• Årets første neglbytte

    20/01/2020 /

    Nå var det på høy tid for noen nye negler. De gamle har jeg hatt siden uka før jul, og selv om det bare er 4 1/2 uke siden, så føles det så lenge siden. Men de har virkelig fått kjørt seg, og så ikke pene ut lenger:

    Og her har jeg tatt bilde av den peneste hånda…

    Jeg ante ikke hva jeg ville ha denne gangen, så jeg sa at det var fritt frem så lenge hun ikke tok noe gult. Og gult ble det ikke:

    Foto: Neglrommet

    Grønn cat eye på tre negler på hver hånd (som ser ut som nordlys i mine øyne <3 ), grønt blomstermønster i chrome på to. Kjempestilig! Og det er nettopp sånne negler som gjør at jeg synes det er så morsomt å gi henne frie tøyler, for jeg aner jo ikke at sånt går an (cat eye har jeg hatt i sort før), og dermed er det lettere for meg å få ideer til en annen gang.

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: bor du i nærheten av Halden og vil fikse neglene dine, bestill time hos Neglrommet/Slow Down Spa & Velværesenter <- linker til begge Facebook-sidene. Jeg har gått dit i halvannet år nå, så jeg trenger vel ikke utbrodere noe mer for å forklare hvor fornøyd jeg er.

    read more

  • 10+366+4000

    19/01/2020 /

    Helt siden tirsdag har jeg sett dette på profilsiden min:

    Og det har altså vært så utrolig deilig! Jeg har i halvannet år sett frem til å logge nummer 4000, men å komme opp i 3999 var ekstremt tilfredsstillende, fordi da visste jeg at målet var nådd.

    Jeg spurte mamma om hun kunne bake sjokoladekake for meg, og det kunne hun, så den hentet jeg etter jobb om fredag. Og fredag kveld ble det pynting av kaka:

    Kaka var større enn på bildet, for jeg har klippet bort en TB-kode som jeg skrev nederst. Den er jeg ikke interessert i å ha bilde av liggende ute på det store internettet. Og la meg være den første til å si: mine evner som kakepynter med nonstop var dårligere enn jeg hadde trodd på forhånd. Fint om dere ikke ler av meg. Takk.

    Da jeg sendte eventet til publisering, skrev jeg at alternativ eventplass ved oversvømmelse ville være på parkeringen. Det fikk jeg ikke lov til å ha i teksten, og det er greit nok. Da jeg kom frem til eventplassen en halvtimes tid før start, var to cachevenner allerede på plass, og de lurte på om det var en alternativ vei inn til eventplassen, for stien var oversvømt. Typisk. Prøvde i 20 minutter å komme meg inn for å legge ut en announcement i eventet, men fikk bare dekning på Edge (4G var totalt fraværende), og dermed fikk jeg ikke lagt ut noe som helst, dessverre.

    Og dermed var dette den utsikten vi fikk til fossen i går:

    Uansett; jeg hadde ikke ventet noe storinnrykk. Jeg ville bare feire trippeljubileet mitt med et event (for det finnes en challenge hvor du må ha forskjellige cachetyper på 5 av milepælene dine, noe jeg nå har oppnådd), og jeg håpet det ville dukke opp et par-tre folk. Men det ramlet inn mennesker fra før eventstart og helt til 10 minutter før slutt, og det var så hyggelig! 16 nick i loggboka, hvorav flere team-nick, så vi var ihvertfall 20 personer. Og helt seriøst: jeg er SÅ takknemlig! For at folk tar seg tid til å dra til et, for de, totalt ubetydelig lite event langt borte fra sivilisasjonen helt i sørenden av Halden. Jeg er SÅ takknemlig for at de ville feire sammen med meg. Og jeg er SÅ takknemlig for det miljøet jeg er del av, som, sånn som jeg ser det og opplever det, stiller opp, støtter, hjelper og heier på hverandre. Jeg må ærlig si at jeg er litt satt ut, men jeg håper de som kom i går forstår hvor mye det betydde for meg.

