• Sprinkelet i Fredrikstad

    I går var det jo nesten lørdag, selv om det var søndag. Vanlige søndager holder jeg meg stort sett hjemme eller ihvertfall kun i nærområdet, men søndager som later som om de er lørdager kan jeg godt tilbringe ute.

    Vi stolte på at værvarselet var riktig da det sto at regnet skulle gi seg ved 10-tiden, og kjørte til Sprinkelet i Fredrikstad. Her er det to trailer, og vi skulle gå for den lengste, som i så fall ville gi meg 27 nye funn (26 i trailen og 1 utenom).

    Etter å ha knotet litt for å finne parkeringsplassen jeg hadde sett meg ut, kom vi oss avgårde sånn ca kl. 11. Og det tok ikke lang tid før den ene etter den andre cachen var funnet, logget og plassert tilbake på plassen sin. Her var det tydelig at fokus skulle være på turen og naturen, ikke på å måtte lete seg halvt ihjel etter cacher, og det er akkurat sånn jeg vil ha det på tur i skogen:

    Vi hadde det ikke travelt, og pauser er vi glade i, så da ble det en bollepause:

    Nairo storkoste seg på tur:

    Ikke for varmt og litt vind på toppene gjorde dette perfekt for han. I tillegg var det kjølig og vått der regnet har kommet til i det siste, så han fikk kjølt seg ned nedenfra også.

    Noen steder var det lagt ut bruer over små elver, denne var av det finere slaget:

    Mot slutten av runden gikk vi forbi Røde kors-hytta, og her var det flere som tok seg en pause:

    Derfor tok ikke vi oss pause der, men fortsatte til de siste cachene. Underveis fant vi oss et fint og ensomt sted å sette oss ned litt igjen, og jeg forsøkte på nok et familiebilde:

    “Guttungen” vil ikke være med på bilde! :p

    Vi startet med cache nummer 14 i trailen, dermed var denne utsikten over Fredrikstad noe av det siste vi så på turen:

    Nå blir bildet ganske lite i bloggen, men langt baki der, og nesten på midten av bildet, kan dere se Fredrikstadbrua. Vi hadde heller ikke problemer med å se pipene på Borregaard i Sarpsborg, og hadde vi hatt med oss kikkert, kunne vi sikkert ha sett Høiås-masta i Halden også.

    27 funn på ca 9 kilometer med nydelig og variert natur, en kjempefin runde! Og værvarselet holdt det det lovet, vi fikk regn først på vei hjem igjen 😀

  • Formiddagsevent og kveldscaching

    Jeg ligger på etterskudd med bloggingen. Helt ærlig, så får jeg så å si ikke besøk på blogginnlegg lagt ut på lørdager, derfor venter jeg gjerne til søndag med å blogge. Derfor får dere fra i går i dag, og så kommer i dag i morgen 🙂

    I går var planen lagt, jeg skulle på event og så ta noen cacher til på en kjøretur jeg hadde lagt opp. Eventet var Lisas bursdagsevent, og i år hadde hun lagt det til gapahuken på toppen av Björnerödpiggen. Det er år og dag siden sist jeg gikk opp dit, og jeg valgte den noe lengre men også ikke så bratte veien opp. Og ikke husket jeg hvor lang tid jeg kom til å bruke opp, så jeg var ute i god tid.

    Nairo var hjemme sammen med Eileif, og cachene langs stien har jeg allerede tatt, så det var en snodig følelse å være på skogstur uten hund og uten noe å gjøre:

    Etter en halvtimes tid var jeg fremme, og der var allerede Lisa og Raymond på plass. Utkikkstårnet her skal jeg ikke opp i:

    Lisa var klar for event:

    Og hun hadde fått fyr på grillen helt uten problemer:

    Stadig flere dukket opp, og totalt var vi 11 på dette topptureventet. Dessverre var ikke værgudene på vår side, så det ble en del regn. Men, eventer er koselig uansett vær!

    Lisa, Raymond og ei til hadde gått fra den andre siden, så jeg tok følge med de andre ned til bilene. De hadde ikke tatt cachene, men jeg har glemt (fortrengt?) hvor de er, så det ble en del leting. Den yngste eventdeltakeren var glad og fornøyd uansett:

    Jeg var så heldig og få ha henne på fanget mesteparten av eventtiden, og hun er så trygg og lett å ha med å gjøre at det er en fornøyelse!

