-
Februar 2021
Månedens høydepunkt:
Definitivt den dagen jeg var ferdig med karantene:
Nå er det ikke så stor forskjell på å være å så mye hjemme som mulig og å være i karantene, men bare vissheten om at man faktisk ikke bør dra noe sted uten at det er strengt nødvendig gjorde at de får dagene jeg var i karantene var drit kjedelige.
Gårsdagen var også et definitivt høydepunkt:
Åh, som jeg koste meg! <3
Månedens bøker:
En kongelig affære av Gill Paul:
Jeg har blitt veldig glad i bøkene til Gill Paul, men denne fenget ikke helt. Jeg leser i noen av de andre omtalene her at det reageres på faktafeil. Nå er jo ikke disse bøkene 100 % basert på fakta, så akkurat det bryr meg ikke nevneverdig. Men her får jeg ikke helt “godfølelsen” for noen av hovedpersonene, og det tar altfor lang tid før det blir en sammenheng mellom da og nå.
Terningkast 4.Der krepsene synger av Delia Owens:
En bra historie, annerledes med tanke på hovedpersonen og hennes liv og bosted. Jeg får absolutt sympati for henne, og tar meg selv i å ønske at jeg kunne trøste henne underveis. Beskrivelsene blir for poetiske og lyriske for meg, de irriterer bare. Og slutten var ikke god, løsningen på mysteriet blir for dum.
Terningkast 4.Månedens Nairo:
Når man er så glad i tennisballen sin (én av mange) at man må passe på den selv når man skal sove:
Hjertet mitt <3
Og når man er så glad i den helt spesielle uteballen at absolutt ingen får lov til å engang tenke på å ta den:
Han har stålkontroll på hvor nært hånda til Eileif er her altså 😉
Månedens geocaching:
Turen jeg hadde i Sarpsborg for 2 uker siden:
En skikkelig kald og nydelig vinterdag, hvor jeg koste meg like mye med å se på alle som koste seg ute som med å finne cacher.
Månedens strikketøy:
Nå har jeg ikke mye igjen av temperaturskjerfet, har fått strikket ganske mye de siste to ukene:
Utifra temperaturintervallene jeg har valgt, blir det bare to farger for minusgrader på dette skjerfet. Den isblå fargen (lys himmelblå) er lett å se på min skjerm, den andre blåfargen skal være lys blågrå, og det er ikke lett å se at den er blågrå hverken i virkeligheten eller på min skjerm. I tillegg er det mer vanskelig å se forskjellen på de to blåfargene i virkeligheten enn på skjerm. Men det blir som det blir, for jeg akter ikke å rekke opp og endre en av blåfargene.
Månedens naturbilde:
Soloppgangen en tidlig morgen på jobb:
Måtte mars komme med fuglekvitter, smelting av is og varme fra sola!
Del dette på:
-
Med Anita til Personal Shopper på Ski storsenter
Det var meningen at Anita skulle få premien sin, en gratis konsultasjon hos Personal Shopper på Ski storsenter, for 2 uker siden, men da ble jo deler av Østlandet stengt ned. Så havnet både Anita og jeg i hver vår karantene, men da vi i slutten av forrige uke var klare for tur og jeg mailet med Personal Shopper Siv, var det ledig tid allerede i dag. Og i dag dro vi!
Anita og Siv tok først en prat om hva Anita var på jakt etter i dag, og imens Siv var rundt og hentet klær stakk Anita og jeg innom Change så jeg fikk meg noen nye BH’er. Så var det greit med en matbit:
For selv om det er mye enklere å stå på ett sted og prøve masse klær enn det er å gå fra butikk til butikk og prøve masse klær, så er det krevende for hodet, og da er det greit å ha fylt opp litt energi først 🙂
Først ut var en del bukser:
Akkurat denne ble ikke med hjem, men den satt veldig pent på henne.
Her ble hele antrekket, inkludert sko, med hjem:
Toppen og cardiganen var rålekre på henne!!!
Denne buksa kjøpte hun, og jeg tror også blusen ble med hjem (det ble en del klær til slutt, så jeg husker ikke nøyaktig hva hun kjøpte og hva hun ikke kjøpte):
Samme bukse og sko som tidligere, men med hvit t-skjorte og grønn dressjakke:
Mener å huske at både t-skjorta og jakka ble med hjem.
Denne strikkagenseren vurderte hun lenge, og jeg mente hun skulle kjøpe den:
Men den droppet hun fordi det var glittertråder i den. Nesten ikke synlig, men jeg skjønner tankegangen hennes, jeg hadde antagelig gjort samme valg.
Nydelig kortermet topp som jeg også tror ble med hjem:
Og der snek jaggu fotografen seg med på et bilde også 😉
Hun prøvde selvsagt mye mer enn dette, og det ble med hjem noen flere plagg som jeg ikke har tatt med bilde av her. Og hun var storfornøyd med dagen, noe som absolutt var det viktigste for meg! Nå har hun jo vært hos Siv før, så hun visste jo hva hun gikk til, men det er ikke dermed sagt at man automatisk blir fornøyd.
Vi avsluttet jenteturen med å stoppe i Askim så jeg fikk 7 kjappe cachefunn (takk for at du orket, Anita!), og etter å ha sluppet av Anita hjemme i Aremark, dro jeg nedom sentrum og kjøpte med meg sushi hjem. Godt å være hjemme etter 9 1/2 time på veien, men fytterakkern for en superkoselig dag jeg har hatt! Herlig med litt venninnetid <3
Del dette på:
-
Kalnes videregående og Soli kirke
Det har blitt altfor lite caching på meg så langt i år, og altfor lite caching i vinterferien. Jeg hadde egentlig tenkt å dra ut om onsdag, men klarte ikke løfte ræva opp av stolen. Da trengte jeg kanskje en ekstra sløvedag?
Men i dag skulle jeg bare ut, og jeg dro til Kalnes videregående. En lab-runde der fristet veldig, og når den endte i en bonus pluss at det var to andre cacher der også, var valget enkelt. Så etter å ha tatt den første labcachen, ble det en stopp ved helleristningene der:
Som dere ser, så var selve ristningene dekket til for vinteren, men infoskiltet ga mye informasjon allikevel. Og cachen ble funnet uten problemer.
Så ble det en labcache igjen, før den andre tradisjonelle sto for tur. Heller ikke den var noe vanskelig, og så var det fullt fokus på de tre siste stoppene i lab-runden. Jeg fikk sett fine dekorasjoner imens jeg ventet på at et par traktorer skulle få rygget seg ferdig:
Jeg fikk hilst på noen mugglere:
Den nærmeste av de ville ikke helt bort til meg, men kom med litt breking da jeg gikk. Om det var for å rope meg tilbake eller for å si hadet, nei det aner jeg ikke.
Skjæra hadde fantastisk utsikt der oppe:
Og jeg fikk avsluttet lab-runden med å ta bonusen som tilhører, så det var 8 relativt kjappe funn.
Jeg hadde sett meg ut noen små gåturer ikke langt fra Kalnes, men så er det dette med å kjøre bil og cache alene. Da er det ikke så lett å finne frem til parkeringsplass samtidig som man ikke vil oppholde bilene som kommer bak, så det ble ikke noen gåtur. Neste og siste stopp ble derfor Soli kirke:
Her tok jeg den tradisjonelle cachen for noen år siden, men det har kommet en multi i ettertid, og den gikk kjapt og greit. Dermed ble det 9 funn i dag, og det var minstemålet jeg hadde satt meg for dagen. Selv om jeg er mer glad i dager med mange flere funn, så klager jeg ikke på å nå minstemålet 🙂
Del dette på:
-
Lang uke
Denne uka i karantene har vært lang… Det føles som om det er minst et par uker siden jeg var på jobb, men jeg var jo der på morgenen om tirsdag. Etter det har det vært hjemmekontor, og bortsett fra turene med Nairo (som bare har gått her i nærområdet) har jeg ikke vært hjemmefra i det hele tatt. Vi trengte ingenting i butikken de dagene Eileif var i avklaringskarantene, og jeg er glad vi bor på landet hvor det faktisk er mulig å bevege seg rundt uten å treffe folk. Men, skulle jeg ha vært smittet, hadde jeg ikke engang gått de 100 meterne til postkassa, da hadde jeg holdt meg på vår egen tomt. Nå gleder jeg meg til å komme meg på jobb i morgen og få nøstet sammen trådene på de tingene det ikke har vært mulig å gjøre noe med hjemmefra.
Nairo og jeg tok en liten tur bort i det vi her i huset kaller akebakken i dag. Det har aldri vært mulig å ake i den bakken, det har vært for mye buskas og småtrær i den, men Eileif og sønnen hans skulle forsøke å ake der en gang for mange år siden, derfor kaller vi den det. Jeg visste at vi ikke kom til å komme oss opp i dag, hele bakken er full i is og under der er det gjørme som nå har begynt å tine:
Nairo ville mer enn gjerne opp, og vi hadde kanskje klart å balansere oss opp helt ute på en av sidene, men det fristet ikke:
Ikke bare fordi det er is og gjørme der, men fordi bakken er fryktelig lang og fryktelig bratt…
Nå venter som sagt noen dager på jobb før jeg tar meg bittelitt vinterferie. Ikke at jeg sånn egentlig trenger det etter å ha vært hjemme 3 1/2 arbeidsdag, men det er én ting å ha hjemmekontor, og så er det noe helt annet å være hjemme og ha ferie 😉
Del dette på:
-
Negativ og positiv
Jeg tok jo både hurtigtesten og den vanlige testen da jeg var på testsenteret om tirsdag. Hurtigtesten fikk jeg svar på etter få timer, og den var negativ. Svaret på den vanlige testen kom i går ettermiddag, og den var jaggu også negativ. Hurra! Ikke at jeg hadde forventet noe annet, jeg har jo ikke hatt snev av symptomer i det hele tatt. Eileif er dermed ferdig med sin avklaringskarantene, men jeg sitter i karantene til og med lørdag, i tilfelle det skulle dukke opp symptomer til og med dag 10 etter at jeg var i nærheten av den smittede. Og det er helt greit. Jeg er jo på jobb selv om jeg er hjemme, og jeg gjør alt jeg får gjort hjemmefra. Noe må bare vente til uka, da er det vinterferie og jeg er nesten helt alene på begge jobbene.
Litt positivitet må man alltid ha i hverdagen, uansett om man er i karantene eller ikke. Og at Nairo er årsaken til mye positivitet er det ingen tvil om. Se for eksempel på denne skjønne gutten som passer på tennisballen sin selv når han er i ferd med å sovne:
<3
Vi har fått litt snø i det siste, og i dag har det begynt å regne. Så vi benyttet muligheten til å herje litt i snøen før den forsvinner helt. Bare her i hagen, mer enn nok plass å boltre seg på her. Jeg laget årets snømann:
Eller vi kanskje bare skal si snø-E.T.?
Nairo fikk sin elskede uteball med seg:
Og Eileif skal IKKE få lov til å ta den ballen, altså!
Prøvde meg på en familieselfie, Nairo var litt uheldig med resultatet:
Stakkars, han gikk på trynet akkurat idet jeg tok bildet… Det gikk helt fint med han altså, så det er lov å le, og det er også lov å ikke skjønne hva som er opp og ned på han 😀
Del dette på:
-
Karantene og testing
Gårsdagen startet helt fantastisk med en glødende soloppgang over hele Halden:
Jeg rakk knapt å få tatt et par bilder, før det magiske skuet var borte, men minnene lever i beste velgående både på Facebook, Instagram og i lokalavisa. Himmel og hav, så mange som postet bilder av dette 😉
I dag rakk jeg knapt å være på jobb i et par timer før jeg måtte dra hjem og være i karantene. Et kvarter etter at jeg kom hjem var det bare å kjøre samme vei tilbake til byen og enda litt lenger for å komme meg til teststasjonen:
Nå hadde jeg klart meg uten å måtte ta test i 11 måneder, og jeg gruet meg skikkelig til testen. Altså, til selve testen. Og det var ikke en koselig opplevelse. Egentlig ikke vondt, men fryktelig ubehagelig. Og tårene spratt! Jeg måtte ta både hurtigtesten (kun i nesa, 4 sekunder imens pinnen blir snurret på) og den vanlige testen (begge sider i munnen, så 10 sekunder i nesa uten snurring). Men, jeg overlevde, og benyttet samtidig muligheten til å skryte av disse fabelaktige helsefolkene som har kastet seg rundt og holder hjulene gående på teststasjonen.
Ikke mange timene senere kom svaret på hurtigtesten, og den var negativ. Men jeg er fortsatt i karantene frem til prøveresultatene av den vanlige testen foreligger, og Eileif må også være i karantene. Heldigvis har han friuke, så det innebærer ikke noen forskjell for han, bortsett fra at han ikke får handlet. Men jeg tror vi skal ha så vi greier oss av mat. Og jeg får jo gjort det meste av jobben min hjemmefra, så det er ikke noe stort problem, sånn egentlig, bare litt mer tungvint.
Del dette på:
-
Småturer i sola i Sarpsborg
Ingen caching tidligere denne måneden på meg, derfor dro jeg ut i går. Sarpsborg ble målet, og jeg hadde sett meg ut noen småturer der, siden beinet mitt ikke går med på lengre turer. Minimum 9 cacher ville jeg ha, men jeg hadde så klart overført mange flere enn det til GPS’en, sånn for sikkerhets skyld 😉
Første stopp var ikke så langt fra Sarpefossen, der det var 3 cacher jeg gikk for. Den første var frosset fast, og den neste brukte jeg litt tid på å finne. Nok tid til at jeg tenkte: “Skal det bli en sånn dag, hvor alt bare blir vanskelig?”. Men nei, den dukket opp, og det samme gjorde den siste i det området. Fint er det der også:
Og så var det massevis av nydelige isroser:
Så kjørte jeg noen få minutter og parkerte ved Glengshølen. Der er det (blant annet) en Wherigo og en Letterbox jeg har hatt lyst til å ta i lang tid, og i går ble dagen for det. Strålende vær og ikke så altfor mange minusgrader hadde lokket mange ut, og når det ser sånn ut, skjønner jeg det godt:
Utpå isen der var det blant annet en mann med en hund, og hunden underholdt seg selv ved å springe etter isbiter. Hver gang den tok igjen en isbit, dyttet den isbiten på nytt, så han fikk noe å springe etter igjen 🙂
Begge cachene ble funnet uten problemer (gjorde ting i litt feil rekkefølge, så jeg fikk en ekstra tur utover der), og jeg var strålende fornøyd med valget om å stoppe der. Fikk høre et par kraftige smell fra isen, og sto fascinert og tittet på “fødselen” av flere steiner:
Nei, de beveget ikke på seg så lenge jeg sto der 😉
Nest siste stopp for dagen var Landeparken ved Tunevannet. Der var det 4 cacher i forbindelse med selve parken som jeg ville ta, og det eneste problemet jeg hadde med disse var å måtte vente ut mugglere. For det var ekstremt mye folk på isen og i parken!
Det var god nok plass hele tiden til at jeg klarte å holde meg på både 4 og 5 meters avstand fra alle jeg møtte, så jeg følte ikke at jeg tok noen unødvendige sjanser. Disse 4 cachene ville normalt ikke tatt lang tid, men jeg tok meg god tid for å ikke provosere beinet, men også for å bare titte på alle sammen. Ustødige folk på skøyter (både små og store), mange som bare satt i solsteiken og nøt dagen, og en akebakke som jeg ikke hadde turt å sette utfor, men som ungene storkoste seg i!
Den siste cachen i tilknytning til parken var like ved parkeringsplassen. Egentlig en liten luring, men jeg har sett noen varianter av denne typen og skjønte med en gang at jeg hadde kommet rett. Den brukte jeg også lang tid på, fordi det var gående og kjørende rundt meg hele tiden.
Siste stopp for dagen var en enkel Park&Grab på Tunejordet, før jeg i rask rekkefølge var innom Plantasjen og handlet litt, så oppom mamma med morsdagsblomster, så innom og hentet meg sushi til middag, og så hjem. Var på farten i 6 timer, da er det kanskje lite med 10 funn, men jeg koste meg!
Del dette på:
-
Happy nails
5 uker siden forrige negltime, og de gamle holdt seg veldig godt:
I dag fikk Maria frie tøyler, bortsett fra at jeg ikke ville ha noe gult. Hun spurte meg om jeg ville takle å ha “åpent” glitter (ikke noe topp coat på), og siden jeg strikker sa jeg nei til det. Er redd for at garnet henger seg opp i den ru overflaten som “åpent” glitter gir. Derfor ble det top coat på, og neglene ble slik:
Nå som vi må hanskes med både kulde og korona, mente Maria at vi trengte noen negler å bli glad av, og det fikk hun jaggu til! Glitter i lilla/blå/rosa/sølv på to negler (skikkelig diskokule!!!), lilla delvis transparent lakk på de tre andre, med sølv cat eye over. Tidligere har jeg hatt cat eye i flere varianter, men nå hadde hun fått en lakk med denne effekten som kan legges oppe på en hvilken som helst vanlig farge, og det ble råstilig! Hadde kanskje passet best til nyttårsaften eller en skikkelig fest, men jeg bryr meg døyten om det. Når jeg betaler noen hundrelapper hver 5. uke for å slippe å gjøre dette selv (som langt fra hadde blitt like fint), så skal jeg jaggu ha noe mer enn vanlige farger innimellom. Happy nails! 😀
Del dette på:
-
Lys på do
Jeg har jo helt glemt å vise dere at vi har fått lys på do! Det er en stund siden jeg skrev dette innlegget om at vi ikke hadde lys på do, og nå er det halvannen uke siden vi fikk nytt lys på do:
Jeg sa til damen i elektrikerbutikken at jeg ville ha den billigste lampa de hadde, men allikevel ha godt lys der, og da ble det denne. Kunne fått ei lampe lik halvparten av denne, men jeg synes bare 40W var litt lite. Som alle andre håndverkertjenester kostet det noen tusenlapper, men vi hadde jo ikke noe valg, det er jo sånt man ikke har lov til å gjøre noe med selv, og jeg er ikke interessert i å miste forsikringen ved en eventuell brann.
Lampa er vel ikke akkurat av de peneste, den er ihvertfall ikke min smak. Men jeg har en drøm om å pusse opp der en vakker dag, og den duger mer enn godt nok frem til den drømmen eventuelt skulle bli virkelighet. Hovedsaken er at den funker, og det gjør den så absolutt! I tillegg er det vanlige pærer i den, ikke lysstoffrør, og bare dét er et kjempepluss!
Del dette på:
-
Kaldt
Vi pleier ikke akkurat ofte å få kulde i mer enn et par dager i strekk her nede, men nå har det vært -10 og lavere i ihvertfall en ukes tid (eller er det to uker nå?), og det har ikke tenkt å gi seg ifølge værmeldinga. Så det gjelder å kle på seg, og helt ærlig så bryr jeg meg ikke så mye om hvordan jeg ser ut når jeg må bevege meg ute, hovedsaken er å holde meg varm.
Det samme gjelder innendørs. Det skulle vært byttet panel på huset og det skulle vært etterisolert, men det får bli når vi blir rike (eller har råd til å utvide huslånet). Derfor må vi leve med lave innetemperaturer, og derfor blir det også til at jeg kler på meg litt ekstra. Pysj under kosebukser og hettegenser, for eksempel 😉
Om fredag startet vi å fyre i vedovnen ved 15-tiden, vi kom nesten opp i 17 grader inne før jeg gikk og la meg ved 2230-tiden. Nei, jeg ville ikke vite hvor få grader det var inne da vi kom hjem fra jobb.
I går morges gadd jeg ikke fyre opp før jeg dro til byen. Hovedmålet i går var en blomsterbutikk og så kirkegården, pappaen min skulle fylt 88 år i dag:
Det er ikke sånn at jeg går og kjenner på en intens sorg hver dag, men jeg kjenner at jeg savner han mer og mer for hver dag og hvert år som går. Så det ble noen tårer på kirkegården i går, for det gjør fryktelig vondt å ikke ha han her.
Nairo var med meg til byen, så vi parkerte ved den ene jobben min og gikk en runde på rundt halvannen kilometer med masse helt nye aviser for Nairo å lese. Jeg hadde tatt på han dekkenet da det blåste surt i går:
Og etter å ha fått brukt det skikkelig, ser jeg at jeg absolutt skulle kjøpt en størrelse større for at det skulle få dekket hoftene og bakparten hans bedre. Men, som jeg sa i det forrige innlegget om dette, så er det ikke ofte han kommer til å ha det på seg, og han var god og varm da vi kom tilbake til bilen.
En selfie måtte vi ta:
Eller, som dere ser, så var vel jeg den som var mest opptatt av å ta en selfie 😉
Selv med den iskalde vinden, så var det nydelig i går. Og det er alltid morsomt å se festningen fra litt nye vinkler:
Midt i bildet er kommandantboligen, og nesten til venstre i bildet er det en hvit firkant, det er klokketårnet, det høyeste punktet på festningen.
Begynte å fyre i ovnen ved 1230-tiden, og da jeg gikk og la meg rundt kl. 2245 var vi nesten oppe i 19 grader inne. Ja, det er huskaldt her!
I dag har det vært litt mildere ute, litt mer skyet og faktisk bittelitt snø, og dermed er det litt enklere å komme opp i temperatur inne også. Vi har rundet 20 grader for første gang denne helgen! Hurra 😀
Del dette på:
