• Eileifs andre 50 årsgave er i hus

    Eileif holder på med spikking av figurer, og til bursdagen sin ønsket han seg et sett med kniver. Det fikk han, og han trodde det var den store gaven, noe jeg har latt han tro. Men i går kom endelig den store gaven i hus, og han ble virkelig både overrasket og glad! For jeg hadde kjøpt regulerbar seng til han, da han virkelig trengte ny seng og jeg tenkte at en regulerbar seng kanskje kunne være god for kroppen hans.

    Sånn så det ut på soverommet hans før vi satt igang:

    Vi prøvde å ta den gamle senga (120×200 cm, den nye er samme størrelse) opp trappa, men selv med Ross og hans “Pivot!” (for dere som ikke er Friends-fans, vil dette ikke gi noen mening) fremst i både tankene og i stemmen, ville ikke senga rundt hjørnet i trappa. Heldigvis gikk det veldig fint å få den ut kjellerinngangen, og dermed måtte vi bære den nye senga fra stua, ut inngangsdøra, rundt huset og inn kjellerdøra. Jaja, hovedsaken var at vi fikk den inn på rommet!

    Og for dere som lurer: Eileif og jeg deler ikke soverom. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg får så dårlig søvnkvalitet av å ha han snorkende 30 cm fra ørene mine, at det klarer jeg bare ikke.

    Nairo måtte så klart være med på å sette dette sammen:

    Om Eileif ser vettaskremt ut eller bare fryktelig skeptisk, kan diskuteres. Hva tror du? 😀

    Vi tok vare på memory foam overmadrassen fra den gamle senga, så med madrass og to overmadrasser ble det seende slik ut:

    Slettes ikke dumt! Må kjøpe et større laken til de to overmadrassene, for strikken spretter opp når Eileif kjører seng :p Og dommen hans i dag, etter første natta i ny seng, var at han ikke kan huske sist han sov så godt. Og da er jeg glad <3

  • Bycaching, lunsj og Escape Room

    Om torsdag hadde C bursdag, og da jeg på forhånd spurte hva hun ønsket seg, ville hun ha en dagstur sammen med meg. Så koselig! <3 Vi har lenge snakket om at jeg skulle vise henne hva lab-cacher er (hun cacher ikke selv, men hun henger gladelig med meg), og derfor har jeg spart 2 runder i Sarpsborg til vi fant en dag som passet for oss begge. I går passet det, og da bestilte jeg også en tur på Escape Room på Fredriksten festning som avslutning på dagen, men det visste hun ikke noe om :p

    Jeg hentet henne kl. 10, og det bar rett inn til Sarpsborg. Fant en perfekt parkeringsplass og startet med å gå den ene lab-runden, hvor vi først kom over en av disse stolene som står over alt:

    Denne første lab-runden var lett, og tok oss innom denne badende bjørnen:

    Jaja, det er ikke all kunst man skal forstå…

    Og vi kom oss ned til St. Marie plass:

    Forstår ikke dette heller, men imponerende var den!

    På vei tilbake mot torget ble det en stopp ved nok en stol:

    Og selvfølgelig også en stopp ved denne virtuelle cachen:

    Pluss noen andre cacher her og der.

    Så gikk vi til kirkeparken og tok lab-runden der:

    Skravla gikk konstant, og C synes det var artig med lab-cacher, sikkert fordi man slipper å se så mistenksom ut 😉

    Så var det på tide med litt lunsj, og det har egentlig blitt en tradisjon at C og jeg går på Egon når vi er i nærheten av en Egon, men jeg tror dette var første gang vi spiste lunsj der:

    Det ble en Chicken Bowl på meg:

    Veldig godt, men som alltid er det alt for mye av den billigste råvaren, nemlig risen som ligger rett under det dere ser på bildet. Men mett ble jeg!

    Så tok vi tre cacher til, blant annet bonusen på en lab-runde jeg gikk i Kulåsparken for halvannet år siden:

    Det ble 18 funn i går: 10 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 2 mystery, 1 virtuell og 1 multi, veldig fornøyd!

