• Hunnfeltene og årets første grillings

    Ut på en liten cachetur alene i går. Trengte minst 9 funn, og på Hunnfeltene ved Skjærviken i Fredrikstad var det 5 fysiske cacher og 5 lab’er, så da var valget enkelt. Det var meldt sabla varmt vær i går, og det ble det, men heldigvis var det ganske disig, så jeg slapp den steikende sola mesteparten av tiden.

    Det ble to enkle tradisjonelle først før jeg gikk opp mot en bygdeborg. På veien ble jeg møtt av ei hinderløype:

    Men jeg kom meg både over den nærmeste og under den borteste, så jeg fikk heldigvis gått videre 😂

    Like før cachen og bygdeborgen var det et lite utkikkspunkt med en imponerende utsikt:

    Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror utsikten er mot Torsnes-området, og så kan man skimte havet helt bakerst.

    Jeg så ikke så mye til noe annet enn steinrester oppe ved bygdeborgen, men det var ihvertfall laget til en fin bålplass til bruk i vinterhalvåret:

    Og cachen ble funnet uten problemer.

    Så gikk jeg tilbake, men på en annen sti enn der jeg kom opp. Tok ikke mange meterne før jeg møtte et par på vei mot bygdeborgen, og vi fikk oss en hyggelig prat om fornminner. Pussig nok var de også haldensere, moro!

    Kom meg ned til steinringfeltet og startet med multien der. Å løse oppgaven gikk kjapt og greit, men det tok litt tid før jeg fant cachen. Unnet meg en aldri så liten pause med utsikt mot en gravhaug og steinringene før jeg begynte på lab’ene:

    Det er ganske mektig å se dette, og vite at det har stått sånn i veldig mange hundre år!

    Halvveis gjennom lab’ene møtte jeg ei dame med en liten, vakker hund, så da ble vi stående og skravle en god stund også. Veldig hyggelig!

    Resten av lab’ene ble funnet, og bonusen ble funnet. Dermed ble det 10 funn; 5 lab’er, 3 tradisjonelle, 1 multi og 1 mystery.

    Stoppet på Rema på Svinesundparken og kjøpte litt smått og godt til mamma og en is til meg selv. Så var det oppom mamma, før jeg dro på Power og hentet to pakker fra KlarDag (de bruker HeltHjem som transportør, og HeltHjem for meg betyr 3 mil hjemmefra). Rett hjem etterpå, og der ble jeg møtt av en forventningsfull (og veldig vakker!) firbeint:

    Eileif hadde nemlig startet forberedelsene til årets første grillings, og da er Nairo aldri langt unna:

    Nam-nam-mat! 😍

  • Enda et nytt familiemedlem

    På slutten av mandagens blogginnlegg skrev jeg at vi hadde fått en veldig koselig beskjed den dagen, og nå kan jeg endelig fortelle! Eileif ble bestefar for andre gang om mandag! ❤ Fra før er han farfar til lillemor som nå er 2 1/2 år, om mandag ble han morfar til denne vakre lille, og egentlig helt passe store, jenta:

    Man blir jo litt tullerusk av bare å se på bilder, så vi gleder oss masse til vi får dratt innover og hilst på, forhåpentligvis om et par uker. Sånn blir det dessverre når de bor et stykke unna. Men jeg er så takknemlig for at mammaen til skjønnheten sender meg bilder, her er ett fra om onsdag, da de hadde kommet hjem fra sykehuset:

    Tenk å være så heldig og få ha to nydelige lillemor’er! Pandemien ødela mye for oss de to første årene av den eldste lillemor’ens liv, men det håper jeg vi kan få tatt igjen og gjort bra igjen. Og at vi også kan få ha jevnlig kontakt med denne splitter nye lillemor’en ❤

  • En uke med smartklokke

    Joda, jeg kjøpte klokka. Samsung Galaxy Watch Active 2 40mm gull. Bare kjøpsprosessen var en historie i seg selv, som jeg absolutt er nødt til å begynne med, for denne er verdt å huske.

    Mandag i forrige uke stakk jeg innom Power her i Halden. Forklarte hvilken klokke jeg ville ha, og at den ikke var på lager hos de eller på lager i nettbutikken, men at Power på Gran hadde en inne. Mannen på Power Halden la inn bestilling på klikk & hent for meg på Power Gran, og fortalte meg at så fort jeg fikk sms om at klokka var klar til henting, skulle jeg ringe Powers kundeservice og be de om å sende klokka til meg fra Power Gran. Jeg spurte om Powers kundeservice også kunne fikse så jeg kunne betale deler av beløpet med gavekortet jeg hadde, og det bekreftet han at de kunne.

    Jeg fikk sms’en en stund senere, og brukte sikkert 10 minutter på nettsidene til Power for å finne telefonnummeret til kundeservice (på telefonen min kommer nummeret til kundeservice opp som Kanel Amfi Bjørkelangen. Kanel Amfi. Slå den!). Satt så i kø i 15 minutter før jeg ga opp og trykket på valget for at de skulle ringe meg tilbake når det ble min tur. Dro i butikken og handlet litt, og idet jeg var ferdig der, ble jeg ringt tilbake. Forklarte det jeg hadde blitt fortalt, og mannen på kundeservice sa at de ikke kunne gjøre noe som helst av det jeg var blitt lovet at de kunne, og han sa også at jeg måtte dra tilbake til Power Halden og be de ordne opp i dette selv. Da ble jeg rimelig irritert, for en av varene jeg hadde handlet var is, og den kom jo til å ta kvelden før jeg kom meg hjem (jeg har 30 minutter hjemmefra til sentrum, så det var aldri aktuelt å dra hjem med isen for så å dra tilbake til Power).

    Kom meg ned på Power igjen, traff på samme mannen som første gang jeg var der, og forklarte hva kundeservice hadde sagt. Han mente kundeservice tok feil, men han var elskverdig nok til å ringe Power Gran for meg/for kundeservice, for å be de om å sende meg klokka. Han fikk ikke svar, men lovte å ringe meg når han hadde snakket med de.

    Jeg dro hjem, og en times tid etter det ringer telefonen. Jeg liker ikke å svare nummer jeg ikke kjenner, men forventet jo en samtale, så jeg svarte. Da var det Power Gran som tok direkte kontakt med meg, og denne mannen var den første som virkelig gjorde sitt ytterste for å hjelpe meg! Han dobbeltsjekket all informasjon, både at det var den riktige klokka og all kontaktinformasjon til meg. Så kom vi til betaling, og han ble litt oppgitt over at ingen hadde bedt meg om å betale på Power Halden. Vi startet med gavekortet, og da han ikke fikk det til å funke, spurte han kolleger om hjelp, og kortet gikk gjennom. Så skulle jeg få et Vipps-krav, og så fort den betalingen gikk gjennom, skulle han sende klokka. Jeg takket alt jeg bare klarte, for fra han fikk jeg virkelig god service! Vipps-kravet kom og ble betalt, og dette var på ettermiddagen den mandagen. På onsdagen, knappe 2 døgn etterpå, fikk jeg hentemelding fra posten, så jeg fikk hentet klokka på vei hjem fra negltimen. Nok en gang: super service fra Power Gran!

    Klarte ikke å la klokka ligge den onsdags kvelden, så den ble ladet, og jeg prøvde å skjønne litt. Der feilet jeg 😜 Men den siste uka har jeg forstått mer og mer, og nå sitter den godt på armen min hele tiden:

    Jeg har jo måttet eksperimentere litt frem og tilbake, for å finne ut hvilke menyer jeg vil ha og hva jeg vil ha varslinger om. Hadde mobiloperatøren min tilbudt e-sim og jeg skulle brukt klokka som en erstatning for mobilen innimellom, hadde den ligget i laderen oftere enn jeg hadde fått brukt den, for batterikapasiteten er egentlig ikke noe å skryte av. Nå som jeg har slått av det meste av sånt som virkelig drar strøm, som f.eks. posisjon, får jeg klokka til å vare i ca halvannet døgn. Siden søvn er en av de tingene jeg virkelig ønsker å følge med på, blir det gjerne til at jeg lader klokka på kvelden, sånn at jeg er sikker på at den ikke går tom i løpet av natta.

