• Caching i Mellerud

    Eileif, Nairo og jeg satt oss i bilen i går formiddag og satt kursen mot Mellerud ved Vänerns bredd. Etter ca 7 kilometers kjøring måtte vi snu, vi hadde glemt passet til Nairo… Så forsøkte vi igjen, og denne gangen kom vi frem :p

    Målet for dagen var to kjøre-/sykkel-trailer på Hjortens udde. Dere husker kanskje at Lisa og jeg var i Lidköping i fjor og tok Hindens rev? På den andre siden av Vänern ligger Hjortens udde. Disse to landtungene har for veldig mange år siden hengt sammen. På Hindens rev er det ikke mulig å kjøre, på Hjortens udde er det mulig å kjøre nesten helt ut. Og der ligger det en trail med cacher, pluss at odden er så stor at det har blitt plass til enda en trail.

    Første stopp for dagen ble, ikke overraskende, en kirkecache. Og jeg angrer ikke et sekund på at vi stoppet ved Järns kyrka:

    Denne kirken hadde klokketårnet stående ved siden av seg, og hele klokketårnet var dekket i skifer:

    Kirken var liten og søt:

    Og langs grusgangene sto disse utsmykningene:

    Jeg aner ikke om det har vært gravstøtter eller hva slags funksjon de har hatt, blir glad hvis noen vet og vil legge igjen en kommentar!

    Det var massevis med forseggjorte gravstøtter på denne kirkegården, dette var vel den mest spesielle jeg fant:

    Og her er kirken fra baksiden:

    Ved siden av den første cachen i den første trailen var denne vakre blå åkeren:

    Jeg aner ikke om dette er dyrket med vilje eller bare en fantastisk fin blomstereng, noen som vet?

    Cachene gikk unna uten de store problemene, og i trailen var det nok en kirke:

    En fin og veldig tradisjonell kirke:

    Jeg hoppet over den nest siste i trailen da den lå inne på tomta til ei hytte og det var folk der. Er ikke komfortabel med å gå inn på privat eiendom!

    Så kom vi til den ytterste cachen, og her står det et gammelt fyr:

    Følelsen av å stå ved åpent hav er like stor her som på Hindens rev:

    Det er bare så rart at det ikke lukter saltvann…

    Men siden denne odden ikke er like smal som den på andre siden, fikk vi ikke den effekten med bølger fra to sider. Men vakkert var det!

    Jeg pleier jo være godt forberedt på cacheturer, men jeg hadde ikke tenkt på nistemat i det hele tatt. På dette tidspunktet var jeg så sulten at jeg vurderte sterkt å droppe den andre trailen. Samtidig hadde jeg ikke lyst til å la den ligge igjen… Så det endte med at vi kjørte og tok de også. Også veldig greie cacher stort sett, var et fåtall jeg måtte bruke litt tid på å finne. Heldigvis forsvant sultfølelsen for en stund også 😉

    Da trailen var ferdig, gjensto det én cache som jeg med vilje hoppet over på vei utover. Men nå ville jeg ta med den også, og for en fantastisk badeplass denne cachen viste meg:

    Cachen var også av det bedre slaget, så stopp ved Näs hvis dere er i traktene 🙂

    Så fikk sjåfør Eileif et oppdrag: Finn mat!

    For nå hadde sulten helt klart kommet tilbake, og etter en bomstopp på en bensinstasjon som bare solgte sunne ting (jeg hadde nå drømt om en cheeseburger med bacon i en halvtimes tid), fant vi et gatekjøkken med både rask og mye mat for lite penger:

    Det var godt, det!

    Fikk knipset et bilde av en av maistengene som prydet flere av rundkjøringene:

    Og på vei hjemover kjørte vi forbi meg. Nesten.

    Nairo hadde ikke verdens festligste dag på tur i går, men han var ute flere ganger og fikk lest helt nye aviser. Jeg fikk 37 nye funn, og leggene fulle av småsår og blemmer etter brennesle. Eileif fikk slappe av i bilen og kjøre tur. Så jeg tror vi alle tre stort sett var fornøyde med dagen 🙂

  • 8 års bryllupsdag

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: jeg kan fremdeles ikke fatte og begripe at denne mannen frivillig signerte vigselspapirene og frivillig sto ved siden av meg i kirken og lovet å elske og ære meg til døden oss skiller. Poenget er ikke å snakke meg selv ned, men å snakke han opp. For det er ingen hemmelighet at jeg til tider kan være ikke bare én men en hel haug med håndfuller å leve sammen med, og mer tålmodig og overbærende mann skal du jaggu lete lenge etter.