    Jeg fikk publisert en cache ved eventslutt, så imens folket dro for å finne den, ble jeg stående igjen på parkeringsplassen, bare for å fordøye litt. Kom i snakk med flere som hadde tenkt å gå inn til fossen, og fikk sagt ifra til de at det var klin umulig. Noen få cachere kom tilbake, og vi ble stående litt og skravle før vi dro hvert til vårt. Men det stopper ikke helt der…

    Jeg kom meg hjem, hentet ved og fikk fyrt opp, fikk laget meg en kopp te og skiftet til kosebuksa og hoodien, så ringte Lisa meg. “Skal du være med på FTF-jakt på toppen av Elgåfossen?”, spurte hun. Jammen i alle dager, tenkte jeg, det er jo jeg som akkurat har lagt ut en cache der som du allerede har logget og jeg kan jo ikke logge mitt eget utlegg, men det eneste jeg klarte å si var “Hæ?”. Joda, det hadde akkurat blitt publisert enda en cache på toppen av fossen, så jeg sa ja til å være med. FTF-mulighet, jo! Imens jeg fikk dratt på meg noe klær på utsiden av inneklærne, hørte jeg en bil tute idet den kjørte forbi, så jeg mistenkte det var noen før oss i løypa. Men jeg gikk til toppen av innkjørselen for å vente på Lisa og rakk hverken å overføre cachen til GPS’en eller å lagre den på mobilen før hun var på plass. På vei til riktig parkeringsplass hørte vi med tre cachevenner om de var på vei, to av de sa nei, så vi mistenkte den tredje. Men da vi kom til parkeringsplassen var det ingen der, så da vet jeg ikke hvem som tutet.

    Dårlig dekning gjorde at vi gikk litt på måfå først, men heldigvis tok det ikke lang tid før Lisa hadde god nok dekning til å både se hint og spoilerbilde, og da tok det ikke lang tid før vi fant cachen, og vi var først! Så utrolig moro å få en FTF på jubileumsdagen min, totalt ikke planlagt på noen som helst måte!

    Vel hjemme igjen ble vi sittende og skravle litt i bilen før jeg gikk inn og Lisa kjørte hjemover. Det var fortsatt fyr i ovnen og teen min var fremdeles helt grei å drikke. Og da jeg først satt meg ned, ble jeg totalt utladet. Følte meg mørbanket i kroppen selv om jeg ikke hadde gjort noe som helst, pluss en hodepine fra en annen verden. Det er helt tydelig at kroppen hadde vært mer i helspenn for dette jubileet enn jeg var klar over, for at jeg fikk en reaksjon etterpå er det ingen tvil om. Men, når det er sagt, se på dette deilig tallet:

    Dette har altså vært planlagt og jobbet hardt mot i halvannet år, og jeg er så lykkelig! I tillegg er det nå ikke en eneste enslig 0 å finne her:

    Det har vært nitidig planlegging og mye frustrasjon, men jeg er så stolt over å ha klart det! 10 år som geocacher (førstkommende torsdag er den reelle jubileumsdatoen). 366 fylte datoer i datomatrisen. 4000 funn. Og for moro skyld: 0-1000 på 2044 dager, 1000-2000 på 854 dager, 2000-3000 på 337 dager, og 3000-4000 på 412 dager. Helt sykt. Og så takknemlig <3

    read more

  • Pappasavn

    16/01/2020 /

    Jeg savner pappa hver eneste dag, men av og til dukker det opp ting som gjør at jeg tenker litt ekstra på han og savner han litt ekstra. Jeg var jo ikke gamle jenta da han døde, så jeg har ikke så mange konkrete minner av han, men ett av de handler om de gode gamle flaskekorkene:

    Selvfølgelig var pappa verdens sterkeste, det mener jo de fleste barn, vil jeg tro. Og jeg husker så inderlig godt at han tok korken av flaska og så klemte han sammen korken. Og jeg prøvde så godt jeg bare klarte, tok i med all min kraft, men jeg klarte det ikke.

