To the other side

26/01/2015 19:46 ⋅ 6 Comments ⋅

Jeg fikk min første mobiltelefon i 1997. Markedet var ikke stort da, og veldig mange hadde akkurat den samme telefonen, nemlig denne:

Nokia 1610

Bildet er lånt herfra.

Opp igjennom årene har jeg hatt mange telefoner, alle Nokiaer, her er et lite utvalg:

5310 (bilde lånt herfra): en absolutt favoritt!
6500 slide (bilde lånt herfra): robust og veldig fancy med børstet stål.
6300 (bilde lånt herfra): også en god telefon, men jeg husker jeg mistet den i gulvet x antall ganger, så det kom støv inn under skjermen.
6720 classic (bilde lånt herfra): denne kjøpte jeg fordi jeg ville ha GPS på telefonen for å starte med geocaching. Generelt sett en elendig telefon med en elendig GPS, men jeg må allikevel takke den for å ha fått meg igang med geocachinga :)
3510i (bilde lånt herfra): husker at tastene var ekstremt vanskelig å venne seg til, veldig myke og geleaktige.

For 2 eller 3 år siden kjøpte jeg denne:

Nokia N8

Nokia N8

Bilde lånt herfra.

Jeg skulle jo egentlig ikke ha smarttelefon og heller ikke telefon med touchskjerm, men jeg klarte ikke helt å dy meg. N8 har vært en god telefon, og den har tålt mye. Men siden denne telefonen har operativsystemet Symbian, så har den ikke hengt helt med når det gjelder apper. De få appene som finnes blir ikke oppdatert, og telefonen har generelt blitt tregere og mer hakkete. Så siden i høst har jeg grublet på ny telefon. Jeg ønsket meg penger til både bursdag og jul, og jeg har lest mobiltester opp og i mente. Jeg har spurt Facebookvenner om tips, og jeg har sett på utseender og funksjonalitet.

Jeg vant jo et Samsung mini-nettbrett på jobb i høst, og det har vært med på å påvirke meg i den retningen jeg nå har tatt. For jeg føler meg som en sviker ovenfor Nokia og mitt 18 år lange forhold til de, men en Windowstelefon var ikke aktuelt. Så i dag har jeg tatt det store steget og gått over to the other side, nå har jeg denne liggende ved siden av meg:

Samsung Galaxy S5

Samsung Galaxy S5

Elkjøp hadde den på kampanje 2. og 3. januar, men først i dag fikk de den inn på lager. Og etter å ha trykket litt på den, lastet ned en del apper og endret litt på innstillinger, så er jeg glad for at jeg har blitt vant til menyoppsettet fra nettbrettet, ellers hadde jeg slitt adskillig mer og bannet mye høyere.

Den lange ventetiden fra 2. januar til i dag har tatt bort det meste av gleden ved å skulle kjøpe ny telefon, men det blir helt sikkert veldig bra når jeg venner meg til den og får den sånn som jeg vil ha den :)

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged: ,

Vinterglede

24/01/2015 14:48 ⋅ 8 Comments ⋅

Når jeg først snakker om vinterfølelser (les Vinterredsel), så må jeg jo ha med vinterglede også. Det har snødd siden jeg sto opp, og siden jeg ikke er altfor glad i å gå tur i snøvær og vind ble det heller til at Eileif, Nairo og jeg stakk ut i hagen og hadde det litt moro. Og bare sånn for å ha sagt ifra på forhånd: dette blir et bilderas uten like av min lille vakre :)

Look, I can fly! :D

1 240115 Snølek i hagenHvor ble det av den fordømrade ballen da???

2 240115 Snølek i hagenFant den! :D

3 240115 Snølek i hagenDen vakreste på denne jord <3

4 240115 Snølek i hagenEileif bygger snømann…

5 240115 Snølek i hagen…og Nairo river ned.

6 240115 Snølek i hagenEileif bygger ny snømann…

7 240115 Snølek i hagen…og Nairo bruker ny taktikk og ødelegger fra undersiden:

8 240115 Snølek i hagenSa du noe, mamma?

9 240115 Snølek i hagenHow you doin’? ;)

10 240115 Snølek i hagenGod helg!

PS! Nå drypper det fra taket, så hvis det ikke blir kuldegrader i natt, er nok snøen borte i morgen…

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged: , , ,

Søtpotetmos

23/01/2015 20:25 ⋅ 8 Comments ⋅

I det siste har jeg bladret gjennom en haug med ukebladet Hjemmet fra før jul, og i ett av de kom jeg over en oppskrift på søtpotetmos. Jeg har aldri smakt søtpotet før men har vært veldig nysgjerrig, og siden denne oppskriften var superenkel spurte jeg Eileif om ikke han kunne lage til oss. I dag gjorde han det, og det ble suksess!

Søtpotetmos med stekt flesk
4 porsjoner

600 g lettsaltet sideflesk (vi brukte skogsbacon istedenfor)
smør til steking

Søtpotetmos:
4 søtpoteter
4 ss smør
1 dl matfløte
1/2 ts salt
1/2 ts pepper

Skjær svoren av flesket og skjær det i tynne skiver. Stek skivene på begge sider.
Skrell søtpotetene, del dem i biter og kok dem møre. Hell av vannet og mos søtpotetene grovt sammen med smør og fløte. Smak til med salt og pepper. Servér flesket sammen med søtpotetmosen, bruk stekesjyen som saus.

1 230115 Søtpotetmos og fleskJeg vet ikke helt hvordan jeg vil beskrive smaken av søtpotet, men en søt variant av kålrabi er vel det beste jeg kommer på. Supergodt og superenkelt, og jeg vet at jeg kommer til å være på utkikk etter flere oppskrifter med søtpotet!

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged: ,

Vinterredsel

20/01/2015 19:41 ⋅ 5 Comments ⋅

Nei, jeg er på ingen måte redd for vinteren. Jeg er egentlig ganske glad i vinteren på alle måter, bortsett fra én.

For en haug med år siden dro jeg av veien i min første bil, en rød VW Polo ’78. Jeg kjørte på slapseføre på vinteren, var ung, uredd og uerfaren, fiklet med kassettspilleren(!), og plutselig kom hjulene ut av sporene og inn i slapsen, bilen fikk sleng, så en kontra, og på den siste kontraen sto jeg til slutt godt plantet inn i en massiv stein/fjellknaus. Det gikk bra med meg, men bilen ble rammeskjev og ordentlig festlig å kjøre med etterpå. Stakkars Polo’n min!

Etter dette har jeg blitt redd for å kjøre på vinteren, og redselen blir bare verre og verre etterhvert som årene går. Jeg trenger ikke følge med på gradestokken eller værvarselet, hodet mitt forteller meg at det potensielt er glatt fra oktober til april, og da kjører jeg ekstremt forsiktig hele denne perioden. Så forsiktig at hvis det hadde vært på sommerføre, så hadde jeg vært en av de som hadde blitt illsint av å ligge bak meg selv, så nå på vinteren kjører jeg til side så ofte jeg kan for å slippe forbi de som kommer bak. Jeg blir antagelig like stressa av å ha noen bak meg som de bak blir av å ligge bak meg.

Jeg er klar over at det meste av redselen ligger i hodet mitt, at det er jeg som innbilder meg at det er glatt. Hvis jeg glemmer meg bort litt og tenker på noe annet, og så plutselig får tanken om “Glatt!” tilbake i hodet, så kan jeg få halvpanikk og være bombesikker på at jeg kommer til å dra ut av veien i alle de sekundene det tar å komme ned fra 70 km/t til 40 km/t. Hvis jeg i tillegg er i nedoverbakke med en eller flere svinger, ser jeg for meg rundkast nedover skråninger eller side- mot front-kollisjoner med møtende traktorer, biler eller trailere. Mye av denne frykten er altså irrasjonell, men den er nå der.

Denne vinteren har egentlig ikke vært noen vinter så langt. Været har vært en blanding av høst og vår, med de temperatursvingningene det medfører. Noen dager har det vært helt synlig bare veier, men de fleste dagene har vært i kategorien “Er det bare vann på veien, eller har vannet frosset til is?”. Og dermed har de nesten 3 milene jeg har til jobb ikke tatt de normale 25 sommerminuttene, men heller 40-55 vinterminutter. Og jeg skal love dere at det er slitsomt (og ikke særlig lurt reaksjonstidmessig) å være så anspent når man kjører bil, så når jeg først kommer frem på jobb, føles det jo som om jeg allerede har jobbet 5 timer.

Her for en uke eller to siden fant jeg ut at jeg ikke kan ha det sånn lenger, så jeg fant ut at jeg måtte prøve å stille om tankegangen min. Så en morgen jeg var ganske sikker på at det ikke var glatt, så satt jeg og sa til meg selv: “Det er ikke glatt! Det er ikke glatt! Det er ikke glatt!” mens jeg kjørte. Dette fungerte faktisk fint, jeg klarte å overbevise meg selv om at det ikke var så glatt som jeg fryktet, og selv om noen skarpe svinger fremdeles ble tatt i 20-30 km/t, så turte jeg å øke hastigheten på de rette strekkene. Så, helt plutselig, møter jeg….saltbilen! “Å f! Det ER glatt!” sa jeg høyt og tydelig til meg selv mens jeg pumpebremset (har ikke ABS eller noen andre fancy ting i bilen til mamma) og kjente panikken ta meg igjen. Og når jeg så hadde kommet meg ned i trygg marsjfart, måtte jeg le av meg selv. Nesten synd jeg ikke hadde dæsjcam vendt mot meg selv da, for det synet tror jeg må ha vært ubetalelig ;)

I natt kom det snø, og det gir jo min redsel en ekstra dimensjon.

1 200115 SnøPotensiell is på asfalten toppet med sporete vei i enten slapsesnø eller frossen slaps, nei da koser ikke jeg meg noe på veien. Så jeg får heller bare fortsette å si “Det er ikke glatt!” til meg selv, og håpe jeg ikke møter saltbilen igjen ;)

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged: ,

Føljetongen om Nairo og vinden

13/01/2015 19:30 ⋅ 6 Comments ⋅

Jeg har flere ganger fortalt dere om Nairo og vinden. Nairo liker ikke å være på soverommet i 2. etasje når det blåser mer enn 4-5 m/s, han er ikke direkte redd, men han er ukomfortabel. Klarer ikke slå seg til ro, står ved døra og småboffer og trives ikke. Vi har forsøkt å la døra være åpen, men da står han i gangen og småboffer istedenfor. Vi har forsøkt at Eileif og Nairo ligger på gjesterommet i kjelleren, men der trives han heller ikke. Så løsningen har vært at Eileif har lagt seg på sofaen i 1. etasje, for i 1. etasje er ikke vinden noe problem.

En stund før jul kjøpte jeg Adaptil til å ha i stikkontakten. Jeg synes ikke den har fungert noe i det hele tatt, og jeg tror forklaringen er todelt. På den ene siden er Nairo generelt en engstelig fyr, og ting som kanskje hjelper for gjennomsnittlig redde/engstelige hunder er antagelig ikke like virkningsfullt på han. I tillegg tror jeg at Adaptilen kanskje kunne hatt bedre virkning hvis jeg hadde hatt en i en kontakt i stua i tillegg, for på den måten å gi en mer jevn påvirkning.

Like etter nyttårsaften ble jeg tipset om at lavendelolje kan ha en beroligende effekt, så vi gikk til innkjøp av en liten flaske. Den første natta vi skulle prøve ut dette hadde jeg på a.l.t.f.o.r mye olje på buffen vi skulle bruke, noe som endte med at Nairo så kvalm ut, og både Eileif og jeg synes det var rett ut ubehagelig. Den natta gikk Eileif og Nairo ned i stua igjen og sov.

I tillegg har jeg funnet ut at Nairo føler seg litt mer komfortabel så lenge lyset står på på soverommet, så det kan hjelpe de gangene det ikke blåser altfor mye.

Natt til søndag skulle det blåse noe veldig her, 12-14 m/s. Selvsagt er det da lettere for Eileif å legge seg rett på sofaen istedenfor å prøve på soverommet, men vi kan jo ikke ha det sånn resten av Nairos liv. Så jeg ba pent om han ikke kunne forsøke oppe, noe han gjorde. Noen få dråper lavendelolje på buffen, buffen liggende på gulvet i nærheten av der Nairo pleier å sove, og en nattbordlampe tent. Utrolig nok fikk vi sove 3-4 timer før Nairo begynte å boffe, og da han ikke gikk og la seg da jeg ba han om det, vekket jeg Eileif og de la seg nede. En halv natt på soverommet i såpass sterk vind er absolutt et fremskritt, og jeg var superstolt!

Natt til i dag skulle det også blåse ganske kraftig, rundt 10 m/s. Eileif gikk med på å legge seg oppe, jeg tok ikke noe mer lavendelolje på buffen da det fortsatt luktet ganske mye av den, men vi lot lyset stå på. Nairo boffet én gang og gikk et par runder på gulvet, så la han seg ned, og jeg våknet ikke noe mer før jeg faktisk skulle stå opp! Enda mer stolt! :D Jeg aner ikke om det er lavendeloljen, lyset, Adaptil’en eller noe helt annet, eller en kombinasjon av alt sammen, men nå ser det endelig ut som vi er på rett vei (bank i bordet!), og jeg håper inderlig at det fortsetter sånn!

Og sånn på generell basis kan jeg vel si at Nairo virker mer voksen og litt mer trygg nå etter at han fylte 4 år, så det kan sikkert også ha en innvirkning på vindproblemet.

Sove med hodet på beinet mitt i den trange 2-seteren i stua klarer han veldig fint, uansett om det blåser eller ikke ;)

1 130115 030115 Trøtting på beinet mitt

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged:

Terapi

11/01/2015 17:40 ⋅ 10 Comments ⋅

Det er få ting som gjør meg så lykkelig som valper, og det å tilbringe noen timer sammen med valper er terapi for sjelen, uten tvil! Like før jul fikk Pufflingens sitt første kull, og siden innehaveren av denne kennelen er ei venninne av meg, siden det er Finsk Lapphund vi snakker om, og siden de bor bare en times kjøretur unna, tok jeg i dag turen for å hilse på disse 3 uker gamle vidundrene. Og om jeg ikke på forhånd hadde smeltet av bildene jeg har sett av de, så smeltet jeg ihvertfall i dag. Det skulle vært ulovlig å være så søte!

Mamma Muffy fylte 3 år i dag, og det ble selvsagt behørig feiret med både partyhatt og bursdagskake med lys:

1 110115 Pufflingens A-kullMuffy er ei utrolig herlig og trygg jente, så da jeg satt meg opp i valpekassa, kom hun og la seg helt inntil meg og ville ha kos. Og jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig lykkelig når jeg kan sitte med en valp i fanget og samtidig få nuss av mammaen til valpen! Fia knipset dette blinkskuddet:

2 110115 Pufflingens A-kullMen nå over til overload av bilder av supersøte valper! Jeg aner ikke hvem som er hvem, men hvis Fia gir meg beskjed, så kan jeg legge inn navnene i etterkant :)

En liten trøtting som gjør akkurat som min Nairo, nemlig sover med øynene litt åpne:

3 110115 Pufflingens A-kull

Aconitum

En annen liten trøtting som har en nydelig kort snute:

4 110115 Pufflingens A-kull

Arctostapylos

Litt våkne er de jo også, og her er det to små nysgjerrige. Se de herlige blikkene som har hele livet foran seg, og som enn så lenge bare vet om den trygge verden i valpekassa:

5 110115 Pufflingens A-kull

Adonis til venstre og Anthriscus til høyre

De har akkurat begynt å få tenner, og da må det selvsagt utforskes hvordan det er å tygge på hverandre:

6 110115 Pufflingens A-kull

Lilla Alchemilla og Arctostapylos

Den typiske sovestilen til lapphunden er allerede på plass:

7 110115 Pufflingens A-kull

Aquilegia

Se denne skjønne lille tassen!

8 110115 Pufflingens A-kull

Anthriscus

Her ligger det to søsken og sover godt:

9 110115 Pufflingens A-kullOg da tenker selvsagt en av de andre valpene at her vil jeg også sove, så da legger jeg meg oppå de:

10 110115 Pufflingens A-kullDet er noe med disse helt nye potene, helt myke og fantastisk gode å ta på:

11 110115 Pufflingens A-kullOg til sist, en som har funnet ut at sin egen labb kan fungere som pute:

12 110115 Pufflingens A-kull

Adonis

Du kan følge valpene i Pufflingens blogg, og også på Pufflingens hjemmeside.

Tusen takk for at jeg fikk komme og hilse på i dag, jeg kommer tilbake før disse vakre skapningene flytter ut!

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged:

Den beste julegaven

05/01/2015 18:05 ⋅

Jeg fikk veldig mye fint til jul, både harde pakker, myke pakker og papirpakker (les: gavekort og penger). Jeg håper allikevel at alle dere som har gitt meg gaver ikke blir fornærmet når jeg nå forteller hva som var den aller beste julegaven jeg fikk. For tro meg, jeg er veldig takknemlig for alle gavene, men det var én gave som skilte seg ut, og som jeg fikk noen dager før jul.

Jeg har nemlig fått fast 25 % ansettelse på Halden kommunale kompetansesenter, altså den jobben jeg har vært i siden høsten 2013! Det betyr at jeg har 100 % fast totalt, og jeg er så superhappy at jeg ikke helt finner ord! Men nå har jeg jo omtrent 60 lærere jeg forholder meg til på daglig basis, så jeg får høre om de kan lære meg noen ord ;)

Nok en gang må jeg si takk til alle dere som har oppmuntret meg, sagt “Det ordner seg for snille jenter”, krysset fingre, armer og bein for meg, og trøstet meg når jeg har synes at alt har sett litt håpløst ut. For det har til tider føltes veldig håpløst, og vi har til tider vært veldig nært drastiske avgjørelser. Én full inntekt løser ikke alle problemer, men dæven døtte som det hjelper!

Så nå skal jeg forhåpentligvis i lang tid fremover få nyte denne nydelige utsikten hver dag jeg kommer på jobb:

1 050115 Soloppgang over festningenJeg forventer ikke samme spektakulære soloppgang hver dag, men den vakre festningen vår vil ihvertfall alltid ligge der.

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged:

Topp 5 geocachingopplevelser i 2014

01/01/2015 12:10 ⋅

Godt nytt år, alle sammen!

2014 var så langt mitt dårligste cacheår. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor det ble sånn, men jeg tror det kom av en kombinasjon av dårlig råd, jobbing og mangel på motivasjon. Lysten til å cache er alltid der, men statistikken sier at det ble totalt 77 funn, det dårligste resultatet i hele min cachekarriere.

Allikevel er det selvsagt noen cacher som skiller seg ut, noen man husker bedre enn andre, og 5 av de vil jeg nå dele med dere. Rekkefølgen er kronologisk og har ikke noe med favorisering å gjøre.

Juli 2014 var ekstremt varm, så det å dra på cachetur da var egentlig galskap. Men det er nettopp derfor jeg husker den delen av Bakveien PT som vi tok den dagen. Eileif kjørte med airconditionen på full guffe, jeg hoppet inn og ut av bilen for å finne PET-rør, og vekslet mellom å være glovarm på utsiden av bilen og iskald på innsiden av bilen. Vi tok bare halve PT’en den dagen, og har enda ikke somlet oss til å ta resten.

En dag i august hadde Eileif og jeg lyst til å gå en skikkelig tur, og valget falt da på å gå fra Håvedalen og inn til Sandvatten (ligger rett over grensa i Sverige). Vi hadde en fantastisk fin tur og vannet og gapahuken var et veldig fint mål:

1 010115 310814 Tur fra Håvedalen til SandvattenOm tirsdag var jeg jo hos Tove, og derfra kommer de tre siste som får plass på denne oversikten.

Den første av disse er Duck River International Bug Hotel. Cachen ligger fint til ved en rasteplass ved Andelva, men det er selve boksen som gjør at den får være med på topp 5-lista. Dra dit og se!

Så vil jeg fremheve to cacher under ett fordi de har samme type løsning. Jeg har aldri sett slike cacher før, og den første jeg fant, En Cache til, fikk meg til å få latterkrampe, mens den andre, Raumerjul¤24 Juleaften i skogen, fikk meg til å si “Ååååå!”. Begge to anbefales!

2 010115 301214 Besøk hos ToveDen siste som får plass på oversikten for 2014 er Toves julecache Raumerjul #18/2014 – Nissestreker?. Dra dit så fort som overhode mulig for å få med deg den utrolig forseggjorte cachen og den herlige julestemningen den gir!

Da ønsker jeg dere alle et godt cacheår, og håper for min egen del at jeg kommer meg over 100 funn i år.

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged: ,

Årets siste cachetur på nye trakter

31/12/2014 13:59 ⋅

I går tok Nairo og jeg turen til for oss nye trakter. Tove og jeg hadde avtalt en dag med skravling og caching, og selv om jeg har vært på Gardermoen før, så har jeg aldri cachet i hennes område, som jo er i traktene rundt Gardermoen.

Det var glatt å kjøre, så jeg tok det med ro og parkerte på Toves tun 3 timer etter avreise. Gradene krøp nedover jo lengre nord jeg kom, så det var et idyllisk vinterlandskap som møtte meg med ca -10 grader, sol fra nesten skyfri himmel, et fint lag med snø og tykk rimfrost på trærne. Barfi og Nairo måtte jo få hilse, og Tove knipset dette blinkskuddet hvor Barfi gjør det hun kan for å invitere til lek mens Nairo ser lettere vettaskremt ut og lurer på hva i alle dager som skjer. Digger uttrykkene til de begge! :)

1 311214 301214 Besøk hos ToveDeler av tomta til Tove er inngjerdet, så vi slapp hundene der så de kunne løpe fritt. Jeg er alltid skeptisk til hvor amorøs og testosteronpåvirket Nairo blir, men akkurat her ser det ut som de begge er opptatt med andre ting:

2 311214 301214 Besøk hos ToveJaggu ble det litt nussing også!

3 311214 301214 Besøk hos ToveNairo ble med på leken til slutt, og Barfi var så flink og sa ifra før han utifra det jeg kunne se rakk å prøve seg på ufine ting, så jeg synes denne korte lekestunden gikk utrolig bra, og det gjør et mammahjerte stolt å se hvor godt gutten min kan oppføre seg når han får klare og tydelige beskjeder fra den andre hunden! Dette er jo også en av grunnene til at jeg ikke blir med på store lapphundtreff/-turer, Nairo har best av å være sammen med få hunder om gangen.

Vakre er de ihvertfall i den lave vintersola (og ellers også altså!):

4 311214 301214 Besøk hos ToveOg skjønneste Barfi da:

5 311214 301214 Besøk hos ToveNok hundebilder for denne gang!

Jeg ga Tove frie tøyler på hvilke cacher vi skulle besøke, og ba henne bare fortelle meg hvor jeg skulle kjøre. Etter en liten stopp var vi ved Eidsvollbygningen, og det var stor stas for meg å få se den for første gang! Utrolig vakkert rundt der også:

6 311214 301214 Besøk hos ToveMellom Andelva og Eidsvollbygningen står en minnestøtte etter Utøya:

7 311214 301214 Besøk hos ToveI nærheten av Eidsvollbygningen fikk jeg logget min første cache i serien Norgesboksen, da mangler jeg bare 49 :p Cachen som ligger ved Eidsvollbygningen fant vi dessverre ikke, vi får skylde på snøen.

8 311214 301214 Besøk hos ToveJeg tok ikke så mange bilder i går, jeg har gått litt lei av å dra med meg den tunge speilrefleksen. Men vi fartet videre på cachetur, og jeg fikk totalt 1 DNF og 13 funn, noe jeg er strålende fornøyd med. Fikk tatt noen i Raumerjul-serien, og makan til oppfinnsomhet og kreativitet skal man lete lenge etter! Fikk totalt latterkrampe på en av de, og Toves bidrag i serien var altså så forseggjort og nydelig at det var en fryd for øyet! Nå har ikke jeg tatt noen av julecachene i Østfold, men hvis de er halvparten så bra som de jeg tok i Raumerjul-serien, så er de også jaggu bra!

Tove serverte nydelig middag, og så avsluttet vi cacheturen med deler av en trail like under innflygninga til Gardermoen. Nairo var med og ble overraskende lite stresset av flystøyen, selv om han helt klart har hatt mer rolige turer i skogen.

På vei hjemover fikk jeg et par skurer med isregn i kuldegrader, så det gikk ikke fort hverken på E6 eller på riksveien. Og vel hjemme tok det ikke lang tid før både Nairo og jeg sov godt.

9 311214 301214 Besøk hos ToveTusen takk igjen for en herlig dag, Tove! Nå har vi definitivt bestemt oss for at dette skal gjentas både hos deg og hos meg, og jeg gleder meg allerede!

Så vil jeg takke for det gamle året til dere alle. Tusen takk for at dere fremdeles stikker innom her og leser, selv om det til tider går veldig langt mellom hvert innlegg! Jeg lover ingenting, men jeg har lyst til å bli en flinkere blogger i 2015.

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged: , ,

Late dager

26/12/2014 15:56 ⋅

Julaften forløp som en helt normal julaften her i huset. Mamma og Eileif kokkelerte på kjøkkenet og ga oss en nydelig kalkunmiddag, og utpå kveldinga la jeg pakkene under treet. Her i huset bor nemlig en ekstremt pakkeglad 4-åring, så pakkene må ligge bortgjemt frem til like før de skal deles ut, ellers er de pakket opp og spist opp lenge før den tid. Se bare hvor nøye han sjekker alt jeg legger under treet:

1 261214 241214 JulaftenSelvsagt fikk han pakke opp noen pakker selv også, men ikke alle. Da hadde vi hatt en magesyk hund, for han fikk masse godt! Her pakker han opp en leke fra oss, den var morsom i 47 sekunder…

2 261214 241214 JulaftenBåde mamma, Eileif og jeg var storfornøyde med gavene vi fikk. Noen gaver fikk oss i “Åååååå”-stemning, noen i “Så praktisk”-stemning, noen i “Så godt”-stemning og noen ga oss en god latter.

1. juledag er jo en naturlig sløvedag, og vi er ikke noe unntak. Nairo var sliten etter å ha passet på pakker på julaften, og Eileif og jeg var fortsatt mette etter julemiddagen. Men utpå dagen tikket det inn en ny cache bare 7 km hjemmefra, og siden det ikke er ofte vi har sjansen på en FTF, var vi ikke seine med å få på oss turklærne og sette oss i bilen. Været var nydelig med noen minusgrader og en rød sol på vei ned, og etter en liten gåtur på i underkant av 1 km fra parkeringsplassen kunne vi logge FTF. Cacheeieren hadde lagt et Griseflax-lodd som FTF-premie, og jaggu vant vi kr. 20,-! :)

Været var ikke noe dårligere i dag. -10 grader og skyfri himmel, og selv om vi var rimelig sløve i morges, bestemte vi oss for å prøve å finne et utkikkspunkt over Røssvannet ved Berby. Jeg fikk for et par uker siden forklart veien dit av en mann jeg ofte møter på tur ved Berbytraktene, men vi var uansett spente på om vi kom til å finne frem til rett sted. Etter å ha gått turen er jeg fortsatt usikker på om vi var på rett sted, men vi fant både utsikt og bålplassen jeg visste skulle være der. Men, det kan jo være flere bålplasser høyere opp i lia, jeg får høre med mannen neste gang jeg møter han.

Utsikten var formidabel, her er overgangen mellom Røssvannet og Berbyelva. Berby gård ligger akkurat bak toppen av stammen på furua til høyre:

3 261214 Tur til utsikt over RøssvannetVi har fortsatt ikke noe snø, men frosten som har lagt seg på løvtrærne og på bakken skaper en magisk vinterstemning sammen med sola:

4 261214 Tur til utsikt over RøssvannetFlyttet jeg meg litt lenger ut på kanten fikk jeg også se store deler av Røssvannet. Umulig å få med hele vannet på bildet:

5 261214 Tur til utsikt over RøssvannetDet er ikke så lett å få Nairo til å sitte i ro lenge nok til å ta et fint bilde av han sammen med Eileif eller meg. Men her hadde jeg flaks, og gutta mine er så fine der de sitter (selv om Nairo må holdes litt fast):

6 261214 Tur til utsikt over RøssvannetHan satt litt fint hos meg også, men dessverre ble bildet uklart:

7 261214 Tur til utsikt over RøssvannetOg ja, jeg har “mordvåpen” på beina, broddene er aldri langt unna nå for tiden. Bedre å være på den sikre siden!

Nå skal snart siste rest av kalkunmiddagen settes til livs, og så blir det nok videre sløvings resten av kvelden. Det går visstnok en Harry Potter-film kl. 2000 i kveld, og da kan A-mennesket Kjersti (som sovner tidlig og våkner tilsvarende tidlig) kanskje klare å se hele filmen før gjespinga tar overhånd og øyelokkene blir tunge.

Fortsatt god jul alle sammen, håper dere koser dere en hel masse!

Posted in: Litt om det meste ⋅ Tagged: , , , , , ,