-
Noen gamlinger i Trollhättan
Neida, jeg snakker ikke om oss tobeinte, selv om noen helt sikkert vil påstå at en av oss er gammel 😉 Jeg snakker om gårsdagens cachetur til Trollhättan for å ta noen gamle cacher, og så klart noen andre cacher også 😄
Alle 4 med på samme bilde: Lisa og Raymond i forsetet, Saga og jeg i baksetet.
Det var 3 gamle cacher jeg hadde lyst på, den ene lå et stykke sør for Trollhättan, så da ble det en liten omvei. Og noen ekstra cacher på veien, ved Grinneröds kyrka:
Og Grinneröds gravplass:
Det står en støtte/bauta bak til venstre i bildet, og så begynner man jo å lure på om bordet i forgrunnen har vært et offerbord…? 🫣
Neste stopp var ved den første av de tre gamle, og den var lett som en plett!
Så dro vi inn til byen hvor vi startet ved et sluseanlegg:
Her var det kjempefint å gå, masse å se på, noen fysiske cacher å finne, og noen lab’er, virtuelle og earth. Nok å ta av! Kunstverk jeg ikke skjønte bæret av også:
Og en spennende tunnel, som vi heldigvis ikke skulle inn i:
Oppe på åsen har noen laget en dinosaur av greiner:
Og vi måtte bortom flere kunstverk for å telle litt:
Hvis jeg ikke husker feil, var tellingen en del av en multi, men den klarte vi ikke 😕
Mer kunstverk:
På dette området var den andre av de tre gamle, null problem å finne den også.
Så kjørte vi inn til sentrum og tok en gåtur på Spikön. Der fikk Saga ut litt energi på en lekeplass, hvor vi samtidig fant info til en mystery. Mer gåing, og plutselig ble jeg oppmerksom på de rareste lampeskjermene jeg noen sinne har sett:
Det var også en multi der som vi prøvde oss på:
Men nok en gang måtte vi kaste inn håndkleet, multier var ikke vår venn i går.
Siste stopp for dagen var like ved Trollhättan kirke:
Etter at cachen der var funnet, gikk vi til nok et sluseanlegg, mye større denne gangen. Her var det også mye å se på, blant annet denne vanvittige samlingen av signaturer:
Selv om det ikke er et naturlig fossefall, så var dette imponerende:
Dagens selfie:
Raymond hadde løst en myst, jeg aner ikke om det å løse den var enklere eller vanskeligere enn å få tak i cachen, men han lignet på spiderman:
Siste stopp for dagen var den siste av de tre gamle cachene. Og fytti rakkern for en fantastisk utsikt man fikk derfra:
Utsikt over byen i motsatt retning. Det var også flere små utkikkspunkter der, blant annet et platå rett ut i lufta som Raymond var kjapt utpå. Hverken Lisa eller jeg hadde noe særlig lyst, men så fant vi ut at vi skulle prøve oss. Lisa og Saga var utpå først, mor var nok en smule mer stressa enn datter 😂 Og jaggu kom jeg meg utpå også:
Jeg måtte fokusere rett frem, å se ned var ikke et alternativ. Og jeg hadde ikke sjanse til å snu meg når jeg skulle inn igjen, så jeg måtte rygge. Hadde gulvet vært åpent, hadde jeg ikke klart det. Men jeg klarte det, så nå trenger jeg ikke gjøre det flere ganger!
24 funn ble det i går: 9 tradisjonelle (hvorav 3 cacher fra 2002 og 2003), 6 lab, 4 mystery, 3 virtuelle og 2 Earth. Været var også helt greit med opphold, og så gløttet sola frem mot slutten av dagen. Helt super vårdag på cachetur!
Del dette på:
-
Uværet Dave på Saltö
Joda, det er søndag i dag, og da pleier ikke jeg å cache. Men siden det er helligdag i morgen, fungerer i dag egentlig som en lørdag, og da må jeg jo ut! I tillegg har uværet Dave tatt seg en tur til oss, og det hadde jeg lyst til å oppleve skikkelig. Så da dro jeg til Saltö like sør for Strömstad, der det også var 3 cacher jeg ikke har tittet etter før.
De to første cachene gikk greit å finne, og på vei til den tredje måtte jeg forbi en strand, som da egentlig ble hovedmålet for dagen. For her sto vinden skikkelig rett på land, og i den målestokken vi må benytte her nede, var det høye bølger:
Det var flere ganger som jeg måtte jobbe for å holde meg oppreist, og et par ganger klarte jeg å lene meg mot vinden uten å ramle i et sekund eller to.
Denne steinen fanget oppmerksomheten min:
En ørliten video:
Det var en skikkelig heftig opplevelse å kjenne på dette været, og jeg ble lenge på denne stranda:
Tittet på bølgene og sjøsprøyten, prøvde å beregne når neste ordentlig store bølge skulle komme, og fant ut at sånt vær er mye bedre å oppleve utendørs enn innendørs.
Åh, som jeg koste meg!
Kom meg videre til den siste cachen, og der var det ikke easy peasy å finne cachen. Men jeg fant en jettegryte imens jeg leta:
Leste logger, leta enda mer, og endte med å måtte spørre om hjelp. Imens jeg ventet på svar, ble det en liten video til:
Fikk heldigvis svar ganske kjapt, og da ble cachen også funnet kjapt.
Så var det bare å gå tilbake til bilen på fine skogsstier:
Det knaket mye i trærne i dag, men heldigvis fikk jeg bare en bitteliten kvist i hodet i løpet av hele turen, ikke noen store greiner eller trær som ramlet ned på meg.
Turen ble på litt over 4,5 km, og det ble 2 mysteryer og 1 letterbox. Men det var nok været som var det minneverdige i dag!
Del dette på:
-
Langfredagstur til Arvika
Å sitte hjemme alle dagene i påska er ikke noe alternativ, så i går dro jeg til Arvika. Fant en fin rundtur jeg kunne kjøre, hjemmefra via Åmål, og så fra Arvika via Töcksfors og Ørje. Målet var så klart å cache, og jeg hadde sett meg ut noen både underveis og i selve Arvika, men jeg låste meg ikke til nødvendigvis bare de. Og som vanlig ble noen hoppet over underveis, både på grunn av dårlige parkeringsmuligheter i farta, og på grunn av folk.
Allerede på Prestebakke fikk jeg dagens store overraskelse, nemlig snø:
Ikke mye, veldig våt snø, og det ble ikke liggende. Men på vei mellom Arvika og Töcksfors lå det faktisk litt snø på noen bakveier.
Den første stoppen var ved Kila kirke:
Gjemmestedet til cachen var ved denne fine utsikten:
Og cachen var så velgjort at den fikk et favorittpoeng av meg.
Etter en annen stopp ble det nok en kirke, denne gangen Stavnäs:
Tok to stopper til før jeg fant parkeringsplass i Arvika sentrum og startet bygåingen. Det var jeg ikke alene om, for det var tydeligvis noe påskerebusløp der, massevis med familier som var ute og svarte på spørsmål, og ble belønnet med påskeegg og pølser etter endt løp.
Etter noen lab’er og cacher kom jeg til Stadsparken, der jeg fikk se en fin gammel bil:
Og en veldig fin buegang, som sikkert er enda finere til sommeren:
Rådhuset var også fint:
Og det var massevis med nydelige veggmalerier flere steder i byen:
Så tok jeg turen langs strandpromenaden for de siste 4 cachene, der jeg blant annet fikk se denne varden:
Den er laget for at vi skal kaste fra oss Janteloven, og det synes jeg var en fin måte å symbolisere det på!
Fikk også se dette treet langs strandpromenaden:
Fant bilen og kjørte i retning Töcksfors. Det ble 2 funn underveis, den siste ved denne vakre steinbrua:
Vel over på norsk side ble det to funn til, og dermed endte jeg på 44 funn: 25 lab’er, 15 tradisjonelle, 2 mystery, 1 wherigo og 1 virtuell. Superfornøyd med fangsten, og veldig takknemlig etter en fin dag, selv om jeg var rimelig sliten da jeg kom hjem ca 10 timer etter at jeg dro. Godt å plante kroppen i sofaen og avslutte dagen med en episode Outlander!
