• August 2026

    Månedens høydepunkt:
    Ingrid Bjørnov og Tine Thing Helseth på Geiteberg kulturbruk sammen med Cecilie:

    Cacheturen til Karlstad ble akkurat så bra som jeg hadde håpet:

    Mannen min sin bursdag:

    Cacheturen til Arendal, selv om jeg ikke rakk halvparten så mange cacher som jeg hadde håpet:

    Og at vi, etter 2 uker og 3 dager, har så bra vann igjen at vi kan bruke bare det og ikke vann på dunker:

    Månedens bok:
    Spare av Prince Harry:

    At det å være kongelig er utfordrende, har jeg ingen problemer med å forstå. At akkurat denne kongelige mannen har vært gjennom mye i tillegg, har jeg heller ikke noen problemer med å forstå.
    Det jeg sliter litt med å forstå, er hans behov for å henge ut familien sin, det er ikke måten å oppnå forsoning på. Men det er veldig interessant å lese hans historie, totalt sett fra hans perspektiv, og det gir et innblikk i både kongefamilien som helhet, men også spesielt hans far, som jeg ikke var klar over og/eller har bevisst/ubevisst valgt å ignorere.
    Boka er lettlest, men seig å komme gjennom.
    Terningkast 3.

    Månedens Nairo:
    Er veldig dårlig på å ta bilder av han for tiden, men det er moro å se at han stadig blir mindre og mindre glad i regn! Han kan bjeffe hull i hodene på oss for å få oss til å gå ut med han, men når ytterdøra blir lukket opp og han skjønner at det regner, er det tydeligvis ikke så viktig å gå ut allikevel 😂

    Månedens geocaching:
    Cacheturen til Karlstad:

    Selv om det ikke blir noen funn av å arkivere egne cacher, så er det også geocaching. Her fra runden på Prestebakke, hvor jeg samtidig la ut en ny cache:

    Turen til Mega-event i Arendal:

    Og nå om lørdag, hvor jeg arkiverte den ytterste runden min med cacher på Aspedammen:

    Det ble 147 funn i august, kunne ikke vært mer fornøyd!

    Månedens naturbilde:
    Hvis vi skal se på dette bildet som et bilde av solformørkelsen, er det et elendig bilde:

    Hvis vi ser på det som et bilde av solnedgangen, er det slett ikke verst 😊

  • Tunge dager

    Om torsdag hadde jeg NRK TV på i bakgrunnen hele arbeidsdagen. Nyheten om Kong Haralds forverrede helsesituasjon var skremmende og vond, og vi skjønte jo alle hvilken vei det bar, selv om vi håpet på det beste.

    Fredag morgen pustet jeg lettet ut da jeg våknet til ingen nyheter. Kom meg på jobb, og så tok det ikke mange sekundene etter at skoledagen startet før vi fikk den triste beskjeden, Kong Harald var ikke mer:

    Det ble mye gråt den dagen. Tankene gikk lett tilbake til januar 1991 da vi mistet Kong Olav, og vi alle tenkte at det vanskelig skulle gjøres at Kong Harald skulle bli en like god konge som Kong Olav hadde vært. Jaggu gjorde han de tankene til skamme, for den folkeligheten, åpenheten, tryggheten og godheten Kong Harald har vist oss gjennom 35 år har vært suveren. Humoristisk, følsom, omsorgsfull og inkluderende.

    Tidene har forandret seg siden forrige tronskifte, og vi kjenner nok Kong Haakon bedre enn vi kjente Kong Harald da han overtok. Og selv om ingen kan ta Kong Haralds plass, er jeg sikker på at Kong Haakon kommer til å gjøre en like god jobb, på sin måte. Det krever bare at både han og vi får litt tilvenningsperiode. Nå skal vi først sørge over og minnes Kong Harald, og det begynte med salutten på festningen om fredag:

    Jeg har lenge tenkt å arkivere hele cachetrailen jeg har på Aspedammen, så for å få litt frisk luft og tankene bort på noe annet for en liten stund, gikk jeg den ytterste runden i går. Det skulle ikke regne før på ettermiddagen (forresten: etter flere dager med sol synes jeg det var helt på sin plass at skyene gråt for Kong Harald om fredag), og jeg fikk såpass varmt vær at fleecejakka ble tatt av. Bortsett fra her:

    Jeg hadde helt glemt at en av cachene i runden var en klatrecache. Heldigvis hadde ingen flyttet den høyere enn hva jeg hadde hengt den ut, så jeg kom meg både opp og ned uten større problemer.

