• Uleste bøker i hylla igjen

    En av gavene jeg fikk til jul (virker det ikke som om det er fryktelig lenge siden jul???) var gavekort på Ark, og det er jo gull verdt for meg! Når vi nærmet oss jul var lageret mitt av uleste bøker begynt å bli veldig tynt, men her om dagen fikk jeg hamstret, og nå har jeg vel nesten bøker frem til neste jul:

    Herfra til hektene av Ingrid Bjørnov fikk jeg strengt tatt til bursdagen min, og til min store overraskelse og glede er det en personlig hilsen til meg i den, med Ingrids autograf. Star struck! <3

    En kongelig affære av Gill Paul hadde jeg fra før, men de 9 andre bøkene fikk jeg kjøpt for gavekortene, jeg måtte bare legge i litt over en hundrelapp selv. Og det er flere her som jeg virkelig gleder meg til å lese, blant annet Rebecca, Noe i vannet og Kjæreste Blue.

  • Lyst ute, mørkt på do

    Etter lørdag gikk temperaturen betraktelig oppover, og vi har stort sett hatt nullføre etter det. I dag toppet det seg utover ettermiddagen med et sabla snøvær, som resulterte i flere utforkjøringer og ulykker, og biler og lastebiler som satt seg fast rundt i kommunen. Jeg brukte 3 kvarter hjem, de siste 6 km var jeg knapt over 40 km/t. Men! Snøen fører en liten positiv ting med seg; det blir lyst ute!

    Det har sluttet å snø her hjemme nå i kveld, og jeg leste for en liten stund siden at det var gått over til regn i byen, så jeg tror jeg skal beregne sabla god tid i morgen.

    Ett sted det ikke er lyst, er på vår do. Vi har med ujevne mellomrom problemer med lysstoffrøret der, men stort sett har det fikset seg ved at Eileif har vridd litt på røret. I går kveld fikset det seg ikke, da røk fester og alt som var:

    Å bytte dette selv er ikke lov, så i dag tok jeg turen til en av byens elektrikere, og de kommer fredag i neste uke. Så da får vi leve med en ekstremt provisorisk løsning frem til det, nemlig ei lommelykt hengende på stativet til feiekosten:

    Funker det også, og det er bedre enn ei kjempesterk arbeidslampe 😉

  • To små turer

    Vi fikk plutselig ordentlig vinter her nede, først med en god del snø (i forhold til hva vi er vant med), og så noen ordentlig kalde dager. Det var veldig uvant, spesielt med tanke på at vi har hatt opp mot 10 plussgrader og regn mer eller mindre helt siden i høst. Men sånn helt ærlig talt, så tar jeg heller -10 og strålende sol enn +5 og konstant regn!

    Sånn som i går. Det var -12 grader og helt fantastisk nydelig. Så Nairo og jeg kjørte opp til grusveien som går til Trestikkehuken. Turte ikke kjøre inn der, men parkerte ute ved hovedveien. Jeg hadde kledd meg etter alle kunstens regler, og vil ikke påstå at jeg frøs i det hele tatt:

    I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å gå langs veien, men da jeg oppdaget en skogsvei som var mulig å gå på, trasket vi inn der. Og Nairo var nysgjerrig:

    Men vi så ikke noe spennende, og like etterpå ble vi hindret av et liggende tre, så da snudde vi.

    Se dette fantastiske været:

    Jeg ville ikke være lenge ute i denne kulda, må passe på at Nairo ikke får vondt (og som et PS, så har han ikke vist tegn på vondt resten av helgen). Men vi tuslet stille og rolig, og imens han fikk lest nye aviser, nøt jeg å titte på den herlige sola gjennom trærne:

    Vi fant en liten skogsvei til og ruslet inn på den også. Prøvde å ta bilde av lyset i snøen:

    Men der ville ikke Nairo være, så da gikk vi tilbake til bilen og kjørte så hjem. Nairo hadde snøkrystaller i “skjegget”, og jeg tror han koste seg veldig den lille stunden vi var ute.