    Etter at pappa døde og etter at jeg ble større og sterk nok til å klare det selv, har jeg ikke vært i stand til å ta av en slik kork av en flaske uten å klemme sammen korken. Jeg bare må gjøre det, som et minne om og en heder til pappa. Dermed blir det til at det gjøres hver jul, for det er egentlig bare da jeg har sånne flasker:

    De sekundene, fra jeg tar flaska ut av kjøleskapet til jeg kaster den flatklemte korken, tenker jeg litt ekstra på den sterke pappaen min <3

    read more

  • Resultatet av 19 geocachingforsetter

    14/01/2020 /

    15. januar i fjor postet jeg innlegget 19 geocachingforsetter, og nå er det på tide å se om jeg klarte å oppfylle noen av de:

    1. Gjort. Jeg holdt 3 eventer i 2019.
    2. Kun publisert én cache i 2019, men den har jo fått favorittpoeng.
    3. Gjort. Jeg kom opp i 917 funn.
    4. Gjort. Det ble 67 på et døgn.
    5. Nja, vil ikke si jeg gjorde det.
    6. Gjort. FAD i Lidköping var et Mega.
    7. Jeg logger alltid DNF når det er påkrevet, og fikk funn på noen av de i 2019.
    8. Nei, ble ikke sånn siden sommerens ferieplaner gikk i vasken.
    9. Ble mindre enn i 2018, dessverre.
    10. Nei. Jeg sender nok ikke ut flere TB’er, de blir bare borte.
    11. Gjort tidligere, har ingen planer om å toppe den.
    12. Så ofte jeg kan 🙂
    13. Nei, det blir i 2020.
    14. Jeg har ikke statistikken på det, men er sikker på at det har skjedd.
    15. 13 stk FTF’er ble det i 2019.
    16. Jeg vet faktisk ikke om jeg tok noen av de i 2019, finnes det noen enkel måte å finne ut av det på?
    17. Mangler 7.
    18. Nei, det klarte jeg ikke.
    19. Har det stort sett alltid moro på cachetur, 2019 var ikke noe unntak.

    Det ser ut som det ble 11, og jeg skrev i fjor at jeg skulle prøve meg på 14. Det gikk ikke, men 11 er slettes ikke verst, vel?

    read more

  • Kom jeg i mål?

    12/01/2020 /

    I lengre tid har det vært planen at jeg i går skulle ut og finne de siste cachene jeg manglet før jeg skal logge nummer 4000 førstkommende lørdag. Jeg manglet 25 funn, og Snefrid og jeg bestemte oss for å dra ut. Jeg tittet kjapt på kartet tidlig denne uka og fant et par gåturer pluss en del ekstra cacher i nærheten av Isesjøen og mot Varteig i Sarpsborg som ingen av oss hadde tatt.

    Etter å ha møtt opp hos Snefrid, ble det et par stopp for helt andre ting:

    (drivstoff til både Snefrid og bilen hennes 😉 )

    Så startet vi med tur til Høgnipa. Trail på 5 cacher pluss en på toppen pluss en multi ved en restene etter et våpenslipp. Turen oppover var mye brattere enn jeg hadde klart å se på kartet, så det ble mye pusting og pesing på oss. I tillegg kom vi til et veldig vått område hvor det kun lå små stokker over, og det er noe jeg ikke på noen måte føler meg trygg på. Snefrid kom seg over uten problemer, jeg brukte litt lengre tid:

    Heldigvis gikk det bra begge veier 😀

    Et aldri så lite tårn møtte oss på toppen:

    PS! Ingen av oss gikk opp.

