• Overraskende stor på en liten plass

    Jeg har ikke cachet i september…ikke et eneste funn…så det måtte jeg bare gjøre noe med i går. Det var meldt helt ok vær, lettskyet og en hel del vind, så jeg fant ut at en kombinert tur var helt ok. Så jeg kjørte over til Sverige, jeg hadde sett meg ut en kjørerunde som innebar en liten gåtur og ellers park & grabs, hovedsaklig i området sør for Bäckefors og videre sørvest.

    Første stopp var også hvor gåturen var. En klynge med 15 cacher hvorav 12 var en trail. Fant en perfekt parkeringsplass, og fant også ut hvordan jeg best mulig kunne gå til 14 av disse for å bruke minst mulig tid. Fikk en veldig fin gåtur på fine grusveier, og alle cachene dukket opp som perler på en snor. Den siste i trailen var det såpass langt til at jeg lot den være så lenge, og gikk for de andre som ikke var en del av trailen før jeg satt meg i bilen og kjørte til den siste. Tror jeg brukte halvannen time på dette, veldig fint!

    Kom meg ned til Högsäter, og etter en kjapp rasteplasscache ville jeg ha med meg kirken. Og den skuffet ikke! Vi snakker om et lite tettsted (som for 9 år siden hadde såvidt over 700 innbyggere), men her har de ikke på noen som helst måte tatt hensyn til størrelsen på tettstedet da de bygde kirken. Som overskriften sier: den var overraskende stor!

    Nå var jeg jo alene, så det er vanskelig å ta bilde av noe for å få er perspektiv på hvor stor kirken er. Men vi vet jo at kirkedører pleier å være store, og når dere ser på den grønne døra, ser den jo ut som noe på en lekestue. Eller på trærne til venstre. Himmel og hav, for et massivt bygg!

    Og se på taket:

    Til og med taket var gjennomtenkt! Nei, dette var en av de mest imponerende kirkene jeg har sett, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å titte mer. Men prioriteringen i går var cacher, så jeg måtte videre.

    Jeg fikk aldri utdelt flaggstangfrø da jeg vokste opp, så for å informere dere som ikke har sett meg “in person”: jeg er 158 cm lav. Så det kom ikke som noen overraskelse på meg i går at jeg kom til en typisk park & grab-cache som var en PET nedi et skiltrør, som jeg ikke rakk opp til. Av og til rekker jeg opp til ståltråden cachen er festet i, den er gjerne brettet over kanten på røret. Men i de tilfellene er det ofte jeg ikke får cachen ut av røret, for jeg får ikke hånda høyt nok over røret. For en stund siden kjøpte Eileif noe til meg som jeg fikk tatt i bruk for første gang i går, og det funket:

    Det eneste problemet er at “fiskestanga” er veldig bøyelig, så det var vanskelig å manøvrere den for å få cachen på plass. Men det kan antagelig litt ståltråd og litt gaffateip fikse.

    Mot slutten av dagen kom det noen skikkelige regnbyger, så det var flere cacher jeg hoppet over. Den siste cachen var ved en liten rasteplass, så liten at det egentlig kanskje ikke kan kalles rasteplass:

    Men selv med det dårlige været (regnet ga seg lenge nok til at jeg fikk funnet cachen, signert og replassert), var det fantastisk vakkert der! Fatter ikke hvorfor ingen tidligere finnere har gitt denne et eneste favorittpoeng i løpet av de 2 årene den har vært aktiv! Så det ble et favorittpoeng fra meg, før jeg dro hjem. 5 timer på veien og 20 funn er kanskje ikke den beste statistikken, men jeg er superfornøyd. Og nå satser jeg på caching de to gjenværende lørdagene i september, og selv om jeg kanskje ikke kommer opp i så mange funn som jeg burde hatt, så fortsetter jeg ufortrødent videre mot målet mitt. Fremdeles noen måneder igjen på å klare det 🙂

  • 5 uker siden sist

    Nå var det 5 uker siden sist, og på høy tid å kvitte seg med disse:

    Som vanlig: de har holdt seg veldig bra! Noen hjørner har knekt, men det har vært fordi jeg ikke har vært forsiktig. Ett hjørne gikk i går kveld da jeg skulle ta en liten trikse-trenings-session med en altfor ivrig Nairo 😉

