Om tirsdag begynte jeg på jobbsøkerkurs, eller Jobbklubb som det heter så fint. Det betyr at det blir mindre fokus på Nairo for tiden, selv om jeg prøver å legge inn en grei tur og litt hjernetrim på kveldene. Det betyr også at jeg må ha enda mer fokus på Nairo på helgene, noe som ikke er meg imot siden det gjerne innebærer mer tid i skog og mark.
I dag skulle det være tipspromenad (“quizgåtur”) på Gårdsbutiken, en 5 km tur med 10 spørsmål. Det ville selvsagt Nairo og jeg være med på! Men siden det også avholdes sykkelritt i traktene i dag, valgte jeg å kjøre en omvei ned til Gårdsbutiken for å unngå å møte syklister på de smaleste veiene. Jeg var ikke klar over (eller så hadde jeg fortrengt det) at rittet også gikk på deler av omveien, men heldigvis ble jeg ikke liggende bak syklister i mer enn en kilometer.
På vei til Gårdsbutiken stoppet jeg vet et skogsområde og la et blodspor til han. Vi har ikke fått gått spor mer enn den ene gangen tidlig i år, og når jeg fant et fint, flatt og veldig oversiktlig skogholt, fikk jeg lagt 60 meter spor, noe som er en dobling siden den første gangen. Merkebånd ble hengt opp underveis og rådyrfoten ble bundet forsvarlig fast i et tre, og vi dro videre til Gårdsbutiken.
Tipspromenaden var lagt på steder jeg har gått før og på for meg nye steder. Jeg klarte å gå feil ikke mindre enn 3 ganger, noe som gjorde at turen ble på 6,9 km istedenfor 5 km, men det gjør jo ingenting. Deilig temperatur i skogen, og 10 spørsmål å bryne seg på underveis. Blir spennende å få vite de riktige svarene, for jeg må innrømme at jeg slet med ganske mange av spørsmålene ;)
Jeg fikk så handlet det jeg skulle ha (pluss litt til ;) ), og dro så tilbake til sporet. Like før jeg skulle parkere oppdaget jeg et rådyr stående like ved veien, klarte ikke helt å unngå at samvittigheten min ble mørkere med tanke på at Nairo straks skulle finne deler av foten til det som kanskje var broren til dette fine dyret som bare tittet på meg da jeg kjørte sakte forbi… Altså, jeg vet at dyr ikke tenker sånn, men JEG tenker sånn ;)
Nairo var litt forvirret ved sporstart. Han fant den store blodflekken umiddelbart, men skjønte ikke helt hva han skulle gjøre etter det. Han søkte støtte hos meg, han tittet opp på markeringsbåndene jeg hadde hengt opp, og han søkte støtte hos meg igjen. Jeg avventet litt, men siden han ikke gjorde noen forsøk på å bruke nesa, pekte jeg ut retningen for han og sa “søk spor” igjen. Da gikk nesa i bakken, og han gikk fint fremover i et rolig tempo. Ved et par anledninger gikk han godt ut fra sporet, da sto jeg bare stille og ventet til han fant tilbake til det igjen, og han fortsatte rett på. 10-15 meter før sporslutt var det ingen tvil om at han fikk lukta av rådyrfoten i nesa, da gikk han kun på overvær og han var strålende fornøyd når han fikk røske og rive litt i foten mens jeg prøvde å knyte den løs så fort som mulig. Han bar med seg foten nesten hele veien tilbake til bilen, og virket småsliten i både hode og kropp.
Neste gang jeg legger spor skal jeg ikke legge blodflekkene like hyppig, og jeg skal prøve å sette markeringsbåndene enda høyere opp i trærne. I tillegg må jeg prøve å få sporet opp i minst 100 meter, og jeg skal ikke ha gått en lengre tur i varmen med han før vi går sporet. Det virker som om Nairo synes spor er en helt grei fritidssyssel, jeg håper vi med tiden kan få han til å synes det er en morsom fritidssyssel :)
Da vi kom hjem fikk han kose seg på verandaen med en av de ekstra tingene jeg kjøpte i dag, nemlig et stort kjøttbein:
Og sånn avslutningsvis kan jeg jo også nevne at etter at vi for halvannen måned siden startet med Vom & Hundemat som hovedfôr med litt tillegg av Royal Canin Energy 4800, pluss at han ofte får bittelitt mat hvis vi går en lengre tur, så har han sakte men sikkert gått opp 1,3 kg og veide ved siste veiing 15,5 kg. Jippi! Han trenger litt mer kjøtt på beina før vi flater ut mengden mat han får, slik at vi kan holde vekta hans stabil.
God lørdag til dere alle! Håper jeg ser noen av dere på lapphundspesialen i Drammen lørdag om en uke :)
Ikke var den langt ute på jordet heller:
Den ble skremt da jeg gikk ut for å gjøre noe, men kom litt senere tilbake og landet på jordet mellom oss og den nærmeste naboen, veldig nært veien. Biler er de absolutt ikke redde for! Stas å ha de så nært, selv om de er fryktelig store ;)
Neida, det var ikke så ille, men det er rart hvor mye disse småsårene svir. Nå har jeg fått renset alle de små blemmene, og nå er det bare å vente på at en haug med små steiner finner veien ut av hendene mine.
Og her ved et lite vann:
Nå er ikke jeg kjempeglad i å gå på grusveier, men de kan jo være vakre de også, der de svinger seg fremover:
Vi fant også de 3 nye cachene, så det ble 6 nye funn i dag. Det kan jeg like! :)
Bonden har fått pløyd og sådd, treet i venstre bildekant begynner å få blader, heggen har startet sin blomstring (den nydelige lukta kjennes bare helt inntil treet) og det har nesten “spist opp” furua som står ved siden av, plenen begynner å bli mer grønn enn brun (vi må få lånt oss en traktorklipper/sitteklipper for årets første plenklipp), og jeg fant ut nå i kveld at busken til høyre i bildet nesten er død og trenger en kraftig klipp.
Og så kom han som sto for eventet og Wherigo-cachen også med litt informasjon.
I tillegg hadde jo mange med seg TB’er og Coins (og jeg hadde selvsagt med meg min TB-ryggsekk), så jeg fikk logget en hel masse trackables i dag.
Og det er jaggu en fin utsikt de nyter:
På en av strendene vi gikk forbi er det noen som har laget en labyrint:
Det er noe med havet som gjør at ting på land også blir vakkert:
Og så bringer havet med seg ting som kanskje ikke er så spennende i utgangspunktet, men som blir veldig vakkert etter å ha vært i kontakt med vann over lengre tid:
Nairo synes det var veldig varmt i dag, så jeg tror han også var fornøyd med at det var en del vind:
Han fikk et par graveraptuser i sanden i løpet av turen, men av og til bare sitter han og titter, og er jeg heldig da, får jeg et og annet fint bilde av han:
Alle tre cachene ble funnet, og jeg har startet bli-brun-sesongen. Nå gjelder det å ikle seg shorts titt og ofte, så kanskje vinterbleike bein kan få litt farge for en gangs skyld også :)
Markdekkerne som har fått plass her er stormarikåpe:
Tidlig i kveld ble Eileif med meg ut for å ta bedet langs veien. Han gravde ned de mursteinene jeg ikke tok i går, og jeg fylte på med jord og begynte å få planter i jord. Ble ikke så verst her heller:
Her er det markdekkeren rosestorkenebb som skal få boltre seg:
En snodig plante dette, jeg måtte fler ganger sjekke om jeg satt riktig ende av stenglene ned i bakken ;) Men jeg håper de vokser seg store og dekker fint, slik at det ikke blir så mye luking på meg. Da blir jeg glad :D
Treet som står i venstre bildekant har kommet med skudd. Noen av buskene i kanten på tomta har blitt lysegrønne. Heggen har et fint grønt slør over seg. Det som egentlig er plen, men som mest ligner på en åker, har også begynt å bli grønn. Og bonden har pløyd opp konturene av åkeren vi har på tre kanter av tomta. Åh, så deilig å se at det endelig skjer noe på disse utsiktbildene! :)
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Muffy er ei utrolig søt jente, og her synes jeg at man veldig lett ser hvor søt hun faktisk er:
K har også ei dansk-svensk gårdshund-jente som heter Sally:
Vi tok med oss alle hundene og gikk en liten tur. Sally sprang løs, Muffy gikk i langline og Nairo i vanlig bånd. Hadde han ikke hatt hodet fullt av hormoner skulle han fått løpe løs, men jeg må ha mulighet til å stoppe han når han prøver å gjøre det han aller helst vil, og det har jeg ikke sjanse til hvis han er løs. Så her ser det ut som om han er kjempefrustrert fordi jentene “hans” er så langt foran:
Det er veldig sjeldent jeg ser blåveis lenger, men oppe i skogen visste K om et blåveissted, og det lyste blått i blått her. Nydelig!
Muffy og Nairo er ganske like i kroppen. Muffy er mer gylden i sine tegninger enn hva Nairo er, og her ser man godt forskjell på hannhund og tispe:
Jeg satt Nairo i bilen da vi kom tilbake etter turen. Tror Muffy synes det var godt å få slappe av litt, hun var sliten stakkars ;)
Sally prøvde å få noen godbiter av meg:
Hadde noen utrolig trivelige timer hos K, med både hundeprat og hageprat. Må gjentas!
Og med dette på tallerknen (pluss at Eileif og D også spiste ostepølse), så kan vi ikke si annet enn at årets første grillings var veldig vellykket:
Mett i magen!