    I dag har kulda forlatt oss, og værvarselet sier at den ikke kommer tilbake før om en ukes tid. Så jeg kledde meg litt lettere i dag, og tok med Nairo på tur over jordet. Ikke den mest festlige veien å gå, men han koser seg så veldig når han får gå litt mer fritt i langlina, og da er det verdt det. Og så er det jo ganske fint rundt oss, da:

    Min utsikt på denne turen er stort sett dette:

    Slettes ingen dum utsikt, det heller <3

  • Min cachestatistikk for 2020 og mål for 2021

    2020 ble jo ikke slik noen av oss hadde sett for oss at det skulle bli. Allikevel ble ikke året så ille for meg cachemessig sett, ihvertfall ikke hvis vi snakker om antall funn. La oss ta en titt 🙂 (og her er statistikken for 2019)

    Totalt antall funn ble 711. Ikke mye i forhold til de to foregående årene, men veldig mye mer i forhold til de første årene.

    Jeg fylte 1 hull i D/T-matrisen. Som jeg skrev for et år siden, så er jeg avhengig av hjelp for å fylle de siste hullene, så jeg er sånn egentlig litt fornøyd med å ha fylt ett hull.

    Jeg fikk endelig fylt alle hull i datomatrisen, og det var jaggu en stor dag!

    Flest funn på én dag er fortsatt 67 fra 2019.

    Flest funn på en helg er fortsatt 67 fra 2019.

    Flest funn på en uke er fortsatt 96 fra 2019.

    Flest funn på en måned er fortsatt 162 fra 2018.

    Flest FTF på en dag er fortsatt 9 fra 2016.

    Flest FTF på en måned er fortsatt 11 fra 2019.

    Det er nesten 10600 funn på mine utlegg, det vil si at jeg har hatt omtrent 900 funn på cachene mine i 2020. Helt vanvittig!

    Det er litt vanskelig å komme med en sammenligning av badges fra 2019 til 2020, siden badges ble endret i februar. Men status nå er at jeg har 7 diamanter, 2 smaragder (som jeg hadde håpet å få opp til diamanter i 2020, men korona kom i veien), 3 safirer (den ene kunne blitt en smaragd i 2020), og 8 rubiner (hvor 2 kanskje kunne blitt safirer i 2020). Ved årsskiftet har jeg sort bronse-belte, og mangler kun 1,72 poeng for å få sort sølv-belte. Hadde jeg f.eks. fått holdt adventseventet mitt, hadde neste belte allerede vært nådd.

    Målene for 2020 ble nådd; jeg fikk fylt datomatrisen med eventet mitt 18. januar, og jeg fikk logget funn nummer 4000 på samme event.

    Jeg har absolutt ingen konkrete mål for 2021. Ja, jeg vil fortsatt fylle D/T-matrisen. Ja, jeg har lyst til å få fylt Jasmer (utleggsmåned-matrisen), men ved årsskiftet mangler jeg 49 måneder, hvorav 38 av de er fra juli 2003 og bakover, og det ser jeg på som vanskelig og også som et langtidsprosjekt.
    Det som faktisk er et håp for 2021, er at ting skal komme mer tilbake til normalen, så jeg kan nyte turer sammen med cachevenner. Det savner jeg! Så håper jeg også at jeg klarer om ikke minst 50 funn hver måned, så ihvertfall 50 funn i snitt pr måned når 2021 går mot slutten, og jeg håper også at jeg kommer nærmere langtidsmålet mitt om minst 10 funn på alle kalenderdager. Der har jeg nemlig gjort et godt jafs i 2020, og ved årsskiftet så den matrisen slik ut:

  • En stille søndag

    Denne helgen har det ikke blitt gjort så veldig mye fornuftig. Eileif har jobbet noen netter denne uka, så i går tok jeg med meg Nairo til byen for at vi ikke skulle vekke Eileif. Nå er det ganske mye som skal til for at Eileif våkner, men jeg måtte uansett en tur til byen, og da var det like greit å ta med Nairo. Det ble sluppet en ny cache på Sauøya i går morges, men den var allerede FTF’et før jeg i det hele tatt tenkte på å sette meg i bilen, og dessuten har det blitt et så populært turmål at jeg ikke vil ta med Nairo dit. Så etter at jeg fikk gjort mine ærender, stoppet vi på festningen. Hadde tenkt meg ut en runde å gå, men før vi gikk fra parkeringsplassen så jeg at det var en løs hund i den retningen vi skulle gå, derfor gikk jeg en helt annen vei. Og dermed fikk vi sett både rådyr (3 stk) og harer (2 stk). Nairo fikk lest masse aviser, og ikke vekket vi Eileif 🙂

    Etter å ha jobbet natt til i dag skulle Eileif rett på ettermiddagsskift, så igjen gjaldt det å være så stille som mulig. Nairo og jeg fikk tatt oss en liten tur langs veien. Det ble ikke lange turen, han får bestemme litt selv nå på sine eldre dager, og han ville snu. Men selv om det var kaldt, så var det deilig, spesielt med snøen som har kommet i natt. Var rett på utsiden av døra med han akkurat idet sola gikk ned, og da kom kuldetåka rullende:

    Nå er det meldt mye regn og sludd i morgen, før det fra tirsdag og en ukes tid fremover skal bli ordentlig kaldt, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Mistenker føreforholdene på veiene blir bittelitt utfordrende. Én positiv ting med kulda som kommer, er at det blir frost i den ekstremt bløte bakken.

    I sommer kjøpte jeg solcellelys til verandaen. Nå har det vært overskyet i et par måneder i strekk (føles det som), så det var godt å se litt lys i de i ettermiddag:

    Og Nairo storkoste seg med å lukte og grave i snøen:

    Ja, bildet er uklart.

    Jula er nesten ute av huset, det som gjenstår er glassbjellene i kjøkkenvinduet og juletreet, men de to tingene får Eileif og jeg ta sammen til uka. Julegardinene på kjøkkenet får alltid henge oppe til påske 🙂

  • Vinner av Personal Shopper-konkurransen!

    Det var utrolig stas for meg å få lov til å dele ut en gratis konsultasjon hos Personal Shopper Siv på Ski storsenter, og jeg har prøvd så godt jeg kan å promotere konkurransen ved å dele konkurranseinnlegget flere ganger på både Facebook-siden til bloggen og på min personlige Facebook-konto. Det var til slutt 3 som meldte seg på, og for at det skulle bli 100 % rettferdig, noterte jeg både når de kommenterte og når de delte konkurranseinnlegget, for at de skulle få sine nummererte lodd i riktig rekkefølge. Derfor ble det slik:

    Anita kommenterte = 1
    Cecilie kommenterte = 2
    Cecilie delte = 3
    Camilla kommenterte = 4
    Camilla delte = 5
    Anita delte = 6

    Og for at det fortsatt skulle være 100 % rettferdig, brukte jeg random.org for å trekke loddnummeret, og slik ble det:

    Gratulerer, Anita! Du har antagelig hørt fra meg før du ser dette blogginnlegget 😉

  • Fra glitter til neddempet

    I 6 uker har jeg nå glitret som et middels amerikansk juletre:

    Om lørdag tok neglen på langfingeren kvelden, og så ser dere jo på ringfingeren hvor mye negler kan vokse på 6 uker.

    Maria lurte på hva jeg ønsket meg i dag, og jeg ville ha noe neddempet. Jeg hadde en farge i hodet, men aner ikke hva den heter, så jeg endte opp med å beskrive den som møkkete brun-grå med et hint av lilla. Jeg innbiller meg også at den jeg kan være på jakt etter er i samme gata som fargen taupe, men jeg er usikker på nøyaktig hvordan taupe ser ut. Men Maria leverte, som vanlig, og slik ble det seende ut:

    Den mørke er litt for mørk til å være taupe, og den har bittelitt mer lilla i seg enn det ser ut som på bildet. Den lyse er kanskje litt nærmere taupe, men min har et bittelite snev av rosa i seg. Og de ser mye finere ut i virkeligheten enn på bilde 🙂

    Maria har nå flyttet til Hud og Laserklinikken, så bestill din time der hvis du har lyst på fine negler som holder lenge!

  • Topp geocachingopplevelser i 2020

    Mesteparten av 2020 ble jo ikke sånn vi hadde sett for oss. Pandemien gjorde at det ble ytterst få eventer, ytterst lite caching sammen med andre, og for mitt vedkommende ikke så mye caching som jeg hadde hatt lyst til. Derfor har vel de turene det faktisk ble noe av rykket litt høyere opp på lista over topp opplevelser enn de hadde vært i et vanlig år. Ikke at det er noe galt med de jeg har tatt med, de er absolutt gode cacher og favorittverdige, men kanskje ikke alle hadde kommet like høyt opp hvis 2020 hadde vært normalt.

    Kriteriene over har vel også gjort at lista ble ekstra lang denne gangen, men jeg håper dere finner noen cacher her som dere har lyst til å ta. Lista er, som vanlig, kronologisk:

    Godt nytt cacheår – 2020:
    Foreløpig var dette det femte og kanskje siste av disse eventene, og som vanlig var det veldig koselig å møte såpass mange tidlig første nyttårsdags ettermiddag:

    Olav Digres barneløype #7:
    Ut på tur med Snefrid for at jeg skulle komme nærmere målet mitt om 4000 funn den 18. januar. Olav Digres barneløype burde jeg tatt for flere år siden, men fytterakkern for en gjeng med forseggjorte cacher! Og de har tålt tidens tann rimelig godt.

    10+366+4000:
    Et mål jeg hadde jobbet mot i halvannet år: 10 år med caching (den relle jubileumsdagen var 23. januar), alle datoer i datomatrisen fylt, og 4000 funn, alt skulle feires med jubileumseventet 18. januar. Vi hadde møkkavær, og all nedbøren gjorde at vi ikke kom oss inn til eventplassen ved Elgåfossen, men vi hadde en veldig koselig time på parkeringsplassen:

    Og jeg må si at å klare dette målet vil bli stående som en av de største bragdene jeg har gjort innen caching.

    Vitingeleden:
    Rett over grensa for oss ligger noen cacher langs Vitingeleden. Jeg hadde aldri hørt om denne leden før, og vi fikk bare tatt 3 av cachene i den før grensene stengte, men det var jaggu en storslagen opplevelse:

    Tveter lysløype:
    En liten runde jeg hadde tenkt på å ta i flere år før jeg fikk somlet meg til det, og den skuffet ikke på noen som helst måte. Kjempefin tur og enkle cacher, akkurat sånn som jeg vil ha det:

    Tassegutt på tur i villmarken:
    Dette er ikke villmark på noen som helst måte, og store deler av runden går på grusvei. Grunnen for at runden får bli med på lista mi, er at vi hadde en ufattelig fin dag, ikke minst fordi vi nå var 2 uker inne i nedstengningen av Norge og det var veldig godt å komme seg ut:

    Maxboris Agnhorst Geroannie Norsos – ØMGC2020 #6:
    Jeg er ikke kjempeglad i multier, og jeg er ikke kjempeglad i fieldpuzzles, derfor var jeg rimelig skeptisk når jeg skulle prøve meg på denne. Og jeg klødde meg i hodet en liten stund, før det gikk opp et lys. Absolutt verdt et besøk!

    Spydeberg varde:
    Her var det mye bratt, men det var en himla fin tur og det var så koselig å være på tur med en cachekompis igjen:

    CT#11 F2kCF – 9 cache types in one day – Challenge:
    Å finne denne cachen er i seg selv ikke spesielt vanskelig, men å fylle kravet for å logge den er litt mer utfordrende. Og det at jeg klarte 11 forskjellige cachetyper på én dag da vi var på MEGA i Arendal i 2018 var en av de opplevelsene jeg rangerer høyt. Derfor ble det også en stor opplevelse å kunne logge denne challengen.

    Fangstgrav:
    Å kunne kjøre 10 minutter for å finne en cache er jeg ikke akkurat bortskjemt med, derfor er de ekstra kjærkomne. Når de i tillegg viser noe interessant, er de ekstra fine. Og når Nairo og jeg samtidig får en fin liten tur i nydelig skog, da kan det jaggu nesten ikke bli bedre:

    Ravnsjørunden:
    Jeg hadde hørt og lest på forhånd at dette var en krevende runde terrengmessig, og derfor valgte jeg å gå den alene, sånn at jeg kunne gå i mitt eget tempo og ikke ha dårlig samvittighet for å sinke noen. Det var en varm og nydelig dag i slutten av juni, og jeg storkoste meg fra start til slutt:

    Joda, den var krevende, men så absolutt verdt det!

    Trollstien:
    Rundt Ormtjern i Halden ligger Trollstien. En helt fantastisk opplevelse både for små og store, og turen rundt vannet er ikke lang. Nairo og jeg gikk den alene, og selv om han synes enkelte ting var litt skummelt, synes jeg det bare var fascinerende og koselig:

    Det er flere cacher der, ikke bare den jeg har linket til her.

    Langsjørunden:
    Jeg var ikke vond å be da Raymond spurte om jeg ville være med på dagstur til Bjørkelangen. Igjen var det det å komme seg ut sammen med en cachekompis som var viktigst, jeg ble sulteforet på det i fjor. En kjempefin runde som stort sett var lett å gå:

    Sånn bortsett fra på slutten, der er det ikke lett å gå, spesielt hvis du gjør som meg og driter i rådene som blir gitt på cachesiden. Da blir det salto med mer 😉

    Music:
    Sånn omtrent mellom Askim og Vestby ligger en lang rekke mysteryer. Det er ingen hemmelighet at jeg hater mysteryer, men alle disse har jeg egenhendig løst selv, og jeg har kost meg fra første til siste sekund! Vi har ikke fått dratt ut for å finne alle cachene ennå, men noen har vi tatt. Og det er tilfeldig at jeg linker til akkurat den jeg linker til. Eller er det det? 😉

    Østfold Stafett – Grensehandel!:
    På vårparten ble det startet en cachestafett i Østfold, hvor den som blir FTF på en cache skal legge ut neste cache. I tillegg skal cachenavnet begynne på neste bokstav i alfabetet. Da Grensehandel kom, gadd jeg ikke dra ut, litt fordi jeg ikke hadde lyst til å legge ut en cache. Men dagen etter tok FTF-lysten overhånd, så jeg dro ut allikevel, og fikk FTF (jeg sa fra meg ansvaret om å legge ut neste). Multier er ikke noe jeg higer så veldig etter, men denne var så verdt det, og absolutt verdt et besøk hvis du er i traktene!

    #11 Østfoldjul 2018, Contiper:
    Denne stoppet jeg ved i august, etter ett av de få eventene som ble holdt i fjor. I likhet med mysteryer, så føler jeg meg ofte rimelig dum når jeg står ved field puzzle cacher, men denne fikk jeg til, og det var så moro! Absolutt verdt et besøk!

    Bonus Adventures Stordal Kultursenter:
    Lab-cacher har kommet for fullt det siste året, og jeg liker de! For det første er det ofte en lett måte å få flere funn på kjapt, siden hvert delsteg i en lab-runde teller som ett funn. I tillegg er det også en grei måte å få flere mysteryfunn på, spesielt for meg som ikke er noe glad i vanlige mysteryer. Nå skal det sies at ikke alle lab-runder er like enkle, og det er bra at det er variasjon. Diskusjonen om lab-cacher burde være en del av caching eller ikke, er jeg ikke interessert i å ta, men jeg respekterer fullt ut at det er delte meninger. En av rundene jeg tok i fjor, med tilhørende bonus, er lab’ene på Storedal kultursenter. Den ble tatt samtidig med et event der, og det var en fin og informativ runde med en litt artig vri for å finne bonus’en (som jeg selv har adoptert til den andre lab-runden jeg har fått legge ut). Og så var det generelt et fint sted:

    Værstestien:
    På det siste eventet jeg fikk vært på i 2020, tok jeg turen ut til denne lille perlen:

    Når cachen i tillegg var så åpenlyst og allikevel så godt gjemt, vanket det så absolutt et favorittpoeng.