    Jeg har dårlig fantasi for tiden, og ikke vet jeg hva det går an å gjøre med disse neglene, så igjen sa jeg til Maria at hun kunne få gjøre det hun ville. To kriterier: ikke noe gult, og husk at disse neglene blir bursdagsneglene mine. Resultatet ble dette:

    Jeg har hatt nesten samme farge før, men denne har bittelitt skimmer i seg som er umulig å se på bildet. I tillegg ser de mye blåere ut på bildet enn de er i virkeligheten, de er mer petrol. Antagelig endrer de litt farge utifra hvilket lys de er i. Og så litt gull, da. Det tar jeg som bursdagspynting 😀

    Bor dere innenfor en akseptabel avstand til Halden, anbefaler jeg igjen Maria på Neglrommet (<- Facebookside). Veldig enkelt å booke time via knappen på Facebooksiden hennes, så det er ikke noe å gruble på hvis du vil pynte neglene dine 🙂

  • Triks ved overføring av cacher til GPS

    For 10 måneder siden skrev jeg dette innlegget om hvordan å overføre cacher til GPS ved å bruke den virtuelle GPS’en og kartsammenligning på project-gc.com. Jeg har fått et par takk via sosiale medier for å ha skrevet det innlegget, så det har ihvertfall vært til hjelp for noen. Jeg mener fremdeles at det er den beste måten å overføre cacher på for meg.

    For ikke så lenge siden ble det spurt etter fremgangsmåten i en Geocaching-gruppe på Facebook. Jeg delte linken til innlegget, og noen timer senere får jeg en henvendelse fra vedkommende via Messenger. Da ble jeg gjort oppmerksom på et skikkelig bra triks, som gjør det enda enklere å få med seg flere kommuner (og jaggu også flere fylker) enn det jeg har beskrevet ganske langt ned i det opprinnelige innlegget.

    Når du har kommet deg inn på kartsammenligning, trykker du aller først på knappen jeg har merket med rød sirkel her:

    Da blir nedtrekksmenyene ikke lenger nedtrekksmenyer men “åpne valgbokser”, og da kan magien starte!

    La oss si at jeg vil cache i både Moss og Horten på en dagstur. Moss ligger jo i Østfold, Horten i Vestfold. Dermed klikker jeg på Vestfold, holder knappen Ctrl (antagelig nederst til venstre på tastaturet ditt) nede, klikker så på Østfold og slipper så knappen Ctrl. Da får jeg i neste boks opp alle kommunene i begge fylkene, og kan gjøre det samme der. Klikke på Moss, holde knappen Ctrl nede, klikke på Horten, slippe knappen Ctrl. Da ser det sånn ut:

    Når jeg da trykker på Filtrer, får jeg opp kart og liste over alle cachene jeg ikke har tatt i de to kommunene:

    Så kan jeg fortsette som i det opprinnelige innlegget, med å zoome inn og tegne rundt de jeg vil ha med eller bare klikke de inn i den virtuelle GPS’en og lage gpx-fil. Helt genialt, og veldig fint f.eks. på trailer som krysser både kommunegrenser og fylkesgrenser. Husk at du ikke MÅ velge to fylker, du kan også fint velge to eller flere kommuner i samme fylke.

    Takk for tipset til vedkommende som trengte hjelp og som dermed også hjalp meg! Jeg har lagt ut link til det opprinnelige innlegget under toppmenyen Turer og geocaching, og der kommer også dette innlegget til å havne.

  • Tak og helg

    Da jeg kom hjem fra jobb om torsdag, så det sånn ut fra innkjørselen vår:

    Åh, så godt det er å se at de er igang! At vi en stund ikke kan se ut gjennom kjøkkenvinduet er en bagatell jeg kan leve godt med 🙂

    Eileif har fått seg en smell i ryggen igjen, dessverre. Men når det først skulle skje, var det litt fint på en måte at det skjedde nå, for da har ikke Nairo vært alene hjemme når det har hamret og bråket på taket. Jeg har nemlig vært litt bekymret for det, men det går fint nå som Eileif er hjemme.