    Vi dro så tilbake til Halden og rakk en tur innom Tistasenteret. C visste fremdeles ikke hva vi skulle, og hun kom med flere gjettinger da vi kjørte fra Tistasenteret mot Fredriksten hotell. Selv ikke da vi parkerte ved hotellet skjønte hun hva vi skulle, før hun utbrøt: “Escape Room!”. Jeg bekreftet ingenting, før vi ble hentet av en av de ansatte. Jeg har hatt lyst til å prøve ett av de to rommene der i lengre tid, men har ikke fått noen med meg av de jeg har spurt. Og så har jeg vært litt redd for at det skulle være skummelt, men det var det ikke på noen som helst måte. Ihvertfall ikke så langt som vi kom 😉

    Vi prøvde oss på Karl XII’s rom, og vi startet ganske bra. Så møtte vi på noen utfordringer som det tok tid før vi klarte å løse, men da først etter å ha bedt om et hint (da mister du 2 minutter av den timen du har der inne). Da løsnet det litt igjen, men nok en gang ble vi stående bom fast i lang tid, og jeg skal love deg at tiden går fort der! 5 minutter før tiden vår gikk ut løsnet det, og vi kom oss videre inn i neste rom. Da ble det bom stopp, og vi har lovet hverandre at vi må inn og prøve å komme videre, så jeg ønsket meg en tur dit i bursdagspresang av henne.

    Om jeg anbefaler dette rommet på festningen? Så absolutt! Utrolig moro, skikkelig frustrerende og mestringsfølelse når du kommer et steg videre. Jeg som ikke liker mystery-oppgaver i cacheverden burde vel egentlig ikke synes at et sånt escape room er noe moro, men det var det virkelig. Og Eileif har allerede sagt ja til å være med og prøve Den hvite dame-rommet 😉

    Men fytte rakkern for en koselig dag vi hadde! Passe vær (bortsett fra regnet som kom mot slutten av turen i Sarpsborg), fine og greie cacher (bortsett fra én som vi brukte 10 minutter på), herlig selskap, god mat, masse skravling og artig problemløsing. Takk! <3

  • Negler for meg

    Neglene jeg har hatt de siste 4 ukene var for å feire Eileif og hans bursdag:

    Neglene jeg skulle få i dag skal vare til etter min bursdag, så da ville jeg ha noe for meg. En av de jeg følger på TikTok og YouTube la nylig ut sine nye negler, og de falt jeg totalt for, så da ble det sånne:

    Det er ikke veldig lenge siden jeg ikke ville ha noe glitter i det hele tatt, nå er det glitter nesten hver gang jeg får nye negler 😉 Og selv om disse ser veldig prangende ut, så er det egentlig bare når det er masse lys, ellers er de ganske, tja, nøytrale er vel feil ord, men de er mer avdempet. Eller noe sånt 😉 Fine er de ihvertfall!

  • Lys i internett-tunnelen

    Det er utrolig mange fordeler med å bo på landet, men det er noen ulemper også. En av de er internettilkoblingen, som (bank i bordet) har vært rimelig stabil over lengre tid nå, men de første årene vi hadde det var det ikke mye å skryte av. Men! Vi har ADSL, og det er mange områder i Norge hvor de ikke engang har det, så jeg skal ikke klage så altfor mye.

    For et par år siden fikk vi beskjed om at kobberlinjene som ADSL går gjennom (samme som fasttelefoni) skulle kobles ned i 2022, og vi har i ettertid fått beskjed om at det ikke finnes noen alternativer for oss, annet enn mobildata. Og selv om det er vel og bra, så er det ikke bra nok, da vil jeg heller beholde ADSL’en. Nå ble det i sommer avgjort at nedkoblingen av kobberlinjene skulle utsettes med noen år til, nettopp fordi det er så mange som ikke har noen gode alternativer, og det var jeg glad for.

    I vinter (tror jeg det var), ble det annonsert at Halden kommune hadde søkt om og fått tildelt midler for utbygging av fiber, men jeg klarte ikke forstå artikkelen i Halden arbeiderblad godt nok til å skjønne om vi skulle få fiber hit eller ikke. Kommunen hadde nemlig ikke fått like mye penger som de hadde søkt om, så det var ikke nok til å bygge ut i de tre områdene de hadde ønsket, men jeg forsto ikke om vi var en av de to som skulle få eller ikke. Men jeg satt oss opp på interesseliste hos det firmaet som bygger ut fiber her i byen, og i går fikk vi brev! Der sto det at de skulle igang med utbygging, og at det bare var å legge inn bestilling. Hurra!