    Vi bevilget oss noen minutters pause før vi gikk til multien:

    Her var det ingen problemer å se hverken rester eller lese om det som hadde skjedd:

    Cachen ble funnet etter utregningene som måtte til, og vi gikk tilbake samme vei som vi hadde kommet. Måtte ta et bilde av litt av restene vi så også:

    Været var ikke på vår side i går. Sterk vind og mye mer regn enn hva prognosen hadde sagt gjorde at det ble en våt opplevelse. Men bare 7 funn hadde vært altfor lite, så vi tok noen park&grabs i området og kjørte videre mot Varteig. En av stoppene var ved Skjebergdalen kapell:

    Da vi kom frem til den andre planlagte gåturen hadde vi bare 12 funn. Egentlig hadde jeg ikke det minste lyst til å gå noen kilometer til i det dårlige været, men jeg måtte ha mer funn, og den greieste løypa å gå ville gi 8 til. Og egentlig kunne vi ikke bli mer gjennomvåte enn vi var, så det var bare å komme seg ut.

    Olav Digres barneløype i Varteig kan herved anbefales. 7 cacher med så høy kvalitet på boksene er utrolig lenge mellom hver gang man ser, og selv om de nå har ligget ute en stund og begynner å bli litt slitne, er de fremdeles et fantastisk syn.

    Klokka var nå såpass mange og selv om det dårlige været hadde sørget for dårlig lys hele dagen, så begynte det å bli mørkt og vi ville begge hjem for å få av oss vått tøy. Derfor droppet vi å gå for de siste 5 cachene jeg trenger, og det er helt greit. Det kom en utvidelse av en trail her hjemme på 30 cacher som jeg bare har tatt 3 av, og de ligger så nært hjemme at jeg kan velge om jeg vil ta de til og fra jobb eller kjøre ut en kveld og ta de 5 siste før lørdag. Så selv om jeg ikke kom i mål i går, så har jeg fremdeles ikke et snev av stress i meg for at jeg ikke skal komme i mål 😉

    read more

  • Topp geocachingopplevelser i 2019

    09/01/2020 /

    Som vanlig tar jeg et tilbakeblikk på de beste cacheopplevelsene jeg hadde i året som gikk. Som vanlig klarer jeg ikke helt å begrense meg, men jeg håper dere på denne måten finner noen cacher dere har lyst til å ta. Og, som vanlig, kommer cachene/opplevelsene i kronologisk rekkefølge 🙂

    Først må jeg bare si at det å ha fylt hele datomatrisen bortsett fra én dag (og den dagen var planlagt å ikke ta) er en bragd/opplevelse jeg er utrolig stolt over å ha klart. Ikke er jeg glad i å dra tidligere hjemmefra om morgenen når jeg skal på jobb, ikke er jeg glad i å gjøre noe annet enn å dra rett hjem etter jobb, og egentlig forsvinner mye av cachegleden for meg når jeg MÅ få et funn. Det var til tider et sabla slit, det var noen ganger jeg sterkt vurderte å gi meg (spesielt når jeg hadde et opphold på noen dager), men jeg klarte det!

    I mars dro Lisa, Raymond og jeg til Rådeskogen for å ta den delen som Lisa og jeg manglet. Raymond hadde ikke tatt noe der inne.

    En veldig fin tur i godt terreng, enkelt å gå og lett å finne cachene.

    I april logget jeg Geocaching Virus (A4). Nå er det sånn at det alltid er mer koselig å dele gode opplevelser med andre, men selv om jeg sto der helt alene, er denne cachen noe av det mest fantastiske jeg har sett, og den fortjener egentlig enda flere favorittpoeng enn den har fått (den har 91 % favorittpoeng i skrivende stund). Jeg legger ikke ut et eneste bilde av denne, den må du ut og logge selv.

    Eileif, Nairo og jeg tok oss en gåtur i Torsnes i Fredrikstad i mai. Hvis du liker å gå tur i fin natur med nærhet til havet, anbefaler jeg virkelig trailen Dragontangen.