    Her ser dere stillaset på den andre siden av huset, og ganske mye mer av taket:

    Og jeg er sjeleglad for at det ikke er jeg som holder på der oppe, det er fryktelig langt ned!

    Helgen har gått stille for seg. Eileif holder seg mest mulig i ro, med bare noen korte gåturer rundt i 1. etasje eller bittelitt ut med Nairo for å få beveget litt på seg. Jeg hadde planer om å dra ut og finne noen cacher i går, men det var meldt regn alle de stedene jeg kunne tenkt meg å dra, så jeg ble hjemme. Skikkelig sløvedag iblandet litt sånn sedvanlig husarbeid som å tømme oppvaskmaskinen, vaske bad og toalett, og rydde bort grill, bord, solseng og solstoler fra verandaen. Vi har ikke brukt verandaen stort i sommer, så da blir den ikke brukt noe mer nå utover høsten. Og så var det jo Stjernekamp og strikketøy i går kveld.

    I dag har stort sett gått ut på det samme, men adskillig mindre husarbeid :p Gåtur med Nairo (brukte 3 minutter kortere tid på en av turene vi går ofte, fordi han ikke fikk lov til å bli stående og snuse over alt. Håper de snart finner ut av denne grusomme sykdommen/tilstanden som florerer blant hunder for tiden!), mye sløvings foran pc’en, og reprisen av gårsdagens Skal vi danse sammen med strikketøy. Nå kan jeg med hånda på hjertet si at jeg har to pinner igjen å strikke (for da tar garnet slutt), så er det festing og vasking igjen, og så er jeg ferdig!

    Og for dere som har noe med skolevesenet å gjøre, og som har eller kan ta høstferie i uke 40: det er 3(!) uker igjen til høstferien!

  • Nå skjer det noe!

    På de snart 14 årene som har gått siden jeg kjøpte huset, har vi hatt (hvis jeg ikke husker feil) 6 lekkasjer inn gjennom taket. Og da snakker jeg om inn til bebodde rom, jeg teller ikke med “bare” inn på loftet, for der oppe har jeg ikke vært på 14 år, og jeg vil heller ikke vite hvordan det ser ut der.

    Økonomi har vært årsaken til at vi ikke har fått byttet tak. Enkelt og greit. Når man har vært gjennom perioder hvor man knapt har hatt råd til å beholde huset, så har det ikke vært rom for å bytte tak, det er ikke akkurat billig. Men nå når vi har fast jobb begge to, var det taket som sto først på lista over ting som MÅ gjøres. PS: den lista er lang!

    Det har tatt sin tid, men nå skjer det endelig noe!

    Da jeg kom hjem fra jobb i går var det satt opp stillase. Både på veranda-siden, som dere ser bilder fra her, og også på motsatt side. Det er de sidene taket går lengst ned mot bakken på.

    Så imens taktekkerne venter på tørrere vær så de kan starte jobben, går jeg og sjekker badet og soverommet for å se om det kommer inn mer vann. Det er en oppgave jeg gjerne skulle vært foruten, og derfor er jeg sjeleglad for at det skjer noe så fort det slutter å regne, for da vet jeg at det er en oppgave jeg ikke trenger å gjøre igjen på veldig mange år. Kanskje aldri? 😀

  • Tilbake i Varteig

    På grunn av krav fra grunneiere i Varteig har det den siste uka blitt massearkivert cacher i det området. Men ikke alle har blitt borte og skal heller ikke bort, så i går dro Raymond og jeg dit for å få tatt så mange vi klarte av de vi har igjen. Noen manglet vi begge, noen hadde han tatt og ikke jeg, og omvendt.

    Som vanlig var jeg litt tidlig ute på avtalt møtested:

    Vi dro først til et område vi har vært i tidligere, men denne gangen fra en ny vinkel. Den første delen av denne gåturen gikk i veldig bløtt terreng. Jeg var ikke klar over hvor bløtt det faktisk var, så jeg hadde valgt helt feil fottøy og startet turen med å bli skikkelig våt i beina. Forsåvidt avsluttet jeg den gåturen med å bli våt i beina også, siden vi gikk samme vei tilbake.