    Jeg er fremdeles ikke sikker på at vi får det uansett, eller om det må et visst antall bestillinger til for at de faktisk bygger ut, så jeg oppfordrer alle Enningdøler som ønsker å beholde/få internettilgang til å bestille hos GP-gruppen <- klikk på linken for å komme direkte til bestillingsskjemaet. For hvis det ikke blir noe fiber og de kobler ned kobberlinjene uten at vi har noe godt alternativ, da er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ønsker å bli boende her. Okay, jeg forstår at en trussel om at vi potensielt flytter antagelig ikke er så skremmende at folk bestiller bare av den grunn, men vi lever i en verden hvor ekstremt mye baserer seg på en internettilkobling, og vi kan bare ikke la sjansen gå fra oss.

  • En gjøre nesten ingenting-helg

    Jeg fortsetter jobben med å fylle hver dato jeg kan med minst 10 cachefunn, og i går trengte jeg 9 funn for å fylle den datoen. Så jeg tok en tur til Fredrikstad for å ta noen cacher her og der, og det gikk rimelig greit. Litt mer bushing enn jeg hadde sett for meg, noen helt vanlige parkeringsproblemer, og den siste cachen ble en nødløsning for å få nettopp 9 funn. Men jeg klarte det, og jeg tok ikke et eneste bilde, så ingenting å vise dere. Det vil si, jeg tok ett bilde, men det var løsningen på en multi jeg tok og da er det ikke spesielt hyggelig av meg å legge ut det bildet, så det gjør jeg ikke 🙂

    Resten av gårsdagen besto i å kun være hjemme, glane på Stjernekamp og strikke. Og det er SÅ deilig å strikke på noe jeg ikke trenger å følge med på (bortsett fra å telle 2-1-2-1-2-1 osv), for det går unna!

    I dag tok jeg med Nairo ned til Elgåfossen for at han skulle få litt nytt å snuse på. Begynte med å prøve å ta et bilde av han foran fossen, men det ble heller han foran buskas:

    Den plassen Nairo sitter på på bildet over er mer eller mindre nøyaktig der Eileif og jeg sto på bryllupsdagen vår, det har grodd mye igjen på 10 år:

    Ser du ikke fossen, sier du? Nå da:

    Nei, det er ikke mye foss å snakke om for tiden, etter den tørre sommeren vi har hatt. Så akkurat nå heter den ikke Elgåfossen, men Elgådryppet 😉

    Det sto noen biler på parkeringen da vi kom, så vi begynte med å gå en liten tur langs veien før vi gikk inn på stien mot fossen. Nairo fikk snust og gravd litt og koste seg veldig, og det er jaggu hovedsaken!

    Da vi kom inn til den nedre brua, så jeg at det sto folk og hund der, så da snudde vi rett og slett. Jeg tar heller en kort tur enn å risikere bråk.

    Dette er utsikten min hver eneste gang Nairo og jeg går tur. Nå skal jeg si at jeg synes det er mer trivelig å se ansiktet hans enn rumpa hans, men rumpa er jaggu fin, den også <3

    Og så benyttet jeg sjansen til et bilde til imens han sto og lyttet mot elva og sivet:

    Bildet gir han helt feil proporsjoner, men fytte grisen så vakker han er! Tror ikke det er mange som gjetter riktig på alderen hans heller, for han ser fremdeles ung ut <3

  • August 2021

    Månedens høydepunkt:
    Konserten med Ingrid Bjørnov sammen med C og S:

    Eileifs 50 årsdag, hvor det ble tatt flere bilder av maten enn av bursdagsbarnet 😉

    Og årets Grillkløverkveld:

    Månedens bok:
    Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd:

    En lun bok uten de store bølgedalene, men som allikevel er vanskelig å legge fra seg på grunn av den velskrevede historien. Det virker for meg som den gir et godt innblikk i en bitteliten del av slaveriet, sett fra både eier og slaves synspunkt, og jeg får empati for både Sarah og Handful. Historien drives godt fremover gjennom tiårene, men stopper allikevel ved de viktige situasjonene og forteller de på en god måte.
    Terningkast 4.

