• Nordlysinspirerte negler

    5 uker siden sist, så det var på høy tid å få meg noen nye negler. De gamle hadde holdt seg helt perfekt, bortsett fra utveksten:

    Jeg hadde funnet meg inspirasjon på nett, og Maria leverte som vanlig spot on. Nordlysinspirerte negler i sort med grønt og lilla glitter:

    Ja, jeg vet at bildet er uklart, men dere skjønner tegninga allikevel. Grønt glitter nederst på 3 negler, lilla nederst på 2. Nå er det vel ikke så mye glitter i nordlyset, men det “glitrer” jo over den sorte himmelen 🥰

  • Julekalender 2022 – The Body Shop luke 1-6

    Jeg nevnte jo for en stund siden at Eileif og jeg dro til Torp, nesten ene og alene for at jeg skulle få tak i en billigere versjon av The Body Shops julekalender, da de solgte den til nesten halv pris i Sverige i forhold til i Norge. Sånn ser vidunderet ut, den billigste av de tre julekalenderne The Body Shop har i år:

    Nå er vi godt igang med desember, og hvis du har denne kalenderen og av en eller annen grunn ikke har åpnet lukene 1-6, anbefaler jeg deg ikke å scrolle videre hvis du vil bli overrasket når du åpner selv. For her er innholdet:

    Luke 1: jordbær dusjgele
    Luke 2: engelsk rose håndkrem
    Luke 3: bringebær leppepomade
    Luke 4: dusjsvamp (er ikke en svamp på noen som helst måte, mer en type klut)
    Luke 5: engelsk rose dusjgele
    Luke 6: tetre ansiktsvask

    Alle produktene er i små utgaver, bortsett fra leppepomaden, som er i normal størrelse, selv om den også er liten. Men den skal jo være liten 😊

    Jeg er strålende fornøyd så langt, ikke minst fordi jeg alltid bare kjøper produkter med mine favorittdufter når jeg er i butikk (mango eller satsuma), og nå får jeg testet flere dufter. Er det noe jeg ikke liker, går det an å gi bort. Perfekt!

    Har du julekalender i år? Hvis ja, hvor har du fra, og hvor mye synes du er greit å bruke på kalender?

  • Liten cachetur på Høysand

    Jeg trengte 9 cachefunn i går, jeg trengte å handle noen flere julegaver, og jeg trengte å ukeshandle i matbutikken. Da var det logisk å ta med seg både mann og hund for å gjøre alt dette, og jeg fant en labrunde på Høysand som var et godt alternativ. I tillegg var det en bonus og en annen cache der, og med en cache på veien innover, ville alt være i boks bortsett fra ett funn. Og det skulle nok gå bra, jeg vet sånn noenlunde hvor alt jeg ikke har tatt hjemme er.

    Dro avgårde og stoppet på vei mot Høysand for å ta den første, men der hadde det vært hogst og ingen cache var å se. Dro så rett til dagens hovedmål og parkerte ved Isi bar:

    Vi tok sjansen på at det ikke var løse hunder her, så Nairo kunne være med på turen:

    Gjett om han koste seg! Så mange nye aviser å lese, så selv om vi totalt ikke gikk mer enn litt over 3 km, hadde han nok å finne på hele turen.

    Jeg tror jeg bare har vært på Høysand to ganger før, så jeg er på ingen måte kjent der. Men jeg forstår hvorfor dette er noens sommerparadis, for det er skikkelig vakkert der:

    Litt for tettpakket med hus, hytter og campingvogner etter min smak, men det kommer jo an på hvor sosial man er.

    Labrunden gikk fint, men jeg hadde ikke gjort hjemmeleksa mi da det kom til bonusen, for jeg hadde glemt å notere meg svarene fra labrunden. Jeg husket 4 av de, men ikke den siste, så da gikk vi for den tradisjonelle som er der, og der ble det funn. På vei tilbake mot bilen sendte jeg et rop om hjelp til ei cachevenninne, og da jeg fikk bistand fra henne, var det bare å plotte inn koordinatene til bonusen. Fant ut at vi like godt kunne kjøre til den, men først måtte jeg bare prøvesitte en av disse gigantiske stolene, og jeg “tvang” Nairo med meg:

    Han ble så klart løftet både opp og ned, og han var ikke veldig glad for å sitte der, men det gikk helt fint 😊

    Kjørte og tok bonusen, da manglet jeg 2 funn. Visste at jeg hadde noe å ta av i Halden, og på veien kom jeg på en letterbox jeg hadde løst hjemmefra, så det ble en avstikker til den. Null problem der, og dermed har jeg fått en diamantbadge på project-gc for 50 funn på letterboxer. Moro!

    Så var det innom Svinesundparken for litt shopping, Tistasenteret for litt shopping, oppom mamma for å hente karbonadekaker, og så ned på Extra for å handle. Derfra hadde jeg lett tilgang til den siste i en labrunde jeg startet på for en stund siden, og da var dagens 9 funn i boks: 6 lab’er, 1 tradisjonell, 1 mystery og 1 letterbox. Hurra!

  • Nairo er 12 år i dag

    Tenk at denne vakre gutten, mammas lille vakre, er 12 år i dag! Så klart han fikk den tradisjonelle bursdagsmiddagen sin; våtfôr med alderen skrevet i tørrfôr:

    Skal love dere at det var en utålmodig gutt som ventet på å få et “værsågod”:

    Maten gikk ned på høykant, og så var det tid for gave. Gammel hund glemmer ikke yndlingskunst: gi begge/sitte bamse:

    Rett inn i stua for å pakke opp og tygge opp:

    Det vil si, det tar sin tid før han klarer å tygge opp det der 😊

    Arkas ble bare 10 år (nesten 11), så jeg har aldri hatt såpass godt voksen hund før. Og det jeg merker det best på, er at han hører dårligere. Både sånn i det daglige, men spesielt når han sover. For når han sover tungt nå, hører han antagelig ingenting eller ihvertfall veldig lite. I går morges sto jeg opp. Han sov på gulvet på soverommet mitt, og han pleier da å være med meg på badet og så ned i 1. etasje. Men i går ble han liggende på soverommet, og han kom ikke etter meg ned. Etter rundt 45 minutter går jeg opp på badet i 2. etasje, og fremdeles ingen Nairo, så jeg ble jo bekymret. Da jeg var ferdig på badet, gikk jeg inn på soverommet, satt meg ned ved siden av han og strøk han litt på ryggen. Og vips, da våknet han, og ble med meg ned. Han skjønte derimot ingenting da jeg gikk rett ut i gangen og tok på meg for å dra på jobb, han trodde jo at jeg akkurat hadde stått opp og skulle sitte ved pc’en litt. Vi merker også den dårlige hørselen hans da vi kommer hjem, for han hører ikke lenger at bilen kjører over grusen på gårdsplassen, og ofte hører han ikke at vi låser oss inn ytterdøra heller. Men hvis dårlig hørsel er alt han skal slite med på sine godt voksne dager, så skal jeg jaggu være glad på hans vegne!

    Gratulerer med dagen, mammas lille vakre, jeg er SÅ glad i deg ❤

  • Spotify-favoritter 2022

    I dag ble plutselig Instagram bombardert av statistikk fra Spotify, og jeg ble jo nysgjerrig og måtte ta en titt på min egen statistikk, laget av Spotify selv. Og jeg er ikke uenig i statistikken på noen som helst måte, men det er egentlig ikke jeg som har valgt hverken låter eller artister på topplistene. Jo, jeg har lagt til låtene i spillelistene mine, men jeg lar alltid listene gå på random, så det er på en måte Spotify som har valgt hvilke låter og artister som skal havne høyt opp.

    Her er sammendraget:

    Ingen overraskelser, annet enn antall minutter lyttet. Eller kanskje ikke noen overraskelse, siden jeg stort sett bare hører på Spotify i dusjen, og en sjelden gang på pc’en.

    Jeg hadde ikke forventet at All I Ask skulle komme på førsteplass:

    Og det er andre låter av Maria Mena som jeg ville gjettet høyere på lista enn disse. I tillegg kan jeg ikke huske å ha hørt Duett så mange ganger at den skulle ende på en 4. plass.

    Men at Maria skulle ende opp som min favorittartist, er ingen overraskelse i det hele tatt:

    Jeg har ganske mange av hennes låter på spillelista jeg hører mest på, derfor var hun en naturlig vinner.

    At Hver gang vi møtes havner langt opp, er både Maria Mena og Sol Heilo skyld i:

    Og så har jeg også mange låter av de tre nederste der på lista også.

    Har du tittet på statistikken din på Spotify, og fikk du noen overraskelser?

  • November 2022

    Månedens høydepunkt:
    Juleshoppingtur med jentene:

    Månedens bøker:
    Tråden av Victoria Hislop:

    En lun bok med mye historie jeg ikke kunne fra før. Historien grep meg, og jeg ønsket å fortsette å lese hele veien, for å finne ut hva som skjedde, selv om det egentlig var ganske åpenlyst, og dermed ingen overraskelser underveis, sånn egentlig. Litt hastverk mot slutten.
    Terningkast 4.

    Min skyld av Abid Raja:

    Tøft, ærlig, brutalt, sterkt og rørende. Vi får virkelig innsikt i livet bak mannen, og hvilken personlig kamp han har gått og antagelig fortsatt går gjennom. Det er modig å skrive så åpent, og det kaster lys over noe som antagelig foregår så altfor mye i mørke avkroker i mange hjem, i tillegg til å vise en styrke over å fortsatt ville noe med livet.
    Terningkast 4.

    Månedens Nairo:
    Liten tur på Vanninga om søndag. Han ser spinnvill ut, men han er fremdeles mammas lille vakre:

    Månedens geocaching:
    Det har blitt stusselige 19 funn i november, men jeg har fylt 4 datoer med minst 10 funn, så jeg er fornøyd, jeg! Måtte en tur til Moss i går ettermiddag, og da ble det en labrunde på Verket:

    Månedens naturbilde:
    Ble så fornøyd med dette, tatt ved Boltjern:

    Siden jeg ikke strikker noe for tiden, har jeg tatt bort det punktet fra månedsoppsummeringene. Det lille jeg skulle finne på å strikke kan heller få egne blogginnlegg.

    Og så vil jeg bare ha med en månedens nedtur, og det var at jeg for første gang har fått covid-19. Tenk det, det tok 2 1/2 år fra pandemien landet i Norge til jeg ble smittet. Men, heller nå enn helt i begynnelsen, og heller nå enn til jul.

  • Juleforberedelser

    Det var på høy tid å få kjøpt noen julegaver selv om det allerede var noen i hus fra før. Så i går dro Eileif og jeg først på Nordby. Var så tidlig ute at butikkene åpnet idet vi kom til senteret, så vi gikk helt til motsatt ende for å begynne i en butikk der. Og like i nærheten var det julepyntet med så mye lys det er mulig å få plass til på et tre:

    Vi kom oss gjennom alle butikkene vi skulle og ut derfra igjen på halvannen time, det synes jeg er ganske bra jobba!

    Kjørte så gamle E6 over til Norge og utom Svinesundparken en tur, og fikk kjøpt et par gaver til der. Fikk så et vanvittig behov for en milkshake, så milkshake ble det:

    Videre inn til sentrum hvor det ble stopp på både Clas Ohlson og Tistasenteret, før vi handlet på Rema og så kjørte hjem. Totalt utslitte i både hoder og bein, men fornøyd med dagens fangst:

    Det er ikke bare julegaver i de tre posene, jeg måtte blant annet ha et par nye sorte skoletter da de jeg hadde var utgåtte og ga meg vondt under beina.

    Det ble ikke så mange flere juleforberedelser i går, men i dag var det på’n igjen. For meg startet dagen med en kjøretur til Tistedal, det er jo 1. advent og dermed det første adventseventet her i Halden (jeg har 4. advent i år). Så jeg tok med meg Nairo og dro på Erte først, der lå det en cache jeg ikke har tatt, så planen var å gå de 300 meterne med Nairo. Men det var så mye folk og hunder der at Nairo fikk sitte i bilen imens jeg tok cachen. Som sagt, en kort liten tur opp, først på grusvei, og så over på fin sti:

    Utsikten over Lille Erte fra cachen var upåklagelig:

    Tilbake til bilen og hentet ut Nairo, vi gikk noen få hundre meter i et område jeg vet det er færre folk og dyr. Han fikk masse å snuse på, og var storfornøyd med det.

    Prøvde å gi han litt vann da vi var tilbake i bilen, men han har aldri villet drikke når han ligger i buret, det ser ut som om han tror vi prøver å gi han gift:

    Hadde fremdeles god tid før eventet, så vi kjørte til Vanninga og gikk litt der også:

    Fant oss en liten sti til et par mindre badestrender, og forsøkte så godt jeg kunne å få tatt en selfie. Som vanlig er ikke det spesielt lett med Nairo, og det at han akkurat hadde funnet en veldig god flekk gjorde det ikke lettere, se på underleppa hans:

    Helt våt av egenprodusert skum etter å ha slikket på en flekk 😂

    Men litt vassing tok han seg tid til:

    Så var det koselig event i kald vind. Er ikke ofte jeg snakker med andre cachere for tiden, så det var hyggelig med litt tid med likesinnede.

    Hele ettermiddagen og kvelden har gått med til å få opp adventspynt. Eileif har vært flink og vasket 3 vinduer innvendig og utvendig, så da var det lett for meg å få opp adventsstaker, krans, julegardiner på kjøkkenet og glassbjellene i kjøkkenvinduet. Jeg har tatt bilder av dette så mange ganger nå, så i dag gikk jeg på utsiden, sånn bare for å få et nytt perspektiv på det. Her er inngangsdøra pluss lyskransen som var ny for et par år siden:

    Og så kjøkkenvinduet, hvor dere ser glassbjellene øverst i vinduet:

    Resten av julepyntingen tas som vanlig litt etter litt gjennom adventstiden. Jeg vet ikke hvor vi skal feire jul i år, men litt pynt må jeg jo ha oppe uansett. Og resten av julegavene blir også handlet litt pø om pø fremover, jeg må bare finne ut hva jeg skal kjøpe til de jeg mangler noe til.

  • Horisontale dager

    Det er ikke mye å skrive om denne søndagen… I går skulle jeg egentlig gitt Anita hennes dag, men av ganske åpenbare grunner var det bare å avlyse den turen. Heldigvis ingen problemer å kansellere det som var bestilt, og så får vi heller glede oss til et nytt forsøk over nyttår. Denne helgen er det julemarked på festningen, det fikk jeg heller ikke besøkt. Sånn egentlig er jeg glad for at jeg ikke har blitt mer dårlig når jeg først skulle få covid-19, men det er sabla irriterende å gå glipp av ting.

    Har stort sett holdt meg horisontalt på sofaen eller halvveis liggende/halvveis sittende i stolen helt siden tirsdag kveld:

    Eileif har (ennå ikke) blitt syk, men her er jeg litt usikker på hva som feiler ham:

    🤣🤣🤣

    Og jeg må være så ærlig og si at jeg ikke aner hva som foregår på dette bildet:

    På morgenturen på utsiden av døra med Nairo om fredag kunne jeg fastslå at det hadde kommet noen korn snø i løpet av natta/morgentimene:

    Og i går kveld var det bare å holde horisontalen i sofaen og se på finalen i Maskorama (gjettet riktig på Øystein Pølsa Pettersen og Bilal Saab) og spise mangosorbet:

    I tillegg har vi fått sett ferdig Kompani Lauritzen: Tropp 1, som var helt grei tidtrøyte, men jeg synes den vanlige Kompani Lauritzen er bedre. Jeg burde også ha kommet ajour med Greys Anatomy (ikke sett ferdig forrige sesong ennå), og ikke minst sett den nye (og siste?) sesongen av The Crown, men jeg har rett og slett ikke orket.

    Så hvordan har denne koronaen oppført seg? Vel, som jeg skrev øverst i innlegget, så er jeg glad jeg ikke har blitt mer dårlig. Det siste året-halvannet har jeg ikke vært redd for å få covid-19, men jeg har vært litt bekymret for om det skulle gå mye utover pusten og konsentrasjonen. Når jeg skriver dette innlegget, ser jeg at jeg har mange flere skrivefeil enn jeg pleier å ha, men om det skyldes trege fingre, korona eller noe annet, nei det vet jeg ikke.

    Dagene har vært preget av feber med tilhørende muskelkramper og leddvondt, egentlig sånn mine forkjølelser/influensaer pleier å være. Jeg har aldri tidligere tatt influensavaksinen, men vurderte det i år, uten at jeg kom så langt til å få gjort det. Kanskje den hadde hjulpet noe? Jeg har vært trøtt og sliten, men har sovet godt alle netter bortsett fra natt til onsdag, da sov jeg i underkant av 5 timer totalt, krampene vekket meg og holdt meg våken store deler av natta. Jeg tror det var fredag morgen at jeg våknet sår i halsen og tett i nesa, og hostingen begynte utover dagen i går, selv om den egentlig ikke er så ille.

    Jeg har litt feber i dag også, men jeg skal på jobb i morgen. Hater å være hjemme fra jobb, min våkne tid blir mye brukt til å gruble på alt jeg vet venter på meg, og da får jeg ikke skikkelig hvile. Så da er det bedre å komme meg på jobb og få unna noe selv om det går tregt, for jeg er ganske sikker på at jeg ikke er smittsom lenger.

  • Sesongens første snø 2022

    Da jeg tittet på langtidsvarselet i går, hadde jeg ikke forventet sesongens første snø før til mandag. Men i dag kom den, våte flak som smeltet før de traff bakken, det er jo fortsatt plussgrader. Og den var også vanskelig å få øye på, den mørke garasjedøra var bakgrunnen som måtte til for å gjøre snøen synlig på bilde:

    Statistikken ser nå sånn ut:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.
    2019: 8. november.
    2020: 3. desember.
    2021: 27. november.
    2022: 17. november.

    Ganske midt i normalen, virker det som.

  • Så ble det min tur

    På jobb i går fikk jeg sånn nesten plutselig mer vondt i ryggen enn jeg pleier å ha. Konkluderte med at jeg måtte ha ligget feil på natta, og tenkte ikke mer over det bortsett fra å være irritert over smertene. Men etterhvert som dagen gikk fikk jeg feber, og da skjønte jeg at ryggsmertene ikke var ryggsmerter, men muskelkramper og leddsmerter på grunn av feberen. Det store spørsmålet var jo bare hva jeg hadde fått, om det var forkjølelse, influensa eller covid-19.

    Sov nesten ikke i natt på grunn av muskelkrampene, og var rimelig sliten da jeg sto opp til vanlig dra-på-jobb-tid, men startet dagen med å ta en koronatest. Og det var knapt så jeg rakk å snu ryggen til testen før dette resultatet åpenbarte seg:

    2 år og litt over 8 måneder etter at Norge stengte ned var det altså min tur. Og jeg som hadde håpet, nå som det har gått så lang tid, at jeg skulle få være en av de som skulle slippe unna! Men nei. Og så langt går det ganske greit. Formen er så klart ikke bra, men bedre enn jeg fryktet. Ikke noe jobb i dag, og ikke i morgen heller da jeg på ingen måte er feberfri. Men bare feberen kan stikke av og muskelkrampene og leddsmertene blir med feberen, så går dette greit. Håper jeg.