    Men når vi først kom til tørt underlag, var det veldig fint der:

    Innerst på denne gåturen lå en cache vi måtte DNF’e sist vi var der. Denne gangen ble den funnet uten de minste problemer, og vi kunne heller ta oss noen minutters pause og beundre naturen:

    På vei tilbake til bilen ble jeg oppmerksom på et tre som hadde fått leietakere:

    Jeg skjønner at dette er passopp, men det var utrolig moro å se så mye sopp samlet på ett sted!

    Neste gåtur ble en kilometer langs Inga-leden:

    Et veldig fint område med idylliske gårder og fritidsboliger. Cachene var også enkle og greie, og vips så hadde vi gått den samme kilometeren tilbake til bilen.

    Avslutningsvis ble det noen park & grabs langs veien tilbake mot Sarpsborg. Totalt ble det 23 funn på meg, og det doblet nesten antallet funn for meg i august. August har vært en bemerkelsesverdig stille cachemåned for meg, og jeg ligger nå langt bak det uuttalte målet jeg har. Nei, jeg har ikke gitt opp, det er fremdeles fullt mulig å klare det, men det hadde vært litt enklere om jeg hadde hatt noen flere funn i august. Jeg får heller prøve å trå til litt mer nå i september 🙂

  • Augustus bortus

    Puh! August er straks over, og nå håper jeg hverdagen snart senker seg over meg og får meg inn i en normal tralt.

    Månedens høydepunkt:
    Ingrid Bjørnov sammen med C og S:

    Ingrid Bjørnov er alltid et høydepunkt, uansett!

    Og det å endelig være på tur sammen med Lisa og Raymond igjen:

    Det var en skikkelig batterilader, den turen der!

    Månedens nedtur:
    Å spise roadkill:

    Neida, jeg bare tuller :p Nellies har supergod mat, alltid! Og det er de selv som har hengt opp skiltet, så da er det lett å spøke litt på deres bekostning 🙂

    Månedens bok:
    Den evige ilden av Ken Follett:

    Jeg var en stund usikker på om jeg rakk å bli ferdig med denne mursteinen av en bok innen august var over, og det var på hengende håret. Omtalen min finner du her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Hvis det greier seg å gå én gang, så gjør jeg det, uansett hva det dreier seg om. Sånn har jeg alltid vært, og jeg bærer meg heller ihjel enn å gå to ganger. Dette vises veldig tydelig når jeg skal bære ut etter middagen, det er min jobb å bære alt bortsett fra tallerkenene. Og da vi her om dagen spiste grillmat, tror jeg at jeg satt ny rekord i å få med alt på en gang:

    Jeg vil også bemerke at jeg i lomma på genseren har en mobil, en saltbøsse og et krydderglass. High five til meg! 😀

    Månedens Nairo:
    Dette har jeg dessverre ikke noe bilde av, men vi har ledd godt av han i noen dager nå. Jevnt og trutt har han dyttet på madrassen sin. Like jevnt og trutt har vi lagt den tilbake på plassen sin, men her om dagen sa jeg til Eileif at vi skulle la madrassen ligge der Nairo ville ha den. Nå har han dyttet den helt bort til stolen til Eileif, og faktisk ligger nå Nairo oftere på madrassen enn han noensinne har gjort før. Helt tydelig at han ville være i nærheten av Eileif <3

    Månedens shopping:
    Om onsdag var jeg på den årlige kontrollen hos tannlegespesialisten i Moss. Det gikk veldig fint, og på vei hjem stoppet jeg for å stemme i årets valg og for å kjøpe meg en baguett på Big Bite på Tistasenteret. På vei gjennom senteret fikk jeg så veldig lyst til å kjøpe meg ett eller annet rosa, bare for å feire at det gikk fint hos tannlegen, men jeg fant ingenting rosa jeg hadde lyst på. Nå skal det sies at jeg ikke var innom hver eneste butikk, det var mer sånn “stå på utsiden av butikken og se inn om jeg ser noe interessant”, men det var ingenting som ropte på meg. Og faktisk har jeg ikke shoppet noe særlig i august i det hele tatt. Det er kanskje en fordel at ingen av jobbene mine ligger i sentrum lenger? 😉

    Månedens strikketøy:
    Nå har jeg begynt å strikke litt igjen, og nå som det kommer mer og mer interessant å se på tv, blir det nok enda mer strikking. Faktisk har jeg ikke mange pinnene igjen før jeg er ferdig med gaven jeg har holdt på med i noen måneder, og da skal jeg enten fortsette med det møkkaprosjektet jeg startet på for halvannet år siden, eller starte på noe helt nytt. Til meg selv.

    Månedens naturbilde:
    Her om dagen ba Eileif meg om å se ut på jordet, og der var det en rådyrmamma med to små. Dette var før innhøstingen, og de små måtte hoppe og sprette for å se over kornet og gresset. Skikkelig søte å se på!

    Jeg håper august har vært snill mot dere, og at september blir nydelig!

  • Endelig på tur igjen!

    Det er lenge mellom hver gang Raymond, Lisa og jeg kommer oss på tur for tiden. Vi har hatt sommerferie, og forpliktelser på hver vår kant gjør at det sjeldent blir tid for tur, men i går sto alle planeter på linje og vi kom oss ut!

    Elinborgskogen i Fredrikstad var målet. Lisa kjørte egen bil inn, jeg kjørte til parkeringshuset i Fredrikstad hvor Raymond ventet, så kjørte vi sammen inn og møtte Lisa. En liten stopp ved Elingård først, der denne søte bjørnen bodde:

    En virkelig staselig gård, her fra hagen:

    En liten allé:

    Eller; hvis jeg skal sammenligne med alléen på Rød Herregård i Halden, var denne på Elingård ganske stor.

    Så var det ut på tur i et nydelig sensommervær:

    Lisa og jeg var veldig enige i at om vi hadde hatt litt mer nybarberte legger, så hadde det helt klart vært på sin plass med shorts i går :p

    Cachene ble funnet uten store problemer, og med fare for å gjenta meg selv, så er det sånn jeg vil ha det på skogstur. Fokusere på turen og selskapet, ikke på å lete oss ihjel etter cacher.

    Tok oss en matpause ved dette lille tjernet:

    Vanskelig å se på bildet, men det var ganske mange vannliljer der, vakkert!

    Tilbake ved bilene, en liten selfie før vi skiltes:

    Lisa dro til andre avtaler, Raymond og jeg fortsatte med litt caching. En av de hadde ingen av oss tatt, de andre hadde Raymond tatt og dermed fikk jeg litt gratishjelp. En av de var Onsøy kirke:

    Hadde jeg tatt bilde på vei tilbake til bilen, hadde jeg fått med en vakker brud!

    Så kjørte Raymond meg tilbake til min bil, og jeg stoppet og tok en cache på vei hjem. Det var ikke en planlagt stopp, så jeg måtte cache med mobilen. Og jeg hater det like sterkt hver eneste gang, men jeg fant den heldigvis. Cachen altså. Mobilen vet jeg alltid hvor er 😉

    Det var skikkelig balsam for sjela og batterilading å komme seg ut på tur med disse to igjen! Jeg vet at disse lørdagsturene kommer til å fortsette å være sjeldne, så jeg får nyte de ekstra godt når de først skjer.

  • Bursdag på havna

    I dag har min bedre halvdel bursdag, hurra! Og når jeg sier bedre halvdel, så mener jeg det ikke som den klisjeen det har blitt, jeg mener det seriøst. Mer tålmodig og snill mann skal du lete lenge etter.

    Som overskriften sier, så feires det bursdag på havna. Eileif jobber ettermiddag, derfor ser jeg han ikke i dag i det hele tatt. Men han våknet til gaver da han sto opp i morges, så litt oppmerksomhet har jeg fått gitt han.

    Det er så å si nøyaktig 11 år mellom disse to bildene. Litt kortere hår og litt gråere hår, men samme mannen som jeg er så inderlig glad i.

    Gratulerer med dagen, mannen min! Takk for at jeg får være din <3

  • Det har gått i ett hele uka

    Jeg er fullstendig klar over hvor krevende skolestart er for alle involverte, inklusive meg selv, men det er tydelig at jeg glemmer fra år til år hvor mye jeg har å gjøre. Og det selv om første skoledag ikke er før i morgen! Det har gått i ett hele uka, og når en funksjon på printeren ikke er på plass, bare hoper det seg opp av ting jeg burde ha gjort, men som jeg ikke får gjort før den funksjonen er på plass. Men, jeg er også fullstendig klar over at det ikke tar mange ukene før alt har gått seg til, og jeg er veldig spent på hvordan skolehverdagen på en “ny” skole blir.

    Om tirsdag kom mammas danske familie på besøk. Siden det ikke er nok parkeringsplasser på den skolen jeg var på da, møttes vi på parkeringsplassen til en nærliggende skole. Det er nesten 3 år siden jeg så de sist, så det var ordentlig godt å snakke med de igjen, selv om det ble kort denne gangen for min del.

    Jeg fikk også hilst på en hakkespett her om dagen:

    Det vil si, hakkespetten var ikke like opptatt av meg som jeg var av den 😉 Men det var moro å se hvordan den jobbet med kongla den hadde kilt fast i stolpen.

    Kveldene denne uka har egentlig bare gått med til å puste. Jeg har vært totalt utslitt, og det har vært en befrielse å få gå og legge seg når klokka har vært nok til det.

    I går hadde jeg ærender i både Fredrikstad og Sarpsborg. August har vært en elendig cachemåned for meg, derfor måtte jeg bare gjøre noe med det i går. Men været var ikke på min side, det regnet konstant mer eller mindre hele dagen, derfor ble det mange færre stopp enn jeg hadde ønsket.

    Kom meg inn til Fredrikstad sentrum og hadde 6-7 minutter å gå til butikken jeg skulle til. Kom meg frem med hetta godt trukket rundt hodet, og idet jeg går inn i bygningen oppdager jeg at jeg har lagt igjen lommeboka i bilen. Bare å gå tilbake til bilen, og så samme veien en gang til. Panneklask.

    Kjørte en reell omvei fra Fredrikstad til Sarpsborg, men igjen ble været til en større hindring enn det jeg hadde håpet på, så totalt sett ble det bare 5 funn. Triste greier. Dro rett hjem fra Sarpsborg, og skulle egentlig bare hjem for å spise middag og så dra videre til oppdretter Pufflingens for å hilse på valper, men jeg maktet rett og slett ikke. Dønn sliten, og hadde lite lyst til å kjøre en time hver vei i regn og etterhvert mørke. Trist at jeg ikke får hilst på dette kullet, men jeg tror det var lurt å bli hjemme foran pc’en og et par timer i sofaen for å se Jumanji. Og strikke litt.

    I dag var den eneste planen å dra på Nellies og spise middag. Men noe før kl. 10 tikket det inn varsel om en ny multi ikke langt hjemmefra. Jeg tenkte først at jeg ikke skulle dra, jeg blir jo superstressa på FTF-forsøk på vanlig tradisjonelle, så da kan dere jo bare tenke dere hvor stressa jeg blir på multier. Men det er så sjelden jeg har mulighet på FTF’er utenom eventer, så jeg dro allikevel. Trodde jeg kom frem til riktige koordinater, men fant ingenting. Tok en ny runde for å telle både her og der, fikk nye koordinater, men fant fortsatt ingenting. Da hadde det gått nesten en time, så jeg sendte en sms til Eileif og lurte på om han hadde stått opp (han sov da jeg dro). Det hadde han, og han kom og hjalp meg. Kom frem til samme koordinater som jeg fikk siste gangen, og etter leting på et sted jeg ikke hadde tittet, fant Eileif den. FTF! Hurra!

    Mamma og en kompis er til stadighet på kjøreturer i distriktet, i dag kom de innom på en snarvisitt, så jeg fikk hjulpet mamma med systemoppdatering på mobilen hennes.

    Eileif har bursdag til tirsdag, og tradisjon tro dro vi ut for å spise i dag. Det ble som sagt Nellies:

    Vi spiste løkringer, men de rakk jeg ikke å ta bilde av før de var spist opp:

    Og for en gangs skyld spiste jeg hamburger istedenfor fish&chips:

    Nå skal det sies at all maten Nellies serverer er kjempegod, altså.

    Som dere skjønner så har energien til å blogge rett og slett ikke vært der denne uka. Men nå har dere fått et bittelite innblikk i hva som har skjedd, og så kommer jeg sterkere tilbake når energinivået er litt høyere på kveldstid.