Del dette på:
-
Caching på Aspedammen, og mammas bursdag
7 funn sto på planen i dag, og siden vi skulle relativt tidlig til mamma, var det greit å ta noen cacher i nærområdet. Har spart 6 cacher av trailen som følger Mosteråsrunden på Aspedammen, så jeg dro dit:
Grått og tåke, men heldigvis ikke noe ordentlig regn den timen jeg gikk:
Litt dårlig dekning når det er sånt vær, det merket jeg på vei mellom den nest siste og siste cachen, jeg fikk ikke lastet inn den siste. Heldigvis oppdaterte pila på kartet seg, så jeg fulgte den og stien, og da jeg var helt nært cachen, satt det en noen kjøttmeiser i et tre, rett over der cachen var. Snakk om å få hjelp!
For å få det syvende og siste funnet jeg trengte, dro jeg til en cache jeg har tittet etter to ganger før. Der er også satelittforholdene litt dårlige, så jeg gikk ut ifra der jeg sånn nogenlunde fikk GZ og jobbet systematisk for å finne cachen, uten hell. Jeg fikk heller ikke lastet inn bilder og logger fra tidligere finnere, så lite hjelp å få derifra. Etter en halvtimes leting bestemte jeg meg for å lete i et område jeg ikke hadde tittet tidligere, og 5 minutter senere ble det funn. Heldigvis!
Så var det hjem for en liten stund, før Eileif og jeg dro til mamma for å feire hennes bursdag sammen med kjæresten hennes og et vennepar av de. God middag, god dessert, og mye skravling. Akkurat sånn en bursdag skal være, uansett alder:
Ingen store planer for påsken i år, men caching blir det helt sikkert!
Del dette på:
-
Mars 2026
Månedens høydepunkt:
Å tørre å gå alene inn i en hule, og også klatre inni der:
Månedens bøker:
Jordmoren i Auschwitz av Anna Stuart:
Brutalt, hjerteskjærende, og både fryktelig og fryktelig bra. Klin umulig å forstå hva de som satt i leirene gikk gjennom, denne boka gjør mye for å forklare det. Ble fysisk kvalm noen ganger underveis, det skal jeg fint tåle for å hedre og ikke glemme det disse damene opplevde.
Terningkast 6 og favorittbok!De kaller meg ulven av Zeshan Shakar:
Helt greit innblikk i familie, kultur, historie og nåtid, men fenget ikke meg.
Terningkast 2Månedens Nairo:
Trøttingen som gjorde alt han kunne for å ikke sovne, men som måtte kapitulere til slutt:
Månedens geocaching:
Tur til Ed alene:
Tur til Ise sammen med Raymond, Lisa og Saga:
Tur alene til hula i nærområdet mitt:
Og tur til Dals Långed og Baldersnäs alene:
36 funn endte jeg med i mars, ikke akkurat noe å skryte av. Håper på i det minste oppholdsvær alle lørdager fremover 😀
Månedens naturbilde:
Tatt her hjemme:
God påske!
Del dette på:
-
Baldersnäs
Trengte å fylle bensin i går, og siden det er totalt uaktuelt å fylle i Norge for tiden, måtte jeg ta turen til Sverige. Måtte ikke finne noen cacher, men fant ut at jeg like godt kunne kjøre meg en tur, og valgte å kjøre innover i Sverige forbi Ed istedenfor til västkusten.
Fylte bensin og tok noen stopp underveis. Som vanlig, når jeg kjører alene, går ikke ting helt etter planen, for enten rekker jeg ikke opp til cachene, eller så finner jeg ikke kjappe parkeringsplasser, eller så er det altfor mye folk og/eller hus i nærheten. Men det ble 3 funn før jeg kom meg frem til første hovedmål for dagen, nemlig Ekebolgrottan:
Grotten er gravd ut av mennesker, og har blitt brukt som festsal:
Og selv om det er 4 store hull inn i den, så er selve grotten bare ett stort rom med et “alter” i hver ende:
Det er trapp i de to ytterste hullene:
Og ikke langt utenfor grotten fant jeg blåveis:
Det er ingen egen parkering til grotten, så jeg dristet meg til å parkere på planteutsalget på hovedveien, da er det 100 små meter opp til grotten.