    Selv om vi mistet stien, så er det lett å finne frem, lett å gå og de aller fleste cachene er lette å finne (er ihvertfall én luring på runden).

    Dessverre er cachen Svarte Jan arkivert, men denne plassen var så fin at jeg vil ha den med i oversikten allikevel. Kanskje det er noen andre som vil legge ut en ny cache der?

    Nok en skogstur sammen med Eileif og Nairo. Igjen i Fredrikstad, men denne gangen var det Sprinkelet som sto for tur.

    En koselig tur som gir god skogsfølelse selv om det er kort vei fra Fredrikstad sentrum, og så er det et par steder underveis hvor du får god utsikt.

    En cache som ligger ved et historisk sted, men som bør tas ene og alene for cachens skyld er Galärvägen – Leijret Älgsjön. Her logget vi en DNF første gangen vi var der, men andre gangen ble det funn. Jeg skal ikke si så mye mer enn det, men den er også verdt hvert eneste favorittpoeng den har fått og gjerne enda noen flere!

    I juli tok jeg meg en kjøretur helt alene. Varmen gjorde at vi stort sett holdt oss inne, og for at jeg ikke skulle gå på veggene, måtte jeg bare ut litt. En av cachene jeg tok den dagen var Varuautomater. Ikke noe spesielt med cachen, men automatene den er ved må bare sees.

    I juli fikk jeg også fullført geoarten som bare kalles Halden på kartet (HPK):

    Det er så godt å se bare gule smilefjes (de grønne tilhører ikke geoarten), og jeg fullførte ved å ta Ma.E *N6*.

    Så dro vi på ferie, bilferie rundt Hardangervidda. Det var mange fine cacher underveis, men tre av de vil jeg ha med i denne oversikten.

    Den første var Låtefoss. Nå er jo fossen en turistattraksjon i seg selv, men jeg synes at plasseringen av cachen og det du får se derfra gjorde cacheopplevelsen litt ekstra:

    Så vil jeg ha med Leggstan (Burial ground). En helt grei cache, men en veldig fin bakgrunn for cachen:

    Takk for at noen har tatt vare på dette stedet, og takk for at cachere viser veien hit.

    Til sist vil jeg ha med Numedalsbanen i Veggli:

    Dette er et godt eksempel på gjenbruk, ikke av cachen, men av årsaken til at cachen er der. Kanskje jeg en vakker dag får sett hvordan det ser ut inne i vognene også? Hadde vært spennende!

    At vi som driver med geocaching får sett mange kirker, er det ingen tvil om. Jeg er mest glad i de litt eldre steinkirkene, som man gjerne finner på små tettsteder. Men to ganger i 2019 har jeg blitt ordentlig tatt på senga av å komme til massive kirker på bortgjemte steder, og den første av de to skal få være med på topp-lista, nemlig Högsäters kyrka:

    Et bittelite sted med en kirke totalt overdimensjonert for stedet, men allikevel så vakker.

    Den første lørdagen i oktober dro Vatvedt og jeg på tur. To av cachene vi tok den dagen vil jeg ha med, den ene var Setskog Landhandelmuseum. Vi hadde ikke tid til å se oss noe rundt, men at en cache viser vei til en sånn plass er veldig positivt, og at det i tillegg var en litt finurlig installasjon er enda en bonus.
    Den andre er “SillyWalk”. En cache jeg hadde gledet meg til å ta, rett og slett fordi jeg synes det er utrolig morsomt at det finnes et slikt overgangsfelt i Norge, og ikke minst fordi kommunen trosser Statens vegvesen og lar skiltet få være der. Ikke at jeg oppfordrer til å trosse staten, men ærlig talt, et skilt som ikke er til noen skade må da få lov til å være.

