• Sangfugl

    Husker dere jeg hadde besøk langveisfra i mars? Her har jeg skrevet om når Jordie fra Australia besøkte oss, og det var virkelig en vidunderlig helg. Nå i ettertid virker det faktisk som en drøm, noe som egentlig ikke har skjedd. Men jeg ser jo på bildene at hun var her, og jeg husker hvor fantastisk det var å møte denne jenta som jeg har skrevet med i så mange år.

    Jordie er utdannet innen klassisk sang, og før hun kom hit deltok hun i en konkurranse for blinde og svaksynte i Praha. Hun vant dessverre ikke, men at jenta kan synge er det ingen tvil om! Og selv om dette ikke er min type musikk, så må jeg jo bare lene meg tilbake, lukke øynene og nyte, for dette er rett og slett fantastisk.



    God lørdag!

    {minsignatur}

  • En vidunderlig helg er over

    Satt meg i bilen på torsdag og kjørte mot Gardermoen. Flyet skulle lande kl. 1820, så jeg dro ved 15-tiden for å være sikker på å ha god tid. Kunne jo være jeg bommet på en avkjørsel eller at det var mye trafikk. I tillegg liker jeg ikke den delen av veien der E6 også heter Ring 3, det blir altfor mye biler, altfor mange kjørefelt og altfor mange skilt å passe på. Men det gikk så fint, og jeg var på Gardermoen nesten en time for tidlig.

    Sommerfuglene hadde virkelig begynt å gjøre seg gjeldende, og jeg vekslet mellom å stå ute og røyke og å stå inne og se på ankomsttavla. I tillegg er ankomsthallen på Gardermoen faktisk et veldig koselig sted, ene og alene fordi det er så herlig å se alle menneskene som blir gjenforent. Barn og foreldre, kjærester, venner og kjente.

    Klokka 1819 landet flyet (et helt minutt før tiden!), og så var det bare å vente på at tavla skulle si ifra at bagasjen var på båndet. Rakk en veldig kjapp tur ut, og så begynte passasjerene å komme gjennom dørene, og jeg var veldig kort tid unna å skulle endelig få møte jenta jeg har skrevet med, sendt kassetter til og Skypet med gjennom over 13 år. Og der var hun! Akkurat som på alle bildene jeg har sett, og det var utrolig koselig å endelig kunne gi henne en god klem og ønske henne velkommen til Norge!

    Kom oss greit ut til bilen og J fikk tråkket på snø og is, noe de ikke akkurat har mye av i Australia 🙂 Kjøreturen hjem gikk veldig fint, og selv om stakkars J var trøtt og sliten etter en lang tur fra Praha, så fikk vi skravlet og oppdatert hverandre. Vel hjemme ventet E og Nairo, og sistnevnte ble veldig trygg på J fra første sekund. Det eneste som var skummelt gjennom hele oppholdet var stokken hennes. Etter en kopp te var det godt for oss alle å finne senga.

    Fredags formiddag ble en avslappende affære i hver vår sofa. Dro en liten tur nedom “vår” kirke så J skulle få en følelse av den, og der fikk hun også virkelig oppleve norsk vinter-/vår-vær da det begynte å snø og blåse. Dro for å handle mat og så hente D på ettermiddagen og la inn en tur innom Tistasenteret så J fikk tatt ut noen kroner, Tsjekkisk valuta virker ikke her i landet 🙂 Så bar det hjem til middag og mer avslapping i sofaen med skravling og te. Snille J hadde tatt med gaver til oss: en cd med konserten hun holdt hjemme i Australia før hun dro på tur, et lite firkantet pyntefat med små australske motiver og en nydelig eske formet som en koffert med Haigh’s sjokolade. Har ikke engang lyst til å åpne den, for jeg vil ikke at sjokoladen skal ta slutt 🙂

    På lørdagen hadde vi lovet D å ta en tur på Nordby for at han skulle få kjøpt noen spill til PS3’n, så da benyttet vi muligheten til å kjøre bakveien til Sverige og dermed også få tatt en tur innom Gårdsbutiken. Vi fikk kjøpt noen grisehaler og treningsgodbiter til Nairo, og en tilsvarende blekksprutleke som Nairo fikk av K en tid tilbake, denne nye fikk J med seg for å gi til sin førerhund Rob. Dro så videre til Nordby hvor gutta kjøpte spill og mat mens J fikk kjøpt en søt liten engel hun skulle gi til noen der hjemme.

    Neste stopp ble Tistasenteret for å se etter noen fler souvenirer, og J fant to nydelige isbjørner i glass fra Hadeland som også skal få nye eiere i Australia. Vi kjørte så gutta hjem før vi dro videre for å hilse på C og jentene. Tror vi ble sittende i et par timer og skravle over god te, jeg storkoste meg! Og var også veldig stolt av 5 1/2 år gamle A som turte å si noen ord på engelsk! Hos C hadde ikke all snøen blitt til is ennå, så J og jeg avsluttet besøket der med å trampe i skikkelig snø, det virket som om det var en stor opplevelse 🙂 Været viste seg fra sin aller beste vår-side på lørdagen, og vi spiste en deilig svinestekmiddag før vi brukte kvelden på te og sjokolade. Godt å se at det ikke bare er jeg som er sjokoholiker, og også at norsk melkesjokolade, Kvikk Lunsj og Non-Stop falt i smak hos J.

    Søndagen startet rolig. På lørdag kjøpte J en leke til Nairo som han fikk søndags morgen, og det var populært!

    Han bar rundt på denne leka resten av dagen og var i storform 🙂

    J ville spandere middag på oss denne dagen, og etter å ha lest dagens spesial hos Sponvika Vertshus bestemte vi oss for å dra dit. D skulle egentlig være med, men siden han skulle dra på leirskole på mandag, fristet det mer å være sammen med kompiser han ikke vil få se på en uke, så vi kjørte han hjem. En liten fotosession før han stakk:

    Dro så videre for å spise, og egentlig var vi veldig heldige for det var rimelig fullt i Sponvika denne dagen, men vi fikk enden på et bord hvor det allerede satt noen.

    Koste oss med indiske reker med yoghurt og nanbrød til forrett, tikka kyllingklubber med ris og karrystekte grønnsaker til hovedrett og mango- og passjonsfruktmousse til dessert. Anbefaler Sponvika Vertshus på det sterkeste, god mat til en billig penge! For ikke å snakke om idyllen der ute, men det vet jo vi alle som har vært mye i området 🙂

    J ville også se hytta mi siden hun har hørt så mye om den gjennom alle år. Nå er det jo fremdeles totalt kaos der ute på grunn av bytting av gulv, men vi tok turen ut uansett:

    Så dro vi hjem og fikk oss en varm kopp te (det var skikkelig kaldt her på søndag med overskyet vær og masse vind) og litt skravling før vi kom oss tidlig i seng.

    Vi sto alle opp klokka 3 natt til mandag. E og Nairo skulle kjøre J til Gardermoen da flyet hennes videre mot Belfast gikk klokka 0815 mandags morgen, og siden E aldri har kjørt den strekningen ville han ha god tid. Jeg ville selvsagt si hadet til J, og slik ser vi ut midt på natta når vi akkurat har stått opp:

    Det var ordentlig trist å si hadet til henne etter en vidunderlig helg med masse skravling. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for at hun tok seg tid og råd til å komme til Norge når hun først skulle en tur til Europa, og jeg håper så inderlig at vi får muligheten til å treffes igjen om ikke altfor mange år.

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}