    Deler av denne runden er våt hele året. Nå hadde det som sagt regnet om fredag, så det var ekstra bløtt, og jeg var glad jeg sesonginnviet vinterstøvlene mine, de er det mest vanntette fottøyet jeg har bortsett fra gummistøvler. Og så har det også blitt lagt ut litt klopper og bruer her og der, som disse:

    Hater å gå på sånt, for det blir jo så glatt når det er vått! Men kom meg helskinnet over, men litt senere kom jeg til denne:

    Ikke aktuelt at jeg balanserer over sånt, så fra der jeg tok bildet kunne jeg ta to lange skritt, så var jeg over uten å bli bløt.

    Vemodig å arkivere denne runden, men nå var det på tide.

    Kl. 1400 dro jeg til Enningdalen kirke for å tenne lys og skrive i kondolanseprotokollen:

    Og i går kveld fikk jeg så klart med meg Kong Haakons første tale til folket. Det var sterkt! Så fullpakket av alt fra tradisjonell høytidelighet til personlige minner. Man må være godt forberedt for å klare å gjennomføre noe sånt!

    I dag var det både godt og vondt å se bildene fra da Dronning Sonja ankom minnegudstjenesten i Asker kirke. Det var godt å se henne denne første gangen etter dødsfallet, men også vondt å se henne se sliten og sorgtynget ut. Og hun som alltid har gått ett skritt bak Kong Harald, gikk i dag bakerst i følget. Jeg vet det skal være sånn, men overgangen blir så brutal og tydelig.

    På den positive siden må jeg til slutt ta med at vi i dag, 9 dager etter at vannpumpa i brønnen ble byttet, har rent nok vann til å bruke til både dusj, mat og drikke:

    Ja, jeg vet det ser grumsete ut, men det er stort sett bare merker i glasset.

  • Mega i Arendal

    I går skulle det være Mega i Arendal, så det var bare å komme seg i bilen så tidlig som mulig. Satt klokka på 0500 og var ute av døra rundt 0630. Møtte kjentfolk på ferja Moss-Horten:

    Planen for dagen var å få cachet i et par nye kommuner og ellers ta så mange forskjellige cachetyper som mulig. Jeg hadde satt sammen en liste på 38 cacher, men selv etter 16 1/2 år med dette som hobby, har jeg ennå ikke lært at ting tar tid. Så jeg kan allerede nå si at jeg ikke rakk over halvparten av cachene, men de ligger forhåpentligvis der til en annen gang!

    En av de nye kommunene ble logget ved denne søte lille fossen:

    Et par cacher til og litt brunch/lunch, der jeg bare måtte kjøpe denne brusen:

    Elsker det meste med pæresmak, men denne hadde litt for mye kjemisk ettersmak for meg.

    Så parkerte jeg i Arendal sentrum for litt byvandring, blant annet nedom havna:

    Det var fint vær og mesterskap i dødsing (det sorte tårnet dere ser litt til venstre for midten av bildet), så det var massevis med folk. Moro!

    Ruslet videre og fikk se denne dekorative gata:

    Og denne dekorative tunnelen:

    Inne i tunnelen går det en glassheis opp til et utkikkspunkt, og der var det en virtuell jeg så klart måtte ta:

    Slet litt med høydeskrekken her, for det var langt ned altså! Men utrolig vakkert!

    Her er heisen og utkikkspunktet fra en annen vinkel:

    Den ytterste delen av utkikkspunktet er der “broa” går litt ned ytterst, så det var en luftig følelse!

    Ruslet videre, og passerte Trefoldighetskirken:

    For å få med hele kirken i bildet måtte jeg zoome ut, og da blir proposjonene så himla rare!

    Det ble så klart en del lab’er underveis, og noen fysiske cacher også. En av de fysiske cachene ligger ved Arendal videregående skole:

    Veldig staselig inngangsparti!

    En virtuell tok meg til Kallevigsgården, som er Arendals gamle rådhus. En veldig fin bygning, men jeg falt mer for bygget ved siden av:

    En skikkelig solstråle blant hvite hus.

    Noen stopp til før jeg tok bilen i retning Mega. Men det ble et par stopp underveis også, blant annet på Tromøybrua for en virtuell:

    Husker brua godt fra da Eileif, Nairo og jeg var her på Mega for 8 år siden, da kjørte vi over denne brua flere ganger hver dag. I går skulle jeg gå på den, og det ble en større utfordring for meg enn jeg hadde sett for meg, da gangpartiet på brua har hullete “netting” du skal gå på, og jeg har høydeskrekk. Så selv om jeg ikke skulle gå mer enn rundt 200 meter ut på brua og tilbake, så måtte jeg gjenta for meg selv: “bare gå, ikke se ned” hele veien. Kontinuerlig. Fysj, så vemmelig!

    På eventplass var det sluppet 60 lab’er, så da ble jeg stående utenfor en stund og logge de. Møtte kjentfolk, skravlet litt, tok meg en runde inne, og fikk signert den veldig søte loggboka:

    Var ikke lenge der, før jeg dro hjemover. Ble 3 stopp for cacher, blant annet ved denne ekstremt forseggjorte field puzzle’n:

    D/T’en på denne var også gull, selv om det ikke er en jeg trenger for å komme videre på runde 3 på matrisen. Fint å ha til en annen gang!

    En stopp på McDonalds for å få meg litt middag:

    Og så var det ferje hjem. Hva er oddsen for at jeg skulle møte de samme kjentfolkene på vei tilbake? Ikke vet jeg, men det gjorde jeg:

    Veldig koselig å ha selskap på turen over fjorden!

    Var hjemme ca 15 timer etter at jeg dro, og statistikken ble økt med dette: 127 funn: 111 lab’er, 6 virtuelle, 5 tradisjonelle, 2 wherigo, 1 multi, 1 mega og 1 earth. Hadde ikke planer om så mange lab’er, men det ble bare sånn på grunn av de 60 utenfor eventplassen. Hadde planer om noen challenger som ville gitt meg funn på myster, men jeg rakk de ikke. Og så hadde jeg også planer om en letterbox, men den fant jeg ikke frem til i Arendal sentrum. Litt surt, men ikke noe stress.

    Værmessig var det også nesten perfekt med sol mesteparten av dagen, ikke for varmt, litt vind, og de regndråpene som kom, kom imens jeg kjørte. Så dette var en skikkelig deilig dag, og jeg sov som en stein i natt!

  • Vi har vann med komplikasjoner

    Om tirsdag ble brønnlokket gravd frem og pumpa dratt opp fra brønnen:

    Da fikk de bestilt ny pumpe, og om onsdag fikk vi beskjed om at de skulle komme i dag med ny. Og det gjorde de! Det var så godt å komme hjem fra jobb i dag og få beskjed om at vi har vann! Komplikasjonen med at vannet kun kan brukes i do var forventet:

    Det tar nok et par uker før det kan brukes til mat, drikke, dusjing, klesvask og oppvaskmaskin, men hovedsaken er at vi har vann!

    Og Eileif var flink og fikk gravd over brønnlokket igjen nå i ettermiddag:

    Men vi har fått en komplikasjon til! Det har antagelig kommet grums i flottøren i toalettsisterna, så vannet renner hele tiden i do. Det skal visstnok være en enkel sak å fikse, så da håper jeg Eileif får gjort det i løpet av helgen. Vi kan fortsatt bruke do, men må skru vannet av og på, så da får vi være fornøyde uansett.

  • Mannen fyller halvrundt tall

    Min kjære, min bedre halvdel, min støttespiller i tykt og tynt, min ektemann fyller halvrundt tall i dag!

    Han vil som vanlig ikke ha noe styr rundt bursdagen sin, så jeg sa til han at han ikke trengte å lage middag i dag, og så dro jeg innom butikken på vei hjem fra jobb. Han er glad i pizza, så pizza ble det:

    Og så må man ha kake når man har bursdag, og den søte damen hos Motz skrev en liten hilsen på esken:

    Sjokoladekake til Eileif, ostekake til meg:

    I tillegg kjøpte jeg en boks is og en øl til han, så da har han noe å kose seg med en annen dag. Selve bursdagspresangen fikk han tidligere i sommer, da smartklokka han ønsket seg var på tilbud.

    Gratulerer med dagen, jeg elsker deg! ❤️

  • Manglende vann, og arkivering av cacher

    Jeg skal komme tilbake til overskriften om litt. Først må jeg bare vise den vakre georginen min:

    I år må jeg ha gjort noe fundamentalt galt med georginene mine… Jeg hadde 4 planter i hver sin krukke, stående oppe i en liten pallekarm for å forhindre at sneglene skulle komme til. Det tok ikke lang tid før den ene georginen tok kvelden, selv om jeg passet på at den fikk nok vann, og at den ikke druknet. Et par uker senere skjedde det samme med plante nummer to. Den som er på bildet har klart seg fint, ikke veldig mange knupper, men den blomstrer ihvertfall. Det gjør ikke den siste planten. Den er stort sett frisk og fin i bladene, og den kommer med knupper, men de springer ikke ut. Så nå vet jeg ikke helt om jeg gidder å kjøpe meg georginer neste år, eller om jeg skal la andre kjøpe de, så plantene får en sjanse til å leve. Er jo ikke kult å ha brukt mye energi på å bli stor og fin og komme med knupper, og så havne hos plantemorderen meg!

    Jeg har kjøpt meg book nook!

    Må bare få kjøpt hobbylim som tørker gjennomsiktig, så skal jeg se om jeg har tålmodighet nok til å sette den sammen. Og så har jeg ikke plass i bokhyllene, så jeg er redd jeg står foran en større ryddejobb hvis book nook’en skal få plass der den hører hjemme.

    Solformørkelsen om onsdag ble ingen happening her hjemme. Men himmelen var fin, da:

    Jaja, det kommer vel flere formørkelser vi kan få sjanse til å se.

    Så, over til overskriften: Torsdag ettermiddag forsvant plutselig vannet hos oss. Ingen lekkasjer noe sted, og alle sikringer var intakte. Eileif ringte rørlegger, og vedkommende som svarte telefonen hadde ikke 100 % greie på sånt som er i et hus med brønn, så en annen skulle ringe opp på fredag. Vi hadde to 10-litersdunker stående, så vi klarte oss den kvelden.
    Eileif sendte meg beskjed på fredag om at rørlegger skal komme til tirsdag med en ny trykktank (ikke spør meg om hva det er), så da kjørte jeg innom Clas Ohlson etter jobb og fikk kjøpt 5 dunker til. Tilbake på jobb for å fylle de, og så hjem:

    Den med rød kork er nok 40 år gammel, funker som bare dét!

    Det er ufattelig mye vann som går, selv når vi prøver å være sparsommelige! Og himmel og hav så tungvint livet blir uten vann i springen (og i do, for den saks skyld!). Men (dessverre) begynner vi å bli drevne på dette, og jeg må være så ærlig å si at det er bedre å ikke ha vann enn å ha lekkasje ett eller annet sted.
    Så nå venter vi bare på at det skal bli tirsdag, så vi kan finne ut om det er nok å bytte trykktank, eller om vi må belage oss på noen uker uten vann hvis pumpa må byttes. For da blir vannet grumsete.

    I går var den internasjonale geocachingdagen, og man får en suvenir for å finne en cache i løpet av helgen. Jeg dro ut til en nærliggende cache jeg har spart til en sånn dag, og det ble et kjapt og enkelt funn ved denne fangstgraven:

    Jeg har tatt en cache her tidligere, men den cachen har blitt arkivert og ny har blitt lagt ut, og glad er jeg for det!

    Apropos arkivering av cacher… Når jeg først var på Prestebakke i går, så bestemte jeg meg for å arkivere cacherunden jeg har hatt i lysløypa der i nesten 15 år. Litt vemodig, men den fikk ikke mye besøk lenger (de aller fleste som bor i noen mils omkrets har tatt den), og på enkelte av cachene har terrenget endret seg mye på 15 år, så cachene var blitt litt knotete å komme frem til. Men jeg fikk meg en fin tur, og til min store overraskelse var det satt ut benke flere steder. Som her, hvor benken ikke har det minste utsikt:

    Det var vannliljer i Ørsjøen:

    Og denne benken var mye bedre plassert, sånn med tanke på utsikt:

    Fordelen med å arkivere disse cachene var at det da ble ledig plass for en ny cache ved grillhytta, som jeg da kunne innlemme i serien min Gapahuker i Halden:

    Cachen ble publisert sent i går kveld, og en av de lokale cacherne tok FTF’en i morges.

    Jeg kom meg hjem fra gåturen i god tid før veiene i distriktet ble overtatt av sykkelrittet Grenserittet.

    I dag trengte vi å fylle på vann, og å få tatt en skikkelig dusj, så da ble det tur til mamma:

    (jeg prøvde å ta et fint bilde av festningen, men ser jo nå at blikkfanget er renoveringen av blokka i Karl Johansgate…).

    Mamma koser seg på hytta, så Eileif og jeg hadde leiligheten hennes for oss selv. Og selv om kattevasker med klut eller våtserviett absolutt funker, så var det veldig godt med en ordentlig dusj! For ikke å snakke om å ikke måtte tenke på hvor mye vann man bruker i dusjen!

  • Gamle cacher i Karlstad

    Jeg har lenge hatt lyst til å ta en cachedag i Karlstad, fordi det er noen ordentlig gamle cacher der som jeg trenger til å fylle Jasmer. Planen var å ta turen i sommerferien, men siden flere dager med gåing utgikk etter turen til Horten (for å spare føttene mine mest mulig før Dublin), rakk jeg aldri Karlstad da jeg hadde tenkt. Og etter Dublin fant jeg ut at jeg måtte prioritere webcam i Göteborg. Men i går tok jeg endelig turen til Karlstad.

    Hadde 18 cacher på lista. Alle 18 var ikke gamle, men det var et utvalg av cacher jeg hadde lyst til å ta, og noen cachetyper jeg trengte på gårsdagens dato. Startet med 3 challenger som jeg kvalifiserte til, og så stoppet jeg ved en wherigo på et ekstremt folksomt sted:

    Problemet her var ikke å finne cachen, men å få tak i den uten å bli sett. Og ikke minst å få replassert den, for da jeg hadde signert loggen, kom det en bil full av folk som parkerte 2 meter unna. Så klart skulle ikke alle ut av bilen, så jeg måtte vente omtrent 20 minutter før den bilen forsvant og jeg kunne få kvittet meg med boksen. Sukk!

    Kjørte inn til Karlstad sentrum, der hadde jeg noen utvalgte cacher jeg ville ta. Passerte Karlstads domkirke på veien:

    Tok to cacher i forbindelse med Gamla Stenbron, som er Sveriges lengste steinbro:

    Den ene av disse to cachene var en av de gamle cachene jeg ville ta, og broa var vakker nok til å bli tatt bilde av fra begge sider:

    Nå var jeg veldig lite turist i går, men jeg fikk med meg noen fine bygninger underveis:

    En av de virtuelle jeg tok, var Sola i Karlstad:

    Og så fant jeg jaggu flere fine bygninger:

    Så var det å finne bilen, og komme meg ut av sentrum til nok en gammel cache ved denne steinen:

    Det var et dikt/vers på siden av steinen, og på baksiden var dette:

    Moro å komme over sånt på en liten og egentlig ubetydelig rasteplass!

    Fikk blant annet tatt en virtuell fra april 2003, før det ble en stopp ved en gammel gravhaug:

    Haugen var nedsunket på toppen, og ifølge informasjonsskiltet på stedet skal godsherrer ha ordnet til sitteplasser nede i den gropen på 1800-tallet.

    Fikk meg en veldig kort men veldig fin skogstur til nok en gammel cache:

    Jeg trengte en earthcache i går, men merkelig nok var det ingen i Karlstad. Så jeg sjekket kartet om fredag, og så at det var en jeg kunne stoppe ved som bare krevde en “liten” omvei på vei hjem. Den omveien angrer jeg ikke på! Earthen var ved Fröskogs kyrka:

    Jeg poster ikke noe bilde av Ronjastenen, som er der earthen var, men den steinen er fra kvartsbruddet der Ronja Røverdatter ble spilt inn. En ordentlig fin og kjempestor stein!

    I tillegg hadde de denne miniatyren av Mattisborgen:

    Og selve kirken en av de mest spesielle kirkene jeg har sett i hele mitt liv:

    Den er den eneste i Dalsland som er kledd med trespon, utrolig stilig! Nei, den omveien ble ett av dagens høydepunkt, og det var også en tradisjonell cache der som jeg så klart tok samtidig.

    Og så ble det en is da jeg stoppet i Ed for å fylle bensin:

    Målet i går var altså eldre cacher pluss litt smått og godt, så det ble ikke mange funn: 19 funn: 7 tradisjonelle, 3 myster (alle challenger), 3 virtuelle, 2 wherigo, 1 multi, 1 letterbox, 1 earth og 1 lab. Tok ikke alle cachene jeg hadde på planen, men tok noen jeg ikke hadde planlagt. Jeg fikk fylt 3 måneder i Jasmer, og det er jeg storfornøyd med!

  • Ingrid Bjørnov på Geiteberg 2026

    Tradisjon tro dro vi til Geiteberg kulturbruk for årets Ingrid Bjørnov-konsert i går. Ikke tradisjon tro var vi bare to i år, da Solveig ikke kunne være med. Men Cecilie og jeg hadde det fint, vi, og vi startet med sushi hos henne:

    Den nederste, med mangosaus, var ikke noe å skryte av. Fullt spiselig, men veldig kjedelig.

    Den obligatoriske selfien ble tatt:

    Og så var det konsert:

    Årets hemmelige gjest var Tine Thing Helseth:

    Det hadde jeg egentlig skjønt på forhånd, da Ingrid har postet en del bilder sammen med Tine i sommer. Og det er absolutt stor stas å få høre en verdenskjent trompetist, selv om jeg ikke er og ikke har noe ønske om å være bevandret i trompetenes verden.

    Det jeg ikke visste, var at Tine også er en fabelaktig sangerinne, og hun sang en versjon av Moon River som altså var så fabelaktig at den burde vært gitt ut! (har sjekket på Spotify, ligger ikke der). Morsom er hun også, og samspillet mellom hun og Ingrid var helt strålende. Så dette var absolutt en av de bedre Geitebergkonsertene på lenge!

  • Juli 2026

    Månedens høydepunkt:
    Spillet Smart10, som jeg kjøpte etter tips fra en kollega, og som Eileif og jeg har spilt flere ganger i sommer:

    Turen til Dublin:

    Jeg har fått forminsket videoene jeg tok der borte, og satt de sammen til 5 korte videoer, som jeg velger å ta med her:

    Turen til Roseslottet, Holmenkollen og Frognerseteren:

    Og cacheturen til Göteborg:

    Månedens bok:
    Jeg er tydeligvis ikke noe flink til å lese (mye) i juli, for jeg er ennå ikke ferdig med boka jeg begynte på i midten av juni.

    Månedens Nairo:
    Har vært dårlig på å bruke snusematta i det siste, men nå ble den dratt frem igjen:

    I dag har vi vært hos veterinæren for å tømme en cyste han har på brystet. Det gikk kjempefint (bortsett fra at han kastet opp i bilen på vei til veterinæren), og på vei hjem ble vi liggende foran Eileif, som hadde vært og handlet. Så da stoppet vi på Glende bro så Nairo kunne lese litt nye aviser:

    Månedens geocaching:
    Horten og omegn:

    Dragonkullen på svensk side av Svinesund:

    Dublin, først Europas eldste cache:

    Og så funn nummer 9000:

    Roseslottet og Holmenkollen:

    Og Göteborg:

    (forresten første gang jeg smaker churros, det var oppskrytt. Kanskje bedre med sukker istedenfor nutella?)

    Det ble 536 funn i juli, superduperfornøyd!

    Månedens naturbilde:
    Tatt i forbindelse med en earthcache i Bray utenfor Dublin:

    Den rullesteinstranda var noe av det fineste jeg har sett!

    Nå er ferien straks over. Som vanlig skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal komme inn i hverdagen igjen, og som vanlig vet jeg at det ikke tar lange tiden før det er normalen.

  • Caching i Göteborg, med min første webcam

    Webcam-cacher er det ikke mange igjen av, og selv om jeg har holdt på med caching i over 16 år, har jeg ikke fått tatt noen før. Før i går. Jeg var frem til for litt siden ikke klar over at det finnes en webcam i Göteborg, jeg har trodd at den nærmeste er i Mora i Sverige, en “liten” kjøretur på 5 timer én vei. Derfor fant jeg ut at jeg måtte få fart på meg for å få logget den i Göteborg før den forsvinner.

    Sist jeg var i Göteborg, lærte jeg at jeg ikke liker å kjøre i den byen. Derfor var jeg litt lite gira på å kjøre i går, så jeg bestemte meg for å ta toget:

    Bortsett fra å ta toget i Dublin, så har jeg ikke tatt tog på veldig mange år. Jeg har ikke finregnet på det, men totalt kostet det meg noen få kroner i underkant av en tusenlapp å komme meg til og fra, og jeg mistenker at det er dyrere enn bensin og parkering. Men, da slapp jeg ihvertfall å kjøre i Göteborg sentrum. Fikk duppet av litt på toget også!

    Prioriteten for dagen var webcam og så mange virtuelle som mulig. Pluss alt annet jeg kom over og hadde tid til. Så det første jeg gjorde da jeg kom meg av toget var å ta webcam’en oppe på Hisingsbron:

    Ordentlig moro å ha en webcam på statistikken!

    Fikk øye på en merkelig bygning i det fjerne:

    Dette er tydeligvis Karlatornet. Skjønner ikke at det går an å bygge noe som ser så vridd ut!

    Så var det bare å gå videre, og la cachene føre meg. Jeg holdt meg i all hovedsak i Nordstaden og Innom Vallgraven, men kom også innom Trädgårdsföreningen og Gamla og Nya Ullevi mot slutten av dagen.

    En vakker seilskute lå til havn:

    Hvor ofte får man tatt en selfie sammen en gris midt i byen?

    😂

    Jeg synes det er litt utfordrende å finne fysiske cacher i bymiljø, da jeg føler meg dum og jeg vil helst ikke bli sett. Derfor blir det gjerne en del venting i håp om at det skal komme en luke mellom alle folkene som går og/eller kjører forbi. Sånn ble det ved denne tradisjonelle cachen, så jeg satt meg rett og slett ned og tok et bilde og tittet litt:

    På veien videre gikk jeg forbi det som virket som et maritimt museum på båt ute på vannet, der det tydeligvis også var mulig å gå ned i ubåt:

    Like utenfor Göteborg domkirke finnes denne fontenen:

    Den er koblet til drikkevannsledning, og det var flere som både drakk og fylte opp flasker imens jeg sto der.

    De har jaggu noen imponerende bygninger i Göteborg:

    For ikke å snakke om selve domkirken:

    Rett på utsiden av domkirken sitter Orakelet:

    Pent er det jo ikke…

    Ruslet videre, tok lab’er og kom meg til denne fontenen:

    Og dette styggpene hjertet:

    Her var det faktisk kø for å ta romantiske bilder, mor og datter-bilder og gode venner-bilder, jeg synes det grenser litt til…pinlig er ikke riktig ord, men “cheesy” passer bedre.

    Kom meg inn i parken Trädgårdsföreningen, og der var det en mann som laget gigantiske såpebobler (sånne som lages med pinner og tråd) til barnas fornøyelse. Og til min, for jeg fikk tatt et bilde av en enslig og ganske liten såpeboble på vei opp:

    Fikk spist litt og slappet av i skyggen, før jeg gikk videre til Palmhuset:

    Stakk hodet såvidt innenfor inngangsdøra, og ble virkelig møtt av en palme:

    På baksiden var det blant annet en rosehage, og da måtte jeg bare bruke litt tid der. Denne rosen var en av flere som jeg ikke kunne gå rett forbi, se på den lillafargen:

    Er så vakkert!

    Kom meg en tur helt bort til Nya Ullevi:

    Før jeg snudde og gikk mot togstasjonen, imens det ble noen cacher og lab’er til. Blant annet her:

    På billetten min sto det spor 5, men på tavlene sto det spor 7. I tillegg fant jeg ikke ut med sikkerhet at toget på spor 7 faktisk var toget jeg skulle med da togkoden på tavlene ikke stemte overens med tallkoden på min billett. Men 6-7 minutter før avgang skiftet billetten min til spor 7, så da tok jeg sjansen på å gå på:

    Og to timer og litt dupping senere møtte dette synet meg:

    Fineste festningen i hele verden!

    Det ble 6 innholdsrike timer med 85 funn: 65 lab’er, 11 virtuelle, 6 tradisjonelle, 1 webcam, 1 Earth og 1 mystery. I tillegg satt jeg ny personlig månedsrekord med 536 funn, mest takket være veldig mange lab’er i Dublin. Men rekord er rekord! Den forrige rekorden var også på grunn av mange lab’er, når jeg tenker meg om.

    Tog til og fra Göteborg var veldig smidig. Bruker ikke noe lengre tid enn å kjøre bil, og så slipper man stresset med å parkere. Ulempen er jo at man er bundet til tid, hadde jeg ikke tatt toget hjem ved 18-tiden, så hadde ved 20-tiden vært siste mulighet. Men 2 timer til med gåing var ikke aktuelt, og det var godt å være hjemme i grei tid.