    Kommer ikke over hvordan trynet mitt ser ut :p

    I oktober tok Eileif, Nairo og jeg oss igjen en kjørecachetur. Ett av stedene vi da kom til var Kolbjørnsviksjøen:

    Nå er ikke jeg det minste glad i områder med mye folk, derfor var det helt perfekt å være her så sent på året, og ikke minst være helt alene. Ikke en lyd å høre, bare nyte naturen og omgivelsene.

    Første helg i november var det tid for mitt første FAD. Det ble en helg i cachingens tegn sammen med Raymond og Lisa, og selv om det var en veldig slitsom helg, var det også en veldig fin helg. Og ikke minst så var det utrolig koselig å dra på helgetur sammen med disse to, og jeg tror jeg klarte å holde klagingen over vondter til et minimum, så de ikke ble dritt lei meg.
    Med rundt regnet 80 funn på en helg, var det mange fine cacher som ble logget. Både av de som har vært der i lengre tid, men også av de som ble sluppet i løpet av lørdagen. Men den jeg vil dra frem er en som har vært der siden 2013 og den har i skrivende stund 212 favorittpoeng, nemlig Heta Linjen. Det er en multi som ikke er vanskelig, det tar bare litt tid å gå, men den er virkelig verdt det. Ingen bilder av cachen, vil ikke spoile noe, men et bilde fra FAD byr jeg på:

    Til sist vil jeg ha med en cache fra nok en kjørecachetur med Eileif og Nairo. Vi tok en tur i romjula og kom til en ørliten trail på 5 cacher pluss en utenom, og selv om det ikke tok lange tiden å gå, så var dette en så utrolig vakker plass og det var så lettgått at de fleste kan klare det. Klopper og bruer over våte steder, og nydelig utsikt til vannet hele veien. I tillegg til flere bålplasser og en gapahuk. Stedet er Stutefosstjern:

    Er du på en transportetappe gjennom området, er dette et nydelig sted å få strukket på beina, uansett om du har med deg hund eller ikke.

    Sånn, det var mine topp cacheopplevelser i 2019. Fant du noen du har lyst til å besøke?

    read more

  • Min cachestatistikk for 2019 og mål for 2020

    07/01/2020 /

    Personlig statistikk er supermoro, og dette innlegget er kanskje er mest moro for meg. Men det tar ikke lange tiden å lese gjennom, og kanskje du kan gi meg noen ideer om hva jeg skal trakte etter i 2020? For å kunne sammenligne litt: her er blogginnlegget fra i fjor.

    Totalt antall funn ble 917, altså ingen ny personlig rekord. Allikevel er det det nest beste året mitt noen sinne.

    Jeg fylte 4 hull i D/T-matrisen, og mangler nå 7. Jeg er helt avhengig av hjelp for å få fylt disse, så jeg har ingen store forhåpninger om å bli ferdig med den.

    Jeg fikk fylt alle tomme datoer i datomatrisen bortsett fra en, og den ene fylte jeg ikke med vilje. Jeg vil allikevel si at det å klare den jobben er en av de største bragdene mine innenfor caching, for det var et slit uten like.

    Jeg satt ny rekord med antall funn på én dag med 67 (gammel var 62).

    Jeg satt ny rekord med antall funn på én helg med 67 (gammel var 62).

    Jeg satt ny rekord med antall funn på én uke med 96 (gammel var 81).

    Jeg satt ny rekord med antall FTF på én kalendermåned med 11 (gammel var 9).

    Jeg er veldig nært å få 9700 funn på mine egne cacher (inklusive eventer), det er helt sykt! Det at jeg var så heldig og fikk tildelt muligheten til å legge ut en virtuell har helt klart dratt opp det tallet betraktelig.

    Så til Badges på project-gc. Nå har jeg 3 diamanter, og er veldig nært å doble en av de. Jeg har 18 edelstener totalt, og jeg er rimelig sikker på at jeg klarer å gjøre om de 4 Emerald’ene til diamanter i løpet av 2020. Men jeg tror ikke jeg klarer å få flere edelstener totalt, de er vanskelige de der. Ved årsskiftet har jeg sort belte med 5 røde streker, den skal jeg nok klare å få opp et hakk eller to.

    Målene jeg satt meg for 2019 har gått slik:
    Fylle datomatrisen: nei. Men allerede da jeg skrev fjorårets innlegg visste jeg at jeg ikke skulle fylle. Jeg bare ville ikke skrive det da, i tilfelle jeg ikke ville klare trippelmålet jeg hadde satt meg for 2020.
    Fylle mer av D/T-matrisen: fylte 4 hull.
    Få funn i de 3 fylkene jeg mangler i Norge: nei. Men det var bare fordi sommerferien vår gikk i vasken siden vi ikke fikk ferie samtidig. Nå kommer jeg jo bare til å mangle to, siden Troms og Finnmark blir slått sammen.
    Få flere län i Sverige: jeg tror ikke jeg fikk flere län. Planen var jo å kjøre om Sverige på vei hjem nordfra, men sånn ble det jo ikke.
    Få et nytt land i statistikken: nei. Hadde planer om å svippe innom Finland når vi var nordover, men igjen: vi kom oss ikke nordover.

    Mål for 2020:
    Fylle datomatrisen. Og nå skal jeg virkelig fylle den!
    Logge funn nummer 4000 på jubileumseventet mitt 18. januar.
    Utover det: ingen mål i det hele tatt. Nå har jeg jobbet mot flere mål i halvannet år, så nå skal jeg gi meg litt med MÅ-caching. Men jeg kommer alltid til å ha kommuner, fylker, land, D/T-matrise og sånt i bakhodet. Jeg er litt for glad i statistikk til å glemme det totalt, jeg kommer bare ikke til å hardnakket gå inn for noe. Trur eg 😉

    read more

  • Skjørtet er ferdig

    06/01/2020 /

    I går festet jeg de siste trådene på skjørtet (Sikksakkskjørt fra Klompelompe), og nå er det endelig ferdig!

    Det er strikket i Drops Merino Extra Fine, kjøpt hos Garnius, i fargen Petrol. Jeg lover det er Petrol, selv om det ikke ser sånn ut på bildene 😉

    Jeg har strikket det i str M, men jeg har strikket ett ekstra nøste i forhold til oppskriften, rett og slett fordi jeg liker å få linningen godt opp på magen, og jeg vil ha skjørtet ned til knærne. Derfor er sluttresultatet ca 54 cm langt, noe som kanskje høres langt ut på min korte kropp, men det funker.

    Siden jeg vet hvor elastisk dette garnet er, er jeg glad jeg ikke strikket str L. Sånn som det er nå sitter det helt tight, nesten så det er litt for trangt, men jeg vet det strekker seg litt. Veldig fornøyd er jeg ihvertfall, og det er veldig enkelt å strikke, om enn kanskje litt monotont etterhvert. Men strikker man mye, tar det ikke lang tid.

    read more

  • Spa og velvære i går

    05/01/2020 /

    For 7-8 måneder siden begynte jeg på en ny hudpleieserie. Effekten av den har vært helt formidabel, jeg har vært kjempefornøyd! Men, og det er et stort men. Noen av produktene har jeg reagert på 🙁 Ett av de har gjort at jeg har blitt ekstremt tørr rundt munnen, så tørr at jeg har flasset. Og så tror jeg det er to eller tre produkter som har gjort at øynene mine har rent så ille at jeg har måttet stoppe når jeg har kjørt bil, jeg har knapt kunnet bruke mascara, og det har ikke vært det minste moro. Gleden over å finne produkter som fungerer ble borte i de bivirkningene. Derfor bestemte jeg meg før jul at jeg skulle ta turen til Spa og velvære her i Halden for en ansiktsbehandling og råd om nye produkter, og fikk time i går.

    I lengre tid har jeg hatt lyst til å legge meg i et badekar. Vi har badekar selv, men på grunn av at brønnen vår er nokså liten (og jeg vil ikke tømme den helt), og siden rørene fra badet ikke er helt til å stole på, tør jeg ikke bruke badekaret. Så slo det meg at de har jo badekar på Spa og velvære, og dermed fikk jeg ordnet meg en halvtime der før den opprinnelige timen:

    Det var altså helt himmelsk å ligge der og kjenne muskelknutene i skulderbladene bare forsvant!

    Et glass med kaldt vann og litt bær var også helt nydelig:

    Så var det tid for ansiktsbehandling:

    Og farging av bryn:

    Når jeg lå med masker var det ikke lett å ta selfier, for jeg ante ikke om jeg siktet riktig og om jeg i det hele tatt trykket på riktig knapp. Men ett ble ihvertfall brukbart 😉

    Og etter halvannen time med avslapping (2 timer inklusive badet), var det på tide å sette seg opp:

    Heldigvis hadde jeg ikke annet planlagt etterpå enn en veldig kjapp tur i butikken, for jeg var helt kake etterpå. Deilig!

    Nå har jeg fått med meg noen prøver på kremer hjem, så skal vi se om vi kan finne en ny hudpleieserie som jeg ikke reagerer på og som gjør jobben sin.

    read more

  • Omvei til Strömstad

    02/01/2020 /

    Vi trengte å ta en tur til Strömstad eller Nordby for å handle litt i dag, og som den gode cacheren jeg er, bestemte jeg at vi skulle ta en omvei dit. En lang omvei 😉 Eileif er heldigvis glad i kjøreturer!

    Før i dag måtte jeg ha 39 funn før jubileumseventet mitt om 16 dager. Førstkommende lørdag blir det ikke noe caching på meg, så bortsett fra i dag, i morgen og søndag, har jeg sånn egentlig bare lørdag i neste uke igjen på meg (jeg er mest glad i å cache på lørdager, og tar meg egentlig ikke tid på hverdager hvis ikke det er tvingende nødvendig). Derfor var det greit å få tatt noen cacher i dag, sånn at jeg bruker lørdag 11. januar på å komme meg opp til 3999 funn.

    Det ble noen stopp her og der. Noen ble funnet uten problemer, andre måtte vi lete litt etter, og 2 fant vi ikke. I tillegg ble det en del stopp ved kirker i dag, en av de var Bottna kyrka:

    Og så var det Svenneby gamla kyrka:

    Nok en gang blir jeg full i fnis over plasseringen av klokketårnet på enkelte kirker. Eileif måtte se lenge før han fant det 😉

    Det som nå heter Svenneby kyrka var en ekstremt stor og imponerende bygning:

    Se så små Eileif og Nairo er!

    Jeg kom meg ikke langt nok unna til å få tatt et bilde av hele kirken:

    Og igjen ble jeg overrasket over hvor store enkelte kirker langt ute på landsbygda er. Det er jo ikke langt mellom kirkene heller, så det er jo ikke så store menigheter som trenger å få plass.

    Vi stoppet også ved Krega kvarn, restene av en gammel vindmølle:

    Bladene lå på bakken, du kan såvidt se en av de helt til høyre i bildet, den går nesten i ett med fjellet.

    Dette området av Sverige er fullt av fornminner, både helleristninger og annet. Midt inne i skogen lå en steinring som heter Domarringen Åbrott:

    Nairo var mest opptatt av luktene i skogkanten:

    Jeg synes det er utrolig fascinerende å tenke på at dette faktisk er en gravplass:

    Vi endte med å handle på Tanum shoppingcenter istedenfor å kjøre helt opp til Strömstad eller Nordby, og dagens cacheantall havnet på 2 DNF og 14 funn. Ikke så mange som jeg hadde tenkt meg, men nå har jeg 16 dager på å få 25 funn til, det bør jeg vel klare, vel? 🙂

    read more