-
Plutselig ble det høst
Hele september var så bra værmessig at jeg helt glemte at det er høst. Men nå når oktober kom, ble det plutselig fort mørkt på morgenen, det ble kjøligere, og trærne begynte ordentlig å skifte farge. Så nå synes jeg virkelig at det er høst! Og innetemperaturen beviste også det, så tidligere i uka ble det tid for den første fyringen for sesongen:
Det er suvenir for å ta en earthcache denne helgen. Formen min ble plutselig ikke helt 100 om fredag, så jeg var glad for at jeg har spart den relativt nye earthcachen på Elgåfossen, for da fikk jeg en kort kjøretur dit i går:
Mye nedbør i det siste har gjort fossen og elva stor!
I tillegg har jeg fått beskjed om at loggen på en av cachene mine på Berby var våt, og siden jeg visste det var en enkel gåtur til 4 av cachene mine som ligger nært hverandre, valgte jeg å ta en rolig tur og titte til alle 4:
Moro med infoskilt:
Den navnløse gapahuken:
Med utsikt til et vakkert lite stryk:
Og så er det Olebu:
Som fortsatt har instruksjoner som gjaldt for 5-6 år siden:
Er nesten litt surrealistisk å tenke at vi har vært gjennom noe sånt! Føles helt uvirkelig.
Denn gapahuken har også utsikt til stryk:
Det er kanskje det samme stryket, når jeg tenker meg om? Har jo zoomet inn en del på det nederste bildet.
I rolig tempo ble det en fin tur, og det at jeg hadde tatt på meg regnjakka gjorde nok at regnet holdt seg unna. Satt igang igjen for fullt da jeg kom hjem 😉
Resten av helgen har gått med til litt pusling hjemme, og ellers bare avslapping. Heldigvis er formen bedre, og jeg håper det fortsetter sånn.
Del dette på:
-
53
I går fikk jeg kommet meg til Aspedammen for å arkivere cachene mine der. Den ene cachen som er knyttet til gapahuken inni der skal få leve videre, men det var 11 andre som skulle bort. Vemodig etter over 10 år, men det er stort sett ingen som går den runden, eller, de fleste i distriktet har tatt den. Og i tillegg er runden veldig endret på disse 10 årene, så det var helt greit.
Regnet holdt seg unna på hele runden, og jeg fikk en fin høsttur:
Forrige helg skrev jeg om passopp, nå skriver jeg om rød fluesopp. For den kan jeg:
Holdt på å tråkke på en liten krabat:
I likhet med i lysløypa på Prestebakke, er det også satt ut krakker her på Aspedammen. Her er en av de med utsikt:
Og en til med utsikt:
Og en totalt uten utsikt:
Mamma inviterte oss med på middag på Park i Strömstad, veldig hyggelig! Mamma og kjæresten spiste torsk, Eileif spiste burger, og jeg spiste gratinert nachos:
Veldig godt, og veldig mye mat!
Og så fikk jeg potterose av mamma:
Og en veldig søt julepynt:
Og så får jeg også penger av henne ❤️
I dag måtte jeg ta den nå så tradisjonelle bursdagsbildet med bursdagsfilter på Snapchat:
For jeg har bursdag i dag! Hipp hurra for meg! Fikk akkurat det jeg ønsket meg av Eileif, ny reim til klokka:
Så har jeg, som vanlig, spist tartar på dagen min:
Imens vi så på Kompani Lauritzen:
Bortsett fra det har dagen stort sett vært som en vanlig søndag, men den har i høyeste grad blitt preget av dobbeltdrapet og skuddskaden på Ør, som jo omtrent er borti gata fra her vi bor. Ikke så nært at vi har hørt eller sett noe, men jeg var veldig nært i går. Tragisk er det uansett motiv, jeg synes oppriktig synd på alle involverte.
Del dette på:
-
Effektiv feriedag
Da jeg fikk innvilget søknaden for en feriedag i dag, kastet jeg meg rundt og bestilte en time for nytt pass til kl. 10 i dag. Det gamle går ikke ut før til neste år, men det er greit å få byttet i god tid, i tilfelle det blir noen utenlandstur neste år. For to uker siden, fikk jeg innkalling til mammografi. Overraskelsen var stor når jeg så at tildelt time var i dag kl. 1115. Hva er oddsen?
Så da dro jeg innover til politiets publikumssenter på Grålum i morges. Var tidlig ute, så jeg fikk stoppet og tatt en adventscache fra i fjor, som jeg antar blir arkivert snart for å lage plass til årets adventskalender. Var fremdeles tidlig ute da jeg kom til politiet, men jeg kom inn 15 sekunder etter at jeg hadde registrert at jeg var der, og hele seansen var over på 5-6 minutter. Da hadde jeg sabla god tid før mammografitimen, men jeg vet at de kan ta inn tidlig der også, så jeg satt meg på venterommet:
Kom inn ca 25 minutter før jeg egentlig hadde time, og der var også alt ferdig på 6-7 minutter. Neste stopp var Tistasenteret. Nairo trengte mer tyggebein, og jeg måtte på apoteket og hente ut litt medisiner. Tittet også innom både bYoung og Freequent, men fant ingenting som falt i smak. Og det er lommeboka mi glad for 😉
Det skulle være event i Ed midt i normal middagstid i dag, men Eileif synes det var greit med tidlig middag, så da fikk jeg dratt avgårde på event også. Han som skulle ha event i dag la igjen en TB i form av en darttavle forrige gang jeg hadde event, og det er ikke akkurat en TB det er lett å bli kvitt. Så som “hevn” var det moro å dra på hans event i dag 🤪
Jeg var først ute, og bare la fra meg darttavla på scenekanten imens jeg ventet.
Heldigvis bare lo EO da han fikk øye på meg, han skjønte med en gang at jeg ville gi tilbake TB’en 😄
Etter en koselig halvtime med tre andre cachere pluss EO og meg dro jeg hjem igjen, og nå blir det sløving og TV resten av kvelden. I morgen venter nye eventyr 😊
Del dette på:
-
September 2026
Månedens høydepunkt:
Det er kanskje ikke passende å sette dette som et høydepunkt, men det var faktisk et høydepunkt for meg å få sett hele Kong Haralds begravelse i ro og fred hjemme:
Mange tårer den dagen, og jeg går fortsatt og synger på Abide With Me i ny og ne.
Månedens bøker:
Vokterne av John Grisham:
John Grisham har vært en av mine favorittforfattere i mange år, og hans bok A Time to Kill/Tid for hevn er en av mine absolutte favorittbøker. Nå er det lenge siden jeg har lest noe av han, og jeg vet ikke om han har endret skrivestil eller om jeg har fått nye preferanser, men denne boka falt ikke i smak. Jeg klarer ikke henge med i det jeg synes er altfor mange navn, og selv om temaet i boka er både interessant og viktig, og jeg får med meg grunnhistorien, så synes jeg det blir for mye rot, og det fenger derfor ikke.
Terningkast 2.Nei og atter nei av Nina Lykke:
Først og fremst: denne boka ble jeg stresset av å lese! Setninger så lange som et vondt år og litt til; en setning strakk seg over 11 linjer! Ikke så lett å henge med i alle svingene, når man må lese samme setning flere ganger for å få med seg alt.
Når det er sagt, så var det interessant med et dykk inn i et par midtlivskriser, både fra den utøvende parts ståsted, og fra den rammede parts ståsted.
Terningkast 3.Månedens Nairo:
Han hører ikke så mye lenger, derfor legger han seg gjerne på strategiske steder, så han kan føle når vi går forbi. Akkurat denne dagen tok han det til et helt nytt nivå:
Ingen skulle få gå forbi han og videre ut på kjøkkenet uten at han merket det, nei! 😂
Månedens geocaching:
Jeg holdt CITO og event på Elgåfossen:
Og så var jeg på Capri om lørdag:
Det totale antall funn i september ble (trommevirvel) 7. Det er altså den dårligste måneden min siden mars i 2017, men sånn ble det. Utifra hva jeg trenger av funn på lørdager i oktober, må oktober ende med flere funn enn september gjorde.
Månedens naturbilde:
Været om lørdag var bare så fantastisk, og siden jeg allerede har med et bilde av havet, valgte jeg dette som naturbilde:
Håper at resten av høsten fortsetter like bra værmessig!
Del dette på:
-
Capri i Strömstad
Jeg kan ikke huske å ha vært på Capri i Strömstad før. I går trengte jeg 3 cachefunn, og her om dagen fant jeg ut at Capri var et godt alternativ, spesielt så lenge jeg hadde lyst til å se hav. Og siden den dagen har jeg hatt første strofe i sangen “Det var på Capri” på repeat i hodet mitt. Nå må jeg finne noe annet å nynne på, for dette begynner å bli slitsomt!
Jeg parkerte på anvist parkeringsplass og bestemte meg for å begynne med den bittelille trailen på 3 cacher som går langs Vita Spåret, og også ta den fjerde cachen på pynten der oppe. Godt skiltet:
Været i går var altså så fantastisk at det er vanskelig å sette ord på det! 18-19 grader, skyfri himmel, litt vind i høyden og helt ute ved havet. Den mest perfekte høstdagen!
Det er merkelig hvordan det å finne plast i skogen er noe det beste jeg vet, selv etter over 16 1/2 år:
Den delen av stien som jeg gikk, var helt klart lagt opp til at barn skulle være med. For det var malte steiner og skjell både her og der, veldig moro overraskelser:
Kul type:
Og enda flere farger:
Stien gikk både gjennom bjørkekratt, over svaberg og gjennom skog:
Og trekkfuglene bekreftet at det er høst:
Jeg vet hvordan kantareller, piggsopp, røyksopp og rød fluesopp ser ut, så denne kaller jeg passopp:
Og så var jeg på utkikkspunktet og fikk sett hav:
Varmt svaberg og sola som skinner, da var det helt logisk å legge seg ned litt:
Gikk samme vei tilbake, og forbi parkeringsplassen for å ta den siste cachen her ute, like ved disse ferieleilighetene:
Etter at cachen var funnet, gikk jeg videre ut på pynten for å nyte havet litt:
På vei til stranda kom jeg forbi denne skjønnheten:
Google forteller meg at dette antagelig er en engknoppurt. Aldri hørt om, men vakker er den!
Stranda var siste stopp:
Skjønner at dette er et populært badested på sommeren, i går var vannet altfor kalt til noe som helst annet enn å kjenne på med hånda. For dét gjorde jeg så klart!
Og så fikk Capri et hjerte av meg:
Og imens jeg prøvde å få noen fine bilder, fikk jeg sjekket at turstøvlene fortsatt er vanntette:
Noen små videoer satt sammen:
Ønsker meg bare sånt vær alle kommende lørdager!
Jo! Må også nevne at da jeg kjørte fra Capri, akkurat idet jeg kom til vanlig bebyggelse, kom det to enorme elg på veien, mot meg! Helt tydelig at det var ei elgku i brunst med en elgokse med gigantisk gevir like bak! Dessverre gikk de opp en skråning og inn mellom to hus innen jeg rakk å ta bilde, men det var et veldig spennende møte.
Del dette på:
-
Ukene går
Dette har vært en helt normal uke med helt normal jobbing og helt normal fritid. Det som kanskje ikke er 100 % normalt, er blomstringen som fortsatt foregår. Begge georginene mine blomstrer fortsatt, den ene blomstrer mer nå enn den har gjort i hele sommer! Og så har vi villblomstene, da:
Nydelige små kunstverk!
I går holdt jeg CITO og event på Elgåfossen. Været var ikke det beste, men det var opphold under det meste av CITO’et. Men det var lett å se hva som kom vår vei:
Imens det gode oppmøtet var rundt og plukket søppel, fikk jeg tatt litt bilder av fossen fra parkeringsplassen:
Eileif og jeg sto på omtrent samme plass da vi tok bryllupsbildene for over 15 år siden, det har blitt litt mer gjengrodd siden den gangen.
På et CITO jeg hadde her for noen år siden, fant Hege restene av et telt. Hun fortsatte tradisjonen med å finne gårsdagens største søppel:
En av deltakerne hadde med seg 3 TB’er som han ville legge igjen i eventet. Det er forsåvidt helt greit og helt normalt å gjøre, men den ene er en darttavle! Tung som juling og umulig å legge fra seg noe annet sted enn i et event. Så jeg får drasse det med meg neste gang jeg skal på et event!
Det kom litt regn imens vi skravlet etter CITO’et, men noen løvtrær holdt de fleste av oss tørre. Så var det meningen at ei skulle være med meg ned på Aspedammen for å plukke inn og arkivere den lille runden min der, men der var det sykkelløp, og ikke mulig å hverken parkere eller gå i lysløypa. Så da får jeg plukke inn de en annen dag.
Nå venter først en normal jobbuke, og etter det er det høstferieuka. I fjor var jeg jo i Edinburgh i høstferien, i år skal jeg være hjemme og jobbe alle dager bortsett fra fredagen. Den dagen er det offentlige etater som skal besøkes, greit å få det gjort.
Del dette på:
-
Kong Harald, tur, og Grillkløveret 2026
Denne uka kommer jeg ikke utenom å snakke litt om begravelsen til Kong Harald. Da han døde, ble det laget et lite minnested på den ene jobben, hvor elevene skulle fargelegge blomster og dekorere rundt et bilde. Se så fint det ble:
På begravelsesdagen hadde jeg tatt halv dag ulønnet permisjon, så jeg var hjemme like før kl. 1200 og ble sittende i sofaen i 5 timer. Tårene trillet nesten hele tiden, det var rørende å se prosesjonen fra slottet til domkirken, og selve begravelsen er vel den fineste begravelsen jeg har sett!
Støres tale, spesifikt da han snakker direkte til Dronning Sonja. Dronning Sonja da hun legger en enslig rød rose på kisten. Og Abide with med i rolig gospelversjon. Jeg knakk altså så totalt! Hele seremonien var så nedpå og folkelig, noe sangen Jørgen Hattemaker så klart også gjenspeilet. For Kong Harald var jo folkekongen! Ja, dette ble en veldig verdig avskjed med både kongen og personen. Og så var det også veldig rørende da kongefamilien kom ut på slottsbalkongen etter den private seremonien på Akershus, at jublelen steg i taket for Dronning Sonja var så fint! For jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes utrolig synd på henne. Hun har levd sammen med kjæresten sin i så mange år, nå står hun alene igjen. Samtidig håper jeg at hun nå kan få litt ro, for selv om hun helt tydelig liker å være aktiv, så er hun 89 år.
Og som om ikke det var nok, så dør Prinsesse Astrid to uker etter sin bror, og bare to dager etter at hun har fulgt han til graven. 94 år gammel, og med helseutfordringer, ja, og det er noe bittersøtt ved at hun liksom har holdt ut til de hadde tatt avskjed med Kong Harald. Jeg må innrømme at jeg bokstavelig talt satt med haka på brystet i to minutter da jeg kjørte hjem fra jobb om fredag og fikk med meg nyhetene om at hun var gått bort. Ikke uventet, men samtidig veldig overraskende!
I går måtte jeg på Prestebakke for å bytte petrør på den nyeste cachen min. Merkelig nok hadde midten på toppen av lokket løsnet, så loggen var allerede fuktig. Da benyttet jeg samtidig muligheten til å gå den splitter nye og tilrettelagte turveien ut til tuppen av Kalvøya:
Kjempefint å gå, nesten helt flatt hele veien, ikke mer enn rundt 1 km fra parkeringen og helt ut, og absolutt tilgjengelig for både rullestoler og barnevogner. Og kjempefint helt ute på pynten:
Møtte flere på veien, og en av de fortalte at det er planlagt en gapahuk ytterst der turveien stopper, det tror jeg blir veldig fint!
I går kveld var årets Grillkløverkveld! Hos Cecilie i år igjen, men i år fikk vi endelig grillet igjen! Det var lenge siden sist, og veldig kjærkomment!
Vi startet med foccacia, kryddersmør og scampi:
Foccaciaen ble med gjennom hele kvelden, og så fortsatte vi med tre forskjellige pølser:
Hvis jeg ikke husker feil, så var det bratwurst, ost og bacon, og bare bacon.
Så “hovedrett”:
Poteter, blomkål og sopp ble tatt i stekeovnen, og så var det hjemmemarinert svin og kylling, og mais. Namnamnam!
Den obligatoriske selfien ble tatt:
Og utsikten måtte foreviges:
Vi koste oss med te, skravla gikk kontinuerlig, og vi hadde stemningsfulle lys på alle kanter, blant annet dette:
Dessert var ikke-hjemmelaget marsipankake:
Og så dyttet vi i oss sjokolade og potetgull. Kos!
Jeg var hjemme kl. 0130, sovnet kl. 0200, og bråvåknet kl. 0730. 5 1/2 time søvn er altfor lite, samtidig følte jeg at jeg hadde sovet altfor lenge, for å sove til kl. 0730 er ikke hverdagskost for meg. Det skjer vel sikkert bare en gang hvert skuddår. Så formen er litt redusert i dag, satser på at en god natts søvn i natt får alt tilbake til normalen.
Del dette på:
-
Kr. 67.000,-
Om torsdag fikk vi fakturaen på alt i forbinelse med det manglende vannet vi hadde. Ny trykktank, graving, ny pumpe i brønnen, andre deler, jobben og kjøring. Kr. 67.000,-. Jeg hadde forventet noen titusenlapper, men ikke fullt så mange. Allikevel er jeg takknemlig for at det ble fikset, og for at vi er såpass flinke til å spare at vi har en sånn sum i bakhånd, uten å måtte bruke mastercard eller ta opp annet lån. Men det betyr at vi må spare så mye som mulig fremover for å fylle opp backupkontoene igjen.
Nairo ville ut i går tidlig, og på vei inn blir jeg oppmerksom på noe hvitt på bakken. Jeg ble rimelig overrasket da jeg så hva det var:
Er det fugler som legger egg i august/september? Det synes jeg høres veldig rart ut. Men skallet kan ikke ha ligget der lenge, for det er ikke så lenge siden vi hadde gravemaskin i hagen, og i tillegg tror jeg at jeg hadde sett det hvis det hadde vært der i noen dager.
Nå om dagen er det ikke noe annet alternativ enn å fylle bensin i Sverige. Måtte også handle litt, så da dro jeg til Nordby i går, og var der rundt kl. 0900. Allerede da var det kø til bensinpumpene:
Heldigvis tok det ikke mer enn et kvarters tid, og med tanke på at literprisen var 5-6 kroner lavere enn den var i Norge på fredag, var det absolutt verdt det.
Så ble det litt handling på MaxiMat før de andre butikkene åpnet, og jeg fikk handlet litt til. Og stoppet på Gårdsbutiken på vei hjem:
Blant annet ny snø-/is-beskyttelse til frontruta (hater å måtte skrape is når jeg skal hjem fra jobb), fuktfjerner til å ha inne i bilen (hater å måtte skrape is når jeg skal hjem fra jobb 🤣), lim til book nook’en, stor hårklype, cola, te, og godbiter til Nairo.
Vi var også flinke og fikk tatt ned noen greiner som har irritert meg i hele sommer. Tok ikke lang tid, er bare et tiltak å faktisk gjøre det. Og jeg fikk satt igang med klesvask for første gang etter at vi fikk tilbake vannet. Hurra!
Gårsdagen ble avsluttet med filmkveld og strikking:
Joda, jeg har sett den filmen utallige ganger, men det er noe avslappende med å se noe man kan nesten utenat. Og så er to av mine favorittreplikker i den filmen: McGonagall’s I’ve always wantet to use that spell (og den barnlige gleden hun viser når hun sier den replikken), og Mrs Weasley’s Not my daughter, you bitch. Ikoniske scener!
I dag har vært en helt vanlig søndag, bortsett fra at middagen ble årets første fårikål:
Føler også at høsten kom skikkelig nå denne helgen. Mye regn i går, og så sol i dag. Litt typisk høsten, ikke sant?
Del dette på:
-
August 2026
Månedens høydepunkt:
Ingrid Bjørnov og Tine Thing Helseth på Geiteberg kulturbruk sammen med Cecilie:
Cacheturen til Karlstad ble akkurat så bra som jeg hadde håpet:
Mannen min sin bursdag:
Cacheturen til Arendal, selv om jeg ikke rakk halvparten så mange cacher som jeg hadde håpet:
Og at vi, etter 2 uker og 3 dager, har så bra vann igjen at vi kan bruke bare det og ikke vann på dunker:
Månedens bok:
Spare av Prince Harry:
At det å være kongelig er utfordrende, har jeg ingen problemer med å forstå. At akkurat denne kongelige mannen har vært gjennom mye i tillegg, har jeg heller ikke noen problemer med å forstå.
Det jeg sliter litt med å forstå, er hans behov for å henge ut familien sin, det er ikke måten å oppnå forsoning på. Men det er veldig interessant å lese hans historie, totalt sett fra hans perspektiv, og det gir et innblikk i både kongefamilien som helhet, men også spesielt hans far, som jeg ikke var klar over og/eller har bevisst/ubevisst valgt å ignorere.
Boka er lettlest, men seig å komme gjennom.
Terningkast 3.Månedens Nairo:
Er veldig dårlig på å ta bilder av han for tiden, men det er moro å se at han stadig blir mindre og mindre glad i regn! Han kan bjeffe hull i hodene på oss for å få oss til å gå ut med han, men når ytterdøra blir lukket opp og han skjønner at det regner, er det tydeligvis ikke så viktig å gå ut allikevel 😂Månedens geocaching:
Cacheturen til Karlstad:
Selv om det ikke blir noen funn av å arkivere egne cacher, så er det også geocaching. Her fra runden på Prestebakke, hvor jeg samtidig la ut en ny cache:
Turen til Mega-event i Arendal:
Og nå om lørdag, hvor jeg arkiverte den ytterste runden min med cacher på Aspedammen:
Det ble 147 funn i august, kunne ikke vært mer fornøyd!
Månedens naturbilde:
Hvis vi skal se på dette bildet som et bilde av solformørkelsen, er det et elendig bilde:
Hvis vi ser på det som et bilde av solnedgangen, er det slett ikke verst 😊
Del dette på:
-
Tunge dager
Om torsdag hadde jeg NRK TV på i bakgrunnen hele arbeidsdagen. Nyheten om Kong Haralds forverrede helsesituasjon var skremmende og vond, og vi skjønte jo alle hvilken vei det bar, selv om vi håpet på det beste.
Fredag morgen pustet jeg lettet ut da jeg våknet til ingen nyheter. Kom meg på jobb, og så tok det ikke mange sekundene etter at skoledagen startet før vi fikk den triste beskjeden, Kong Harald var ikke mer:
Det ble mye gråt den dagen. Tankene gikk lett tilbake til januar 1991 da vi mistet Kong Olav, og vi alle tenkte at det vanskelig skulle gjøres at Kong Harald skulle bli en like god konge som Kong Olav hadde vært. Jaggu gjorde han de tankene til skamme, for den folkeligheten, åpenheten, tryggheten og godheten Kong Harald har vist oss gjennom 35 år har vært suveren. Humoristisk, følsom, omsorgsfull og inkluderende.
Tidene har forandret seg siden forrige tronskifte, og vi kjenner nok Kong Haakon bedre enn vi kjente Kong Harald da han overtok. Og selv om ingen kan ta Kong Haralds plass, er jeg sikker på at Kong Haakon kommer til å gjøre en like god jobb, på sin måte. Det krever bare at både han og vi får litt tilvenningsperiode. Nå skal vi først sørge over og minnes Kong Harald, og det begynte med salutten på festningen om fredag:
Jeg har lenge tenkt å arkivere hele cachetrailen jeg har på Aspedammen, så for å få litt frisk luft og tankene bort på noe annet for en liten stund, gikk jeg den ytterste runden i går. Det skulle ikke regne før på ettermiddagen (forresten: etter flere dager med sol synes jeg det var helt på sin plass at skyene gråt for Kong Harald om fredag), og jeg fikk såpass varmt vær at fleecejakka ble tatt av. Bortsett fra her:
Jeg hadde helt glemt at en av cachene i runden var en klatrecache. Heldigvis hadde ingen flyttet den høyere enn hva jeg hadde hengt den ut, så jeg kom meg både opp og ned uten større problemer.
Deler av denne runden er våt hele året. Nå hadde det som sagt regnet om fredag, så det var ekstra bløtt, og jeg var glad jeg sesonginnviet vinterstøvlene mine, de er det mest vanntette fottøyet jeg har bortsett fra gummistøvler. Og så har det også blitt lagt ut litt klopper og bruer her og der, som disse:
Hater å gå på sånt, for det blir jo så glatt når det er vått! Men kom meg helskinnet over, men litt senere kom jeg til denne:
Ikke aktuelt at jeg balanserer over sånt, så fra der jeg tok bildet kunne jeg ta to lange skritt, så var jeg over uten å bli bløt.
Vemodig å arkivere denne runden, men nå var det på tide.
Kl. 1400 dro jeg til Enningdalen kirke for å tenne lys og skrive i kondolanseprotokollen:
Og i går kveld fikk jeg så klart med meg Kong Haakons første tale til folket. Det var sterkt! Så fullpakket av alt fra tradisjonell høytidelighet til personlige minner. Man må være godt forberedt for å klare å gjennomføre noe sånt!
I dag var det både godt og vondt å se bildene fra da Dronning Sonja ankom minnegudstjenesten i Asker kirke. Det var godt å se henne denne første gangen etter dødsfallet, men også vondt å se henne se sliten og sorgtynget ut. Og hun som alltid har gått ett skritt bak Kong Harald, gikk i dag bakerst i følget. Jeg vet det skal være sånn, men overgangen blir så brutal og tydelig.
På den positive siden må jeg til slutt ta med at vi i dag, 9 dager etter at vannpumpa i brønnen ble byttet, har rent nok vann til å bruke til både dusj, mat og drikke:
Ja, jeg vet det ser grumsete ut, men det er stort sett bare merker i glasset.
Del dette på:
