Takknemlighet
For 1 måned og 13 dager siden var det 2 år siden jeg startet i praksisplass på verdens beste jobb, takket være artikkelen i Halden Arbeiderblad som jeg linket til i dette innlegget. Jeg husker godt hvor usikker jeg var på om jeg skulle stille opp i reportasjen eller ikke, men nå i etterkant er jeg jo veldig glad for at jeg gjorde det.
Etter å ha vært ca 5 måneder i praksis, fikk jeg en midlertidig ansettelse der på et halvt år. Og så fikk jeg en 50 % midlertidig ansettelse i ytterligere et halvt år. Og det var nettopp i den siste perioden jeg ble oppmerksom på en stilling utlyst internt i kommunen, en stilling jeg altså aldri ville ha visst om hvis jeg ikke hadde hatt den midlertidige ansettelsen.
På dette tidspunktet var økonomien her hjemme nesten på bunnen, og det var kort tid igjen til vi hadde blitt tvunget til å ta noen drastiske og alvorlige avgjørelser. Avgjørelser vi absolutt ikke hadde lyst til å ta, men som vi hadde vært tvunget til. Men så, en vakker dag (for det må den ha vært, selv om regnet øste ned og det var orkan ute. Det husker jeg jo ikke, men jeg husker det var en vakker dag), så fikk jeg en telefon hvor jeg ble tilbudt den faste stillingen på det som også har blitt verdens beste jobb. Og for 2 dager siden var det ett år siden jeg begynte der. Og når jeg da i tillegg fikk fast jobb på det første stedet også, da kunne man jo ikke bli mer glad.
Den takknemligheten jeg følte og føler ovenfor de som har kjempet for meg, snakket varmt om meg, stolt på meg, sett meg og hva jeg kan, sett potensialet mitt og gitt meg en sjanse, den takknemligheten klarer jeg ikke å uttrykke i ord. Jeg forsøker å si det til de, men ordene stokker seg og jeg får tårer i øynene. Ingen god kombinasjon når man prøver å si noe som kommer fra det aller innerste i hjertet.
I tillegg kjenner jeg en stor takknemlighet ovenfor venner og kjente, inklusive dere som stikker innom her både titt og ofte, at dere krysset fingrene for meg og heiet på meg, og at dere trøstet meg når det så som mørkest ut.
Tusen takk!
10 Comments
Ann-Rose
Så hyggelig for alle parter.
Kjersti
Ann-Rose: Det er godt å vite at du synes det, jeg er veldig enig med deg!
boerboelheidi
Det ordner seg for snille jenter 🙂
Kjersti
Heidi: Da er jeg glad for at noen synes jeg er snill 😀
Neste steg er at det ordner seg for snille gutter også 😉
Torill
Det er vel fortjent at du fikk den jobben, og av det jeg kan se utfører du den meget bra! Keep up the good work ?
Kjersti
Torill: Tusen takk! Prøver å gjøre mitt beste hver dag 🙂
Alltid like koselig å høre din stemme i røret når jeg står fast, glad på dine vegne at du fikk jobb, du også!
Tove
Som jeg sikkert har skrevet; det ordner seg for snille jenter / det pleier å ordne seg/ det or’nær sæ 🙂 Og det smaker ekstra godt når en har måttet slite for det. Har en msitanke om at sjefen din også er veldig glad for at det var du som fikk denne jobben 🙂 Ja også fikk du vel erfare det at nå for tiden så må man kjenne noen for å få jobb, tenker da på den interne utlysningen. Håper virkelig at det snart or’nær så for den andre også 🙂
Men en ting som er dumt, det er at du nå “aaltid” er på jobb og ikke har fri på dager som jeg kunne tenkt meg å dra på tur her og der 😉
Kjersti
Tove: Det virker som om begge sjefene mine er fornøyde, og det er jeg veldig glad for! Det er ingen tvil om at man må kjenne noen/være på rett sted til rett tid for å få seg jobb, ihvertfall i denne lille byen. Så da håper vi at Eileif også er på rett sted til rett tid snart 🙂
*ler* Sånn er det dessverre, men jeg lover at vi skal få til noe en eller annen lørdag, eller kanskje i romjula i år også? Eller så får du slutte å jobbe skift og bare jobbe hverdager, så er det lettere å få til :p
Siv Anita
Er det ikke fantastisk når livet endrer seg fra bunnløs fortvilelse til overveldende glede? Når fremtiden igjen ser lys og lovende ut?
Det er vel når man er på kanten av stupet, i fare for å miste alt man eier, troen på både seg selv og fremtiden at man virkelig setter pris på alle de små og store gledene i livet.
Jeg var blant dem som var helt sikker på at det kom til å ordne seg, det gjør alltid det, på ett eller annet vis. Av og til bare må man ta en sjanse. Du var tøff som stod frem i avisen, du fikk jo en kjempereklame for deg selv. Nå har du bevist at du har både kapasitet og innsatsvilje – og ikke minst virker det som om selvtilliten og livsgleden er tilbake.
Det ordner seg alltid for snille piker 🙂
Kjersti
Siv Anita: Det er så absolutt fantastisk! Selv om vi er et stykke fra målet fremdeles, så er vi mye lengre på vei enn vi var den gangen for litt over et år siden.
Jeg vil si at det er når man har vært på kanten men kommet seg bort derfra at man setter mer pris på gledene i livet. For når man står midt oppe i det, er det vanskelig å glede seg over noe som helst, egentlig.
Det er lettere å stå på utsiden og si og tro på at det kommer til å ordne seg. Når man står midt oppe i det, klarer man ikke helt å ha trua. Men man håper jo alltid!
Takk og pris for at noen synes jeg er snill! :p