• 14 års bryllupsdag

    I dag er det 14 år siden en av de største dagene jeg har opplevd, da fikk jeg lov til å si ja til mannen i mitt liv ❤️

    Mye har skjedd på de årene og eldre har vi så absolutt blitt, men det føles ikke så lenge siden, og jeg ville sagt ja igjen, uten tvil.

    Takk for alt du gjør for meg og for oss, hver eneste dag!

    Foto: Wenche Strand

    Jeg elsker deg, Eileif ❤️

  • Tilbake på Hamburgö

    Alle fire dro tilbake til Hamburgö i går, i strålende sommersol og 24 grader. Legg til litt vind, og vi kjente aldri at det var 24 grader! Men varmt var det, og det var hav og svaberg så langt øyet kunne se, pluss søte små samfunn i hver sin lille vik.

    På tur nedover:

    Idyll:

    Men det fristet ikke å bade. Altfor kaldt i vannet, og altfor mange maneter:

    Men Lisa vasset på stranda:

    Det ble for det meste gåing hit og dit, for det var ikke lett å finne parkeringsplasser. Et par steder parkerte vi vel ikke helt stuerent, men det funket. Og så var det en cache vi ikke fant, og ihvertfall en vi ikke fant rett vei til. Sånt skjer når det er snakk om svaberg med raviner. Men vi fant myrull:

    Og den obligatoriske selfien ble tatt:

    På en liten benk ble lunsjen spist, og benken hadde den søteste detaljen:

    Og den fineste utsikten:

    Saga skrubbet seg litt opp, og plaster ordner som kjent det meste. Nå hadde jeg bare gnagsårplaster, men det funket veldig bra, for det var fascinerende å kunne se blodet gjennom plasteret:

    Vi parkerte nede ved ferjeleiet for en liten pause og for å gruble på hva neste stopp skulle være. Da disket Lisa opp med bløtkake!

    For om fredag var hun ferdig med sin andre utdannelse på 3 år, og i dag har hun bursdag, så begge deler måtte jo feires! Gratulerer med begge deler, Lisa! 💜

    Vi bestemte oss for å ta en multi på fastlandet. Vi var ikke helt siker på om vi fant de tallene vi trengte, men differansen i meter på de tallene vi trodde det var og de tallene det kunne være var så liten at vi gikk i riktig retning uansett. Og vel fremme ble vi belønnet med en fin liten grotte:

    Den var dagens høydepunkt for min del!

    Jeg trengte 8 funn, men hadde bare 6 så langt. Så da vi bestemte oss for å sette snuta hjemover, stoppet vi ved en lab jeg ikke har tatt, og etter 3 minutter var 2 av punktene logget, og dagens fangst ble 1 DNF og 8 funn: 4 tradisjonelle, 2 lab’er 1 mystery og 1 multi. Og masse sol og dermed farge på overkroppen. Beina er like kritthvite som vanlig 😣

    Siste stopp var Tanum shoppingsenter og BurgerKing. Dagens bursdagsbarn feiret på forhånd:

    Godt med mat, og godt å komme hjem etter en lang dag i varmen. Tror jeg sier meg ferdig med Hamburgö nå, kroppen min klarer ikke de lange avstandene med opp og ned og frem og tilbake på svaberg, når man ikke får parkert noe nærmere. Men det er mange andre øyer å ta av på den svenske vestkysten!

  • Pinse 2025

    Etter cacheturen om lørdag var det jaggu to dager igjen av helgen, sånt settes pris på! Kunne jo ikke sitte inne på stumpen begge dagene, så i går tok jeg meg selv i nakken og dro ut for å ha vedlikehold på egne cacher. Noe av det mest kjedelige jeg vet om, men det er en del av gamet når man legger ut cacher selv.

    Startet på Boltjern, der var jeg nødt til å flytte på cachen siden folk bruker området som utedo 😖 Den ble ikke flyttet langt, og det er større mulighet for at den blir mugglet nå, men jeg får gi det et forsøk og så eventuelt finne på noe annet:

    Så dro jeg videre til trailen på Prestebakke, der en av cachene tilsynelatende var borte:

    Jeg fant den heller ikke, og det opprinnelige gjemmestedet var ikke like bra lenger, så cachen ble flyttet en meter.
    Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med trailen på Prestebakke, da de fleste cacherne i mils omkrets har tatt trailen, så den får ikke mange besøk. Men så er den fra 2011, og det begynner å bli såpass mange år siden at det er verdt å ta vare på. Jeg får gruble litt mer på hva jeg vil gjøre.

    Til sist dro jeg til trailene på Aspedammen, der flere cacher var borte. Måtte gå forbi et par andre av mine, så da sjekket jeg de samtidig, og de hadde det bra. Den første som var borte fant jeg ikke, så da ble det hengt ut ny der:

    Så var det to som var tatt av hogst, noe som var forventet. Nye cacher på plass begge steder:

    Gikk også forbi litt myrull:

    I dag har vært mye sløvere, akkurat sånn en søndag skal være (ja, jeg vet det er mandag, men det føles som søndag). Det eneste fornuftige jeg egentlig har gjort, er å endelig få ut solcellelyktene mine. De ved garasjen har brennesle som bakgrunnsdekorasjon:

    Ja, jeg vet det mangler pære i den ene, forhåpentligvis får Eileif tak i det i år.

    Skulle forøvrig ønske det fantes en quick fix for å bli kvitt både brennesle og lupiner, uten å drepe alt annet av både planter og vesner, men den quick fix’en tror jeg ikke eksisterer.

    De andre tre står langs innkjørselen:

    Kanskje på tide å få ut utemøblene og grillen også? 🫣🤣

  • Ystehedeneset og Skriverøya

    Lørdag og fint vær betyr cachetur. Ymse omstendigheter gjorde at vi skulle møtes først ved 1130-tiden, noe som ga meg tid til et par ærender først. Perfekt!

    Første stopp var derfor på en av mine egne cacher. Der var det to cachere som uavhengig av hverandre hadde logget DNF, så jeg var utstyrt med ny cache og loggbok, og parkerte her:

    Gikk mot nullpunktet og tittet etter cachen, om den var et annet sted eller på bakken. Kom frem til GZ, og der lå den på bakken, 50 cm fra der den egentlig skal være. Veldig usikker på hvorfor de to cacherne ikke har funnet den, men den kan jo ha vært skjult av gress. Selv ville jeg ha tittet i gresset hvis den ikke var der hintet sa, siden tyngdekraften gjør at det ikke var noe annet sted den kunne være. Joda, den kunne vært helt borte eller den kunne ha trillet ned en skråning. Nåvel.

    Neste stopp var Tistasenteret, og der fikk jeg først melding fra Lisa om at hun kom til å være på avtalt møtested såvidt etter kl. 11, og Raymond sa at han skulle være der ca et kvarter senere. Jeg beregnet å være der mellom deres tidspunkt, og joda, sånn ble det. Lisa sto et minutt før jeg kom, og så kom Raymond et minutt etter meg 😄

    Saga var så klart med, og hun hadde funnet det hun mente var den perfekte pinnen. Den ble glemt etter 50 meter 🤣

    Målet for dagen var den nesten helt nye trailen på Ystehedeneset og cachene som har ligget litt lengre på Skriverøya. Jeg vet jeg har vært der ute før, men det er rundt regnet 15 år siden, så jeg husker jo ingenting. I tillegg har det blitt gjort mange oppgraderinger der, sånn som på denne badeplassen med rampe:

    Da jeg tittet på kartet, var jeg litt skeptisk til at det så bratt ut, spesielt ett sted. Heldigvis gikk det mye bedre enn fryktet, og belønningen er jo utsikt:

    Nei, ikke utsikt langt, men det er allikevel noe med det når man kommer høyt opp og det åpner seg litt her og der, så man ser litt lengre enn bare inn i de nærmeste trestammene.

    Saga ville opp i høyden, hun også:

    Andre steder gjaldt det å styre henne inn på trygg grunn, for å unngå skrenter som dette:

    Ingen tvil om at det har vært steinbrudd her ute:

    Og vi var også innom et område med rester av maskiner og andre hjelpemidler:

    Det var anlagt rasteplasser og bålplasser både her og der på begge rundene vi gikk, noen steder hadde ekstra fin utsikt:

    En av dagens cacher var en klatrecache. Jeg misliker de sterkt, men ønsker jo også å bidra istedenfor å bare stå på bakken og se dum ut, så jeg prøvde meg. Men jeg kom ikke mer enn et par-tre greiner opp før jeg innså at jeg ikke turte hele veien opp. Lisa prøvde seg også:

    Men hun stoppet på grunn av maur. Så da tro Raymond til som vanlig:

    Saga ville nok også gjerne høyere opp, tøffe jenta!

    Når man leter i flokk ser det sånn ut:

    Herlighet så teite vi ser ut, spesielt for de som ikke vet hva vi driver med 😂

    Nok en rasteplass, og Saga måtte vise frem hvor flink hun er til å balansere:

    Og vips så var vi tilbake til bilene, og dagens tur var over. 13 funn: 11 tradisjonelle, 1 mystery og 1 multi. Helt fantastisk cachevær, nydelig natur, og de beste vennene. Perfekt lørdag! ❤️

  • Sprøyte 5

    Tid for sprøyte nummer 5 på Nairo i dag. Han og Eileif hadde vært tidlig ute og dermed gått litt rundt ved veterinæren før timen, så når de stoppet for å gå tur på vei hjem, hadde Nairo vært totalt utslitt (han blir jo sliten bare av å være i nærheten av veterinæren), så det ble ikke noen tur da. Og han har sovet mesteparten av dagen etter at de kom hjem. Så for å i hele tatt ha et par bilder til dette innlegget, måtte jeg ta bilder på kveldsturen vår, i regnvær:

    Nairo er ikke det minste glad i regnvær lenger, og det gir han tydelig uttrykk for:

    Sånn har han blitt på sine eldre dager, det var ikke noe problem å gå tur med han i regnet da han var yngre. Men må man ut så må man ut, heller tur i regnet enn å stå opp midt på natta fordi han må ut da. Og sånne nattlige turer har det blitt mer og mer av de siste månedene, han må faktisk oftere ut på natta nå enn han måtte da han var valp. Sånn sett er jeg glad Eileif er hjemmeværende, for det er han som tar seg av de turene, men jeg våkner jo når Nairo bjeffer uansett.

    God langhelg og god pinse, alle sammen!

  • Mai 2025

    Månedens høydepunkt:
    Cachetur til Malmön sammen med Lisa og Raymond:

    Konfirmasjon for en skikkelig fin gutt:

    (ingen bilde av konfirmanten da jeg ikke har spurt om lov)

    17. mai:

    Og å få sett Trestikkehuken igjen:

    Månedens bok:
    Skyggesøsteren av Lucinda Riley:

    Tredje bok i serien, og dette er den dårligste så langt. Den ga meg ingenting, jeg følte ikke at den gikk fremover, jeg kom ikke innunder huden på hverken Star eller Flora. Overfladiske forhold uansett om vi snakker vennskap, søsken eller kjærlighet.
    Terningkast 2.

    Månedens Nairo:
    En liten tur etter veterinærbesøk:

    Og så for en ukes tid siden, da han fikk en skalk sammen med middagen sin, men tydeligvis ikke ville ha tørr skalk, så han la den i bløt i vannet sitt:

    Nå tror jeg ikke han gjorde det bevisst, men det ble en komisk seanse da han ville ha opp brødskiva, for ikke å snakke om sølet da han fikk den opp og skulle spise den 😂

    Månedens geocaching:
    Turen til Malmön, som nevnt under ett av månedens høydepunkt:

    Tur til Lysekil sammen med Raymond, Lisa og Saga:

    Tur til Tomter for eventer og event-FTF’er og en del andre cacher sammen med Raymond:

    Og turen min til Trestikkehuken om torsdag, som ikke resulterte i noen nye funn for meg, men jeg la ut 12 cacher så andre har noe å finne. 6 på vei opp (5 tradisjonelle og 1 multi), 5 lab’er på selve Trestikkehuken, og 1 lab-bonus mystery:

    Det ble 70 funn i mai, beste måneden så langt i år!

    Månedens naturbilde:
    Hav så klart:

    Bildet er fra turen til Lysekil.

    Nå er det sommermånedene som står for tur, og jeg har 5 uker igjen å jobbe før det er ferie!

  • Tilbake ved Trestikkehuken

    Etter at veien opp til Trestikkehuken fikk bom, har jeg ikke giddet å gå opp. Og det er veldig trist, for det er en så utrolig idyllisk plass, og jeg har så mange gode minner herfra, fra både feiring av 40 årsdag, og fra mange cacheeventer.

    Hadde ingen planer i dag, så da bestemte jeg meg for å ta turen opp. Siden 2025 er friluftslivets år, legger Halden kommune ut en ny tur hver uke gjennom hele året. På turen vil man finne en QR-kode man kan scanne, og da er man med i trekningen av premier. Jo flere turer du går og QR-koder du scanner, jo større vinnersjanser. Alle turene ligger i en begrenset periode, så de første turene som kom i år er det for sent å ta nå.

    For en liten stund siden la de ut en tur fra Prestebakke skole til Trestikkehuken, og den gikk på en blåmerket løype gjennom skogen istedenfor å følge grusveien (link til rutebeskrivelse på Ut.no). Turen er fortsatt åpen for scanning, så da var det motivasjon nok. Men jeg valgte å parkere litt nærmere enn skolen, og rusle derfra:

    Går du fra skolen, kommer du ut på grusveien ved den røde “brua” i bildet. Så følger du grusveien et bittelite stykke, før du går inn på skogssti:

    Stien blir smalere etterhvert, og det er blåmerket hele veien med kun ett sted man skal følge litt med på ruta på Ut.no for å ikke gå feil. Godt tilrettelagt er det også:

    Men det er ikke noen tur for barnevogn.

    Denne gigantiske steinen sto ved stien:

    Og Vardåstjern var et nytt bekjentskap for min del:

    Så kom jeg til Stanghytta, som er i ferd med å bli DNT-hytte:

    Like etter kom jeg ut på grusveien som fører til vannet Trestikket og dermed også gapahuken:

    Å komme inn til gapahuken var nesten som å komme hjem ❤️

    Så her tok jeg meg en god og lang pause imens jeg hørte på naturen og bare tittet:

    Ca 3,5 km var det fra der jeg parkerte og inn til gapahuken. Jeg er ikke noe glad i å gå samme vei frem og tilbake, så jeg valgte grusveien på returen. Ikke spesielt moro det heller, men det gikk helt fint nå som det er så lenge siden jeg har vært der. Moro å se hvordan skogen har utviklet seg, og hva som er fjernet/tynnet.

    Gikk gjennom området der det lages fyringsflis, her er det mye tømmer!

    Ca 5,5 km ble det totalt i dag. Litt ensomt, men veldig deilig tur i nydelig vær. Og så godt å se Trestikkehuken igjen!

  • Fullt av folk i Tomter

    I går skulle det være Community Celebration Event og CITO i Tomter, og siden jeg ikke har fått vært på CITO ennå denne sesongen, ville jeg dit. Heldigvis ville Raymond være med, så da møttes vi på fast sted til vanlig tid, og dro innover:

    Siden vi hadde god tid, ble det så klart noen stopp underveis, og det ble funn hele dagen, ikke en eneste DNF. Deilig!

    Nå skal ikke jeg promotere oljesøl, men vakkert er det:

    Det som ikke var så vakkert i går, var været. Kaldt og vind, og regnet kom og gikk:

    Men i ett av øyeblikkene med opphold fikk jeg stilt både sulten og søtsuget med denne bollen:

    Selv for meg som elsker sukker, ble de siste bitene av denne litt vel mye søtt. Men ikke nok til at det stoppet meg fra å spise en til noen timer senere 🫣

    Ved en av cachene var det noen selskapssyke geiter:

    Og vi tok en kjapp rusletur til en vakker liten bru:

    Selv om det var litt tid igjen til eventene skulle starte, så fikk Raymond opp FTF-muligheter i appen sin (han har iPhone og bruker Cachly, og den funksjonen med å se FTF-muligheter i appen savner jeg i c:geo på min Android), så da valgte vi å kjøre til eventplassen. Skravlet litt, og så gikk vi i samlet flokk for å logge de nye cachene med event-FTF.

    Vi gikk forbi hoppbakkene:

    Og vi gikk i tog videre inn i skogen:

    Jeg talte ikke opp hvor mange vi var, men jeg overdriver ikke hvis jeg sier ca 40. Skikkelig fellestur!

    Vi fikk til og med et ørlite glimt av sol underveis:

    Og selv om det var sorte skyer over oss, så holdt regnet seg unna på hele gåturen.

    Raymond og jeg valgte å ikke ta alle lab-punktene i den nye lab-runden, men heller dra hjemover. Min fasit for dagen ble 23 funn: 12 tradisjonelle, 4 mystery, 1 Earth, 1 wherigo, 1 multi, 1 letterbox, 1 Community Celebration Event, 1 CITO og 1 lab. Veldig moro med 9 forskjellige cachetyper! Og i tillegg var 6 av cachene event-FTF’er, jeg setter ihvertfall stor pris på hver eneste FTF jeg kan få, siden det ikke florerer av det på mine trakter.

    Jeg var skikkelig frossen da jeg kom hjem, så da var det frem med de tykke tøflene, og så slappe av resten av kvelden etter det som absolutt ble en vellykket cachedag med godt selskap!

  • 17. mai 2025

    Etter en veldig sløv formiddag, hvor det eneste som sto på to do-lista var å stryke skjorta til festdrakten, var det bare å komme seg inn i nevnte festdrakt og dra til byen litt før kl. 1300. Da var det først en stopp på festningen, hvor Eileif ble sittende i bilen imens jeg gikk til Dronningens Bastion:

    Jeg klarte å beregne det sånn at jeg var der mellom aktivitetene, så jeg hadde nesten hele indre festning og utsikten for meg selv:

    Eneste grunnen til at jeg var der, var fordi jeg trengte et funn i går, og jeg hadde spart den virtuelle cachen der til en passende dag, og lite er mer passende enn 17. mai når Halden viser seg fra sitt vakreste, og jeg fikk ha på meg det fineste jeg har:

    Ikke veldig lett å ta bilde av både meg selv, utsikten, festdrakten og flagget, men oppdraget ble utført!

    Hadde bittelitt tid til overs før vi skulle være hos mamma, så da fant jeg en parkeringsplass like ved jobb og stakk bortom for å se på aktivitetene og skrave litt:

    Så var vi hos mamma, og hun har også utsikt til jobben min:

    Vi spiste nydelig lunsj/middag, som vanlig:

    Glemte å få med aspargesen på bildet, håper den kan tilgi meg!

    Så forlot jeg Eileif hos mamma og kjørte og hentet svigers, så de kom til kaffe og kake. Veldig koselig!

    Oppdaget at jeg en gang i tiden har brodert noe som ikke er korssting:

    Joda, jeg husker jobben det var å brodere denne duken for veldig mange år siden. Mamma har nemlig et gammelt kaffeservise som ikke er i produksjon lenger, men mønsteret som har tatt over er dette bjørnebærmønsteret, og det har hun to kopper i. Så da måtte hun jo få duk også.

    Kjørte svigers tilbake til hotellet, og så dro Eileif og jeg hjem, og tok livet med ro resten av kvelden. Titta bittelitt på Eurovision imens jeg skravlet med Lisa på snap, det var kjempemoro å se “sammen” med henne, og kommentere på de bidragene vi så!

    Neste år blir vel 17. mai for oss sånn som det er for de fleste andre, komme seg i finstasen tidlig og dra til byen, for da går eldste barnebarn i 1. klasse!

  • En heldag i Lysekil

    Vi skulle møtes hos Lisa i går, men først trengte jeg å fylle bensin. Og når man først skal over grensa, så fyller man bensin der, det er det ingen tvil om! Men selv om prisen er deilig lav, så er det enda mer tilfredsstillende å fylle for et rundt beløp:

    Så stablet vi oss i bilen og kjørte sørvest:

    Vi hadde ikke noen konkrete planer om hvilke cacher vi skulle ta, bare noen ønsker, men vi skulle heller se an parkeringsmuligheter og terreng og stier. Og alt så klart på Sagas premisser.

    Hun fant en av de første cachene, med god hjelp fra sin mor:

    Lysekil ligger (for de som ikke vet det) ved havet, og ved havet vokser disse blomstene:

    De er altså så vakre, og betyr sommer for meg!

    En av cachene vi skulle ta var en Earth, og jeg gikk direkte dit imens de andre tre tok en omvei. Dermed fikk Lisa tatt dette bildet:

    Veldig fint lite sted å studere geologien vi skulle gi svar på imens jeg fikk i meg et par biter av baguetten min.

    Denne steinformasjonen var også fin:

    Små bein blir trøtte innimellom, så da er det godt å kunne bruke mamma som hest:

    Raymond så en liten øy han ville ut på, og dermed var de tre der ute:

    Og ingen ble bløte, da… Men litt senere skulle Saga balansere på noen steiner i en vanndam, og når en av steinene viste seg å ikke ligge helt stille da hun tro på den, ble hun brått bløt i beina. Ingen gråt, bare latter 🥰

    Hav, altså:

    Og enda litt mer hav:

    Det gikk ganske rett ned på utsiden av rekkverket bak det lille huset, men høydeskrekken min slo ikke inn. Herlig!

    Fluffy strå:

    Sprekker i svaberget måtte undersøkes, først av mor og datter på den ene siden:

    Og så Raymond og Saga på den andre siden:

    Cachene gikk unna, og etter endt gåtur på rett i underkant av 5 km, satt vi oss i bilen og kjørte inn til sentrum. Der fant vi blant annet dette trange smuget:

    Antar det ikke er så stor forskjell på sørlandet i Norge og vestkysten i Sverige, for bildet over kunne vært tatt begge steder.

    Den ene labrunden vi tok, førte oss til dette huset:

    Så staselig! Et kjapt googlesøk forteller at det ble bygget i 1898/1899, og består nå av leiligheter.

    En annen staselig bygning i Lysekil er kirken:

    Bygget i granitt rundt 1900, og er den største i Bohuslän med plass til 800 personer (det bor ca 7500 mennesker i byen).

    Ikke langt fra kirken står dette utkikkstårnet:

    Som dere ser er det ikke særlig høyt, men allikevel ble jeg overrasket over at høydeskrekken min ikke slo inn. Om jeg tror jeg er kurert? På ingen måte 😂

    Utsikten der oppe var formidabel:

    Siste stopp for dagen var i en lekepark, så Saga skulle få brukt litt mer energi. Der hadde de kirsebærtrær i full blomst:

    Og bed som lyste i blått av forglemmegei:

    Saga var ikke spesielt interessert i å sitte pent i den store stolen:

    Så da gikk vi til nærmeste butikk og fikk oss is, alle fire. En stopp til ble det på vei hjem, og rundt regnet 9 timer etter at jeg dro hjemmefra, var jeg tilbake i garasjen. Strålende fornøyd etter nok en herlig dag, og med litt farge i både ansiktet og på armene. Det ble 21 funn: 10 lab’er, 8 tradisjonelle, 1 Earth, 1 wherigo og 1 mystery, moro å få 5 forskjellige cachetyper på et såpass lite sted som Lysekil.