    Da vi var nede ved bilene igjen var klokka blitt såpass mye og jeg var allerede gjennomvåt at jeg droppet de 10 cachene jeg hadde tenkt å kjøre til, og dro hjem til middag istedenfor. Det var litt nedtur, noe jeg sa til Eileif, og han foreslo at vi skulle dra ut etter middag for å se etter de. Snille mannen min! <3

    Jeg gjorde bittelitt om på hvilke cacher vi skulle gå etter, for jeg visste at jeg trengte hjelp på et par jeg har tittet etter tidligere, men som jeg egentlig ikke hadde tenkt å se etter igjen i går. Eileif fant begge! I tillegg stoppet vi blant annet ved denne stilige mannen:

    Vi kjørte også nedom Svarte Jan, et sted jeg aldri har vært før. Helt nede ved Iddefjorden, tvers ovenfor Isebakke, og titter man ekstra nøye etter kan man så vidt se Gamle Svinesundsbrua mot sør:

    Og mot nord kan man se Nexanstårnet, men det ser man jo stort sett uansett hvor man er:

    Vi endte opp med 2 DNF’er, 1 field puzzle vi ikke klarte å finne ut av (og som jeg ikke logget noe på) og 7 funn. På en lørdagskveld. Kan ikke klage på det! 🙂

  • Hva skal jeg gjøre med håret?

    Nå har jeg hatt kort hår i nesten 2 måneder, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok mot til meg og klippet det! Skummelt var det, uten tvil. Og jeg har vel egentlig ikke helt vent meg til det ennå. Men, jeg angrer ikke:

    Den bratteste læringskurven jeg har hatt, er når det gjelder styling. For hvis jeg ikke gjør noe som helst med det, ser jeg stort sett sånn ut:

    Og sånn:

    Og det ser ikke på noen som helst måte bra ut i mine øyne. “Luggen” har jo den svingen uansett, men resten henger bare der. Derfor er jeg mye mer glad i det når jeg får litt krøller i det:

    Mye mer liv i det, og mye finere, synes jeg. Men det tar så mye tid! Og det er det største problemet, jeg er ikke noe glad i å bruke tid på badet på noen som helst måte.

    (Som en eneste stor parentes må jeg bare ta med dette bildet:

    Kjæra nånn, så grå jeg er…).

    Men, tilbake til poenget, for meg er krøller tingen:

    For krøllene holder seg bra nok fra hårvask til hårvask. Jeg må overdrive litt den kvelden jeg krøller det, så ser det bra ut dagen etter, litt slækkere men fremdeles bra ut dagen etter det igjen, og så er det gjerne en hårvask senere den dagen eller dagen etter.

    Og dermed er vi i sakens kjerne: jeg føler jeg har to valg. Enten å ha det kort og ta permanent, eller å la det gro ut igjen sånn at jeg kan se ut som folk selv uten å bruke mye tid på det.

    Med permanent mener jeg ikke de puddelkrøllene jeg og så mange med meg hadde på ’80- og ’90-tallet, men mer sånne store bølger som jeg får til med krølltanga. For jeg gidder ikke stå med krølltanga etter hver eneste vask, så lat har jeg nå lært at jeg er.

    Hva mener dere? Kort og permanent, eller langt?

  • Området ved Naverstad kyrka

    Eileif, Nairo og jeg har vært ved Naverstad kyrka før, da var det kun én cache der, og etter å ha funnet den, tok vi oss en gåtur i området.

    Her om dagen ble det publisert 5 nye cacher der, og selv om FTF’ene har gått, dro vi ned dit i dag for å finne cachene og gå en ny tur. Vi stoppet og tok en annen relativt ny cache på veien, og så la vi i vei på apostlenes hester.

    På vei til en tradisjonell gikk vi forbi denne benken uten utsikt:

    Selv om temperaturen i utgangspunktet ikke var veldig høy i dag, så ble det varmt nok å gå:

    Neste stopp var en enkel og grei multi, før vi gikk videre på fine skogsstier:

    Neste stopp var en tradisjonell, og her måtte vi lete en god stund. Eileif hadde gitt opp litt, så han satt seg ned og tok en pust i bakken imens jeg fortsatte å lete. Og plutselig hørte jeg han rope bak meg at han hadde funnet cachen. Hurra!

