Aprilbøkene

Tradisjon tro; det ble to bøker i april også.

Den første var “Norge på langs” av Lars Monsen og Trond Strømdahl. Dette var en av bøkene jeg kjøpte på mammutsalget.

Det var på tur i Nordmarka at de to fikk ideen. De ville gå langs den norske innlandsgrensa, langs Sovjet, Finland og Sverige, fra nord til sør. Men ville de klare vinteren og mørketida i nord? Ville kameratskapet holde? Et år er lang tid, og helt ufarlig skulle det heller ikke bli. I tekst og bilder kan du følge Trond og Lars helt fra turen bare var en løs ide, til de en dag nådde målet.

Her er min omtale:

Etter å ha lest en rekke romaner, var det befriende deilig å lese noe reelt, håndfast og “down to earth”. Jeg liker den saklige og ærlige fremstillingen av turen, selv om jeg også ble til tider irritert over nevnte ærlighet. Det som drar inntrykket ned for meg, er at jo lengre sør de kommer, jo mindre beskrivende og detaljert blir fortellingen. Terningkastet blir en svak femmer.

Så gikk jeg over til “Når himmelen faller ned” av Jennifer Cody Epstein.

15 år gamle Yoshi er på vei hjem gjennom Tokyo en kveld i mars når bombene plutselig faller. På kort tid er halve byen og flere tusen av dens innbyggere utslettet. Yoshis liv og skjebne nøster seg sammen med tre amerikanere. Skillene mellom fiende og alliert, forbrytelse og straff, offer og overgriper blir utydelige. Dette er en historie om den skjebnesvangre skaden fiender kan påføre hverandre, de voldsomme feidene slik fiendskap kan vekke og den forløsende kraften som finnes i minner, kunst og kjærlighet, som kan bringe de bitreste motstandere tilbake til hverandre.

Min omtale:

Det jeg virkelig likte, var skildringene fra selve krigshandlingene. Kanskje litt rart å like akkurat det, men de var levende, beskrivende og fine på en tragisk måte.. Resten av boka ble et sammensurium av personer, steder og perioder som jeg ikke helt klarte å holde styr på. Terningkast 2.

Hoppet fra norsk friluftsliv til skildringer fra 2. verdenskrig var stor, og siden jeg hadde store forventninger til krigsboken, var skuffelsen stor. Nå er jeg tilbake til en helt normal krimroman, og er veldig spent på hvordan den utvikler seg.