    Nå skal det sies at han til tider kan erte på seg gråstein, og jeg er nok litt mer lettirritert enn en gråstein, men jeg elsker han allikevel <3

  • Virtual reward

    Da det tidligere i år ble åpnet for å søke om å få tildelt muligheten til å legge ut en virtuell cache i Virtual reward 2.0, la jeg inn en søknad. Jeg hadde ikke trua på å bli valgt ut, men jeg måtte jo prøve. For 12 dager siden fikk jeg en veldig overraskende mail om at jeg var blitt plukket ut!

    Siden jeg ikke hadde trua, hadde jeg ikke begynt noen planlegging av hva oppgaven skulle gå ut på, men jeg visste at jeg ville ha den på festningen. Selvsagt skal det være en virtuell på festningen! Så etter litt grubling hadde jeg fått sydd sammen en oppgave med tilhørende “historieleksjon”, og om mandag trykket jeg på publisér med beskjed til reviewer om at hvis det samtidig var andre virtuelle som skulle publiseres på festningen, så ville jeg at min ikke skulle publiseres. For uansett hvor mye festningen fortjener virtuelle, så hadde jeg ikke lyst til å ha min kloss oppe i andres, med kanskje ganske like oppgaver.

    Da jeg senere samme dag ser på Facebook at to cachevenner venter på at sine utlegg skal bli publisert, fattet jeg mistanke. Den ene bekreftet umiddelbart at det var en virtuell, den andre var jeg usikker på. Men jeg var ganske sikker på at begge kom til å plassere sine på festningen, så spenningen var til å ta og føle på.

    Det drøyde, og ingen av oss hørte fra reviewer. Vi har nok blitt bortskjemte med lynkjappe publiseringer, og først på onsdag kveld, som jo ikke er mer enn 2-3 døgn siden man trykket på publiseringsknappen, ble de to andre publisert. På festningen. Og jeg fikk derfor min i retur, akkurat som jeg hadde bedt om.

    Jeg hadde i mellomtiden begynt å tenke på andre mulige steder, og etter litt research fant jeg en plassering og en oppgave jeg likte godt, sammen med historieleksjonen jeg kunne legge ved. Oppgaven var i prinsippet den samme som jeg skulle hatt på festningen, men med en annen løsning for å passe den nye plasseringen.

    Om fredag hadde jeg skrevet ferdig ny tekst og tatt nye koordinater, så jeg trykket publisér. I dag fikk jeg den i retur med beskjed om at jeg ikke kunne kreve at finnere skulle ha med seg noe, i mitt tilfelle et papirark. Hvis jeg satt den delen av oppgaven til valgfritt, var alt i orden. Det gjorde jeg, men jeg stilte også spørsmålstegn ved hvorfor man må ha med seg noe på andre virtuelle, og for å gjøre en lang historie kort, ble min publisert med dette kravet som valgfritt og reviewer skulle rydde opp i den andre da det ikke skulle være lov.

    Som nevnt, så er begge de to som har fått tildelt virtuelle her i byen det jeg vil anse som cachevenner. Så jeg sendte en melding til han som kom til å få beskjed fra reviewer og beklaget at jeg hadde satt han i en vanskelig posisjon, for det var ALDRI min mening. Jeg ville bare ha klarhet i hvorfor det ene var lov og ikke det andre. Alt dette gjorde at mye av gleden for meg over å ha fått tildelt en virtuell forsvant, og jeg synes det er fryktelig kjedelig at det ble som det ble. Heldigvis tok han det fint, og forhåpentligvis får vi noen svar, for det finnes andre virtuelle ute i den store verden hvor det kreves at man har med seg noe, jeg vet ihvertfall om to som ble publisert ved forrige virtual reward-runde i 2017.

    Uansett; min heter Brødrene Colbjørnsen, og du finner cachebeskrivelsen her. FTF’en gikk sabla fort, og jeg anbefaler å både lese loggen og se på bildene. Holdt på å le meg ihjel!

    Den første som ble publisert på festningen heter Det flagges på Dronningens Bastion, og den tar deg til ett av de mest populære stedene på festningen. Der anbefaler jeg også lese FTF-loggen (samme cacher som tok FTF’en på min). Den loggen kommer til å stå som en av de aller beste loggene jeg noen sinne har lest.

    Den andre på festningen heter Fredriksten festning, og den er lagt ut av han som har FTF på de to andre. Cachen tar deg til to av de andre mest populære stedene på festningen, så jeg synes de to cacherne gjorde dette veldig bra uten å være klar over hverandres utlegg.

    Det er en del diskusjoner rundt virtual rewards. Jeg skjønner argumentene på begge sider, men samtidig er jeg kjempestolt over å ha fått muligheten til å legge ut en virtuell, selv om det skapte litt mer hodebry og frustrasjon enn jeg noen gang kunne ha sett for meg. Men jeg håper at besøkende finner både min og de to andre både informative og fine.

    Og så må jeg også ta med den “gamle” virtuelle vi har i byen, Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges, som jeg logget som mitt funn nummer 2000 for halvannet år siden. Det er en god grunn for at den i skrivende stund har fått 175 favorittpoeng.

  • Sprinkelet i Fredrikstad

    I går var det jo nesten lørdag, selv om det var søndag. Vanlige søndager holder jeg meg stort sett hjemme eller ihvertfall kun i nærområdet, men søndager som later som om de er lørdager kan jeg godt tilbringe ute.

    Vi stolte på at værvarselet var riktig da det sto at regnet skulle gi seg ved 10-tiden, og kjørte til Sprinkelet i Fredrikstad. Her er det to trailer, og vi skulle gå for den lengste, som i så fall ville gi meg 27 nye funn (26 i trailen og 1 utenom).

    Etter å ha knotet litt for å finne parkeringsplassen jeg hadde sett meg ut, kom vi oss avgårde sånn ca kl. 11. Og det tok ikke lang tid før den ene etter den andre cachen var funnet, logget og plassert tilbake på plassen sin. Her var det tydelig at fokus skulle være på turen og naturen, ikke på å måtte lete seg halvt ihjel etter cacher, og det er akkurat sånn jeg vil ha det på tur i skogen:

    Vi hadde det ikke travelt, og pauser er vi glade i, så da ble det en bollepause:

    Nairo storkoste seg på tur:

    Ikke for varmt og litt vind på toppene gjorde dette perfekt for han. I tillegg var det kjølig og vått der regnet har kommet til i det siste, så han fikk kjølt seg ned nedenfra også.

    Noen steder var det lagt ut bruer over små elver, denne var av det finere slaget:

    Mot slutten av runden gikk vi forbi Røde kors-hytta, og her var det flere som tok seg en pause:

    Derfor tok ikke vi oss pause der, men fortsatte til de siste cachene. Underveis fant vi oss et fint og ensomt sted å sette oss ned litt igjen, og jeg forsøkte på nok et familiebilde:

    “Guttungen” vil ikke være med på bilde! :p

    Vi startet med cache nummer 14 i trailen, dermed var denne utsikten over Fredrikstad noe av det siste vi så på turen:

    Nå blir bildet ganske lite i bloggen, men langt baki der, og nesten på midten av bildet, kan dere se Fredrikstadbrua. Vi hadde heller ikke problemer med å se pipene på Borregaard i Sarpsborg, og hadde vi hatt med oss kikkert, kunne vi sikkert ha sett Høiås-masta i Halden også.

    27 funn på ca 9 kilometer med nydelig og variert natur, en kjempefin runde! Og værvarselet holdt det det lovet, vi fikk regn først på vei hjem igjen 😀

  • Formiddagsevent og kveldscaching

    Jeg ligger på etterskudd med bloggingen. Helt ærlig, så får jeg så å si ikke besøk på blogginnlegg lagt ut på lørdager, derfor venter jeg gjerne til søndag med å blogge. Derfor får dere fra i går i dag, og så kommer i dag i morgen 🙂

    I går var planen lagt, jeg skulle på event og så ta noen cacher til på en kjøretur jeg hadde lagt opp. Eventet var Lisas bursdagsevent, og i år hadde hun lagt det til gapahuken på toppen av Björnerödpiggen. Det er år og dag siden sist jeg gikk opp dit, og jeg valgte den noe lengre men også ikke så bratte veien opp. Og ikke husket jeg hvor lang tid jeg kom til å bruke opp, så jeg var ute i god tid.

    Nairo var hjemme sammen med Eileif, og cachene langs stien har jeg allerede tatt, så det var en snodig følelse å være på skogstur uten hund og uten noe å gjøre:

    Etter en halvtimes tid var jeg fremme, og der var allerede Lisa og Raymond på plass. Utkikkstårnet her skal jeg ikke opp i:

    Lisa var klar for event:

    Og hun hadde fått fyr på grillen helt uten problemer:

    Stadig flere dukket opp, og totalt var vi 11 på dette topptureventet. Dessverre var ikke værgudene på vår side, så det ble en del regn. Men, eventer er koselig uansett vær!

    Lisa, Raymond og ei til hadde gått fra den andre siden, så jeg tok følge med de andre ned til bilene. De hadde ikke tatt cachene, men jeg har glemt (fortrengt?) hvor de er, så det ble en del leting. Den yngste eventdeltakeren var glad og fornøyd uansett:

    Jeg var så heldig og få ha henne på fanget mesteparten av eventtiden, og hun er så trygg og lett å ha med å gjøre at det er en fornøyelse!

    Da vi var nede ved bilene igjen var klokka blitt såpass mye og jeg var allerede gjennomvåt at jeg droppet de 10 cachene jeg hadde tenkt å kjøre til, og dro hjem til middag istedenfor. Det var litt nedtur, noe jeg sa til Eileif, og han foreslo at vi skulle dra ut etter middag for å se etter de. Snille mannen min! <3

    Jeg gjorde bittelitt om på hvilke cacher vi skulle gå etter, for jeg visste at jeg trengte hjelp på et par jeg har tittet etter tidligere, men som jeg egentlig ikke hadde tenkt å se etter igjen i går. Eileif fant begge! I tillegg stoppet vi blant annet ved denne stilige mannen:

    Vi kjørte også nedom Svarte Jan, et sted jeg aldri har vært før. Helt nede ved Iddefjorden, tvers ovenfor Isebakke, og titter man ekstra nøye etter kan man så vidt se Gamle Svinesundsbrua mot sør:

    Og mot nord kan man se Nexanstårnet, men det ser man jo stort sett uansett hvor man er:

    Vi endte opp med 2 DNF’er, 1 field puzzle vi ikke klarte å finne ut av (og som jeg ikke logget noe på) og 7 funn. På en lørdagskveld. Kan ikke klage på det! 🙂

  • Hva skal jeg gjøre med håret?

    Nå har jeg hatt kort hår i nesten 2 måneder, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok mot til meg og klippet det! Skummelt var det, uten tvil. Og jeg har vel egentlig ikke helt vent meg til det ennå. Men, jeg angrer ikke:

    Den bratteste læringskurven jeg har hatt, er når det gjelder styling. For hvis jeg ikke gjør noe som helst med det, ser jeg stort sett sånn ut:

    Og sånn:

    Og det ser ikke på noen som helst måte bra ut i mine øyne. “Luggen” har jo den svingen uansett, men resten henger bare der. Derfor er jeg mye mer glad i det når jeg får litt krøller i det:

    Mye mer liv i det, og mye finere, synes jeg. Men det tar så mye tid! Og det er det største problemet, jeg er ikke noe glad i å bruke tid på badet på noen som helst måte.

    (Som en eneste stor parentes må jeg bare ta med dette bildet:

    Kjæra nånn, så grå jeg er…).

    Men, tilbake til poenget, for meg er krøller tingen:

    For krøllene holder seg bra nok fra hårvask til hårvask. Jeg må overdrive litt den kvelden jeg krøller det, så ser det bra ut dagen etter, litt slækkere men fremdeles bra ut dagen etter det igjen, og så er det gjerne en hårvask senere den dagen eller dagen etter.

    Og dermed er vi i sakens kjerne: jeg føler jeg har to valg. Enten å ha det kort og ta permanent, eller å la det gro ut igjen sånn at jeg kan se ut som folk selv uten å bruke mye tid på det.

    Med permanent mener jeg ikke de puddelkrøllene jeg og så mange med meg hadde på ’80- og ’90-tallet, men mer sånne store bølger som jeg får til med krølltanga. For jeg gidder ikke stå med krølltanga etter hver eneste vask, så lat har jeg nå lært at jeg er.

    Hva mener dere? Kort og permanent, eller langt?

  • Området ved Naverstad kyrka

    Eileif, Nairo og jeg har vært ved Naverstad kyrka før, da var det kun én cache der, og etter å ha funnet den, tok vi oss en gåtur i området.

    Her om dagen ble det publisert 5 nye cacher der, og selv om FTF’ene har gått, dro vi ned dit i dag for å finne cachene og gå en ny tur. Vi stoppet og tok en annen relativt ny cache på veien, og så la vi i vei på apostlenes hester.

    På vei til en tradisjonell gikk vi forbi denne benken uten utsikt:

    Selv om temperaturen i utgangspunktet ikke var veldig høy i dag, så ble det varmt nok å gå:

    Neste stopp var en enkel og grei multi, før vi gikk videre på fine skogsstier:

    Neste stopp var en tradisjonell, og her måtte vi lete en god stund. Eileif hadde gitt opp litt, så han satt seg ned og tok en pust i bakken imens jeg fortsatte å lete. Og plutselig hørte jeg han rope bak meg at han hadde funnet cachen. Hurra!

    Så var det ned til kirketrappene som går fra vannet og opp i retning kirken:

    Her var det en litt verre multi, og jeg trodde en stund at vi hadde gjort feil på enten oppgavene eller utregningene (eller begge deler), så vi prøvde et annet alternativ, men skjønte fort at det også var feil. Sendte en sms til en cachevenn og fikk bekreftet at det første alternativet mitt var rett. Fortsatte å lete der, og idet jeg hører at jeg får en sms med mer tips, finner jeg cachen. Hurra her også!

    Siste cache for dagen var selve kirkecachen, og den var det Eileif som fant. En vakker og veldig gammel kirke:

    Og jeg blir så fascinert når jeg ser kirkespiret står et helt annet sted enn på taket av kirken! Er ikke så mange steder jeg har sett det, men dette er altså en av de.

    Det jeg trodde skulle bli en liten cachetur endte opp med 3 timer, så både Nairo, Eileif og jeg har vært rimelig sløve resten av dagen. Det er ikke langt å gå, men det er mye opp og ned. Men området anbefales så absolutt!

  • Frie tøyler

    I går var det på høy tid å få gjort noe med neglene:

    Da hun var klar for å begynne å lakkere, lurte hun på hva jeg ville ha. Og jeg hadde ikke klart å bestemme meg for noe som helst, så jeg ga henne frie tøyler med ett unntak: jeg ville ikke ha helt hvite negler. Dermed ble det sånn:

    Helt perfekt! Korall-farge på tre negler, gull glitter med brunt mønster på to. Nå håper jeg at jeg får noe farge på kroppen i løpet av de neste 5 ukene, for disse fargene er så fine til solbrun hud!

  • Mai 2019

    For et par dager siden var det 7 uker igjen av skoleåret. Nå er det 3. Ja, jeg vet at det er umulig, men det er så fort det føles som om mai har gått. Og når jeg tenker meg om, så har jeg vel skrevet det om så å si hver eneste måned i det siste.

    Månedens høydepunkt:
    Å bruke festdrakten for første gang:

    Jeg hadde jo ikke tenkt å ta den på meg på 17. mai, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det.

    CITO’et var også et høydepunkt, da det ble mye mer morsomt enn jeg hadde forestilt meg:

    Enda godt at jeg ikke ble kastet i en container :p

    Å se Emsen på tv på MGPjr var absolutt et høydepunkt:

    Tøffe, flinke jenta <3 Hun gikk dessverre ikke videre til superfinalen, men jeg er så stolt av henne!

    Månedens nedtur:
    Den vær-app’en min kommer med mye rart. Denne gangen er det ikke nødvendigvis ordene som er så festlige, men heller temperaturen:

    For DET hadde vært nedtur, det! Å ha den temperaturen sent i mai hadde ikke vært festlig på noen som helst måte! Men det viser jo også at jeg ikke har hatt noen særlige nedturer denne måneden, når det er dette jeg trekker frem.

    Månedens bøker:
    Første bok var Safranhuset av Rosanna Ley:

    Omtalen kan du lese her.

    Andre bok var Kjære datter av Elizabeth Little:

    Og den omtalen finner du her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    I det siste har jeg slitt med at spesielt det ene øyet mitt renner litt. Ikke mye, men litt, og det helst på morgenen. Derfor har det blitt rimelig hverdagslig. Men sånn midt i måneden var det en dag hvor øyet bare ikke ga seg, det rant og rant og det ser ut som jeg sitter og gråter:

    Det ga seg jo, heldigvis, og det har ikke vært så ille igjen etterpå. Ikke er jeg allergisk mot pollen eller noe sånt, ikke hadde jeg smurt meg med noen ny krem. Det bare rant helt uten videre.

    Månedens Nairo:
    Jeg tror Nairo synes det var veldig spennende å gå en god, gammel tur på nytt etter et så langt opphold:

    Masse å lukte på, spennende med endene i elva, og en passe lang og ikke for krevende tur.