    Så var det ned til kirketrappene som går fra vannet og opp i retning kirken:

    Her var det en litt verre multi, og jeg trodde en stund at vi hadde gjort feil på enten oppgavene eller utregningene (eller begge deler), så vi prøvde et annet alternativ, men skjønte fort at det også var feil. Sendte en sms til en cachevenn og fikk bekreftet at det første alternativet mitt var rett. Fortsatte å lete der, og idet jeg hører at jeg får en sms med mer tips, finner jeg cachen. Hurra her også!

    Siste cache for dagen var selve kirkecachen, og den var det Eileif som fant. En vakker og veldig gammel kirke:

    Og jeg blir så fascinert når jeg ser kirkespiret står et helt annet sted enn på taket av kirken! Er ikke så mange steder jeg har sett det, men dette er altså en av de.

    Det jeg trodde skulle bli en liten cachetur endte opp med 3 timer, så både Nairo, Eileif og jeg har vært rimelig sløve resten av dagen. Det er ikke langt å gå, men det er mye opp og ned. Men området anbefales så absolutt!

  • Frie tøyler

    I går var det på høy tid å få gjort noe med neglene:

    Da hun var klar for å begynne å lakkere, lurte hun på hva jeg ville ha. Og jeg hadde ikke klart å bestemme meg for noe som helst, så jeg ga henne frie tøyler med ett unntak: jeg ville ikke ha helt hvite negler. Dermed ble det sånn:

    Helt perfekt! Korall-farge på tre negler, gull glitter med brunt mønster på to. Nå håper jeg at jeg får noe farge på kroppen i løpet av de neste 5 ukene, for disse fargene er så fine til solbrun hud!

  • Mai 2019

    For et par dager siden var det 7 uker igjen av skoleåret. Nå er det 3. Ja, jeg vet at det er umulig, men det er så fort det føles som om mai har gått. Og når jeg tenker meg om, så har jeg vel skrevet det om så å si hver eneste måned i det siste.

    Månedens høydepunkt:
    Å bruke festdrakten for første gang:

    Jeg hadde jo ikke tenkt å ta den på meg på 17. mai, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det.

    CITO’et var også et høydepunkt, da det ble mye mer morsomt enn jeg hadde forestilt meg:

    Enda godt at jeg ikke ble kastet i en container :p

    Å se Emsen på tv på MGPjr var absolutt et høydepunkt:

    Tøffe, flinke jenta <3 Hun gikk dessverre ikke videre til superfinalen, men jeg er så stolt av henne!

    Månedens nedtur:
    Den vær-app’en min kommer med mye rart. Denne gangen er det ikke nødvendigvis ordene som er så festlige, men heller temperaturen:

    For DET hadde vært nedtur, det! Å ha den temperaturen sent i mai hadde ikke vært festlig på noen som helst måte! Men det viser jo også at jeg ikke har hatt noen særlige nedturer denne måneden, når det er dette jeg trekker frem.

    Månedens bøker:
    Første bok var Safranhuset av Rosanna Ley:

    Omtalen kan du lese her.

    Andre bok var Kjære datter av Elizabeth Little:

    Og den omtalen finner du her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    I det siste har jeg slitt med at spesielt det ene øyet mitt renner litt. Ikke mye, men litt, og det helst på morgenen. Derfor har det blitt rimelig hverdagslig. Men sånn midt i måneden var det en dag hvor øyet bare ikke ga seg, det rant og rant og det ser ut som jeg sitter og gråter:

    Det ga seg jo, heldigvis, og det har ikke vært så ille igjen etterpå. Ikke er jeg allergisk mot pollen eller noe sånt, ikke hadde jeg smurt meg med noen ny krem. Det bare rant helt uten videre.

    Månedens Nairo:
    Jeg tror Nairo synes det var veldig spennende å gå en god, gammel tur på nytt etter et så langt opphold:

    Masse å lukte på, spennende med endene i elva, og en passe lang og ikke for krevende tur.

    Månedens shopping:
    Det er jo de nye turstøvlene, det da:

    Nå har jeg testet de en gang til, og med nye memory foam-såler, passer de enda litt bedre. De sålene bygger opp en del frem til man får gått de inn, men med helt tynne strikkasokker fungerte det veldig fint. Så jeg tror jeg gjorde lurt i å kjøpe en størrelse større enn hva jeg normalt ville gjort.

    Månedens strikketøy:
    Har nesten ikke strikka noe som helst i mai, og jeg er spent på om det blir noe strikking i sommer. Kommer helt an på temperaturen, siden jeg strikker med ull.

    Månedens naturbilde:
    Ikke vanskelig å velge bilde denne gangen, det er fra turen Eileif, Nairo og jeg hadde til Dragontangen i Fredrikstad 1. mai:

    Herlighet, så fin den første halvdelen av den turen var!

  • 7 funn i regnet

    Planen for denne fridagen var at Eileif, Nairo og jeg skulle gå en cachetrail i Fredrikstad, som forhåpentligvis hadde gitt meg over 20 funn. Men været ville ikke være på vår side. Jeg kunne jo ha jobbet i dag og gått tur i morgen (elevfridag på skolene), men Eileif har ikke fri i morgen. Derfor sparer vi den runden til en tørrere dag.

    Spørsmålet var så om jeg skulle driste meg ut i det veldige regnværet vi har hatt i dag, eller om jeg skulle holde meg hjemme. La ut en meningsmåling på Instagram:

    Og da jeg hadde bestemt meg for å dra ut, hadde jeg fått 3 stemmer på cacher og 0 på hjemme.

    Jeg så meg ut det jeg trodde var en kjøretrail pluss noen cacher på vei dit og et par på vei derfra. Startet med en cache vi har stoppet ved tidligere, men da ble vi hindret av en mann med hund. Denne gangen var jeg helt alene, og cachen ble fort funnet.

    Så dro jeg til en cache jeg har tittet etter tidligere, men nå som jeg vet hvor den er, vet jeg at jeg gikk for kort forrige gang. Kanskje GPS’en min tulla det til for meg sist. I dag ble jeg fintet ut av noe jeg fant som stemte med både cachenavnet og hintet, men jeg fant ikke noe loggbok og lurte lenge på hva jeg skulle gjøre. Men da jeg løftet blikket så jeg rett på det som faktisk var cachen, og da var den også i boks.

    Nei, ikke noe tog der oppe:

    :p

    Neste stopp var nesten en park&grab. Jeg kjørte forbi den om helgen men fant ikke noe parkeringsplass i umiddelbar nærhet. I dag gadd jeg å gå litt lenger, og dermed ble den cachen også funnet veldig kjapt og greit:

    På dette tidspunktet var jeg gjennombløt fra ytterst til innerst. Da jeg så oppdaget at trailen jeg hadde tenkt å ta ikke var en kjøretrail hele veien, fant jeg ut at jeg ihvertfall kunne ta de på den ene siden av stien/bommen. Parkerte bilen og tuslet i vei. Den første cachen gikk veldig lett. Neste måtte jeg lete en god stund etter, men fant den heldigvis til slutt. Så var det en cache som ikke var en del av trailen, men som også gikk veldig fint. Og inn til den siste jeg skulle ta, var det fin skogssti:

    Den siste ble også funnet uten problemer, og så var det bare å returnere til bilen. Da oppdaget jeg noen “tobleroner” jeg ikke hadde sett på vei innover:

    Bare for å oppklare: det er veisperringer fra krigens dager.

    Jeg vurderte å kjøre rundt til den andre siden av trailen og ta de gjenværende cachene, men nå begynte jeg å bli kald i tillegg til å være søkk våt, så jeg ville hjem.

    Jeg hadde forresten ikke tatt med hverken regn eller vind i betraktningen før jeg dro hjemmefra. Heldigvis hadde jeg en hårstrikk i lommeboka, så jeg så slik ut på hele turen:

    Er dert politisk korrekt å si hottentott?

    Etter en stopp på Gårdsbutiken for å handle godbiter og tyggebein til Nairo, var det godt å komme hjem og få på seg tørre klær. Da sjekket jeg også avstemningen på Instagram, og slik ble resultatet:

    Nå er jeg egentlig litt nysgjerrig på om de som stemte cacher stemte det fordi de ville at jeg skulle få funn, eller fordi de ville at jeg skulle få en våt opplevelse 😉

  • Kjøretur med cacher og gåtur uten cacher

    I går skulle Lisa holde CITO i Strömstad, og siden det var min eneste og siste mulighet for å få vårens CITO-suvenir, var det ingen tvil om at jeg skulle delta. Det var heller ingen tvil om at jeg skulle finne noen flere cacher, så jeg la opp en kjøretur med 23 cacher, uten det minste håp om å finne alle. Men alltid greit å ha noen i bakhånd 🙂

    Dro hjemmefra ved 9-tiden, da hadde jeg to timer før eventet skulle starte. Den første cachen, som var en av de jeg hadde minst håp om å finne, fant jeg i løpet av sekunder. Cache nummer to rakk jeg ikke opp til. Cache nummer tre fant jeg ikke noen god parkeringsplass til. Cache nummer fire var det folk ved. Så joda, starten var god, men det fortsatte ikke like bra.

    Hadde fremdeles ganske god tid, så jeg bestemte meg for å gå etter 4 mysteryer som lå på rekke og rad i det jeg antok var ulendt terreng. Det vil si, hadde jeg giddet å betale for parkering, hadde det sikkert ikke vært like ulendt. Men jeg fant en parkeringsplass på en grusvei og labbet i vei til den første, som jeg fant uten problemer. Ser på GPS’en at det bare var 170 meter bushing til neste, så jeg gikk i den retningen også. Da det var 100 meter igjen, hører jeg at det knaker foran meg, så jeg tverrstopper og ser ei elgku 30 meter foran meg. Sier til meg selv at nå skal jeg vente litt, og der kom jaggu kalven også, som jeg vil tro kanskje var 2 uker gammel. Okay, snu deg rundt og kom deg kjappere enn svint tilbake til bilen! Det gikk fint, altså 🙂

    Hadde fremdeles litt tid, så da ble det en enkel tradisjonell ved en ekstremt populær campingplass:

    Så var det på tide med CITO, med utgangspunkt i et lite grøntområde i Strömstad sentrum:

    Vatvedt fikk fylt søppelsekken sin umiddelbart:

    Himmel og hav, som jeg lo! Men jeg fikk plass 😀

    Tok følge med Vatvedt og Raymond et stykke før Vatvedt hadde andre ting å gjøre, så Raymond og jeg fortsatte et stykke til. Var ikke så mye søppel vi fant, men vi plukket alt vi så. Gikk forbi ei mor med ei lita datter som matet en svane og en haug med måker. Like i nærheten satt en lettere bedugget fyr og forbannet de for å mate måkene. Jaja.

    Jeg tok med meg søppelsekken og kjørte til avtalt sted for å sette den fra meg. Da kommer en mann bærende på et brett med brusbokser, og jeg så han tittet fra sekken til meg, tilbake til sekken og så på meg igjen. Og han så ikke blid ut, så jeg stoppet bilen, rullet ned vinduet og fortalte at jeg satt sekken på utsiden av søppelkassene fordi vi har vært en gjeng som har ryddet, og sekkene skal hentes om 10 minutter. Da ble han blid igjen 🙂

    Så kjørte jeg videre for å finne noen flere cacher. Første stopp var en easy peasy mystery, men jeg klarte ikke finne noen vei til en tradisjonell like i nærheten, så den droppet jeg. Dro så videre til nok en tradisjonell, men selv 20 minutters leting hjalp ikke, så den måtte jeg DNF’e.

    Nok en lett mystery var neste stopp, med masse trær i skogen:

    Så var det en challenge. Parkerte bilen og går mot der jeg får noenlunde nullpunkt og leter meg halvt ihjel, men finner ingen ting. Ser at jeg hele tiden har 5-6 meter på GPS’en, men selv da jeg har gitt opp og er ved bilen igjen har jeg 5-6 meter, så jeg bestemmer meg for å inspisere litt til, og der var den jaggu. Hurra! Challengen har jeg vært kvalifisert for i over et halvt år.

    Nå har jeg egentlig 8 cacher igjen på lista mi, men den ene leta jeg etter for et par uker siden uten å finne, så den gadd jeg ikke se etter. En annen fant jeg ikke noen parkering til, og 4 var det et godt stykke å kjøre til, så jeg bestemte meg for å gå for 2 som mer eller mindre lå på veien hjem, selv om jeg måtte ut og gå litt for å komme til de. Begge disse to var enkle og greie tradisjonelle, og dermed endte jeg opp med 9 funn og 1 DNF totalt. Ikke den beste uttellingen, men, som alltid, bedre enn 0 funn 🙂

    I dag var Nairo min førsteprioritet, og jeg grublet lenge på hvor jeg skulle gå med han. Å gå cachetur med han innebærer at jeg må kjøre langt, og det gidder jeg ikke på en søndag (les: dag før jobb), derfor fant jeg ut at jeg skulle gå en runde vi ikke har gått på mange år. Det er flere grunner til akkurat det; jeg ble lei runden, jeg har to cacher der (og jeg foretrekker å gå til mine egne cacher når jeg må vedlikeholde, ikke ellers), jeg har hørt rykter om at det av og til befinner seg løse hunder der, og brua jeg må over var i lang tid ekstremt utrygg. Brua ble fikset i fjor, og jeg tenkte derfor at jeg tar sjansen. Runden det er snakk om går rundt Berby gård, og det var nydelig der i dag:

    Og se så fin den nye brua har blitt:

    Utsikt nordover:

    Og sørover:

    Laksefisket startet for noen få dager siden, men beklageligvis har de funnet sykdom på laksen, derfor var det ytterst få fiskere å se. Jeg møtte noen få pluss en hund i bånd, så turen gikk smertefritt. Fint vær med litt vind og en ørliten skur solregn mot slutten:

    Joda, jeg er fremdeles så bleik at jeg blir utvasket i motlys :p

    Nesten 5 km, og Nairo var ikke det minste sliten. Han synes nok det var litt varmt, men det var ingen uforsvarlig temperatur å gå tur i, så det gikk fint. Nå må jeg få tatt den fryktede turen i badekaret med han snart så vi får av mest mulig underull.

  • Emsen i MGPjr

    Denne flotte jenta har jeg fulgt siden hun kom ut av sin mor:

    Foto: Ole Kaland/NRK
    Foto: Ole Kalan/NRK

    Jeg er så himla glad i henne, og jeg er så vanvittig stolt av henne, for i kveld står hun på scenen under MGPjr og fremfører sin egenskrevne låt Jeg tror på dere. Snakk om å være tøff!

    Dere må laste ned app’en Svar-o-meter (gratis) og stemme på Emsen i kveld! Jeg kommer til å sitte klistret foran skjermen, og jeg gleder meg!

  • Letterbox-runde i Strömstad

    I går tok Raymond og jeg turen til Strömstad for å ta en runde på 10 Letterbox’er. I utgangspunktet er jeg ikke kjempeglad i Letterbox’er, men de er ihvertfall bedre enn Mystery’er :p Men i følge D-ratingen skulle denne runden være rimelig grei.

    Aller først kan jeg jo kommentere at turområdet denne runden ligger i er ekstremt godt tilrettelagt. En hovedrunde med brede stier, nesten litt for godt opparbeidet synes nå jeg, men veldig barnevennlig, og det er jo positivt! Så gikk det vanlige skogsstier litt her og der i tillegg. Eileif og jeg har gått litt her for mange år siden, da det også ligger to tradisjonelle her (Raymond hadde ikke tatt de, så vi gikk til de også i går).

    Har dere hørt om fnokk? Det hadde ikke jeg før her om dagen. Men jeg vet jo hva fnokk er, selv om jeg aldri har visst navnet på det. Her ligger det mengder med fnokk:

    Fnokk er de små “paraplyene” som fyker rundt i lufta for tiden, og det var så hvitt akkurat her at det så ut som snø.

    Utsikt over Strömsvattnet fra den ene tradisjonelle cachen:

    En gammel steinbygning som ikke hadde noe informasjon på seg, så jeg aner ikke hva den har vært brukt til:

    Og så fant jeg et lite område med liljekonvall:

    Letterbox’ene var sikkert en veldig fin runde da de ble laget. Nå manglet veldig mange av skiltene som man måtte finne for å komme seg fra oppgitte koordinater til boksene, og da ble det vanskelig. Ikke umulig, men vanskelig. Så vi brukte veldig mye mer tid enn vi hadde trodd på forhånd, og jeg var ikke mye til hjelp sånn totalt sett på runden. Men vi fant alle 10, Raymond fant de to jeg hadde funn på fra før, og så fant vi to til etter gåturen. Så selv om opplevelsen kunne vært så mye bedre, så er jeg jo fornøyd med 12 funn. Og så gikk jeg opp en badge på Letterbox’er i project-gc, og det er alltid moro 😉