Julemas

Nok en gang må jeg bare innrømme at jeg ikke har det minste julefølelse, og jeg synes det er en hel haug med mas før julaften kommer. Tidlig i morges ramlet navnet “Frøken Anti Hjul” ned i hodet mitt, og litt googling gjorde at jeg endte opp med å se denne episoden av Jul i Skomakergata. Nå er jo ikke frøken Anti mot jula i seg selv, hun er mot at jula skal starte før den faktisk er her. Men alle forberedelser kan jo ikke gjøres på julaften, så jula er nødt til å starte før julaften.

Altså, jeg gleder meg til julaften. Jeg gleder meg til pakker og mat og stappmett og fornøyd sammen med tre av de jeg er mest glad i. Men jeg skulle så inderlig ønske at jeg gledet meg til jul! Til julesnø (det hadde jeg gledet meg til uansett, for her er det mer grønt enn hvitt for øyeblikket):

2 141214 Snø og grøntI tillegg er det omtrent like mye slaps som is på gårdsplassen:

3 141214 Is og slapsDet er ihvertfall ikke mye som ligner på de idylliske julebildene med snøtunge trær, lys i alle vinduer, akebrett og spark og en snømann på utsiden av døra, fyr i peisen og en julefilm på TV (selv om jeg fint kan få til noe av dette uten julestemning).

Jeg skulle ønske jeg gledet meg til alle forberedelsene! Rengjøring (selvsagt ikke inne i skapene, vi feirer da ikke jul der!), pynting uten å måtte tenke på at det skal bort igjen om 3-4 uker, shopping, julekortskriving og alle de gode julematmiddagene.

Jeg gjør rent det som må gjøres rent, og i år ser det ut som om det kommer til å skje på lille julaften.
Det ser ut som om det blir veldig lite pynt i år. Min bedre halvdel satt på eget initiativ opp julehuset med lys i i går, han fant frem julekjøleskapmagnetene og fikk de på plass på kjøleskapet, og han hang opp en sånn plinge-ting (innendørs vindspill/wind chime) i vinduet. Jeg har fått opp adventsstakene og kransen på ytterdøra, men der er det enn så lenge stopp. Det ser ut som om resten av pyntingen kommer til å skje på lille julaften og julaften.
Julekortskrivingen tok vi i går. Ferdigtrykte julekort, så det var bare konvoluttskriving som måtte gjøres.
Julematmiddagene er jeg ikke helt sikker på hva er. Vi spiste grøt i går, og vi skal ha grøt på lille julaften. Ribbe blir det på nyttårsaften, og så blir det grove medisterpølser en eller annen gang. Men all denne kosen som man leser om, nei den er vi dårlige på.
For første gang i historien har jeg vurdert å droppe juletre eller å kjøpe et i plast. Men jeg er ikke helt der enda. Så jeg har overlatt ansvaret til Eileif, og siden han vet hvor pirkete jeg i utgangspunktet har vært når det gjelder juletre, skal det bli spennende å se hva han kommer hjem med. Tror han føler en viss prestasjonsangst…
Shoppingen pleier å være et kapittel for seg selv, men min utrolig snille og flinke mann har i år stått for så og si alle innkjøp, noe jeg er sjeleglad for! Han har fått liste over hva som skal handles, og det har han klart med glans. I dag var det tid for innpakking, noe jeg heller ikke synes er det minste festlig lenger:

1 141214 JulegaveinnpakkingJul blir det uansett om jeg har stemning eller ikke, uansett hvor mye eller lite jeg får vasket og uansett hvor mye eller lite jeg velger å pynte. Men jeg synes uansett at hele desember er full av julemas, og jeg lurer derfor på: hvor mye juleforberedelser gjør dere fordi dere har lyst og ikke ser på det som mas, og hvor mye gjør dere fordi dere føler at dere må, selv om dere ikke har lyst?

Portrettintervju med en fireåring

For et halvt år siden spurte Lene om ikke jeg kunne lage et portrettintervju med Nairo. Det har ligget i bakhodet mitt hele tiden, men jeg har ikke helt visst hvordan jeg skulle angripe utfordringen. Men, i anledning Nairos fireårsdag i dag, har jeg gjort et forsøk.

1 021214 Fjällfarmens Tiarah med valpene_2

Bilde tatt av Fjällfarmen.

Navn: Fjällfarmens Zarri
Rase: Finsk Lapphund
Kallenavn: Nairo, mammas lille vakre, pelsdotten, bråkebøtta, lillegutt, hoinn, stønete spisshund
Født: 2. desember 2010 i Malung, Sverige
Far: Fidelis Homohominilupus
Mor: Fjällfarmens Tiarah
Søsken: Zorro, Zeke, Zhadow, Zonny, Zarek og Zhiya

Fortell litt om valpetiden din:
Jeg husker ikke så mye fra den aller første tiden, men jeg vet at jeg bodde sammen med mammaen min, mine 5 brødre og søsteren min og sammen en del flere hunder. Det var trygt og godt å være sammen med de, og jeg er sikker på at vi herjet mye! Mammaen vår var nok veldig lei oss mot slutten, men vi var alltid strålende glade for å se henne!

5 uker gammel, bilde tatt av Fjällfarmen.

Da jeg var 8 uker og 1 dag gammel kom det to mennesker som satt på gulvet sammen oss. De hadde med seg et stort teppe som jeg og søsknene mine tygde på og lekte med, og de ville også kose masse med meg. Jeg var ikke så glad i kos på den tiden, jeg ville helst utforske på egen hånd eller sove sammen med søsknene mine.
Men etter en stund tok de med meg og teppet og gitt ut til et hus på 4 hjul. Mannemennesket satt seg i baksetet sammen med meg og damemennesket satt seg foran bak en ring, og plutselig så begynte dette lille huset å bevege på seg! Dette var så skummelt at jeg vekslet mellom å sove og å kaste opp. Vi stoppet mange ganger, men jeg synes det var skumlere på utsiden av bilen enn det var på innsiden, så jeg skynte meg å tisse så vi kunne gå inn i bilen igjen. Den siste biten var det damemennesket som satt bak sammen med meg, og hun sov litt hun også gitt. Til slutt kom vi inn i et hus som heldigvis sto stille, og det var litt skummelt det også. Så da fikk jeg litt mat og så gikk vi og la oss alle sammen.
Den første tiden som jeg bodde sammen med disse menneskene, så synes jeg det var tryggest å hele tiden være ved føttene deres, spesielt når mannemennesket sto og lagde mat. Da la jeg meg til å sove mellom føttene hans og benkeskapene, noe som ofte gjorde at han holdt på å tråkke på meg.
De tok meg også med ut mange steder, men jeg var ikke noe glad i å kjøre bil (som jeg lærte at det het), så jeg kastet ofte opp. I tillegg synes jeg alle nye steder var skumle, men etterhvert forsto jeg at vi stort sett bare skulle morsomme ting, og da var det ikke like skummelt lenger.

Hva var det beste du visste å gjøre når du var valp?
Å leke med kongler! De plukket jeg med meg over alt, tygde på de, kastet de rundt og bar de med meg. Mamma har til og med satt en gammel støpejernspanne på utsiden av døra hvor alle konglene jeg har båret med meg hjem ligger!

Hva var det verste du visste?
Klippe klør, bade, være hos veterinæren og å få besøk. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid synes at mennesker er litt skumle. Det aller beste var, og er fremdeles, om jeg fikk lov til å undersøke mennesket alene, uten at de brydde seg om meg. Da kan jeg snuse meg frem til at de ikke er skumle, og da kan de godt få hilse pent på meg etterpå.

Finsk Lapphund er jo en rase som opprinnelig kommer fra nord, hva synes du om snø og kulde?

3 måneder gammel.

3 måneder gammel.


Jeg elsker snø! Hvis det finnes et politisk parti som er for mer snø, så skal jeg stemme på de, for vi har altfor lite snø her! Det er så moro å grave i snøen, ødelegge snøhauger, spise opp snøballer og få raptusanfall i snøen!
Jeg synes det er fint med kulde også, det er ihvertfall bedre enn varmen. Av og til står jeg ute på verandaen om vinteren, og da koser jeg med med å følge med på veien og om det går noen dyr ute på jordene. Jeg tror jeg egentlig helst skulle ønske at det var kaldt hele tiden, men jeg liker godt å grave i jorda og i sand og sånn også, og det går jo ikke hvis det har frosset.

Fortell om en vanlig dag for deg.
Nå for tiden slipper jeg å være alene hjemme, og det er jeg veldig glad for. Av og til står jeg opp når mamma står opp, men når hun drar på jobb går jeg og legger meg igjen hos Eileif. Når han står opp fortsetter jeg å sove i stua. Så får jeg frokost, og en stund etter det går vi tur i skogen. Jeg må følge med på alle luktene rundt her vi bor, sånn at jeg vet hvem som har vært her, og om en av damene mine har gått tur her. Jeg har nemlig to damer, ihvertfall liker jeg å si at de er mine! Ei søt Border Terrier-jente og ei søt Beagle-jente. Mamma sier at Border Terrier-jenta akkurat har hatt barn, men jeg tror ikke de var mine barn altså, jeg er ikke helt sikker på hvordan barn blir til for jeg får aldri lov til å prøve det kroppen min sier at jeg skal gjøre. Mamma sier at det er fordi jeg ikke er helt sånn jeg skal være, men jeg synes jeg er helt riktig, jeg!
Når vi kommer hjem sover jeg litt igjen, og når mamma kommer hjem fra jobb blir jeg så glad at jeg må si ifra til hele nabolaget. Eileif pleier å leke med meg mens han lager mat. Jeg har vokst fra konglene nå, dessuten får jeg ikke lov til å ta de med inn, og jeg får heller ikke lov til å ta noe fra vedkurven, så vi leker med tennisballen, og det er kjempemoro! Så sover jeg litt igjen, men utpå kvelden har jeg så masse energi igjen at mamma pleier å trene litt med meg. Det er kjempemoro å trene, men mamma er av og til litt treg med godbitene, jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg både må sitte og gi labb for å få en godbit! Når vi legger oss, liker jeg å ligge i senga sammen med mamma og Eileif, men det blir fort veldig varmt og da legger jeg meg på gulvet mellom senga og vinduet. Jeg har en fin seng på soverommet som jeg ligger i av og til, men jeg liker best gulvet.

5 måneder gammel.

5 måneder gammel.

Hva er ditt beste minne?
Jeg tror det må være teltturen vi var på i fjor sommer. Det var egentlig litt for varmt for å gå lenge, så jeg er glad vi ikke skulle gå lengre enn vi gjorde. Etter at Eileif og mamma hadde satt opp teltet, sovnet jeg i lyngen med hodet i mammas hånd. Og så sov jeg foran i teltet, og det var ikke skummelt i det hele tatt. Faktisk er det ikke så mange ting som er skumle lenger, og det er jeg glad for, for det er veldig slitsomt når alt er skummelt.

Hva ville være den perfekte dagen i dine øyne?
Tennisball! Tennisball er svaret på alt! Men sånn utenom det, så hadde det vært en lang tur ett eller annet sted hvor jeg kunne springe løs. Mamma sier at hun ikke stoler helt på meg, så hun slipper meg bare på steder hun har god oversikt. Kanskje vi også kunne overnatte i telt igjen, for det var veldig fint altså. Og så hadde det vært koselig om det var en hund til med oss, men mamma sier at jeg må lære meg å oppføre meg først.

Hvordan oppføre seg da?

1 år gammel.

1 år gammel.

Jeg har så mange følelser i kroppen at jeg ikke helt klarer å styre meg når jeg er sammen med andre hunder. Jeg vet ikke helt hvorfor, men mamma sier at det antagelig har noe med å gjøre at jeg bare har en stein. Jeg forstår ikke helt det der, for jeg mener jo at jeg bare gjør det som er riktig, selv om det er enkelte jenter som blir litt sinte på meg når jeg blir litt ivrig. Men blir de ordentlig sinte på meg, så hører jeg på de altså, de trenger ikke å gjøre mer enn å si ifra ordentlig.
Men jeg blir litt mer usikker når det er andre gutter i nærheten, og der skjønner ikke mamma helt hvorfor jeg oppfører meg sånn. Så mamma er SÅ kjedelig og lar meg bare hilse på de to jentene mine, møter vi på andre så er det avstandstrening, sier hun. BORING!

Du sa tidligere at dere trener litt på kvelden. Er det andre aktiviteter dere driver med?
Av og til bærer jeg kløv, og det er kjempestas! Jeg bryr meg ikke noe om kløven, bortsett fra når den skumper inn i trær og busker og sånt, da er den litt dum. Men jeg er SÅ stolt når jeg bærer noe, og mamma har sagt at hvis vi skal på fjelltur over flere dager noen gang, så skal jeg få lov til å bære min egen mat.
Vi har også gått noe mamma kaller blodspor. Da skal jeg følge noen blodflekker en stund, og så kommer vi til slutt frem til et rådyrbein. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om det, for mamma er litt usikker på om vi gjør det riktig. Men jeg har funnet beinet hver eneste gang, og jeg synes det er litt dumt å gi det fra meg når vi kommer tilbake til bilen. Så egentlig synes jeg kanskje at vi kunne hoppet over den snusinga, så mamma bare kunne gitt meg beinet altså, det hadde jo vært så mye enklere!

2 år gammel.

2 år gammel.

Og så må jeg innimellom finne ballen min i hagen. Ikke tennisballen altså, men en annen ball som er nesten like moro som tennisballen. Da ber mamma meg sitte på plass og bli før hun kaster ballen, så venter hun litt, og så ber hun meg om å finne den. Hvis jeg ikke har fulgt med når hun kaster, er det kjempevanskelig å finne den, for da er det jo ikke noen spor på bakken. Så av og til må mamma gå nærmere og peke for meg, selv om hun sier at jeg er stor gutt og skal finne den selv.
Innimellom gjemmer mamma godbiter i huset. Da får jeg ikke se på mens hun gjemmer de, men hun gjemmer de jo stort sett på de samme stedene hver gang, så det er superlett å finne de!

Hvor er favorittplassen din?
Aller helst sover jeg i toseteren når mamma sitter der. Mamma sier at vi har en hel treseter som jeg kan ta så mye jeg vil, men jeg liker å ligge tett inntil mamma, jeg synes det er så trygt og godt selv om det blir varmt. Mamma sier at hun ikke sitter særlig komfortabelt når jeg ligger der, men jeg vet at hun ikke har hjerte til å jage meg ned, så jeg tror hun synes det er koselig også.
I tillegg til senga mi på soverommet så har jeg også en seng i stua. Den har jeg hatt siden jeg var helt liten, mamma sier at jeg har arvet den av “storebroren” min, Arkas. Den er også veldig god å ligge i, men den ligger jeg helst i når mamma sitter ved PC’en og Eileif sitter ved TV’en, for da kan jeg sove med ett øye åpent og følge med på de begge to. Faktisk så sover jeg veldig ofte med øynene åpne, mamma synes det er litt ekkelt.
Mamma sier også at jeg burde bli flinkere til å ligge ved verandadøra eller ute i gangen nå på vinteren, for da ville jeg fått det litt kjøligere. Men da får jeg ikke fulgt med på noen, og så liker jeg ikke så godt å ligge helt alene.

7 021214 020314 Liten kløvtur ved akebakken

3 år gammel.

Du nevnte i ste at det ikke er så mye som er skummelt lenger. Hvilke ting er skumle?
Tennisball er aldri skummelt! Men veterinæren og alle på det kontoret er superskumle. Hvis vi “bare” skal dit for “svensketabletten”, så har jeg et fast hjørne jeg alltid går til ute ved skranken. Der sitter jeg og rister og tygger på fingeren til mamma mens hun prøver å dytte tabletten ned i halsen min. Nå for tiden er det Eileif som tar meg med til veterinæren, og det er så og si like ille. Hvis jeg må helt inn på undersøkelsesbordet, så legger jeg meg ned etter at mamma har løftet meg opp, og så ligger jeg der og rister. Men jeg gjør ingenting galt altså, jeg lar veterinæren undersøke meg og sånn.
Nye mennesker og mennesker jeg ikke treffer så ofte er også litt skumle enda, men som jeg sa tidligere så går det greit hvis de lar meg få være i fred.
Og så er det kjempeskummelt med alle lydene og alt som skjer i byen, men der er jeg heldigvis ikke så ofte.
I tillegg synes jeg det er litt ekkelt å være på soverommet i 2. etasje når det blåser ute. Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men da pleier jeg å sutre frem til mamma våkner, og så står hun opp og legger seg i stua i 1. etasje sammen med meg, eller så vekker hun Eileif så han legger seg på sofaen. Da sover jeg godt! Mamma har satt en rar beholder i stikkontakten på soverommet, hun sier at det skal komme noen beroligende dufter ut av den som skal gjøre at jeg ikke bryr meg om vinden. Men det hjelper ikke altså, jeg tror kanskje det er fordi lukta bare er der oppe, så jeg er ikke rolig når jeg går opp dit. Kanskje jeg skulle ønske meg en sånn ting til til jul, så jeg kan ha en sånn nede også? Nei, en sånn julegave er bare kjedelig, så det kan noen kjøpe utenom.

Avslutningsvis, hva tenker du om fremtiden?
Hvis jeg kunne fått det akkurat som jeg ville, så skulle Eileif og mamma vært hjemme med meg hele tiden, sånn at vi kunne gått på lange turer og kost oss hele tiden. Men jeg skjønner at de må jobbe (hva nå det enn er) sånn at de kan kjøpe mat og leker og sånt til meg. Og sånn egentlig, så har jeg det jo bra sånn som vi har det nå. Noen ganger blir det korte turer, andre ganger blir det lange turer. Noen dager leker vi mye, andre dager sløver vi på sofaen. Noen ganger må jeg være alene hjemme, andre ganger får jeg være med i bilen, og jeg er superglad i bilburet mitt altså! Og sånn håper jeg det blir i fremtiden også, så lenge jeg får være sammen med flokken min, hjelpe de med å pakke inn julegaver, se på når de vasker klær eller maler et tak, stå ute i løpestrengen når de bærer ved eller måker snø.

8 021214 301114 Tur til Digerstensåsen

4 år, stor gutt og fremdeles like glad i pinner.

Gratulerer med 4-årsdagen, mammas lille vakre!

 

Fôrbytte

Helt siden vi fikk Nairo har han fått Royal Canin. Kroppen hans bruker en del energi siden han er litt stressa og engstelig, så han har i voksen alder fått Energy 4800, noe som har fungert bra. Vi har fått han opp i vekt, han har spist greit nok, og han har hatt en vakker pels.

1 291114 RC4800

Jeg har gjort forsøk på å gå over til Vom & Hundemat til han, men det blir han ordentlig løs i magen av, så det har vi rett og slett kuttet ut.

Da han for et års tid siden begynte å få litt problemer med analkjertlene, begynte jeg å tenke at jeg måtte bytte fôr til han. Siden 4800 inneholder mye fett (som han har trengt for å legge på seg), blir jo også avføringen ganske løs, noe som igjen kan resultere i at kjertlene ikke får tømt seg skikkelig.

Tidlig i høst begynte jeg å forhøre meg om hva slags fôr jeg burde gå over til. Det er ikke få krav jeg stiller til et fôr, for selv om jeg ikke vil kalle Nairo en problemhund, så er det noen utfordringer å finne noe som skal tilfredsstille følgende kriterier:

  • Mye smak, siden Nairo ikke er spesielt matglad.
  • Noe som gjør at han legger på seg og holder vekta, siden han alltid har vært noe undervektig.
  • Noe som er skånsomt mot magen, siden han har lett for å få stressmage.
  • Noe som gir hardere avføring, slik at analkjertlene tømmer seg.

To av tre dyrebutikker vi var innom anbefalte Acana, så jeg kjøpte/fikk prøveposer på Acana Grasslands og Acana Pacifica. Vi gikk vitenskapelig til verks, og lot Nairo få ti kuler av hvert fôr i hver sin bolle én gang pr dag i en uke, og noterte så hvilken av typene han spiste opp først. Det var egentlig close race, men det var Grasslands som vant, og 5. september startet vi overgangen til det fôret.

2 291114 AcanaJeg tar ingen sjanser med Nairos sarte mage, så vi brukte veldig lang tid på tilvenningen. Og hvis jeg ikke husker helt feil, så var vi over på kun denne maten for et par uker siden, noe som vil si at vi har brukt to måneder på overgangen. Og det har gått over all forventning!

Nairo har for første gang siden han var liten valp bedt om å få mat! I tillegg spiser han opp så og si hvert eneste måltid (han får mat to ganger pr dag), det kan være at det ligger igjen noen få kuler. Tidligere kunne han hoppe over måltider både titt og ofte, nå tilhører det sjeldenhetene selv om han ikke har vært i høy aktivitet.

Vektmessig vil jeg at han skal holde seg over 15 kg, og helst også over 16 kg, og det har han gjort:

3 291114 VektSom dere ser, har han svingt mellom 16 og 17 siden vi startet overgangen, og det er helt akseptabelt for meg. Kan være at vi prøver å øke porsjonene litt, men hvis vi ser at han da lar det være igjen enda mer i skåla, så går vi tilbake til 140 gram pr måltid, som han får nå.

Bank i bordet, Nairo har kun hatt et par dager med løs mage siden september, og det tror jeg er helt normalt for han uansett hva han går på. Han har ikke vært utsatt for noe mer stressende enn normalt, så dette kan vi leve med. Alle har jo dager hvor magen er litt i ulage.

Avføringen har også blitt vesentlig fastere, og mengden har også minket.

Alt i alt er jeg altså veldig fornøyd med Acana Grasslands. Det eneste jeg har lagt merke til, er at pelsen hans ikke er like fin som den var, logisk nok siden han nå får mindre fett. Jeg har ikke noe lyst til å gi han olje over maten da jeg er redd det fører til løsere avføring på sikt, men han er veldig glad i laks, så planen er å gi han det en gang eller to i uka. I tillegg får han også en og annen kyllingklubbe, men det er mer for tannhygienens skyld enn noe annet.

Ikke misforstå, jeg har ingenting vondt å si om Royal Canin. Men nå fungerte det ikke lenger for Nairo, og jeg er superglad for at vi har funnet et fôr som han fungerer på, og som han uten tvil synes er veldig godt.

Pentatonix in my heart!

Med en sånn overskrift er jeg sikker på at noen ville sammenligne meg med en hylende fjortisjente med en boybandcrush, og det får jeg i så fall leve med. Det er nemlig ikke ofte jeg kommer over artister eller grupper som fenger meg i en sånn grad som Pentatonix gjør, men de har til gjengjeld tatt hjertet mitt med storm. Det går stort sett ikke en eneste dag uten at jeg hører på de, og de får meg virkelig til å senke skuldrene, puste med magen og bare nyte. De har en samstemthet som er ulikt noe annet jeg noen sinne har hørt, de synger stort sett a cappella, og bassen til Avi er til å dø for…nesten ;)

Det første jeg hørte med de var denne, og jeg kan ikke høre noen av originallåtene uten å synge videre på Pentatonix’ medley. Husk mye lyd, men pass på ørene dine :)

I det siste har de stort sett laget ordentlige videoer til sangene sine, men i begynnelsen var det mer hjemmevideopreg på det meste. Her er en av mine favoritter:

Jeg er ikke kjempeglad i originalen til Royals, men Pentatonix’ cover er helt fantastisk:

Nå er det jo snart jul, og da må jeg nesten ta med et par julesanger også. Denne første er fra den første juleplata deres, og her synes jeg harmoniene i stemmene deres kommer så himla godt frem:

Den siste videoen er fra juleplata som kom nå i år, og dette er såvidt jeg vet en sang de har skrevet selv (beklager om jeg tar feil!). En helt fantastisk nydelig låt som garantert kommer til å bli spilt mye her i huset i jula!

Pentatonix er ganske så aktive i sosiale medier, og jeg anbefaler å sjekke ut den offisielle youtube-kanalen deres. I tillegg har de en kanal til der, hvor de legger ut mer intervjuer og hjemmevideoer og sånt.

Falt de i smak?

Garderoberom in the making

Da jeg kjøpte huset for 9 år siden bestemte jeg umiddelbart at et av soverommene skulle bli garderoberom. Oppussingen startet så smått med maling og innsetting av en sammenleggbar loftstrapp pluss litt andre småtterier. Da vannlekkasjen på hytta var et faktum, måtte vi lagre mye av hyttetingene inne på garderoberommet, så de siste 5 årene har det ikke blitt gjort noe mer oppussing der.

Selv om det er litt igjen å gjøre på hytta, har vi i år fått flyttet alt fra garderoberommet ut på hytta, og i dag har vi fått tatt et overblikk der inne og startet planleggingen av det siste som må gjøres. Noe trenger vi hjelp til, noe vet vi at vi klarer selv, og noe skal vi prøve oss på for første gang. Som å legge gulv, det har vi aldri gjort før.

Jeg fikk i sin tid 3 pakker skipsgulv, men det er ikke nok. Samtidig fikk jeg 3 pakker vanlig gulv i samme farge som skipsgulvet. I dag har vi “prøve-lagt-ut” 2 av pakkene med skipsgulv for å se hvordan vi skal løse dette, og vi tror vi har planen klar:

1 161114 GarderoberommetDet blir to bredder med vanlig gulv helt til venstre, så skipsgulvet i midten, og så vanlig gulv til høyre igjen. Tror det kan bli veldig fint! Og ja, vi skal ha sånn matte under når vi faktisk legger gulvet :)

Så må det listes, det skal fuges ganske mange steder, det skal males litt mer, og det skal en lampe opp i taket. Og når alt det er ferdig, blir det opprydding i eksisterende klesskap og -kott, og SÅ kan vi endelig flytte inn dit. Lurer på om vi klarer det før jeg har eid huset i 10 år? ;)

Og hvis det er noen som har gulvleggingstips til oss, så hyl ut! Vi tar imot med glede :)

Kyststien fra Elgåfossen til Ejgdesjön

Helgene går unna i en rasende fart, jeg synes knapt jeg går ut av døra fra jobb nummer 2 på fredags ettermiddag og sier “Helg!” før det er søndag ettermiddag og helgen nesten er over. Det er uvant å jobbe 100 % selv om jeg gjorde det i våres, jeg tror forskjellen ligger i at jeg nå bruker størstedelen av dagene på å lære nye ting.

I går var jeg effektiviteten selv. Var en tur på Gårdsbutiken og fikk kjøpt fôr og litt knask til Nairo, gikk en tur på 4,5 km på vei hjem, og fikk gjort en god del husarbeid (inklusive 5 maskiner med klesvask) og en god del papirarbeid. På kvelden satt jeg limt fast til TV’en, hipp hurra og jippi for seieren til Agnete og Egor!

I dag sa hele kroppen at jeg skulle ut på langtur. Planen for hvor jeg skulle gå var allerede lagt, jeg var bare nødt til å se an været litt for å se om det faktisk ble en langtur, og det ble det. Som nevnt før har jeg fått litt dilla på Kyststien, og i dag gikk turen fra Elgåfossen på norsk side til Ejgdesjön på svensk side. Her ser dere løypa:

Bilde fra Endomondo.

Bilde fra Endomondo.

Eileif kjørte Nairo og meg til punktet på høyre side, få meter fra svenskegrensa, og han hentet oss igjen da vi var fremme.

Bohusleden går på de samme stiene og veiene som Kyststien stort sett hele denne etappen, så jeg fulgte både blå og orange merker i dag:

2 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönI tillegg var også store deler av løypa merket også med rødt, men jeg har ingen peiling på hvilken tur rødmerkinga viser. Noen som vet?

Jeg fant også ut at jeg har gått store deler av denne turen før, men hver for seg. Den første biten fra start og inn til ca 3 kilometersmerket gikk jeg i romjula i fjor, da jeg var på cachetur sammen en gjeng andre cachere. Den siste biten fra ca 6 kilometersmerket har jeg gått mange ganger, det skal jeg vise litt senere i innlegget.

I dag skriver vi 9. november, og til min ekstremt store overraskelse fant jeg skogens gull i dag:

3 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönDen var ganske så bløt, og noen av de hadde allerede begynt å råtne, men jeg kunne ikke bare la de stå, så jeg tror jeg får en overrasket mamma i morgen (ikke fortell henne noe nå da!). Jeg fant litt mer senere på turen også, så hun får ihvertfall en liten smakebit :)

Her står jeg der man kan ta en avstikker til gapahuken cacherne og jeg gikk til i fjor. Jeg droppet å gå bortom der i dag, men fortsatte rett frem, rett inn i tykkeste skogen:

4 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönGapahuken ligger nord i Søndre Hogsjøen, og her er utsikt fra stien og utover vannet, nesten samme utsikt som man har fra gapahuken:

5 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönPå vei nordover mot Nordre Hogsjøen gikk vi langs elva som binder disse to vannene sammen. Og der det er elv kan det også være små fossefall, og selv om dette fossefallet ikke har noe fritt fall, så var det fint allikevel:

6 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönDet var ikke mye sopp igjen i skogen bortsett fra det jeg fant av kantareller. Men sopp som vokser på trær er det alltid mye av, og jeg synes de har så fine farger og mønstre:

7 091114 Kyststien fra Elgåfossen til Ejgdesjön

Treet ligger på bakken.

Der stien svinger vestover kom vi til et hogstfelt. Jeg måtte le for meg selv, for trærne med blå-, rød- og orangemerking hadde sluppet unna hogstmaskinene, eller ihvertfall deler av stammene til trærne. De så ut som trafikklys der de sto på rekke og rad over hele feltet:

8 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönSelv om stien var godt bevart over hogstfeltet, så var dette strekningen med mest vann og gjørme. Det var ikke få ganger det sa schwupp når jeg løftet opp føttene for å ta neste steg!

Like etter at vi kom inn i skogen igjen skimtet jeg noe gult et stykke foran oss. Skogsmaskin var det første jeg tenkte (jeg har jo aldri brillene på meg på tur), men etterhvert som vi kom nærmere skjønte jeg hva det var: en riksrøys!

9 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönJeg blir alltid så glad når jeg kommer over disse, for de står ikke avmerket på kartene jeg bruker for å planlegge turer, og de er så fine der de står! Her står vi altså bokstavelig talt midt på grensa mellom Norge og Sverige. Ser du helt bakerst i bildet, på andre siden av det lille vannet (som heter Svenstjernet), så kan du skimte et lite skilt som helt sikkert sier at grensa går akkurat her. Og bak ryggen min var det også kappet ned trær for å markere grensegaten.

Jeg er ikke noe god på gammel kongehistorie, så jeg aner ikke hvilken/hvilke konge/konger hvis initialer har blitt meislet inn i denne steinen. Kan det være Carl Johan den fjortende? Og hva står K’en for?

10 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönEt par hundre meter etter grensa var vi fremme ved Snarsmon, restene etter en gammel taterlandsby. Her har vi vært mange ganger før, og resten av turen gikk på nettopp den veien vi oftest har gått for å komme hit. Det er synd at det ikke er mer igjen av den gamle byen, men det er utrolig spennende at de har fått tatt vare på såpass mye som de har gjort, selv om det bare er veggene etter noen hus:

11 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönDen siste biten av denne etappen av Kyststien (som jo her heter Kuststigen) går langs vannet Ejgdesjön. Været i dag var egentlig skyet opphold med litt vind, men her brøt sola ordentlig gjennom og jeg måtte kaste jakka. Nydelig!

12 091114 Kyststien fra Elgåfossen til EjgdesjönNairo fikk vasset og var deilig full av vann og sand da Eileif hentet oss ;) Jeg har den godt sliten-følelsen i kroppen etter å ha gått ca 8,5 km, og er også veldig fornøyd med å ha tilbakelagt nok en etappe av Kyststien. Forøvrig en veldig fin etappe, anbefales!

Er det vinter nå?

Nei, jeg tror ikke det, det er meldt 4-9 grader på langtidsvarselet. Men den første snøen kom i dag, selv om jeg ikke har bildebevis. Fnuggene var så små og snøværet var så kortvarig at det ikke engang var synlig på bakken. Men vi kan ihvertfall slå fast at mine værspådommer fra i fjor ikke slo inn, for jeg tippet at den skulle komme mellom 21. og 25. oktober, og det er jo 2 uker siden.

Men selv om vinteren ikke er helt på plass enda, så er det så absolutt på tide å tenke på småfuglene. De gamle fuglematerene var elendige, så Eileif kjøpte noen søte hus på Nordby sist han var der:

1 071114 Nye fuglematereI dag hang han de opp, og han fortalte at fuglene var på plass allerede mens han holdt på der ute. Så det er tydelig at pippipene har ventet på oss, selv om det fremdeles er møll og mygg på vinduene våre på kvelden.

Se denne nydelige fuglemateren da! Skulle nesten ønske det var lys i vinduene ;)

2 071114 Nye fuglematereDenne helgen blir full av gjøremål for mitt vedkommende. Alt jeg ikke får tid til etter jobb skal skvises inn og gjøres i løpet av to dager, men jeg vet at jeg også skal rekke å gå et par ordentlige turer med Nairo, da får jeg ladet batteriene mine også.

God helg! Har dere noen planer for helgen?

Nudelsalat med stekt laksefilet

Jeg har mange ganger fortalt hvor dårlig jeg er til å spise fisk, og at jeg trenger å spise fisk for å holde kolesterolen under kontroll. Jeg er ikke spesielt glad i fisk, men jeg prøver å finne nye oppskrifter med laks sånn at jeg har noe å variere med. Her om dagen kom jeg over en samleside hos godfisk.no med forslag til kjappe lakseretter, og der var det spesielt en oppskrift som fanget interessen min, nemlig Nudelsalat med stekt laksefilet.

I dag lagde Eileif det til meg til middag mens han og D spiste kjøttkaker, og jeg skal love dere at dette er en rett som skal lages flere ganger! Jeg rakk ikke engang å ta bilde av maten, for stort sett alt var borte før jeg kom på at jeg burde tatt frem kameraet. Derfor presenterer jeg bilde og oppskrift direkte fra godfisk sine sider:

file_1409315529_large4 porsjoner:

600 gram skinn- og beinfri laksefilet
0,75 dl soyasaus
olje (Eileif stekte fisken i flytende margarin)

1 pk glassnudler (vi brukte eggnudler)
8 cherrytomater
1/4 agurk
1/2 mango
2 vårløk
3 ss soyasaus
frisk koriander (dette droppet vi)

Skjær laksefileten i staver og stek de i olje, ca 2 minutter på hver side. Ha soyasaus på laksen ved servering.
Kok nudlene etter anvisning på pakken og hell av kokevannet. Del cherrytomater i to, skjær agurk og mango i strimler og skjær vårløk i skiver (gjerne litt store skiver slik at du kjenner smaken godt). Bland grønnsakene og soyasaus inn i glassnudlene.
Server laksen på salaten med koriander drysset over.

Eileif synes dette var ekstremt lett å lage, og jeg synes det var friskt og godt. Mango er for meg noe jeg drikker (te) eller noe jeg spiser i form av yoghurt eller dessert, men det var veldig godt i denne salaten. Og så følte jeg meg på alle mulige måter SUNN! Anbefales på det sterkeste, bare husk å si ifra hva dere synes hvis dere prøver :)

Min lørdag

Helg! Jeg er glad i jobbene mine, men det er alltid godt med helg uansett :)

Dagen startet med den sedvanlige sløvingen foran pc’en, noe som inkluderer to store kopper med te og et par knekkebrød. Ved 10-tiden satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte i retning Björnerödspiggen like over grensa. Det ble publisert en ny cache der for noen dager siden, og selv om FTF-muligheten forsvant natt til i går, så er det et fint område å gå tur i, og Eileif hadde ikke gått akkurat den veien vi valgte i dag. Været var tåkete og regntungt, og selv om vi slapp noe skikkelig regnvær, så var det vått i marka, på steinene og på trærne. Vel oppe på toppen tok Eileif og Nairo en pust i bakken i gapahuken mens jeg gikk de siste 200 meterne og fikk logget cachen. Så var det 10 minutters pause på meg også, selv om Nairo var utålmodig og helst ville gå mer med en gang:

1 011114 BjörnerödspiggenTotalt ble det i underkant av 6 km, en god lørdagstur. Og cachen finner du her.

Nok en kopp te og litt avslapping da vi kom hjem, men så var det bare å sette igang med huslige sysler. Jeg ble ikke helt ferdig, men disse to var mine følgesvenner en god stund:

02 011114 StøvtørkingJeg er god på avslapping, så nå etter middag har det blitt litt av det igjen. Angry Birds og Wordfeud veksler mellom å underholde meg, sammen med (u)interessante diskusjoner i gruppene på Facebook. Med andre ord: en genial lørdag så langt ;)

Om halvannen time flytter jeg meg over til sofaen for lørdagens høydepunkt, nemlig:

3 011114 Skal vi danse-logoOg kjenner jeg meg selv rett, så blir det å tusle opp i 2. etasje og krype under dyna kort tid etter at Skal vi danse er ferdig.

Hva gjør dere på den første lørdagen i november i år?

PS! I dag er det 9 år siden jeg ble huseier! :D

Oppsummering av uka

Jeg er ikke noe glad i å skrive sånne oppsummeringsinnlegg, men akkurat denne uka må det bare bli sånn :)

Den første uka i ny jobb er over, og det ville vært å lyve hvis jeg påsto at jeg ikke var sliten. For sliten har jeg så absolutt vært, så og si hver eneste dag. Det er mye å sette seg inn i, mange inntrykk å fordøye og mye å lære seg. Men jeg har blitt tatt imot med åpne armer og mange velkomster, og jeg føler meg oppriktig velkommen! Alle er kjempekoselige og tar seg godt av meg, og det setter jeg utrolig stor pris på! Jeg skal ikke sette noe tidsperspektiv, men jeg håper at jeg snart har en viss oversikt over rutiner og oppgaver, og at læring av nye systemer ikke tar lang tid. Denne uka har jeg vært på opplæring i et par timer pluss en samling i 4 timer, og kommende uke skal jeg på mer opplæring/kursing både i ny og gammel jobb ihvertfall to dager, og antagelig blir det noen timer i tillegg også.

Det er ikke ofte vi her på sørøstlandet kan skryte på oss vind i storm styrke, og det er langt fra storm nå også. Men det føles som høststorm når vinden tar tak i huset og gjør at ting som står inntil ytterveggen flytter på seg, selv om tingene står inne. Sånn har det vært noen dager nå, og Eileif testet derfor å ligge på gjesterommet i kjelleren en natt, for å se om Nairo taklet det. Det gjorde han dessverre ikke, derfor er vi tilbake til at en av oss må sove på sofaen siden det å ha på et lys på soverommet bare hjelper når det ikke blåser så mye som det gjør nå. Jeg vurderer sterkt å teste Adaptil (det som tidligere het D.A.P.), for selv om Eileif sover godt uansett hvor han sover, så synes jeg det er en uholdbar situasjon. I tillegg synes jeg jo også synd på Nairo, for selv om han ikke er direkte redd, så er det ubehagelig nok til at han ikke klarer å finne roen, og det kan ikke være noe godt for han.

I tillegg til all vinden i det siste så har det også kommet mye regn. Veldig mye regn. Så når Nairo og jeg skulle gå tur i går, måtte vi først vade over denne lille innsjøen:

1 261014 251014 Vading på turDet var ikke spesielt dypt, men området som lå under vann var ganske stort. Senere på turen måtte vi over en bekk som totalt hadde gått over sine bredder, og jeg fikk da virkelig testet at turstøvlene mine er nogenlunde vanntette, for da hadde jeg vann opp til anklene. Det er Enningdalselva som går over sine bredder, og i dag har det steget enda mer, selv om det ikke har regnet mer. På dette neste bildet skal det egentlig bare være dyrket mark, men nå har vi “sjøutsikt” og min kjære mener at hvis dette fortsetter noen dager til kan han fiske laks fra verandaen ;)

2 261014 Innsjø på jordeneI dag har jeg vært i 4-årsbursdagsfeiring til en skjønn liten gutt som absolutt begynner å bli stor gutt, og fikk samtidig logget en cache. Jeg tenkte å prøve ut offlinefunksjonen på c:geo på nettbrettet mitt, men jeg skjønte såpass lite av funksjonene rundt kompasset og kartet at det var lettere å bare gå dit jeg skjønte cachen var og lete litt. Helt tydelig at jeg må sette meg mer inn i hvordan c:geo funker ute i praksis.

Nå er det total avslapping i et par timer før det er snorketid og en ny uke setter igang i morgen, forhåpentligvis med litt mindre vær :)