme!

Turen kommer helt klart veldig høyt opp på min liste over topp cacheopplevelser totalt, jeg vil si blant topp 5 om ikke topp 3 også.

Cachen jeg linker til er Earthcachen ytterst på spissen, men alle cachene underveis var bra, kun en eller to som var litt vanskelige.

Må ta med bildet av den lille havfruen også ;)

Megaevent i Arendal
I midten av mai var det megaevent i Arendal, og Eileif, Nairo og jeg dro for å delta på vårt første mega. Når vi først skulle såpass langt ned på sørlandet, ville jeg veldig gjerne bruke den ekstra tiden på å få tatt en cache i Vest-Agder før fylket forsvinner, og jeg hadde planer om en av cachene ved Dyreparken. Men så tipset en cachekompis meg om en virtuell litt nærmere Kristiansand, og siden det ikke er flust med virtuelle, gikk jeg for den istedenfor. Derfor kunne jeg ta dette bildet i cachen Riks, den røde boksen – Virtual Reward:

På dagen for selve Vikingeventet, hadde jeg en plan klar. Planen var ikke å ta så mange cacher som mulig i et område vi ikke hadde cachet før, planen var å klare 11 forskjellige cachetyper på én dag. Event, Tradisjonell, CITO, Wherigo, Multi, Earth, Mega, Lab, Letterbox, Virtuell og Mystery. Herlighet, så glad jeg var når vi klarte det! Cachen som skal få representere denne bragden, er den virtuelle “Von-Der-Wife”:

Selv om det ble mye kjøring på få dager, synes jeg det var en strålende fin helg, og skulle sjansen by seg igjen på å få vært med på et Mega, gjør jeg gjerne det.

Spåtind-helgen
I midten av juni var det nok en tur til Spåtind, akkurat som for to år siden. Fant oss akkurat den samme teltplassen, og koste oss hele helgen. Lørdagen var satt av til fjelltur:

Og vi skulle egentlig opp på den toppen til høyre i bildet over. Men stien innover i skogen var såpass dårlig opptråkket at vi kastet inn håndkleet, og dermed ble det ikke noen fjelltur denne gangen. Men Nairo var uansett fornøyd med tur:

På ettermiddagen holdt vi oss ved hotellet, det ble arrangert flere aktiviteter, og det var også salgsboder av ymse slag:

Cachen jeg vil nevne i denne forbindelsen er helt super uansett om det er eventhelg eller ikke, og den heter Troubled Water. Ikke noe bilde av den, for da spoiler jeg hele opplevelsen :)

Helt korka / Capped
I midten av juli var Lisa og jeg på en liten rundtur i Aremark. På den turen var vi innom flere cacher, blant annet Helt korka / Capped. Verdt hvert eneste minutt man bruker på den, men ikke noe bilde, vil ikke spoile denne heller :)

På samme tur var vi innom Klaretjern, og der vil jeg så absolutt nevne cachen Holy Diver – Klaretjern. Jeg skal ikke skryte på meg å ha dykket ned til den, og Lisa var “heldig” med at den hadde blitt mugglet og lagt tilbake høyere opp mot overflaten enn den skal være, men liker du å dykke, uansett om det er fridykking eller med utstyr, er denne verdt et besøk:

Besøk fra Skjåk
Mot slutten av juli fikk vi besøk av gode venner fra Skjåk. På grunn av den uutholdelige varmen ble det ikke mye caching på oss, men den ene kvelden skulle det være måneformørkelse, og da dro vi på event på festningen:

Får jo linke til eventet også, sånn at dere ser at vi faktisk var der :)

Sola måtte litt ned før månen kom helt opp:

Og lenge var vi redde for at dette var det eneste vi kom til å se av månen den kvelden:

Men vi fikk sett måneformørkelsen etter eventslutt, på vei tilbake til bilen.

Et par dager senere var det nok en tur i regi av Geocaching Østfold, denne gangen på Skjærhalden. Ingen spesielle cacher å dra frem der, så bare for at dere skal vite hvor i Østfold dette befinner seg, linker jeg til denne cachen.

Det som gjorde denne turen så minneverdig, var at jeg badet for første gang på 14-15 år!

Sånt må helt klart bli med på topp geocachingopplevelser! :D

Mystery-runden Jul i Særp
Okay, tygg litt på den overskriften. Mystery-runde. Og ta med i betraktning at det er jeg som skriver dette. Jeg som hater mysterys! Men det er ikke fordi det er mysterys at jeg drar frem dette som en topp cacheopplevelse. Det er fordi den ligger i et fantastisk fint område, og fordi Eileif, Nairo og jeg gikk runden i midten av august, da det endelig hadde begynt å bli litt kjøligere. Etter omtrent 3 måneder med 30 grader trengte vi virkelig å komme oss ut på tur, og både Eileif, Nairo og jeg var storfornøyde med dagen!

Turen anbefales så absolutt!

Boksen under brua
Mot slutten av september dro Lisa, Raymond og jeg på tur til Aremark for å gå i Vestfjella. En slitetur for mitt vedkommende, men absolutt en tur å anbefale! I tillegg stoppet vi ved noen ekstra cacher, og noen av disse var field puzzles. Ikke min favoritt akkurat, kan ikke se for meg noe mer frustrerende enn å stå med cachen i hånda og ikke komme seg frem til loggboka. Gleden over at jeg klarte å løse akkurat denne var derfor så utrolig stor, og den fortjener alle besøk den kan få og alle favorittpoeng!

Skogstrailen Tune
På bursdagen min ville jeg gjerne på cachetur, og Eileif var snill og ble med. Vi valgte en skogstur på Tune, og det var en super runde selv om det var en cache vi ikke fant. Utrolig fin tur, og helt perfekt bursdag!

PPJ #54 Oscarsborg
Så til cachen som ble tatt på det som ikke var en cachetur. På den årlige juleshoppingturen med to venninner skulle vi også få med oss noe kulturelt. Derfor falt valget på Drøbak og Oscarsborg, og jentene var snille og tålmodige med meg og lot meg bruke litt tid på å finne noen cacher.

Hele opplevelsen ute på Oscarsborg var så utrolig mektig og emosjonell for meg, så det å finne en cache ble bare en bonus. En veldig fin bonus, ikke minst fordi den er gammel (lagt ut i 2004), men det er besøket der ute jeg kommer til å huske aller best:

Playa Del Flöghult
Hvis du synes multicacher er skumle eller vanskelige, så er denne en veldig fin startcache. Lett oppgave og kort avstand mellom oppgave og finalepunkt. Det passet meg som hånd i hanske da jeg skulle logge mitt funn nummer 3000, og selvsagt fortjener cache nummer 3000 en plass på topp geocachingopplevelser for 2018:

Og det oppsummerer cacheåret 2018 for meg. Jeg har hatt så mange fine opplevelser, så mange cacher som har satt seg fast i hodet for alltid, så mange fine turer med så mange herlige mennesker. Måtte 2019 bli like bra!

Mitt Godt nytt cacheårevent 2019

Mitt Godt nytt cacheårevent 2019

Godt nytt år!

Etter en stille og rolig nyttårsaften i går kveld, hvor Nairo bare hadde det ille i en liten halvtime rundt midnatt, våknet vi opp til et nydelig vær i dag:

Vindstille og sol, en deilig start på 2019!

Nairo og jeg tok en liten luftetur langs veien:

Og så fikk Nairo være hjemme og passe huset, imens Eileif og jeg dro mot Trestikkehuken og vårt nå så tradisjonelle Godt nytt cacheårevent. Jeg var veldig spent på veien opp dit i dag, for da Nairo og jeg var der i går, var det isete. Men plussgrader og vind i natt hadde fjernet mye av isen, og det gikk smertefritt å kjøre opp.

En av grunnene for at jeg så gjerne har nyttårseventet på akkurat denne plassen, er at det er så utrolig fint der!

Raymond var tidlig ute, så han og Eileif skravlet imens vi fikk igang bålet:

Jeg tør ikke møte opp til mitt eget event uten snickerskake. I tillegg disket vi opp med krydderkake, pepperkaker, gullvafler, kaffe og kakao. Og jeg hadde kjøpt lyslenke for å dekorere litt, men den sterke og lave vintersola gjorde at lysene knapt var synlige:

Jeg forventer aldri mengder med mennesker på disse eventene, men i dag kom og gikk det en jevn strøm av folk nesten konstant i 2 timer. Veldig hyggelig! Om folk blir i et kvarter eller hele tiden er liksom ikke så viktig, og jeg skjønner de som ikke ble lenge i dag, det var kaldt i den sure vinden. Men holdt man seg tett inntil bålet, var det ikke så verst allikevel altså:

Ett år til neste godt nytt år-event, men helt sikkert en haug med andre eventer innen den tid.

Har du fått logget et funn eller et event i dag, så du har fått suveniren?

Do widzenia desember

Do widzenia desember

Do widzenia skal være polsk for adjø, og nå sier vi adjø til desember.

Månedens høydepunkt:
Å finne sin tre tusende cache er stort. Veldig stort.

Jeg brukte nesten 8 år på å komme meg opp i 2000 funn, og det at det bare tok 11 måneder og 2 dager fra 2000 til 3000 er helt vilt for meg.

Månedens nedtur:
Det må være den møkkadagen jeg hadde hvor ingenting gikk min vei:

Alt ordnet seg jo til slutt, men det var en liten stund der hvor jeg kjente at jeg hadde fått nok.

I tillegg synes jeg det er en skikkelig nedtur at veldig mange av filmene i jula går så sent at jeg ikke orker å sitte oppe og se de. Denne jula har jeg kommet meg gjennom halvannen film, og det blir kanskje en film i kveld også siden jeg må/blir tvunget til å holde meg våken (Nairo bjeffer på fyrverkeri).

Månedens bøker:
Ble ferdig med to bøker i desember. Den første var Lavendelhagen av Lucinda Riley:

Omtalen min finner du her.

Bok nummer to var Fremdeles meg av Jojo Moyes:

Og den omtalen kan du lese her.

Månedens hverdagsøyeblikk:
Gjennom hele desember ble det veldig vanlig å se nisserampestreker på jobb. Selv om jeg ikke deltok, ble jeg også utsatt for noen særdeles oppfinnsomme nisser:

Kunne jo ikke gjøre annet enn å le :p

Månedens Nairo:
Lille, store gutten vår fylte 8 år i desember, og det ble først feiret med tur:

Og selvsagt også både god mat og tygge”bein”:

Månedens shopping:
Det har for det meste blitt handlet julegaver i desember, men juleneglene mine var jeg veldig fornøyd med:

Skal tilbake til Neglrommet om et par uker, grubler på hva jeg skal gå for den gangen :)

Månedens strikketøy:
Jeg har tydeligvis sluttet å strikke… :(

Månedens naturbilde:
Må bare velge ett fra Grebbestad om onsdag:

Og med dette vil jeg gjerne si takk for 2018. Takk til alle som er innom og leser og kommenterer, og takk til alle som har trykket liker på Facebook-siden til bloggen. Vi kom ikke opp i 200 følgere til jul, men jeg er allikevel utrolig takknemlig for alle likes! <3

Håper vi sees i 2019 også!

Hypermobilitet, subluksasjon og mulig ligamentskade?

Hypermobilitet, subluksasjon og mulig ligamentskade?

Ved et par anledninger har jeg tidligere i år nevnt i bloggen at jeg har hatt problemer med en arm. Jeg har ikke villet skrive noe mer om det før jeg visste hva det var, og like før jul fikk jeg en mulig diagnose, som ikke engang er sikker. Men la meg gå tilbake til begynnelsen.

Tidlig i våres satt jeg og strikket, og skulle dra ut mer garn av nøstet. Jeg tok tak i garnet med venstre hånd og dro oppover og bakover, samme stilling som når man skal kaste noe fremover. Det kom et skikkelig knepp fra skulderleddet og det gjorde vondt. Ikke sånn gjennomtrengende, umenneskelig vondt, men absolutt vondt. Jeg gjorde en eller annen bevegelse med armen/skulderen som jeg ikke på noen måte kan beskrive, kjente at det kneppet igjen, og så var alt greit. Og alt dette tok vel maks 5 sekunder.

Dette skjedde et par ganger til, men da ute på tur. Den fjerde gangen er den jeg best kan beskrive, det var den dagen Lisa, Raymond og jeg var på tur i Aremark. Jeg har skrevet litt i det blogginnlegget om hva som skjedde, og det var den desidert verste gangen. Det gjorde altså så vondt, og tårene bare trillet. Skulderen hopper jo ikke helt ut av ledd, men nesten.

Den siste gangen det skjedde var en gang jeg skulle skifte klær etter en skogstur, da klarte jeg å glemme meg bort og hadde armen og skulderen i “feil” stilling. Klarte å stoppe det før det gikk helt galt.

Jeg fikk en legetime i slutten av oktober, og henvisning videre til MR. I henvisningen skriver legen følgende: “Har hatt hunder, og mange rykk i venstre armen. Venstre skulder er hypermobil. Kan subluksere ganske lett bakover og opp (- som ved kast). Dette har skjedd 5 ganger i løpet av 2018. Kapselskade/seneskade??”.

Jeg var på MR lørdag(!) 1. desember, og en ukes tid etterpå ringte legen meg med resultatet. Jeg fikk også tilsendt resultatet, og der står blant annet dette: “Noe avflatet acromion, normale struktur- og signalforhold i knokler og ledd. Knapt synlig subacromial bursa reaksjon, normale signalforhold i supraspinatus. Intet å merke ved biceps. Det er noe signaløkning i rotator intervallet. Funnet er uspesifikt, men kan være indirekte tegn på lokal ligamentskade. Resultat: Lokal ligamentskade i rotator intervallet?”.

Jeg skjønner ikke bæret av det meste her, men summa summarum står det jo at det er en mulig leddbåndskade. Og at disse hundene mine kan være årsaken til dette, er jo absolutt trolig, selv om jeg ikke har det minste vondt ved rykk fremover. Men det sier seg jo selv at det skjer ting inni der på sikt.

Så hva gjøres med dette? I utgangspunktet ingen ting. Men jeg er ikke interessert i å være mer hemmet i bevegelsene enn hva jeg må, så den ene sjefen min sendte en henvendelse til Bedriftshelsetjenesten for meg, og torsdag før jul var jeg for første gang hos osteopat. Og nå er det meg selv det er opp til, jeg må nemlig trene! Æsj og fysj! :p Så jeg velger å kalle det øvelser, for da føler meg jeg ikke så sporty ;)

Det er 3 forskjellige øvelser jeg skal gjøre, alle 3 finnes i denne videoen. Jeg testet selvfølgelig øvelsene hos osteopaten, bare for at jeg skulle få en bekreftelse på at jeg gjorde de riktig. Og på den øvelsen der jeg skal ligge på magen, kneppet det til i skulderen da jeg hadde armene rett ut til siden. Det går fint med armene skrått frem og skrått tilbake, men ikke rett ut. Så den får jeg ikke lov til å gjøre riktig ennå.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har vært superflink til å gjøre øvelsene mine, men jeg begynner å få inn en rutine nå. Og så skal jeg tilbake til osteopaten i slutten av neste uke, så får vi se hva han sier. Jeg skal ihvertfall gjøre så godt jeg kan på å få opp styrken i skulderen, for de smertene jeg hadde på turen i Aremark ønsker jeg ikke å oppleve igjen. Og det er også rimelig slitsomt å hele tiden måtte tenke etter hvilke bevegelser jeg ikke kan gjøre, spesielt når jeg er ute og går tur i skogen. Skal jeg ned en skrent og vil støtte meg, må jeg enten slippe armen før den kommer bakenfor skulderen, eller så må jeg støtte meg med høyre arm. Og det er ikke alltid terrenget og trærne gjør det så enkelt.

Heldigvis har jeg ikke vondt i det daglige. Det er ømt noen dager etter en “hendelse”, men det går over. Og jeg er støl etter øvelsene jeg gjør, men det er jo bare rett og rimelig. Så jeg har det helt fint, ingen trenger å bekymre seg, jeg må bare tenke meg om litt når det gjelder bevegelse av venstre arm :)