    Månedens Nairo:
    Ikke mange bilder av han denne måneden, og det er helt tydelig at han ikke er interessert i å være med på bilder heller:

    Månedens geocaching:
    Det ble bare 38 funn i august, men jeg rundet et stort tall totalt:

    Det er jo helt latterlig å tenke på at jeg har funnet 5000 cacher…!

    Månedens strikketøy:
    Det blir litt strikking her og der, men om søndag satt jeg vel omtrent 3 timer og tittet på tv, og da gikk pinnene nesten helt av seg selv:

    Feller jeg av nå, kan det helt fint bli en lue istedenfor et skjørt, men jeg tror jeg fortsetter, jeg 😉

    Månedens naturbilde:
    Er ikke så glad i skaperen av dette kunstverket, men vakkert er det!

    Hvis september kommer med det været august sier farvel med, 7-8 grader på natta og rundt 20 og sol på dagen, skal jeg være strålende fornøyd!

  • En kveld med Grillkløveret 2021

    I går var det endelig tid for årets kveld med Grillkløveret, og etter å ha laget klart mine deler av maten og tatt en kjapp stopp i butikken, var jeg fremme ved kveldens sted noen få minutter før start. De andre to hadde allerede kommet, og hun som bor der var hjemme, da er mye gjort 😉

    Jeg hadde ikke fått i oppgave å lage limonade i år, men jeg husket at det var noen som savnet det i fjor, så da laget jeg like godt en liter og serverte i noen av de mange glassene vi har:

    2,5 dl sukker og 2,5 dl vann varmes til sukkeret er oppløst. Press sitroner til du har 2,5 dl sitronsaft, ca 5 sitroner. Bland sammen nesten alt av sukkervannet og nesten alt av sitronsaften sammen med ca 7,5 dl vann, smak til du får den smaken du synes er best. Jeg endte med å bruke 7,5 dl vann, 2,5 dl sitronsaft og ca 2 dl sukkervann.

    Hun som skulle stå for forretten hadde ikke fått med seg at hun skulle stå for forretten (ingen navn nevnt 😉 ), så det ble ingen scampi i går. Men vi tok en kjapp tur i butikken så hun fikk laget mozzarella med skinke, og det er nesten like godt som scampi:

    Og så var det klart for middag: svinefilet med marinade, kylling med to forskjellige marinader, poteter, sopp, brokkoli og blomkål. I tillegg var det focaccia med hjemmelaget hvitløkssmør. Nam-nam-nam-nam!!! Spiste nok litt for mye, men det er jo helt normalt på disse kveldene…

    Legg også merke til at vi fikk oss grønne bordbrikker i går, nå har vi så mye utstyr at en av oss snart må bygge grillstue i hagen for å få plass til alt. Grillstue til Grillkløveret hadde vært noe!

    Fornøyde jenter:

    Utover kvelden ble noen oppmerksomme på den nydelige, gyldne fargen på trærne:

    Og da var det bare å komme seg bort på verandaen og ta bilde av solnedgangen:

    Litt skuffa over mobilkameraet akkurat i denne situasjonen, men det slo meg ikke å prøve nattmodusen, så det får jeg gjøre neste gang.

    Jo mørkere det ble, jo mer koselig ble det inne i paviljongen (eller hva sånne hagetelt kalles):

    Og det ble også dessert til slutt, Tilslørte nordlandspiker:

    Nam-nam-nam det også!

    Veggene på hageteltet/paviljongen ble lukket, varmelampa ble skrudd på, og kvelden fortsatte med skravling og latter fra ende til annen. Litt godis fant vi også plass til, og jeg satt vel nesten ny rekord i å ikke dra hjem tidlig, var i seng først klokka 2 i natt. Helt sikkert første og eneste gangen i år at jeg er oppe så lenge!

    Tusen takk for i går kveld, jenter! Er så glad i denne tradisjonen, og vil gjerne utøke den til å gjelde flere lørdager i året <3

  • Ferdig oppgradert og ikke helt i form

    Jeg skulle opprinnelig få vaksinedose nummer 2 i slutten av september, men siden Halden kommune har fått flere doser enn forventet, har de fleste fått flyttet dose 2 til en tidligere dato. For min del var det i dag, og jeg troppet opp på vaksinesenteret få minutter før de åpnet dørene. Alt gikk bra, kjente stikket litt mer denne gangen enn første gang, men allikevel vil jeg si at det er en av de minst smertefulle sprøytestikkene jeg noen sinne har fått.

    Er det nå når jeg har blitt ferdig oppgradert til Kjersti versjon 2.0 at magnetismen og 5G’en slår inn for fullt? :p

    Kjørte tilbake på jobb og fortsatte den vanlige dagen. Utover tidlig ettermiddag kjente jeg feberen kom snikende, og det begynte å verke litt i muskler og ledd. Langt fra sånn som jeg har det når jeg blir forkjøla eller får influensa, men nok til at det ikke var spesielt godt. Kom meg hjem, fikk spist litt og tatt en smertestillende, og etter en varm dusj gikk det mye bedre. Litt murring igjen her og der, og like vondt i armen som ved første sprøyte, men jeg håper dette var den reaksjonen jeg fikk, og at en god natts søvn kurerer det lille som er igjen.

    Og når jeg først skriver om covid-19 og vaksiner og sånt, så har jeg bare lyst til å påpeke følgende: vi er fremdeles midt i en pandemi (det siste døgnet har Norge satt ny nasjonal rekord for antall smittede på ett døgn med over 1200 tilfeller!), og vi skal derfor fortsatt følge nasjonale og regionale/kommunale retningslinjer, som blant annet består av å holde minst en meters avstand. Selv om mange av oss har fått begge dosene med vaksine, så betyr ikke det at pandemien er over, og det betyr heller ikke at vi ikke kan bli smittet. Vaksinen eliminerer nemlig ikke viruset, men den kan til en viss grad sørge for at vi ikke blir veldig syke hvis vi blir smittet.

    Ja, jeg er dritt lei. Ja, de fleste av oss er dritt lei. Men vær så snill og ikke utsett venner, familie og kolleger for potensiell smitte, selv om du er dritt lei. Har du lyst til å ha nærkontakt med noen, så spør ihvertfall først om det er greit. Det hjelper ikke å fortelle noen at du er fullvaksinert, du kan allikevel bli smittet og smitte videre. Og jeg har ingen planer om å bli syk nå som vi kanskje kan se en ende på denne dritten.

  • Ny mobil er både moro og noe herk

    Jeg har egentlig sett meg om etter ny mobil i noen måneder nå. Selv om den gamle egentlig ikke var veldig gammel, så var den allikevel litt gamle og treg. Byttet batteri i den for rundt halvannet år siden, men nå var den igjen blitt mer en fasttelefon enn en mobil (regner med at de fleste som leser denne bloggen er voksne nok til å vite hva en fasttelefon er). Eileif kjøpte seg ny mobil rundt årsskiftet, og den har jeg også hatt lyst på. Ikke bare fordi han kjøpte den, men fordi den har fått himla gode omtaler ved tester i diverse nettaviser.

    Da jeg var i Moss og tok cache nummer 5000 for litt over 2 uker siden, mistet jeg mobilen i bakken. Det er ikke første gang, men for første gang sprakk skjermen (nei, ikke noe beskyttelsesglass på den). Dermed hadde jeg liksom ikke noe valg, og begynte å se etter hvor mobilen jeg ville ha var billigst. Mandag 9. fant jeg den til kr. 5.990,- i en nettbutikk, dagen etter sto den til kr. 6.990,- i samme butikk. Tittet i en annen butikk den dagen, da sto den til kr. 6.790,- på formiddagen, på ettermiddagen sto den til kr. 7.990,-. Da tenkte jeg at det rett og slett ikke var meningen…. Men torsdag 12. så jeg at den sto til kr. 6.990,- hos Power, og ved klikk-og-hent-kjøp ville du få med et gavekort på kr. 1.500,-, noe som vil si at telefonen i prinsippet kostet meg kr. 5.490,-, og det tilbudet kunne jeg ikke la gå fra meg. Dermed ble denne med hjem (måtte til Sarpsborg, men noen kroner i bensinpenger var helt innafor); Samsung Galaxy S20 FE 5G:

    Selvfølgelig i fargen lavendel 😉

    Fargen har jo i prinsippet ikke noe å si, da den skulle inn i et lommebokfutteral, og det ble bestilt samme torsdagen (Eileif ville ha samme futteral, så vi bestilte 2).

