• Tilbake til Larkollen

    Ingen caching på 14 dager, så i går bare “måtte” jeg ut igjen. Vurderte flere områder, men endte opp med å dra tilbake til Larkollen, der Raymond og jeg var for 14 dager siden. Planen var 9 funn i går, og da var det labrunden der som var førsteprioritet. Så da startet jeg med tre av lab’ene i den runden, hvor første stopp var denne minnesteinen:

    Det var et nydelig vintervær i går, men siden det er kaldt om natta er det en risiko for at det blir glatt. Det merket jeg på de få stegene tilbake til bilen fra denne minnesteinen, jeg ramlet ned på alle fire på grunn av et tynt islag. Heldigvis gikk alt bra!

    Et av de neste stegene i labrunden var ved Tollerstranda:

    Denne siden av Larkollen er også helt ny for meg, men det var et hyggelig bekjentskap og jeg drar gjerne tilbake. Det er dette med hav da vet dere…

    Det var både en labcache og en multi ved Larkollen kirke, så det var neste stopp. En søt, liten kirke uten kirkegård:

    Ble litt fintet ut av multien her, men nullpunktet var krystallklart.

    Så var det resten av labrunden pluss bonusen, før jeg kjørte mot en cache på et utkikkspunkt. Jeg var veldig usikker på om jeg valgte rett vei, for det var både bratt, svingete og trangt, men jeg fant frem, og cachen ble funnet ikke langt fra denne utsikten:

    Hadde jeg sluppet å ha naboer, kunne jeg godt bodd her!

    Nå hadde jeg 8 funn, så jeg måtte finne 1 til. Den første jeg prøvde på lå sånn til at jeg ikke fant noen god parkeringsplass. På den neste var det lett å parkere, men der sto det en bil med ei dame bak rattet, så det var heller ikke noe alternativ. Dermed måtte jeg ta mobilen til hjelp, og etter en feilnavigering endte jeg opp ved nedlagte Rygge flyplass og fant en cache ikke langt derfra. 9 funn i boks, og nok en dato “ferdig” med minst 10 funn, den fjerde datoen jeg fyller i år. Det er jeg fornøyd med!

    Comments Off on Tilbake til Larkollen
  • En liten tur til Danmark

    Jeg trengte minst 4 cachefunn i går, og fant ut at jeg skulle høre med Raymond om han ville være med til Skriverøya her i Halden. Han hadde vakt og kunne ikke være så langt borte fra jobb, så vi endte med en tur til Danmark istedenfor 😉 Danmark i dette tilfellet er en øy utenfor Larkollen i Moss som er landfast ved lavvann. Det var ikke mange meterne vi måtte gå før havet åpenbarte seg:

    Raymond hadde tatt noen av cachene før, jeg hadde aldri vært her tidligere. Så det ble først 2 mysteryer og 1 Earth før vi tuslet ut til øya:

    Jeg fikk noen assosiasjoner til Hindens rev, selv om det er noen åpenbare forskjeller også.

    På vei over fikk vi selskap av to som helt sikkert ville ha mat av oss:

    Og vel over fikk jeg øye på dette lille vidunderet:

    Det er ganske fascinerende å titte ordentlig på sånne små skapelser!

    Selv om været ikke var det beste med skyer og vind, så var det magisk å være ved havet igjen:

    Overlevelsesstrategien til denne busken var åpenbar:

    På øya tittet vi først etter en arkivert, men den var ikke å finne. Men det var 1 myst og 1 wherigo, og så bar det tilbake til fastland. Der ble det 1 multi som startet ved rester etter forsvar:

    Og sluttet ved en gammel gruve:

    Raymond dro videre for å cache mer, jeg skulle dra rett hjem men klarte ikke motstå fristelsen til å bare stikke bortom én cache til, så dagens siste og syvende cache ble en tradisjonell. Ikke dårlig med 3 myster, 1 Earth, 1 wherigo, 1 multi og 1 tradisjonell.

    Eileif ble jublende glad da jeg foreslo at jeg kunne kjøpe med meg sushi hjem så han slapp å lage middag etter formiddagsjobbinga, og jeg er jo alltid hoppende glad når jeg får spise sushi:

    Fikk for første gang testet ut spisepinnene i metall jeg fikk til jul, litt uvant siden de er glatte og jeg ikke helt har teknikken inne, men de funket som bare dét 🙂

    Så må jeg også bare kjapt nevne at jeg i dag, søndag, har 12 års jubileum som geocacher. 12 år siden første funn, 12 år siden galskapen startet. Og selv om det har dabbet litt av de siste par årene, så er det fremdeles det som drar meg ut, og det som gjør at en tur er verdt å gå for meg. Hurra for 12 år, og måtte det bli minst 12 år til!