    Kong Fredrik II Lille Hemmelighet:
    Etter at jeg begynte med app’en c:geo for noen år siden, har det gått som en drøm å løse oppgaver som den i denne cachen. Å gå tur i gamlebyen i Fredrikstad er jo en opplevelse i seg selv, men når det i tillegg fører meg til en beholder av denne slaget, blir det ekstra moro. Og så er det jo så fint der inne:

    Haldens ukjente historie #1:
    Noen ganger er det hverken cachebeholderen eller stedet man blir tatt til som er det store, det er cachebeskrivelsen. Dette er en fantastisk utgave av en cachebeskrivelse, og det finnes en #2 som også er like bra. Om du ikke har planer om å ta turen og cache i Halden, så anbefaler jeg deg ihvertfall å lese 😀

    #4 Herregårdsveien Roppestad:
    Helt til sist må jeg bare ta med denne installasjonen. Så vanskelig, så enkelt og så genialt. Og moro!

    Ikke mindre enn 21 opplevelser fikk altså bli med i oversikten over topp cacheopplevelser i 2020, og her burde det være litt for enhver smak. Si gjerne ifra hvis du drar ut og tar noen av disse, hadde vært moro å høre hva du synes!

  • De siste dagene av juleferien

    Nå er nesten 2 uker juleferie straks over, og denne helgen har jeg bare gjort ting jeg har hatt lyst til. Jeg skal ikke påstå at jeg har lyst til å dra på jobb i morgen, men det har ingenting med jobben i seg selv å gjøre, det har med å gjøre at det er så himla deilig å ha ferie 😉

    Fredag kveld hadde Eileif gått og lagt seg, og jeg satt og så sesongpremieren på Mesternes Mester. Min favoritt var Pølsa, det varte dessverre ikke lenge. Nairo blåste en lang marsj i hele Mesternes Mester, han brukte madrassen sin som hodepute og sov sin søteste søvn med øynene åpne:

    Er det noe rart at jeg er så glad i denne merkelige hunden? 😀 <3

    I går hadde C og jeg avtalt å dra på cachetur. Hun cacher ikke selv, men utviser en enorm interesse på mine vegne, og det er jeg så takknemlig for! Jeg prøvde å finne en kort og lettgått runde for min egen del, og så kunne vi heller ta noen andre cacher hvis tiden strakk til. Valget falt på Vetan i Fredrikstad, og vi la i vei med godt mot:

    Vi brukte lengre tid enn forventet på de første cachene, og dermed var det et enkelt valg å korte ned på runden. C hadde bakt horn, og vi fant et fint sted for å nyte de og litt After Eight:

    Det har tydeligvis vært noen form for steinbrudd her, og stedet vi lunsjet var en gammel bålplass med et sammenrast tak:

    Det ble litt bushing for å komme oss tilbake til en større sti og dermed til den siste cachen, men vi fant ut av det til slutt. Og på veien kom vi over en tømmerstokk med nydelige snøfnugg:

    Det ble noen stopp til før vi satt kursen hjemover, og resultatet for dagen var 11 funn og 1 DNF.

    I dag tok Nairo og jeg oss en formiddagstur langs grusveien, og vi fikk nyte sola litt også:

    Jeg er så glad for at jeg bor på landet og ikke trenger å tenke spesielt mye på hva jeg tar på meg når jeg bare skal ut på korte turer i nabolaget:

    Rosa cherrox funnet i barneavdelingen i skobutikken. Camobukser arvet fra naboen. Oransje refleksjakke fått i julegave. Og på hodet hadde jeg lilla Heat Holders pannebånd fra Clas Ohlson. Herlighet… :p

    Men vi fikk en fin liten tur, og Nairo koste seg som vanlig i langlina:

    Spør meg ikke om hva han ser så intenst på, jeg kunne ikke se noe.

  • Velkommen, 2021!

    Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!

    Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:

    Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂

    Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.

    Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:

    Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:

    Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!