    Futteralet kom ikke før en uke senere, så det ble 7 lange dager før jeg fikk tatt den i bruk. Og det er tydelig at det har skjedd store ting på fronten overføre fra gammel til ny mobil siden sist jeg kjøpte ny mobil, for før jeg fikk tatt den ordentlig i bruk, lastet jeg ned alt av app’er og satt opp telefonen stort sett sånn som jeg ville ha den. Men da jeg overførte fra gammel til ny, ble også alle innstillinger og utseende overført, så de timene jeg hadde brukt på forhånd var bortkastet, alt det måtte jeg gjøre på nytt.

    Og så er det jo alltid noen nye ting med en ny mobil, både ting man liker og ting man ikke liker. Jeg rett og slett elsker at jeg kan bruke mobilen i et par døgn før jeg må tenke på å lade den! Og jeg digger at den er rask og har en bedre skjerm enn den forrige. Er ikke like glad i at den er noe større og dermed også tyngre, og synes det er pyton at jeg ikke får lagt inn forskjellige varselstoner på forskjellige app’er. For nå aner jeg ikke hvilken app som gir meg beskjed før jeg faktisk titter på mobilen. Men, man vänjer sig 🙂

  • Randemskogen i Vestby

    Eileif hadde, ifølge han selv, en helt perfekt dag om fredag, med middag ute og så ta livet helt med ro hjemme. Og enda bedre ble det da han slapp å være med meg ut på caching i går 😉

    For i går dro Raymond og jeg til Randemskogen i Vestby. Der ligger det en runde pluss deler av en annen runde, og vi endte opp med å ta 21 cacher av de to rundene, pluss en vi kjørte til etterpå, pluss at jeg tok en på vei hjem. 23 funn, det er jaggu ikke ofte lenger!

    Jeg var sånn halvveis klar over at det var en lettgått runde, og derfor ville jeg pushe leggen litt ekstra i går, for å se hva den tåler og ikke minst hva jeg tåler. Tok også med meg gåstavene, sånn i tilfelle de faktisk kunne hjelpe litt. Og vi la i vei i variert skog, alt fra løvskog og busker til åpen barskog:

    Vi gikk forbi en liten gamme/grillstue:

    Ja, det var pipe på hytta, men ikke noe ildsted inne. Kun rester fra en engangsgrill. Men hytta var veldig søt!

    Raymond lurte veldig på om jeg klarte å komme meg over her:

    Og joda, jeg kom meg over, men jeg rakk ikke ned når jeg kom meg oppå 😉

    Det gikk overraskende bra med leggen, selv om vi holdt et høyere tempo enn jeg har gjort de siste månedene, og jeg tok også færre pauser. Men da vi kom til denne lille rasteplassen, ble det en femminutters altså 😉

    Det var egentlig bare da vi bushet 100 meter og helt mot slutten av den nesten 7 km lange turen at jeg slet med leggen, og det er helt innafor! Det nydelige været gjorde helt sikkert sitt til at jeg holdt ut også, såvidt over 20 grader og litt lufting innimellom. Perfekt!

    Pappa tok meg ofte med ut på skiturer da jeg var lita, og jeg husker fargene og utformingen på skiltene i skogene vi var, de så akkurat ut som dette:

    Raymond logger, jeg tar selfie:

    Litt dyreliv fikk vi også på turen. Vi så en firfisle og hørte veldig mange av de, Raymond så skyggen av et rådyr, det var frosk og fugler og denne søte skapningen:

    Som sagt, en veldig fin tur i godt selskap. Og 23 funn var veldig deilig! I tillegg var jeg hjemme i skapelig tid, og det er heller aldri feil 🙂