    Månedens shopping:
    Det er jo de nye turstøvlene, det da:

    Nå har jeg testet de en gang til, og med nye memory foam-såler, passer de enda litt bedre. De sålene bygger opp en del frem til man får gått de inn, men med helt tynne strikkasokker fungerte det veldig fint. Så jeg tror jeg gjorde lurt i å kjøpe en størrelse større enn hva jeg normalt ville gjort.

    Månedens strikketøy:
    Har nesten ikke strikka noe som helst i mai, og jeg er spent på om det blir noe strikking i sommer. Kommer helt an på temperaturen, siden jeg strikker med ull.

    Månedens naturbilde:
    Ikke vanskelig å velge bilde denne gangen, det er fra turen Eileif, Nairo og jeg hadde til Dragontangen i Fredrikstad 1. mai:

    Herlighet, så fin den første halvdelen av den turen var!

  • 7 funn i regnet

    Planen for denne fridagen var at Eileif, Nairo og jeg skulle gå en cachetrail i Fredrikstad, som forhåpentligvis hadde gitt meg over 20 funn. Men været ville ikke være på vår side. Jeg kunne jo ha jobbet i dag og gått tur i morgen (elevfridag på skolene), men Eileif har ikke fri i morgen. Derfor sparer vi den runden til en tørrere dag.

    Spørsmålet var så om jeg skulle driste meg ut i det veldige regnværet vi har hatt i dag, eller om jeg skulle holde meg hjemme. La ut en meningsmåling på Instagram:

    Og da jeg hadde bestemt meg for å dra ut, hadde jeg fått 3 stemmer på cacher og 0 på hjemme.

    Jeg så meg ut det jeg trodde var en kjøretrail pluss noen cacher på vei dit og et par på vei derfra. Startet med en cache vi har stoppet ved tidligere, men da ble vi hindret av en mann med hund. Denne gangen var jeg helt alene, og cachen ble fort funnet.

    Så dro jeg til en cache jeg har tittet etter tidligere, men nå som jeg vet hvor den er, vet jeg at jeg gikk for kort forrige gang. Kanskje GPS’en min tulla det til for meg sist. I dag ble jeg fintet ut av noe jeg fant som stemte med både cachenavnet og hintet, men jeg fant ikke noe loggbok og lurte lenge på hva jeg skulle gjøre. Men da jeg løftet blikket så jeg rett på det som faktisk var cachen, og da var den også i boks.

    Nei, ikke noe tog der oppe:

    :p

    Neste stopp var nesten en park&grab. Jeg kjørte forbi den om helgen men fant ikke noe parkeringsplass i umiddelbar nærhet. I dag gadd jeg å gå litt lenger, og dermed ble den cachen også funnet veldig kjapt og greit:

    På dette tidspunktet var jeg gjennombløt fra ytterst til innerst. Da jeg så oppdaget at trailen jeg hadde tenkt å ta ikke var en kjøretrail hele veien, fant jeg ut at jeg ihvertfall kunne ta de på den ene siden av stien/bommen. Parkerte bilen og tuslet i vei. Den første cachen gikk veldig lett. Neste måtte jeg lete en god stund etter, men fant den heldigvis til slutt. Så var det en cache som ikke var en del av trailen, men som også gikk veldig fint. Og inn til den siste jeg skulle ta, var det fin skogssti:

    Den siste ble også funnet uten problemer, og så var det bare å returnere til bilen. Da oppdaget jeg noen “tobleroner” jeg ikke hadde sett på vei innover:

    Bare for å oppklare: det er veisperringer fra krigens dager.

    Jeg vurderte å kjøre rundt til den andre siden av trailen og ta de gjenværende cachene, men nå begynte jeg å bli kald i tillegg til å være søkk våt, så jeg ville hjem.

    Jeg hadde forresten ikke tatt med hverken regn eller vind i betraktningen før jeg dro hjemmefra. Heldigvis hadde jeg en hårstrikk i lommeboka, så jeg så slik ut på hele turen:

    Er dert politisk korrekt å si hottentott?

    Etter en stopp på Gårdsbutiken for å handle godbiter og tyggebein til Nairo, var det godt å komme hjem og få på seg tørre klær. Da sjekket jeg også avstemningen på Instagram, og slik ble resultatet:

    Nå er jeg egentlig litt nysgjerrig på om de som stemte cacher stemte det fordi de ville at jeg skulle få funn, eller fordi de ville at jeg skulle få en våt opplevelse 😉