Så kjørte jeg til Baldersnäs og begynte en rolig gåtur på området. Dette var i mine øyne en av de fineste bygningene:
Så klart var det cacher som ledet veien, blant annet til dette stedet:
Hele setningen er ikke lenger synlig på fjellveggen, håper de rydder opp litt:
Og like på nedsiden lå dette fine huset:
Tuslet videre til denne iskjelleren:
Og på vei tilbake til bilen derfra, fikk jeg denne utsikten til selve hovedhuset:
Når jeg har hørt om Baldersnäs, så har jeg sett for meg et skikkelig storslagent hus, men dette var ikke det jeg hadde sett for meg. Så jeg ble litt skuffet, men hele området er kjempefint, og har massevis å utforske!
Hadde en cache igjen på området som jeg valgte å kjøre til for å få parkert nærmere. Like etter at jeg startet den gåturen, kom jeg til denne falleferdige brua:
Jeg var ekstremt skeptisk, for det var veldig mye vann under der, men heldigvis holdt den både frem og tilbake.
Tittet på kartet, og så at jeg skulle følge stien hele veien, så jeg la bort telefonen og bare tittet meg rundt. Plutselig hørte jeg en hund bjeffe ikke langt foran meg, og en liten stund så det ut som om den var innenfor et gjerde. Men så kom den ut på stien jeg gikk på og kom meg i møte imens den fortsatte å bjeffe. Eieren dukket opp et stykke foran meg, og da endte det med at vi skravlet litt. Hun lurte på om jeg bodde i området, og da jeg fortalte at jeg var på sightseeing og skulle til tårnet, kunne hun fortelle at jeg hadde gått for langt. Så da snudde jeg og tittet på kartet samtidig, og da var det enkelt å finne en sti som ikke var veldig synlig i terrenget. Men den tok meg rett ut til steintårnet:
Fin liten grillplass ved siden av tårnet:
Det ble en cache til på vei hjem, og så stoppet jeg i Ed og kjøpte meg en nydelig is:
Magnum med fersken, namnamnam!
10 tradisjonelle endte jeg opp med i går. Ikke akkurat den mengden jeg hadde håpet på, men 10 er uansett mer enn 0 😀
Del dette på:
-
Alene i en hule
Det er suvenirhelg denne helgen, og jeg hadde ingen cacheplaner i går. Så for å få suveniren, bestemte jeg meg for å ta en av de få cachene jeg har spart på i nærområdet mitt, sånn at jeg også fikk mest mulig tid hjemme for diverse husarbeid og andre gjøremål.
Den lette løsningen hadde vært å kjøre i 5 minutter og tatt en veldig enkel tradisjonell cache. Den mer utfordrende løsningen var å ta turen til ei hule Raymond har lagt ut cache i. Jeg liker ikke huler, og jeg liker ikke klatring. Allikevel valgte jeg den løsningen, og Eileif visste ikke hvor jeg skulle. Så hvis noe gikk galt, måtte jeg håpe på mobildekning nok til å be Raymond ringe Eileif og forklare veien. Jeg kan med stor glede røpe at ingenting gikk galt 😄
Parkerte bilen der jeg visste det var mulig og la i vei:
Den korte turen på rundt 600-700 meter startet med litt overskyet og mye vind midt i trynet, men så fort jeg kom inn i skogen, dekket trærne for vinden og sola varmet etterhvert som skyene forsvant:
Grusvei og traktorvei helt til punktet der cachebeskrivelsen sa at jeg skulle ta av inn i skogen. Jeg kunne såvidt skimte en sti eller et dyretråkk, men jeg måtte over en bekk som hadde gått over sine bredder, så jeg gikk litt hit og dit for å komme over bekken, og så ble det å gå slalåm mellom trærne. Tittet på kartet på mobilen, så at jeg var bare 12 meter unna GZ, det vil si inngangen til hula, gikk rundt en liten fjellknaus, og der var jeg fremme. Ser dere silhuetten av mannen:
Jeg ser en stor potetnese, et øye, og lengre bak er øregangen, som er inngangen til hula. Og la meg si ifra med en gang: det er ikke kjempestort der inne. Eller jo, det er stort, men for den som er trygg på å klatre litt, tar det ikke lang tid å utforske hula. For meg som ikke er trygg i det hele tatt, tok det lang tid, fordi jeg ville være så forsiktig som overhode mulig. I tillegg hadde jeg glemt hodelykta hjemme, så mobilen måtte opp av lomma hyppig for å lyse opp nok til at jeg så hvor jeg skulle sette beina.
Det var bare å sette seg på rumpa og skli ned inngangen:
Heldigvis var det flere åpninger inni der, som ga meg ganske mye lys:
Og det var også interessant å se at de aller fleste steinblokkene har løsnet fra fjellveggen i veldig rene bruddflater.
Helt tørt og fint der inne, så jeg var ikke redd for å skli. Og når jeg først hadde fått orientert meg litt, så var det enkelt å anta hvor cachen kom til å være, for jeg kjenner Raymond såpass godt at spørsmålet “Hvor ville han ha gjemt en cache her inne?” var lett å svare på. Så jeg så meg ut en vei jeg trodde jeg skulle klare å klatre, og manøvrerte meg sakte men sikkert i den retningen. Tok mange pauser for å sjekke fotfestet, og også titte meg rundt:
Håpet inderlig at ingenting skulle ramle ned i hodet mitt:
Og synes hele opplevelsen var både litt skummel og litt spennende:
Det første stedet jeg tittet etter cachen fant jeg spindelvev. Akkurat det jeg ikke hadde lyst til å møte på der inne, men jeg måtte bare glemme at jeg hadde sett det, og titte videre. Og det neste stedet jeg tittet fant jeg cachen på. Hurra!
Etter å ha skrevet i loggen og pustet litt, var det bare å krype og åle meg baklengs den veien jeg hadde kommet, til jeg kom til trygg grunn og bare hadde utgangen igjen:
Og vel ute tok jeg meg en aldri så liten pause imens jeg tittet på utsikten:
Relativt stolt av meg selv gikk jeg tilbake til bilen, og litt utpå ettermiddagen kunne jeg overraske Raymond med å sende inn logg på en cache han aldri i verden hadde trodd at jeg skulle ta, ihvertfall ikke alene.
Så må jeg også legge til at jeg helt klart brukte noen muskler i går som ikke blir brukt i det daglige, for jeg er litt støl her og der. Men det gjør jo bare at jeg husker denne veldig spennende opplevelsen litt lenger!
Del dette på:
-
Mysteryer på Ise
Det var Pi-dagen i går, og hele helgen har man derfor kunnet få suvenirer for å finne mysteryer. 1 suvenir for 1 mystery, 2 suvenirer for 3 mysteryer og 3 suvenirer for 14 mysteryer. Hvorfor disse tallene? Fordi pi = 3,14 😀 Min opprinnelige plan var å dra til Strömstad og ta 1 mystery samtidig som det var CITO der, men om fredag spurte Raymond om Lisa og jeg ville være med til Ise i Sarpsborg for å prøve å ta 14 mysteryer. Det ville vi, og Saga ble med.
Den veien skal vi, mener Lisa:
Det var en helt grei tur å gå, men veldig vått og gjørmete enkelte steder! Og masse vann i innsjøen:
Cachene var enkle å finne, og vi kunne konsentrere oss om hvor vi satt beina og nyte naturen. En kort stopp i en trivelig gapahuk ble det også:
Med utsikt over innsjøen:
Ser ut som Saga synes jeg var treig:
Og det var jeg nok til tider også, for for første gang på veldig mange år fikk jeg vondt i ryggen av å gå. Det var en uvant følelse! Er ikke helt i vater i dag heller, men det går seg helt sikkert til.
Hvordan man forserer hindre er ikke viktig, det viktigste er å komme seg fremover:
Da gåturen var over, ble det noen park&grabs i samme område, og vipps så var vi ferdige med alle 14 mysteryene pluss et par ekstra funn. Så satt vi av Raymond ved hans bil, jeg ble sluppet av ved min bil, og så møttes vi alle igjen til CITO i Strömstad. Og totalen for dagen ble 17 funn: 14 mysteryer, 2 tradisjonelle og 1 CITO. Det kaller jeg en veldig mye bedre dag enn de 2 funnene jeg hadde planer om, og så mye mer trivelig å være ute sammen med noen!
Del dette på:
-
Syk uke
Lørdag for en uke siden, merket jeg at feberen kom krypende på kvelden. Søndag var feberen absolutt til stede, akkompagnert av tett(ere) i hodet og tette bihuler. Men stjernehimmelen var fin den kvelden:
Dro på jobb på mandag, men kastet inn håndkleet etter halve dagen. Og etter det har jeg vært hjemme. Ikke så mye hosting og harking, men tett og feber. Drit kjedelig! Men Nairo har underholdt med å plukke frem alle tre tennisballene sine (bare to er synlige på bildet):
Og det har blitt latterlig mange timer med TV-titting. Som f.eks. Team Pølsa, som jeg ser lineært:
Og Outlander, som jeg ser på Viaplay. Jeg vet at jeg er litt treig når det gjelder den serien, at det er mange år siden S1E1 kom, men jeg begynte å se serien 1. februar, og er nå så vidt i gang med S2. Så det går fremover, sakte men sikkert.
Jeg er fortsatt ikke helt tilbake til min normal, men jeg drar på jobb i morgen, og så ser jeg hvordan det går. Forhåpentligvis sovner jeg ikke på jobb, men overlater sovingen på dagtid til Nairo:
Og så satser jeg på at dette var årets eneste sykdom, og at det ikke er Eileifs tur nå.
Del dette på:
-
Februar 2026
Månedens høydepunkt:
Mammas suppe med medisterboller:
Den er altså så god!!!
Månedens bøker:
The Library Cat av Alex Howard:
En søt liten bok med korte kapitler om dagliglivet til en tenkende katt. Litt å le av, litt å reflektere over.
Hadde sikkert fått enda mer utbytte av boka hvis engelsken min var flytende, for det er en del beskrivende ord jeg ikke vet betydningen av, men det hindrer meg ikke i å forstå sammenhengen.
Terningkast 4.The Ghost Cat av Alex Howard:
En skikkelig søt og historisk morsom bok, der vi blir tatt med gjennom flere historiske begivenheter gjennom øynene til en katt. Føler jeg er med i historien og at jeg kan se for meg både leiligheten og området. Ekstra artig at forfatteren har skrevet inn seg selv. Synes også synd på katten etter hvert, det er tydelig hva og hvem han savner.
Det eneste som trekker bittelitt ned er at forfatteren enkelte steder bruker de samme beskrivende ordene tett inntil hverandre.
Terninkast 5.(bøkene har ingen sammenheng med hverandre, og kan fint leses hver for seg)
Månedens Nairo:
Tidlig i måneden var Nairo hos veterinæren for helsesjekk og vaksine. Dagen etter fikk han diaré, og vi antar det var en reaksjon på vaksinen. I tillegg er det ikke noe unormalt for han å være dårlig i magen, og så lenge vi ser at han ellers er i form, blir vi ikke nevneverdig bekymret. Men det er klart at man er litt mer på vakt når det er snakk om en 15 år gammel hund.
Vi forsøkte med skånemat og andre ting, men først etter en uke var det helt plutselig stopp på den dårlige magen, og alt var normalt igjen. Sånn helt ut av det blå, fra en tur ut til en annen. Merkelige greier!Månedens geocaching:
En liten tur i egen by i kulda:
(er jaggu ikke ofte jeg tar bilde av Saugbrugs, altså!)
En liten tur alene i Strömstad:
Og dagens tur til Drøbak:
34 funn ble det denne måneden, hadde sikkert vært mer hvis det ikke hadde vært for kulda og snøen.
Månedens naturbilde:
Fine festningen vår:
Jeg er supertakknemlig for de siste dagers plussgrader, regnvær og vind, for nå håper jeg vi ser en ende på denne vinteren, og snart kan ønske tynnere jakker og lettere sko velkommen.
Del dette på:
