• 12 år hos oss

    For 12 år siden i dag, omtrent på denne tiden av døgnet, var vi sånn ca kommet hjem med en vakker liten pelsball etter å ha kjørt over 4 timer opp og litt lengre hjem da vi gjorde et feil veivalg. Men det var det verdt på alle mulige måter!

    Jeg har valgt ut 13 bilder, ett fra hvert år, tatt i januar eller tidlig i februar. Noen bra bilder, noen dårlige og noen morsomme. Men hovedsaklig for å vise reisen vi har hatt med mammas lille vakre ❤️

    30. januar 2011, dagen etter at vi hentet han:

    29. januar 2012, vi prøver å ha en kosestund i sofaen, men det ser mer ut som en ufrivillig yogatrening:

    🤣

    26. januar 2013, tur nummer 2 inn mot Fritjof Nansens hotell. Kom ikke helt frem den gangen heller, og har ikke gjort noe nytt forsøk etter det. Men fint hadde vi det, og her har han begynt å få den skikkelig fine pelsen sin:

    Ser det er mye underull der, men ikke så lang pels ennå.

    13. januar 2014, det var tydeligvis en kald dag:

    Fotoalbumet mitt forteller meg ikke hva vi hadde gjort eller skulle gjøre da bildet ble tatt, så jeg vet ikke hvorfor jeg har pakket han inn, annet enn at det som sagt må ha vært kaldt.

    24. januar 2015, masse snø og en ball, da har Nairo alltid vært fornøyd. Klin kokos, ja, men fornøyd:

    Nå har han fått den lange pelsen også ❤️

    30. januar 2016, cachetur på Nötholmen i Strömstads skjærgård. Lurer på om det kanskje var litt vind den dagen?

    Stakkars Nairo, han ser jo ikke riktig skrudd sammen ut 🤪

    29. januar 2017, ute på en liten beinstrekk på en kjøretur:

    7. januar 2018, en litt lengre tur til Sandvatten, nesten rett over grensa fra oss:

    1. februar 2019, ute i hagen og leker litt igjen:

    Kan det være han venter på en ball, tro?

    1. februar 2020, siste turen hans til Sverige:

    Halvannen måned senere ble grensene stengt, og etter at de åpnet igjen har vi ikke brydd oss med å gi han “svensketablettene”. Men jeg lurer på hvor mange timer jeg har brukt på å se han fra akkurat denne vinkelen, det er jaggu ikke få!

    31. januar 2021, en liten tur ved Elgåfossen en kald morgen:

    Jeg ser i blikket hans at han var litt stressa akkurat her, men jeg aner ikke hvorfor.

    1. januar 2022, en liten nyttårstur ved Boltjern:

    Her var han så pelsløs at jeg var bekymret for han i lang tid. Ikke underull, og mye av pelsen var også borte. Men det kom tilbake, heldigvis!

    7. januar 2023, hjelper til med å pakke bort jula:

    Han har alltid vært veldig “hjelpsom”, skal gjerne gå i beina våre på kjøkkenet, og sitter du for å ta på deg turklær og turstøvler, går han gjerne både bak og mellom beina dine og setter seg på føttene dine, sånn for å hjelpe til 😉

    Han var hos veterinæren for årlig sjekk og vaksine om fredag, og alt står bra til. Det var Eileif som var der med han, og jeg hadde skrevet ned en liste over ting jeg lurte på og ville skulle tittes på, men det var ingenting som jeg må bekymre meg for. Takk og pris!

    12 år hos oss, og jeg håper vi får ha han frisk og fin i lange tider ❤️

  • Cachetur på Asmaløy

    Det er fryktelig lenge siden Raymond og jeg var på cachetur sammen, så tidlig i uka spurte jeg om lørdag var aktuelt, og det var det. Første planen fra Raymond forkastet han selv (fordi jeg antagelig ikke hadde hatt kondis til den turen), så han fant en liten runde på Asmaløy på Hvaler. Jeg møtte opp på innfartsparkeringen under Fredrikstadbrua:

    Og Raymond kjørte oss ut til angitt parkering. Vi tok først en enkel multi før vi begynte på rundturen. Og dere vet jo nå at hvis jeg har gått tur ved havet, så blir det mye bilder av hav 😉 Raymond logger, jeg knipser bilder:

    Jeg hadde egentlig nok med å gå forsiktig i går, det var stedvis glatt på svabergene. I tillegg så vi ikke noe til sola vi var blitt lovet av værmeldingen, det var skyet og en isende kald vind som heldigvis ikke var sterk, men fingrene og nesa mi var konstant kalde.

    Følte meg skikkelig tøff når jeg ikke trengte å benytte meg av hjelpetauet her:

    For ikke å snakke om hvor modig jeg var da jeg gikk over denne brua, med en dyyyyp avgrunn under meg:

    😂🤣😂🤣

    Selv om det var grått og trist vær, var det nydelig utsikt den stunden vi fulgte vannet:

    Vi forlot vannet for en periode og tok cacher langs veien med noen avstikkere inn hit og dit. Som vanlig var Raymond fremme ved GZ før meg, og på en av cachene fikk jeg beskjed om at den kunne jeg få utfordre meg selv til å ta. Joda, en klatrecache, og heldigvis var det et godt klatretre som til og med sørget for at jeg kunne sette meg ned:

    Det var ikke like hyggelig av Raymond å reise seg fra å sitte på huk og ta bilde, til å stå oppreist og ta bilde fra en litt høyere vinkel, for da ble det plutselig lett å se hvor lavt jeg måtte klatre:

    Men jeg skal ha for å være ærlig 😂 Og jeg hadde ikke rukket opp til cachen uten å klatre, så da teller det jo som klatring 😜

    Tilbake på parkeringsplassen tok vi lab-runden som begynner der. Den gikk videre ut mot en annen cache, og da fikk vi fin utsikt over havet igjen:

    De siste punktene i lab-runden var ved Kystverkets radarstasjon, og der tok jeg meg en 5-minutters pustepause:

    For å nyte utsikten i den ene:

    og den andre retningen:

    Den siste cachen ble funnet, og dermed endte jeg opp med 21 funn: 14 tradisjonelle, 5 lab’er og 2 multier. Er evigheter siden jeg hadde så mange funn på én tur, og det fristet til gjentakelse! Jeg har hengt meg opp i at jeg “kun” skal ha de funnene jeg trenger for å fylle en dato, og det er greit nok, men når jeg først skal kjøre et stykke, er det veldig fint å ta noen flere. På den måten må jeg jo komme meg opp i flere funn i år enn jeg gjorde i fjor.

    Jeg har ikke spist sushi på veldig mange måneder, og Eileif var ikke vond å be da jeg ringte og spurte om han skulle droppe å lage middag i går 🥰 Så da ble det pizza på Eileif og altfor mye sushi på meg:

    Men det var en veldig god avslutning på en deilig dag ute i frisk sjøluft!

  • En helt vanlig søndag

    Dette har vært en hjemmehelg, noe som innebærer mangel på ting å blogge om. Men nå har det blitt like naturlig for meg å blogge på søndager som det er å vaske seg etter dobesøk, så da slo det meg i går kveld at jeg kunne jo lage et innlegg hvor jeg viser dagen min i bilder, noe jeg har fått fin respons fra dere på når jeg har gjort det tidligere. Så here goes 😊

    Kl. 0619: våknet:

    Jeg våknet egentlig klokka 0500, men det er altfor tidlig å stå opp i helgen, heldigvis klarte jeg å sove litt til.

    Kl. 0659: frokost til Nairo og te til meg:

    Kl. 0800: frokost til meg:

    Grovt brød med sardiner i olivenolje. Jeg spiser kun dette eller makrell i tomat til frokost på helgene, en av de få måtene jeg får i meg fet fisk på.

    Kl. 0901: livestreaming fra Ingrid Bjørnov:

    Dette har hun holdt på med helt siden pandemiens spede begynnelse, og selv om det kan være opptak av og til, så dukker hun opp på Facebook-siden sin hver søndag kl. 0900. Noen få minutter med enten en tekst, litt musikk, litt informasjon, litt skravling om hva som helst, eller litt tur i hagen hennes. Veldig koselig!

    Kl. 1027: skifte på senga:

    Kl. 1111: Ut med Nairo i et grusomt vær:

    Det har både regnet, sluddet og snødd i dag (dere ser øverst på bildet over hvor vått det er på jordet), det blåser som bare dét, og det har til og med tordnet. Da Nairo var ferdig med sitt fornødne, gjorde han helomvendig og ville hjem. Ikke noe vits å være ute i sånt vær!

    Kl. 1222: dagens tredje kopp med te:

    Kl. 1404: satt igang vaskemaskinen:

    Kl. 1554: middag:

    Pasta Carbonara fra glass. Ikke laget av meg.

    Kl. 1736: fyr i ovnen:

    Vi ventet ganske lenge med å fyre opp i dag, men etter middag var det ikke bønn lenger.

    Kl. 1738: frukt:

    Jeg gikk egentlig forbi ovnen for å komme meg på kjøkkenet og ta meg en sjokoladebit, men så kom jeg på at jeg hadde kiwi og at dét er mer fornuftig enn sjokolade.

    Resten av kvelden dropper jeg å ta bilder av, for da hadde det blitt enda et bilde av Nairos mat og enda et bilde av en kopp te. Og SÅ interessant er det ikke 🤣

  • Topp geocachingopplevelser i 2022

    Selv om det ikke ble mange funn i 2022, så har det vært noen fine opplevelser. Eller rettere sagt, noen fine turer. For det var ikke mange spesielle cacher jeg fant, sånn egentlig, men turene har festet seg i hukommelsen på grunn av fin natur og ofte godt selskap.

    Link til cachebeskrivelsene er i overskriften for hver tur/opplevelse, og det er ikke sikkert at hvert bilde har noe direkte med den linkede cachen å gjøre, men bildene er fra samme turer som cachene jeg linker til. Håper dere finner noen steder dere har lyst til å dra til!

    Larkollen og Danmark
    I januar tok Raymond og jeg turen til Larkollen og øya Danmark. Flere cacher i dette området, hvor det absolutt er området som er severdig, ikke minst turen ut til øya. Pass på om det er høyvann eller lavvann 😉

    En kjempefin dag på et nydelig sted, som absolutt anbefales som turmål!

    Skräddöbergets rastplats
    I februar tok Eileif og jeg oss en kjørecachetur, og ett av stoppene var ved Skräddöbergets rastplats, like sør for Tanumshede. Er flere cacher tilknyttet denne rasteplassen, og vi fikk en fin runde i nydelig vintervær:

    Masse informasjon om området, og en rasteplass det står respekt av!

    Julecache fra 2017 på Hvaler
    Av og til cacher man alene, og en tur i mars var en sånn dag. Litt hit og dit på Hvaler, og cachen jeg linker til kommer på topplista fordi den var veldig fin! Men jeg må også ta med et bilde fra dagen, selv om bildet ikke har noe med cachen å gjøre:

    Er fremdeles stolt over at jeg fikk horisonten på samme linje som forskyvningen i skulpturen 😍

    Og uansett hvilken cache du tar på Hvaler, så kan det ikke være feil så lenge du har utsikt til vannet 😉

    La Linea v2.0
    To dager før jeg skulle ha operasjon på Kalnes, trengte jeg å komme meg ut og få tankene over på noe annet. Så Eileif, Nairo og jeg dro til Trømborgfjella for å begynne på geoarten La Linea. Alle oppgavene ble løst like etter publisering, men siden runden er lang, hadde jeg ikke surret meg til å ta de. Da jeg oppdaget at det gikk fint å dele turen i både 2 og 3 deler, ble det enklere å sette igang, selv om jeg ikke kunne gå mer enn et par hundre meter mellom hver pause. Det ble 8 cacher på denne første turen, og vi storkoste oss, alle tre:

    Nydelig natur, nydelig vær og verdens beste gutter med på tur, da kan det ikke bli bedre.

    La Linea v2.0
    En måneds tid etter operasjonen ville jeg ut på tur igjen, og dette var vel den første ordentlige turen på rundt 2 år uten smerter i leggen. Helt fantastisk! Igjen var det Eileif og Nairo jeg var på tur med, og denne gangen ble det 16 funn i denne geoarten.

    Langnestangen
    Nord for Askim ligger Langnestangen, og Raymond og jeg dro dit i juni. Raymond hadde vært der før, for meg var det et nytt og fint bekjentskap. Mye fin natur, og noen spennende cacher. Den jeg linker til slet jeg litt med, men jeg fant til slutt 😊 Turen blir også husket fordi jeg kreket meg opp i et tre 😂

    Treet og cachen jeg linker til har ingenting med hverandre å gjøre.

    Kjøkøy
    Jeg vet ikke lenger hvor mange ganger jeg har cachet på Kjøkøy, men med så fin natur og nærheten til hav, er det null problem å dra tilbake dit (og nå har det kommet en lab-runde der, så jeg må tilbake 😉). I juli tok Raymond og jeg kyststirunden der ute, og det var en super dag!

    Naturen, havet og den historiske grunnen man går på, er grunner mer enn gode nok for å ta turen dit, og det er nok av cacher å ta av.

    La Linea v2.0
    I slutten av juli dro jeg tilbake til La Linea-geoarten for tredje gang. Denne gangen sammen med Vatvedt, og denne gangen for å ta de siste 26 cachen på runden. Det ble første gang jeg gikk over 1 mil på over 2 år, og bare det var en stor milepæl i seg selv! Men det var fantastisk moro å bli ferdig med en geoart jeg hadde løst helt selv, og det 4 år etter publisering og løsing:

    Igjen var det en strålende tur i godt selskap, og selv om det nok gikk litt tregere med meg enn Vatvedt hadde ønsket, så hadde vi det så hyggelig at vi gikk forbi ikke mindre enn 3 cacher på grunn av skravling 😂 La Linea anbefales, og ikke er de vanskelige å løse heller!

    Lab-runde på Høysand
    Det er flere cacher på Høysand, lab-runden med bonus får avslutte oppsummeringen over topp cacheopplevelser i 2022. Hit dro Eileif, Nairo og jeg dagen etter Nairos 12 årsdag, og selv om det var isende kaldt, hadde vi en super tur med enkle funn:

    Er det noen av mine toppopplevelser som frister nok til at du tar deg en tur dit?

  • Fra mørkt til lys

    Det går jo mot lysere tider, og da jeg hadde negltime i dag, ga jeg Maria frie tøyler, det eneste jeg sa var at så lenge jeg har gått i 5 uker med mørke negler, vil jeg gjerne ha noe lysere denne gangen. Her er de gamle nordlysneglene mine:

    Nå MÅ jeg begynne å bruke neglolje igjen, for dette var ikke mye pent 😯

    Lyst ble det, nærmere bestemt lys gråblå med litt glitter på to negler:

    Glitteret endrer litt farge utifra lyset, det er ikke så gult/rødt som det ser ut på bildet. Og som vanlig er jeg strålende fornøyd!

  • Jula ryddes bort

    Bortsett fra litt caching i dyp og våt snø, og ukeshandling i går, har fokus denne helgen vært å rydde bort jula. Satt igang i går kveld, og da vi dro frem eskene til de spesielle juletrekulene, skulle Nairo absolutt hjelpe til, så han satt seg midt i haugen med esker på gulvet 😂

    Det var vel oppmerksomhet han egentlig ville ha, og det fikk han 😍

    Siste rest av juletreet ble lagt i esken sin i dag, og hvis det ikke er noe jeg har oversett, skal nå alt av julepynt, juletrepynt og adventspynt ligge i eskene sine:

    Dette er bare en liten del, altså, de andre eskene er allerede satt på plassen sin under trappa.

    Nå gjenstår støvtørking, som er noe av det mest kjedelige jeg vet om, og så skal alt dette på plassene sine rundt i stua og på kjøkkenet:

    Julegardinene henger som vanlig oppe til påske, men jeg må få vekk juleduken og brikkene på kjøkkenbordet.

    Nå ser det bare tomt og mørkt ut over alt, og jeg husker at jeg følte akkurat det samme i fjor. Da begynte jeg jakten på ei lita lampe til vinduet i innergangen, der det henger en lyskrans gjennom advent og jula, men jeg klarte ikke finne noen jeg liker til en grei pris. Kanskje jeg skulle titte litt til i kveld?

  • Min cachestatistikk for 2022 og mål for 2023

    På tide å se på tallene for 2022, men først en link til fjorårets tilsvarende innlegg.

    Det ble 401 funn i 2022. Totalt elendig, men det er det lite å få gjort med nå.

    Jeg fylte ingen hull i D/T-matrisen, de er vanskelige, de 5 jeg har igjen.

    Det ble ingen runde tall i 2022, og med 5579 funn totalt ved årsskiftet, er det fortsatt en stund igjen til neste runde tall.

    Det ble 8 FTF’er i fjor, 2 av de var “alene”-FTF’er, resten var event-style.

    Jobben med å fylle alle datoer i datomatrisen med minst 10 funn fortsatte, og i 2022 fylte jeg 32 datoer. Som vanlig cacher jeg stort sett bare på lørdager og feriedager/fridager, så med tanke på at jeg har fylt over en hel måned (selv om det ikke i praksis er en reell hel måned, bare like mange dager), så er jeg veldig fornøyd:

    Nå i år kommer jeg til å være helt ferdig med juli, hvis ikke noe veldig spesielt skulle skje.

    Badges på project-gc ved slutten av 2022:

    9 diamanter (1 mer), 2 smaragder (1 mer), 5 safirer (samme), 8 rubiner (2 færre), 5 platina (1 mer), 6 gull (samme), 6 sølv (1 færre) og 1 bronse (samme).
    Jeg burde klare å rykke opp på Micro Cacher, på Shutterbug, på Lab Cacher, på MEGA Social Cacher og på Achiever i løpet av 2023.

    Nådde jeg målene for 2022?
    Nå hadde jeg ikke satt meg noen spesifikke mål, men jeg fylte 32 dager i datomatrisen med minst 10 funn.
    Mangler nå 51 måneder i Jasmer, 1 måned mer enn ved starten på 2022. Og det er jo ikke bra at jeg mangler flere enn for et år siden.
    Fikk ikke fylt noen hull i D/T-matrisen.
    Fikk 8 FTF’er.
    Fått fylt 1 dato i matrisen Funn etter utleggsdato, og jeg gikk ikke engang inn for det. Mangler 4.
    Fikk ingen flere edelstener i badger totalt.
    Tok 2 challengecacher.

    Mål for 2023:
    Igjen, så setter jeg ikke noen spesifikke mål, men det er dette jeg har lyst til:
    Generelt sett cache mer.
    Fylle flere datoer med minst 10 funn.
    Skulle jeg få fylt Jasmermåneder, hull i D/T-matrisen eller Funn etter utleggsdato-matrisen, er det bonus.

  • Temperaturskjerf ferdig og gitt bort

    I store deler av 2022 strikket jeg på noe jeg aldri ville vise dere, da det skulle være en gave. Jeg ble ferdig med det en stund før jul, og glemte helt å ta bilde før det ble pakket inn og gitt bort til jul, men jeg fikk mottakeren til å ta bilde for meg. Så her er det tredje temperaturskjerfet jeg har strikket:

    Gjorde det litt annerledes denne gangen, jeg bestemte meg for at desember, januar og februar skulle ha minimumstemperatur for hvert døgn og juni, juli og august skulle ha maksimumstemperatur for hvert døgn. På den måten fikk jeg enda litt mer variasjon og spredning i temperaturene, istedenfor å bare ta gjennomsnittstemperatur, som jeg gjorde på de andre 6 månedene. Den mørkeste blåfargen er derfor det kaldeste, og den mørkeste rødfargen er det varmeste. Det er kanskje lett å se at mottakeren er født på høsten, skjerfet begynner oppe til venstre, og der blir det kaldere og kaldere mot høyre, før det svinger mot venstre gjennom vinteren og våren, og så har dere hele sommeren nederst og bortover mot høyre.

    Nå har jeg ett temperaturskjerf igjen å strikke til noen som har ønsket seg det, og kommer det ikke flere ønsker, er jeg veldig ferdig med den type strikking. Det er moro og enkelt, men litt kjedelig å hele tiden måtte følge med på farger, for ikke å snakke om all festingen det blir. Puh! Men det er jo moro å ha noe som absolutt ingen andre i hele verden har 😊

  • Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event

    Godt nytt år!

    Etter eventet i går, ble resten av nyttårsaften tilbragt på akkurat samme måte som alle tidligere år (nesten), med Eileif som laget ribbemiddag og sløving hele kvelden. Vi fant oss Braveheart å se på, og ventet i spenning på at klokka skulle nærme seg midnatt, så jeg måtte forlate TV’en for å ta meg av Nairo imens fyrverkeri ble skutt opp. Det hadde smelt litt tidligere på kvelden også, men veldig lite, og det er en av fordelene ved å bo her på landet, det er lite fyrverkeri.

    Klokka ble et par minutter på midnatt, og Nairo lå sånn:

    Og der ble han! Sovende! Nå skal det sies at det var mindre fyrverkeri her i går enn det pleier å være, men det er helt tydelig at han hører dårligere, spesielt når han sover, for han leet ikke på en eneste kroppsdel i de minuttene det ble sendt opp raketter. På den ene siden er jeg jo utrolig glad for at han slapp det enorme stresset og redselen han normalt har på nyttårsaften, på den andre siden er det trist at han hører såpass dårlig. Men, når det er sagt, så får han med seg hvis jeg kaster en godbit på gulvet selv uten at han ser at jeg kaster, så jeg tror det med søvnen er en avgjørende faktor for at han er “midlertidig døv”. Dette var den 12. nyttårsaften vi har Nairo, og den 1. nyttårsaften uten at han er livende redd. Veldig uvant, veldig rart og veldig deilig.

    Ble sittende litt etter midnatt og se på Braveheart sånn i tilfelle Nairo skulle våkne og det ble sendt opp flere raketter:

    Men da klokka nærmet seg halv ett, kastet jeg inn håndkleet og tok kvelden…

    …før jeg sto opp kl. 0545 i morges for å prøve å snu døgnet tilbake til normalen.

    Årene 2016-2020, altså 5 år på rad, hadde jeg godt nytt cacheår-eventer ved en gapahuk som heter Trestikkehuken. Lett tilgjengelig med bil, og bare 100 meter gåing på nesten flat sti ned til vannet og gapahuken. I 2021 og 2022 var det ikke mulig å gjennomføre eventer på 1. nyttårsdag, og i løpet av koronaperioden har også veien inn til denne gapahuken blitt sperret med bom, rundt 3 km før gapahuken. Jeg har tenkt i hele høst om jeg skulle holde et event 1. januar 2023, eller om pandemien skulle sette en evig slutt på tradisjonen. I tillegg har jeg grublet en del på hvor jeg skulle ha eventet, for det har ikke vært aktuelt å bære ved i 3 km, men alle stedene jeg vet om i nærheten som er lett tilgjengelige med bålplass, har ikke vært veldig koselige, eller de kunne være utilgjengelige på grunn av vær og føreforhold. Men så tenkte jeg en del frem og tilbake på Boltjern, som er et lite vann helt inntil veien, og hvor det er en bitteliten odde med en bitteliten bålplass.

    På adventseventet mitt for 2 uker siden bråbestemte jeg meg, og sendte inn event til reviewer med en gang jeg kom hjem. Og i dag var det tid for å gjenoppta tradisjonen, men da altså på et nytt sted.

    Eileif og jeg var på plass et kvarters tid før eventstart, og han fikk igang bålet:

    Vi tok oss tid til en selfie før de første kom:

    Og så ramlet det inn folk helt fra litt før eventstart og til en halvtimes tid før eventslutt. Hvis jeg ikke teller feil, var vi totalt 12 personer, og det er slettes ikke dårlig på formiddagen/tidlig ettermiddag 1. januar. Jeg velger (som vanlig) å ikke legge ut bilder av de som kom, men utsikt over Boltjern tar jeg med:

    Veldig hyggelig å gjenoppta tradisjonen, så får jeg se om jeg finner et bedre sted til neste års event.

    Godt nytt år, alle sammen, og takk for at dere blir med videre her hos meg dette året også ❤️

  • Desember 2022

    Månedens høydepunkt:
    Eldste lillemor fylte 3 år sånn omtrent midt i desember, og jeg fikk en fin times tid sammen med henne etter jobb en dag:

    Vi hadde en veldig fin julaften:

    Og vi fikk besøkt yngste lillemor 2. juledag:

    Det tar sin tid å kjøre inn til de, men akkurat den dagen var det pyton kjøreforhold, så det tok ekstra lang tid. Men det var det verdt!

    Månedens bøker:
    Varsleren av John Grisham:

    Jeg har vært stor fan av John Grisham i mange år, men denne synes jeg var tam. Manglet driv og spenning, men allikevel godt skrevet og inneholdt alt en Grisham-bok skal inneholde.
    Terningkast 4.

    Etter slutten av Clare Mackintosh:

    Denne startet så himla bra, og jeg så for meg at jeg kom til å lese den ferdig i løpet av veldig kort tid. Men etter at avgjørelsen blir tatt, deler boka seg, og jeg klarte ikke følge med på noen som helst måte. Det ble bare rot der boka hopper mellom forskjellige år, og det er så trist med tanke på hvor spennende, interessant og hjerteskjærende boka kunne ha vært.
    Terningkast 1.

    Månedens Nairo:
    12-åringen vår:

    Månedens geocaching:
    Det ble faktisk såpass “mange” som 34 funn i desember. Ikke at det er så mange, sånn egentlig, men det ble den fjerde beste måneden min i 2022, så det får jeg være fornøyd med.

    Vi cachet på Høysand:

    Jeg hadde adventsevent på Prestebakke:

    Og jeg var på Lisas event i dag:

    Månedens naturbilde:
    Fra Høysand:

    Da gjenstår bare å takke alle som tar turen innom for å lese det jeg skriver. Hadde jeg ikke brydd meg om å få lesere hit til bloggen, hadde jeg sluttet, for jeg ser ikke vitsen med å legge ut noe på nett hvis ingen leser. Så tusen takk til hver og en av dere, uten dere; ingen blogg ❤️