    Men ser vi bort i fra batteriet, er jeg ellers fornøyd. Jeg får den infoen jeg vil ha, og jeg får de varslene jeg vil ha. Jeg er fortsatt litt usikker på om jeg virkelig trenger klokka, men samtidig så føles det veldig naturlig å ha den på håndleddet. Den hører liksom til der, og det føles tomt når den ligger til lading. Og det tenker jeg er et godt tegn 😊

  • Småglimt

    Nairo og jeg gikk en liten tur i går, og jeg tror naboene våre lurte veldig på hvorfor en av de gikk tur i bånd langs veien:

    Ingen reaksjon fra Nairo, han bare konstaterte at det var dyr på jordet, og at de ikke var av noen relevans for han.

    I dag startet jeg dagen med å faste. Ikke noe jeg synes er spesielt festlig, men jeg måtte ta en blodprøve for å sjekke kolesterolnivået, og “den farligste kolesterolen” kan bare sjekkes når blodprøven er tatt på fastende mage:

    Legen hadde, som vanlig, problemer med å finne en egnet blodåre. Som regel går det bra, men i dag var de ikke samarbeidsvillige, så han fikk bare et halvt rør med blod istedenfor 3 fulle rør. Det er uansett nok til å sjekke det som må sjekkes, og nå er det et halvt år til neste gang. Det er ikke noe som er obligatorisk, men siden jeg går på kolesterolsenkende medisiner, vil jeg gjerne holde et øye med nivået for å se at det går rett vei. Jeg prøver jo å ta noen grep i hverdagen også, men jeg må innrømme at jeg ikke er like flink hele tiden. Har funnet ut at hvis jeg hadde hatt et par-tre måneder fri i strekk, skulle jeg ha gått inn for en del livsstilsendringer. For da hadde jeg hatt nok tid til å lage rutiner og vaner ut av det, og er det noe jeg er god på, så er det rutiner og vaner 😉

    Første dag i skoleferien i dag, og veldig stille på jobb:

    Det hadde vært litt rart å jobbet hele året på en tom skole, men jeg er veldig takknemlig for de dagene jeg jobber hvor skolen ellers er stengt, for jeg får så mye tid til konsentrasjonsoppgaver, og jeg kan ha fullt fokus hele tiden. Deilig!

    Og så har vi fått en veldig koselig beskjed i dag, mer om det en annen dag 😊

  • 11 års bryllupsdag

    Så var vi kommet til den dagen igjen, den dagen jeg kan sitte i timevis og mimre noen år tilbake. I dag er det 11 år siden vi ga hverandre vårt ja, og jeg blir fremdeles varm om hjertet når jeg tenker tilbake. En vakker dag som for alltid vil være en av de største dagene i livet mitt, og som jeg er så takknemlig for at vi fikk dele med så mange av våre nære og kjære:

    Foto: Wenche Strand

    Jeg skulle gjerne ha opplevd dagen igjen og igjen, med alt fra stemningen, følelsen og nervøsiteten, til gleden, maten, været og den avslappende atmosfæren.

    Foto: Wenche Strand

    Men det viktigste er uansett at jeg fremdeles elsker deg høyere enn månen, og jeg er så glad for den trygge hverdagen vi har bygget oss, der rutiner er en naturlighet, og hvor jeg vet at tålmodigheten din strekker langt nok til å holde ut med meg og mine, kanskje ikke alltid så festlige, påfunn og merkelige vaner.

    Du er den stabile havnen i livet mitt, og jeg elsker at jeg vet hvor vi har hverandre og at vi begge foretrekker dager uten drama og bånn gass. Og så er jeg veldig glad for at du fremdeles gidder å være med meg på en og annen cachetur ❤😉 Sånn som her, for et par måneder siden:

    Takk for 11 år som kona di, måtte du ønske å være mannen min i minst 11 år til! Elsker deg 💞💑👰🤵

  • Sydenvibber

    Nå var det virkelig på tide med noen skikkelige sommernegler, disse hadde gjort sitt:

    Jeg ville ha turkis og gull, og jeg hadde funnet et bilde som jeg viste til Maria. Og resultatet ble dette:

    De er ikke så lyseblå som de ser ut som på bildet. Men hvis du kan se for deg turkist hav med gullfargede sandstrender, så er det nettopp sånne sydenvibber jeg får av å se på neglene mine, akkurat som jeg ville ha de! Helt perfekt for den første halvdelen av sommeren, og jeg er SÅ fornøyd! ❤

  • En annerledes helg

    I går manglet jeg 9 funn for å komme opp i de 10 funnene jeg vil ha på alle årets datoer. Planen var å dra til Begby i Fredrikstad og gå en liten frem-og-tilbake-tur før jeg skulle en del ærender i Halden. Men imens jeg sitter hjemme på morgenen, etter at Eileif har dratt på kurs, hører jeg en lyd fra vedovnen/pipa. Etter nærmere undersøkelser, skjønner jeg at det er en fugl inni der, og det kan høres ut som en skjære. Jeg blir litt rådvill, men finner ut at jeg skal ringe brannvesenet. Som tenkt, så gjort, og etter noen samtaler får jeg beskjed om at en feier skal komme hit og hjelpe meg. Allerede da skjønte jeg at det ikke ble noen cachetur på meg, det ville bli altfor sent å dra ut og også rekke de ærendene jeg hadde.

    Feieren kom, og han endte med å feie oppover fra feieluka i kjelleren. På den måten var håpet at han fikk dyttet fuglen opp og ut, og vi hørte ikke noe mer lyder. Lykkelig takket jeg mannen for hjelpen, og satt meg ned litt før jeg dro. Synes jeg hørte noen lyder igjen, men regnet med at han hadde fått løsnet litt sot i pipa, og at det var det som ramlet ned.

    Dro så til byen. Startet med å stikke innom Power for å kjøpe klokka jeg har tittet så lenge på, men de hadde den ikke inne. Da ville jeg heller kjøpe den på nett. Så var det innom Tistasenteret. Først en tur på KappAhl der jeg fikk kjøpt favorittbuksa (modell Stella i versjon short), og capribukser i en størrelse større enn jeg har fra før. Apoteket var neste stopp, der ble det noen medisiner, vitaminer, denne solkremen (må bli litt flinkere til å bruke solkrem på kroppen, jeg er veldig flink til å bruke i ansiktet), og en tube til av ansiktssolkremen jeg bruker nesten daglig. Stakk innom Glitter for å kjøpe flere av favoritthårstrikken (3 for 2 er aldri feil), og så innom lekebutikken for en gave til noen. Så er det av en eller annen grunn veldig vanskelig for meg å være på Tistasenteret uten å stikke innom B.young, noe som egentlig er litt rart siden jeg hater å kjøpe klær. Men med 30 % på nesten alt måtte jeg liksom bare titte. Endte med å kjøpe dette skjørtet:

    Skjørtet henger brettet over en henger, men det er gulvlangt og har samme stretch som vaffelsøm i livet. Jeg finner ikke samme skjørt på nettsidene til B.young, men de har mange plagg i samme mønster både i nettbutikk og butikk, jeg prøvde også t-skjorte og kort skjørt, men følte meg ikke komfortabel i noen av de.

    Siste stopp for shopping var Clas Ohlson, der jeg egentlig bare skulle ha en sprayflaske (jeg kjøpte i fargen blågrønn). Men i tillegg til den kom jeg også ut med en Scrub Mommy (greit å ha en i reserve når den jeg har blir utslitt), og et snurrebrett til kjøleskapet:

    De har også et som er litt større i diameter, men det har lavere vegger og ikke skillevegger inni. Hadde godt kunne hatt det istedenfor, men det ville ikke ha passet der jeg ville ha det i kjøleskapet.

    Så var det å kjøre til Halden helsehus og besøke mamma. Hun brakk lårhalsen lørdag for en uke siden, ble lagt inn på Kalnes sykehus samme dag og ble operert om mandag. Om fredag ble hun overført til Halden, og da måtte jeg jo innom i går. Første gangen jeg stakk hodet inn av døra hennes sov hun, så jeg gikk ut i bilen igjen for en liten stund. Da kom jeg på at det var en cache like i nærheten som jeg har tittet etter tidligere uten å finne, så jeg kunne jo gjøre et nytt forsøk. Fant den uten problemer i går, så da ble det ihvertfall ett funn som et lite plaster på såret for at det ikke ble noen tur (og det å redde denne fuglen i pipa var jaggu viktigere enn noen cachefunn!). Så inn til mamma igjen, og da var hun våken. Fikk skravlet litt og levert det hun ville ha, og så fikk hun også besøk av et vennepar. Skravlet litt til, og kom inn på at hun for noen uker siden bestilte seg noen nye briller. Siden jeg skulle handle sushi på vei hjem, kunne jeg like godt stikke innom optikeren og høre om brillene var kommet og om jeg kunne hente de ut siden situasjonen er som den er, og det var ikke noe problem! Så etter å ha hentet brillene og kjøpt sushi, dro jeg tilbake til mamma med brillene, og så hjem.

    Jeg var nok ganske stressa i går, og hadde fokus på så mange andre ting enn meg selv, så utover ettermiddagen, når jeg fikk roet ned og slappet av, merket jeg at jeg hadde vondt i tannkjøttet. Det ble bare verre og verre, så det ble noen runder med smertestillende før jeg gikk og la meg. Våknet ved 2-tiden i natt og hadde så vondt at jeg knapt visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men klarte heldigvis å sovne igjen. Våknet kl. 0530 i morges, da var det bare å stå opp og ta en tablett, og sånn har det fortsatt utover dagen.

    I tillegg hørte jeg igjen lyder fra pipa i morges, og så fort Eileif sto opp var det bare å legge en slagplan. Vi har en liten luke i vinkelen på røret som går fra vedovnen til veggen, og da Eileif åpnet den luka kunne han se fuglen. Vi lurte litt på hva vi skulle gjøre, og jeg foreslo å ta en gjennomsiktig søppelpose rundt luka i håp om at fuglen bokstavelig talt ville se lyset og gå mot det, og på den måten få den ut ved hjelp av posen. Nairo og jeg gikk ut, og det tok vel ikke mer enn 10 minutter, så kom Eileif ut med fuglen i posen:

    Det var altså en så god følelse at jeg har ikke ord! Vi har fulgt med på den resten av dagen, og en stund oppholdt den seg mellom bilen til Eileif og huset, men så gjemte den seg bedre. Jeg har trodd det har vært en skjære utifra lydene i pipa, men vi så at det var en kaie da vi fikk den ut. Egentlig litt rart siden vi har veldig få kaier her. Vi har satt ut litt mat og vann til den i håp om at den skal klare seg.

    Litt tidligere i dag bestemte jeg meg for å bestille smartklokka på nett, men oppdager der at den ikke finnes på nettlager. Tittet gjennom nettsiden til Power for å se om det var noen andre klokker som var aktuelle og som var på lager enten på nett eller i butikken i Halden, men nei. Blæh! Så hvis jeg får tid i morgen, drar jeg ned på Power og hører om de kan be en av butikkene som har klokka inne om å sende den hit. Hvis de ikke kan det, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å få brukt opp gavekortet jeg har der.

    Kort oppsummert: man kan trygt si at dette har vært en annerledes helg. Så får tiden vise hva den siste uka for dette skoleåret bringer.

  • Overload

    Vi jenter har jo den fabelaktige evnen til å tenke på en hel masse på én gang, og det er ganske utrolig at vi kan ende opp på noe veldig annet enn det vi begynte på. For det ene drar jo gjerne det andre med seg, og det blir som å titte på en video på Youtube, hvor du kanskje begynner med å se på favorittsangen din, og ender opp med å se en minidokumentar om pingvinene på Antarktis. Sånn funker ihvertfall min hjerne også, og det er ikke noe rart det blir overload innimellom. La meg gi et eksempel på noe av det som opptar min hjerne for tiden, ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen prioritert sett, men gjerne denne rekkefølgen utifra tankerekke:

    • Fiber
    • Male hus
    • Etterisolere hus
    • Bytte panel på hus
    • Bytte et par planker på hytta
    • Male hytta
    • Klippe gress på hytta
    • Klippe gress hjemme
    • Fjerne døde trær hjemme
    • Kjøpe ved
    • Økonomi
    • Lån
    • Billån
    • Bensinpriser
    • Geocaching
    • Varm sommer
    • Sommerferie
    • Jobb
    • Klokke
    • Mamma
    • Stol
    • Utemøbler
    • Solskjerming
    • Nairo
    • Tur
    • Telttur
    • Eileif
    • Escaperoom
    • Overraskelse
    • Bursdag
    • Bryllupsdag
    • Barnebarn
    • Klær
    • Personal shopper
    • Walk-in closet
    • Oppussing
    • Steinmur
    • Steinsamling
    • Vehuskjerringa
    • Troms
    • Nordlys
    • Lamper
    • Tannlege

    Og jeg kunne fortsatt omtrent i det uendelige. Det er kanskje vanskelig å se sammenhengen mellom noen av disse punktene, men for meg er det såre enkelt og veldig logisk. Ikke noe rart at det blir overload og litt mye til tider.

    Og prøver jeg å kvitte meg med et punkt eller to, så skal jeg love deg at det dukker opp flere nye punkter som igjen gjør at jeg klarer å tenke meg milevis unna startpunktet. Regner med at de fleste jenter kan kjenne seg igjen?

  • Langnes skanse i Askim

    Jeg cacher normalt aldri på søndager, men er det fri mandagen etter, er jeg ikke vanskelig å be. I dag manglet jeg også noen funn for å få minimum 10 funn på datoen, så Raymond og jeg tok turen til Langnes skanse i Askim. Et spennende område med mye historie, og selv om ikke all historien er synlig i terrenget lenger, så er det uansett fin natur der. Og med en av årets varmeste dager så langt, var det nesten til tider for varmt.

    Bildene nedenfor kommer i kronologisk rekkefølge, men det er ikke alle bildene jeg husker så mye rundt. Håper dere kan leve med litt lite informasjon. Men denne minnesteinen er jo uansett fin å se på:

    Raymond hadde tatt de fleste cachene her ute tidligere, men han var snill nok til at vi gikk hele runden så jeg kunne få tatt alle. Og det var fin natur å tusle rundt i:

    Det sto en fisker rett utenfor venstre bildekant, og bare på den lille stunden vi var der dro han opp 3 fisk. Spør meg ikke om hva slags fisk, sånt har jeg null peiling på.

    Det var også en liten rasteplass med bålplass akkurat der:

    Ikke langt unna var det en klatrecache Raymond har tatt før. Han mente bestemt at jeg skulle klatre opp selv, men han var snill nok til å tilby seg å klatre opp da jeg sto ved treet og vurderte mulighetene. 4 meter opp hang cachen, og det er høyt! Men jeg prøvde meg, og det gikk egentlig over all forventning. Jeg hadde til og med tid til å rekke tunge der oppe:

    Legg merke til at jeg holder meg godt fast med venstre arm rundt en grein 😉 Sånn bortsett fra høyden, så synes jeg det verste med klatrecacher er å skulle logge. Jeg skal holde meg fast samtidig som jeg skal styre med cache og lokk og logg og kulepenn. Men det gikk fint!

    Vi tuslet videre og logget cacher og lab’er både her og der. Vi gikk forbi denne lille øya:

    Der ligger det også en cache, som Raymond skulle prøve seg på helt til sist. Er det lav nok vannstand, skal det være mulig å komme seg over både på venstre og høyre side.

    Vi skulle også ut på en liten odde. Her var vannstanden lav nok til at vi gikk over helt til venstre, mellom de murte konstruksjonene:

    Det verste der var steinene opp helt inntil pilaren, det var store og løse steiner, og brattere enn det som kommer frem på bildet. Raymond spretter så klart opp uten problemer, jeg brukte litt tid.

    Ute på dette neset var det noen bunkerser, blant annet denne som vi gikk inn i nede og ut av oppe:

    Kan ikke påstå jeg følte meg trygg i den trappa, men jeg klarte det også.

    Oppe i 2. etasje fikk jeg firkantet utsikt:

    Og på utsiden var det mengder med eldgammel piggtråd:

    Så gikk vi tilbake for å se om Raymond kom seg ut på den lille øya. Han prøvde først på høyre side utifra bildet litt høyere oppe. Han var villig til å vasse, men ikke til å bade, og da kom han ikke lenger enn dette:

    Prøvde også på andre siden av øya, men der var det også for dypt pluss at det var sterkere strøm, så den cachen får ligge. Raymond tar den helt sikkert en vakker dag, jeg kan ikke tenke meg at jeg får logget den. Og det er helt greit.

    Fasit i dag ble 18 cacher: 10 lab’er, 5 tradisjonelle og 3 mysteryer. Veldig fornøyd med det, og turen var veldig fin. Alltid moro med fin natur og interessante omgivelser.

  • Mai 2022

    Månedens høydepunkt:
    Oslotur med Solveig:

    Månedens bøker:
    Indias datter av Shilpi Somaya Gowda:

    De første sidene er vonde og tunge å komme gjennom, men etter det blir det lite som holder meg engasjert. Ja, jeg kan langt bak føle en sterk samhørighet mellom mødrene og døtrene i boka, og også mellom bestemor og barnebarn, men det blir litt for overfladisk. Allikevel tar boka opp interessante ting når det gjelder kulturforskjeller og den indiske kulturen (som jeg så absolutt kan veldig lite om) som kanskje burde vært mer allmenn kunnskap.
    Terningkast 3.

    Den største gaven av Karen Swan:

    Jeg liker konseptet, som er både spennende og interessant. Men underveis blir det altfor mange mennesker å holde styr på, og altfor mange klisjeaktige intriger, som gjør at jeg mister interessen. Boka kunne med hell vært kortet ned med ihvertfall 100 sider.
    Terningkast 3.

    Månedens Nairo:
    Ikke noe bilde denne gangen, men en liten fortelling. I alle år har Nairo sagt klart og tydelig ifra når det kommer noen på gårdsplassen vår. Det har ingenting å si hvem det er, selv om det er Eileif eller meg, han bjeffer like mye uansett. Nairo begynner å bli en godt voksen gutt, og vi har merket at han sover tyngre når han sover nå. Det merker vi også når vi kommer hjem, spesielt når Nairo har vært alene hjemme. Jeg går ut av bilen og lukker bildøra, ingen bjeffing. Jeg går over den gruslagte gårdsplassen, ingen bjeffing. Jeg låser meg inn og lukker døra bak meg, ingen bjeffing. Jeg lukker opp gangdøra, ingen Nairo og ingen bjeffing. På dette tidspunktet er jeg jo egentlig mer redd for at det har skjedd noe enn at jeg synes situasjonen er søt og/eller komisk, men når jeg så, i helt normalt stemmeleie, sier Nairo, da kommer verdens nydeligste og trøtteste ansikt fra rundt hjørnet i stua, ørene flatt bakover, hele kroppen logrer. Først da synes jeg det er både søtt og komisk at han sover så tungt at han ikke hører meg, for da vet jeg at det ikke er noe galt ❤

    Månedens geocaching:
    Å holde mitt første CITO:

    Månedens strikketøy:
    Som nevnt for 6 dager siden, så har jeg ikke noe å se på på TV lenger, og dermed har det nesten ikke blitt strikket noe i mai.

    Månedens naturbilde:
    Fra turen på Jeløy sammen med Raymond:

    Juni i morgen, 4 1/2 uke til ferie!