Det ble en veldig enkel affære å trekke en vinner av give away’en. Faktisk ble det ikke noen trekning i det hele tatt, for det var bare én deltaker :) Så vinneren er… *trommevirvel* Camilla i Osstrepaalandet! Gratulerer!
Overlevering av boka fikser vi etter avtale :) Håper boka faller i smak, og gleder meg til å følge dens ferd videre :)
Hei alle sammen!
Jeg vet…jeg har vært en dårlig blogger denne uka. Men helt ærlig så skjer det så lite her ute på landet om dagen at det ikke er stort å fortelle om. Det er kaldt, og nå på morgenkvisten snør og blåser det. Ja, jeg er glad i vinteren, men ikke når det fryser is på øyenvippene i det sekundet du går ut, og det stikker i huden 30 sekunder senere.
Til tross for dette dro Nairo og jeg til Gårdsbutiken i går. Hadde reservert innhegningen de har der slik at Nairo kunne få springe litt løs og jeg kunne få trent litt innkalling på han. Sistnevnte var ikke veldig lett, da det var så mange spennende lukter etter andre hunder der inne. Nairo kommer nesten alltid når jeg roper på han, men han kommer ikke inn til meg. Jeg vet jeg ikke har gjort en god nok jobb på dette fra starten av, så da får jeg bare jobbe mer med det. Prøve å gjøre meg selv mer interessant enn alle lukter som finnes. Tips tas imot med stor takk, da jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Godbiter frister han ikke, kos og lek med meg er ikke motivasjon stor nok. Neste gang skal jeg prøve med en kong i tau, da er han nødt til å komme til meg for å få leke med den.
Det er alltid et sjokk når noen dør uventet. For en uke siden døde en slektning brått, og om fredag var jeg i begravelsen. En vakker og verdig begravelse med fine, personlige innslag. Men huff, så trist.
Ellers er det som sagt ikke mye som skjer. Men jeg vil avslutte med å minne dere på give away’en min, dere finner innlegget rett under dette. Det er mulig å melde seg på frem til midnatt i kveld, trekningen foretar jeg i morgen.
En riktig god søndag til dere alle!
…og la den vandre.
For nesten et år siden vant jeg en give away hos Bestemors hage. Hun hadde noen bøker liggende som hun ville gi bort istedenfor å la stå igjen i en hylle i syden, og jeg var så heldig at jeg fikk tilsendt Den glemte hagen av Kate Morton.
1913: Etter en strabasiøs sjøreise fra England til Australia blir en liten pike funnet forlatt. Alt hun kan huske fra reisen er at en mystisk kvinne, som hun kaller Forfatterinnen, har lovet å passe på henne. Men Forfatterinnen er sporløst forsvunnet.
1975: Nell er blitt en eldre dame, og reiser til England for å finne sannheten om foreldrene sine. Hennes søken fører henne til Cornwall, og det merkelige og vakre godset Blackhurst, som en gang tilhørte den aristokratiske Mountrachet-familien.
2005: Nell dør og barnebarnet hennes, Cassandra, får en overraskende arv. Det lille huset Cliff Cottage på eiendommen til Blackhurst Gods er beryktet blant lokalbefolkningen for sine hemmeligheter. Men det er her i Cliff Cottage, og i det lille husets glemte hage, at Cassandra løser det gamle mysteriet om den lille, forlatte jenta.
Frem til rundt side 160 slet jeg fryktelig. Jeg hadde fler ganger lyst til å legge fra meg boka og ikke plukke den opp igjen, men jeg er utrolig glad for at jeg ikke gjorde det. Den utviklet seg til et sart, romantisk og følelsesladet drama hvor alt jeg ville var å finne ut hva som hadde skjedd og hva som kom til å skje.
Som tittelen på innlegget antyder, vil jeg fortsette det Bestemors hage startet, nemlig å sende boka ut på en ny reise til en ny leseglad person. Jeg gjør det egentlig med litt tungt hjerte, for jeg vil gjerne ha denne boka i hylla mi (har skrevet den opp på ønskelista mi ;) ). Men det betyr at DU kan få tilsendt!
Alt du trenger å gjøre er å skrive en kommentar her på dette innlegget. Husk å skrive en gyldig mailadresse så jeg kan ta kontakt med deg for å få postadressen din hvis du vinner, mailadressen din er ikke synlig for andre enn meg. Det eneste kravet jeg stiller er at du er forberedt på å sende boka videre når du er ferdig med den.
Jeg trekker en vinner mandag 6. februar, så alle som kommenterer frem til midnatt mellom søndag og mandag er med i trekningen. Lykke til!
I høst fikk jeg en forespørsel fra Siv Anita om jeg ville skrive om vårt bryllup i en ny blogg. Jeg sa selvsagt ikke nei til å ta et dykk ned i gode minner, og har brukt høsten og frem til romjula på å prøve å komprimere forberedelser, bryllupsdag og tanker i etterkant til et overkommelig langt innlegg. Jeg er selvsagt ikke alene om å bidra til denne bloggen!
Våre flotte bryllup er navnet bloggen har fått, du kommer til den hvis du klikker på bildet over. Og så har jeg lagt en link til den like under bryllupsbildet vårt til høyre her.
Så hvis du går i bryllupstanker og trenger inspirasjon, ideer eller tips, bør du ta turen inn og titte. Liker du å lese om bryllup, se bryllupsbilder og drømme litt, bør du ta turen inn og titte. Og hvis du er gift selv og har lyst til å bidra ved å fortelle om ditt bryllup, er det også fullt mulig. All informasjon finner du inne på bloggen.
Og husk at det med ujevne mellomrom blir lagt ut nye innlegg fra forhenværende bruder, så bokmerk bloggen :)
Så lenge det er opphold, er det godt å komme seg ut litt, og i dag dro vi avgårde med 3 cacher på planen. To av de ved Ertehytta, den tredje litt i ingenmannsland. På grunn av oppkjørte skispor på Erte, ble det bare til at vi tok én cache der, og den tredje droppet vi da vi synes vi hadde gått nok.
Jettegryte var navnet på cachen vi skulle finne, og jeg husker fra et besøk på Erte tidligere at jeg har hatt lyst til å gå hit. Vi var tidlig ute, men jaggu var det allerede folk i skiløypa, så vi var glade for at vi kunne gå på grusveien først, og så inn på små skogsstier. Midt i blinken både for Nairo og for meg! Og selv om naturen nå stort sett er i hvitt, sort og gråtoner, er det da vakkert utover Lille Erte.
Dette må da være brudesløret trollbruden har hengt fra seg?
Til sist kom vi frem til grytene. To mindre og en så stor at man kan gå ned i den. Nå var det selvsagt mye vann oppi den store, så jeg turte ikke gå ned, men jeg skal tilbake til sommeren og ta en titt. Noen har til og med bygget tak over og et lite gjerde rundt gryta, forhåpentligvis forhindrer det at både folk og dyr ramler nedi der.
Cachen ble funnet etter litt leting, man må gjerne se både 3 og 4 ganger på samme sted før man faktisk finner cachen ;)
Snøen ligger godt inne i skogen, og rett over hodene våre kunne vi til stadighet se slike ting:
3-4 km før vi var hjemme, møtte vi på disse tre på et jorde:
Like ved veien sto de, og de var ikke spesielt interesserte i oss. De stoppet opp og tittet litt, men de viste ikke noe tegn til stress i det hele tatt.
Nå er det bare å finne ut hvor vi skal dra neste gang :) God lørdag!
D skulle som vanlig kjøres på skolen i dag tidlig, og siden Eileif og jeg begge trengte røyk, bestemte vi oss for å kombinere turen i grenseland (eller rettere sagt: turen over grensa) med litt cacheleting. Blinket oss ut tre cacher og la i vei.
Første stopp var Nordby shoppingsenter. Cachen der heter Harryland, og ligger på en høyde bak senteret. Med snø på bakken fikk vi oppleve soloppgangen over Nordby samtidig som vi logget cachen. Soloppganger er normalt veldig pene, men tusenvis med tonn av betong og stål ødela liksom stemningen litt.
Så dro vi videre for å finne to cacher i et turområde på utsiden av Strömstad sentrum. Fant til slutt parkeringsplassen og tuslet i vei på smale skogsstier, min favoritt! Og som vanlig koste Nairo seg glugg ihjel av å få springe i snø, lyng, mose og granbar:
Den første cachen, “Kollen” och “Kämpen” krevde litt klatring av undertegnede. Ikke at det var så himla vanskelig, men det gir det et ekstra spenningsmoment å klatre i snø, for man aner jo ikke hva man setter beina på. Men cachen ble funnet og logget:
Så tuslet vi videre mot siste cache for dagen, The Fighter. Her ble vi møtt av en flott og stor gapahuk med denne utsikten:
Gutta mine tok seg en velfortjent pust i bakken:
Men noe cache fant vi ikke. Like ved nullpunktet ligger det nå en haug med kvister og greiner, mistenker at cachen ligger pent og gjemmer seg under der. Jaja, bedre lykke neste gang. Heldigvis var det ikke så langt å gå. Men en deilig tur var det, og selv om det blåste litt ute på utkikkspunktene, så var det godt med sol og ikke aller verst temperatur. Og en DNF tåler vi i blant :)
Vel hjemme igjen inntok Nairo sin sedvanlige sovestilling. Slik ligger han så og si alltid når både Eileif og jeg sitter ved pc’ene våre:
Ja, han ligger i kroken mellom to stolbein, med hodet oppe på stolbeinene. Vi har heldigvis blitt veldig vant til at han ligger sånn, så vi sjekker alltid før vi ruller på stolene :)
En stund etterpå flyttet jeg meg til sofaen for litt tv-glaning. Det hadde ikke blitt varmt her ennå, så jeg pakket pleddet rundt meg, og dit kom jaggu Nairo også:
Jeg hadde aldri i verden trodd han skulle orke å bli liggende under der og sove, han har tross alt en ganske så tykk pels, men han ble liggende ganske så lenge. Helt til han våknet, åpnet munnen, begynte å pese og hoppet ned :)
Må bare få sagt at jeg nyter vinterdagene for tiden! Vi er jo så heldige med at når snøen først kom, så har vi fått noen kalde dager med sol, og det er få ting som kan måle seg med å gå tur en vinterdag med sola i ansiktet og snøen knakende under beina. Lykke!
Jeg har blitt utfordret! Denne gangen er temaet hund, og det er Borti Svingen som har utfordret meg. So here goes:
1. Hva gjorde du (med hunder) for fem år siden?
Skal vi se… Fem år siden, da var det januar 2007. Ifølge fotoalbumet gjorde jeg ingenting med hund da, ikke et eneste bilde av Arkas fra den måneden. Men det var jo Arkas og meg da, så vi trente vel litt lydighet for hjemmebruk pluss litt triks.
2. Hva gjorde du (med hunder) for ett år siden?
Da gjorde jeg ingenting med hund, bortsett fra å vente på å hente Nairo hjem. Og det var like før, vi hentet han jo 29. januar.
3. Fem snacks dine hunder liker?
Nairo er veldig glad i pølser og tomater, og av hundegodis er han glad i Scmackos, i alle smaksvariantene av Profine snack og i ZiwiPeak treats (altså hundegodis med mye smak og lukt).
4. De fem hunderasene du kan mest om?
Det må være Border Collie og Finsk Lapphund jeg kan absolutt mest om. Så finnes det en rekke raser jeg kan en del om, en haug med raser jeg kan litt om, og en hel bråta med raser jeg knapt kan navnet på.
5. Fem ting du ville gjort med/for hundene hvis du var mangemillionær?
Hvis jeg var mangemillionær, hadde jeg ikke trengt å jobbe, så da hadde jeg dratt på forskjellige kurs med Nairo, jeg hadde dratt på lange turer i skog, mark og fjell, jeg hadde fått opp gjerde rundt tomta så han kunne springe fritt her hjemme, jeg hadde bygget stor hundegård med hundehus i, og jeg hadde skaffet meg et sted innendørs for å trene agility (lysten til å trene agility har vært her siden før jeg fikk Arkas).
6. Fem dårlige vaner?
Har alltid vært dårlig til å lære hundene å gå pent i kobbel.
Gir litt opp med trening når jeg står fast og ikke finner en løsning på ting.
Ikke alltid like flink til å IKKE si navnet til hunden når jeg er sur på han.
Til tider overbeskyttende.
Noen vil sikkert si det er en dårlig vane å ha hunden i sofaen og i senga.
7. Fem ting du liker å gjøre med hundene?
Gå turer i skog og mark, leke i snøen, trene (når jeg ser fremgang), kose og slappe av.
8. Fem hundesaker du ikke kan klare deg uten?
Klotang, kam, ball, kobbel og godbiter.
9. Hundens favorittleker?
Nairo elsker alt som har med tau å gjøre, men siden han ødelegger og spiser trådene, får han det ikke. Han er også veldig glad i pipeleker av alle slag, men jeg klikker i vinkel av lydene, så de lekene får han bare for kortere perioder. Han har dilla på alt som heter ball, og han synes også at verden hadde vært et kjedeligere sted uten kongler.
Utfordringen sender jeg videre til:
Boerboel Heidi
Kattene mine lager engler i sneen
Lapp-is
Martine – livet som medisinstudent
Nøve og Nalle
TilHelgaKanskje
At det er tungt å gå tur i snøen, er det ikke noe tvil om. Men med det utrolig nydelige været vi har i dag, sol fra nesten skyfri himmel, noen få minusgrader og 20 cm snø, måtte vi liksom bare ut og gå en tur. Ikke minst fortjener Nairo å få være så mye som mulig ute i snøen når vi først har den. Alle mine hunder har vært glade i snø, men Nairo troner på toppen der altså, har ikke sett maken til lykke!
Det er en cache som heter Torgalsbøen, og den har vi forsøkt å finne to ganger tidligere. Snøen gjør det selvsagt ikke noe lettere for oss, men vi kjørte ihvertfall i den retningen, parkerte, og startet å gå på det som egentlig er en grusvei, men som nå er omgjort til skøytebane med snø oppå. Noen har gått på ski der også, og selv om vi slet i det som heldigvis var lett snø, er det ikke til å komme unna at det er idyllisk der:
Vel fremme der cachen skulle være, og jeg satt igang med å grave i snøen omtrent over alt rundt nullpunktet. Tidligere har det stått at koordinatene var dårlige, men den siste som fant cachen synes ikke de var dårlige, så jeg konsentrerte søket rundt “ground zero”. Og etter mye om og men fant jeg den! Utrolig deilig å finne en cache man har tittet etter fler ganger før!
Nairo snuste veldig mot en plass like bakenfor cachen, så jeg klatret opp, og fant der det jeg antar er liggeplass etter et par elg:
Jeg er fryktelig dårlig på spor, men jeg klarer ikke se for meg at dette kan være etter noe annet enn elg, en stor plass til høyre og en mindre til venstre.
På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å ta noen bilder. Eileif satt igang Nairo, han er rimelig enkel å få igang når det gjelder leking i snø. Grave er han også veldig glad i, og her ser det jaggu ut som han fant noe overraskende i snøen:
Og til sist; et bevis på en lykkelig hund. Se, han smiler jo nesten :)
Egentlig ser han bare spinnvill ut, men jeg vet han er lykkelig :)
På vei hjemover møtte vi Camilla fra Osstrepaalandet. Jeg klarte ikke la være å stoppe bilen og gå ut og presentere meg når jeg først så ei jeg trodde var henne, og selv om det kanskje kom litt brått på, var det kjempekoselig å treffe henne! Første gangen jeg treffer noen jeg har blitt kjent med gjennom bloggingen, moro!
God mandag til dere alle!
Nairo hater å bli badet. Vi har bare fått badet han én gang tidligere, men den opplevelsen sitter godt i minnet til både han og oss. Meningen var å bade han før jul også, men siden det har vært mildt her hele vinteren, og dermed veldig sølete ute, har jeg latt det være. Nå synes jeg han var så blass i pelsen at nå måtte vi bare.
Pulsen til Nairo steg til ca 180 i det sekundet Eileif satt han ned i badekaret. Et nanosekund etterpå startet skjelvingen, og pesingen satt igang like etterpå. Jeg har ordentlig vondt av han når han har det så ille, og av den grunn burde vi kanskje badet han oftere, for å venne han til det. Men så skal man jo ikke bade de for ofte heller, for det skader jo det naturlige fettlaget i pelsen. Og han blir jo liksom aldri ordentlig møkkete.
Men etter to shamponeringer og en reell runde med tørking i mitt fang, var han klar til å slippes ut fra badet. Alltid like moro å se en våt hund tørke seg ved å legge seg ned og gni seg på gulvet :) Og bare for å sørge for at han ikke var potte sur på oss, måtte han selvsagt få noen godbiter. “Gi begge” har aldri vært noe problem :)
Nå har han sovet litt, han har lekt litt, og jeg har gredd gjennom pelsen hans med karden. I kveld, når han forhåpentligvis er så og si tørr, blir det en skikkelig gjennomgang med kammen, noe som tar sin tid. Men jeg ser allerede nå at han blir fin og fluffy bare han får tørket helt :)
Det er forresten utrolig vanskelig å ta bilder som viser at han faktisk er våt, men jeg lover, han er nybadet altså :)
Og så er han mester i å se uskyldig ut, selv om han er langt fra uskyldig. Ikke noe synd på han her i gården, bortsett fra den halvtimen i badekaret da… Men jeg tror han har skjønt at han gjerne får noe ekstra hvis han setter opp sitt søteste uttrykk, og dumme meg går jo gjerne på den, gang etter gang. Men! Aldri en godbit uten å gjøre noe for det :)
Som skrevet i konkurranseinnlegget under her, satt jeg igjen med 7 bilder som jeg mente kunne være aktuelle å delta i konkurransen med. Etter ønske, legger jeg nå ut de 6 bildene jeg “forkastet”. Men jeg synes jo allikevel at de er blinkskudd da :)
Et blinkskudd for meg kan være så mangt. Det kan være å fange en morsom situasjon, det kan være å ta det vakreste bildet, og det kan være et bilde som teknisk, komposisjonsmessig og uttrykksmessig er totalt mislykket, men som allikevel blir bra. Og med disse kriteriene i bakhodet, hadde jeg veldig mange fler bilder å velge mellom, blant annet av Arkas. Men de fleste bildene jeg har av han er bilder tatt med “analogt” kamera hvor bildene er scannet inn, og de blir dessverre veldig kornete og matte. Så da endte jeg opp med bare bilder av Nairo.
Liten lykkelig gutt på tur i snøen:
En tankefull gutt som nyter sommeren:
Et ristebilde:
Vakker gutt på høsttur:
Rasetypisk stilling:
Og vintertur med sola i ansiktet og rim i skjegget:
Hvis jeg en annen gang skulle komme i den situasjonen at jeg har fler bilder å velge mellom til en konkurranse, skal jeg gjøre som Osstrepaalandet foreslo, la dere stemme over de :)
