-
Fra glitter til neddempet
I 6 uker har jeg nå glitret som et middels amerikansk juletre:
Om lørdag tok neglen på langfingeren kvelden, og så ser dere jo på ringfingeren hvor mye negler kan vokse på 6 uker.
Maria lurte på hva jeg ønsket meg i dag, og jeg ville ha noe neddempet. Jeg hadde en farge i hodet, men aner ikke hva den heter, så jeg endte opp med å beskrive den som møkkete brun-grå med et hint av lilla. Jeg innbiller meg også at den jeg kan være på jakt etter er i samme gata som fargen taupe, men jeg er usikker på nøyaktig hvordan taupe ser ut. Men Maria leverte, som vanlig, og slik ble det seende ut:
Den mørke er litt for mørk til å være taupe, og den har bittelitt mer lilla i seg enn det ser ut som på bildet. Den lyse er kanskje litt nærmere taupe, men min har et bittelite snev av rosa i seg. Og de ser mye finere ut i virkeligheten enn på bilde 🙂
Maria har nå flyttet til Hud og Laserklinikken, så bestill din time der hvis du har lyst på fine negler som holder lenge!
-
Topp geocachingopplevelser i 2020
Mesteparten av 2020 ble jo ikke sånn vi hadde sett for oss. Pandemien gjorde at det ble ytterst få eventer, ytterst lite caching sammen med andre, og for mitt vedkommende ikke så mye caching som jeg hadde hatt lyst til. Derfor har vel de turene det faktisk ble noe av rykket litt høyere opp på lista over topp opplevelser enn de hadde vært i et vanlig år. Ikke at det er noe galt med de jeg har tatt med, de er absolutt gode cacher og favorittverdige, men kanskje ikke alle hadde kommet like høyt opp hvis 2020 hadde vært normalt.
Kriteriene over har vel også gjort at lista ble ekstra lang denne gangen, men jeg håper dere finner noen cacher her som dere har lyst til å ta. Lista er, som vanlig, kronologisk:
Godt nytt cacheår – 2020:
Foreløpig var dette det femte og kanskje siste av disse eventene, og som vanlig var det veldig koselig å møte såpass mange tidlig første nyttårsdags ettermiddag:Olav Digres barneløype #7:
Ut på tur med Snefrid for at jeg skulle komme nærmere målet mitt om 4000 funn den 18. januar. Olav Digres barneløype burde jeg tatt for flere år siden, men fytterakkern for en gjeng med forseggjorte cacher! Og de har tålt tidens tann rimelig godt.10+366+4000:
Et mål jeg hadde jobbet mot i halvannet år: 10 år med caching (den relle jubileumsdagen var 23. januar), alle datoer i datomatrisen fylt, og 4000 funn, alt skulle feires med jubileumseventet 18. januar. Vi hadde møkkavær, og all nedbøren gjorde at vi ikke kom oss inn til eventplassen ved Elgåfossen, men vi hadde en veldig koselig time på parkeringsplassen:Og jeg må si at å klare dette målet vil bli stående som en av de største bragdene jeg har gjort innen caching.
Vitingeleden:
Rett over grensa for oss ligger noen cacher langs Vitingeleden. Jeg hadde aldri hørt om denne leden før, og vi fikk bare tatt 3 av cachene i den før grensene stengte, men det var jaggu en storslagen opplevelse:Tveter lysløype:
En liten runde jeg hadde tenkt på å ta i flere år før jeg fikk somlet meg til det, og den skuffet ikke på noen som helst måte. Kjempefin tur og enkle cacher, akkurat sånn som jeg vil ha det:Tassegutt på tur i villmarken:
Dette er ikke villmark på noen som helst måte, og store deler av runden går på grusvei. Grunnen for at runden får bli med på lista mi, er at vi hadde en ufattelig fin dag, ikke minst fordi vi nå var 2 uker inne i nedstengningen av Norge og det var veldig godt å komme seg ut:Maxboris Agnhorst Geroannie Norsos – ØMGC2020 #6:
Jeg er ikke kjempeglad i multier, og jeg er ikke kjempeglad i fieldpuzzles, derfor var jeg rimelig skeptisk når jeg skulle prøve meg på denne. Og jeg klødde meg i hodet en liten stund, før det gikk opp et lys. Absolutt verdt et besøk!Spydeberg varde:
Her var det mye bratt, men det var en himla fin tur og det var så koselig å være på tur med en cachekompis igjen:CT#11 F2kCF – 9 cache types in one day – Challenge:
Å finne denne cachen er i seg selv ikke spesielt vanskelig, men å fylle kravet for å logge den er litt mer utfordrende. Og det at jeg klarte 11 forskjellige cachetyper på én dag da vi var på MEGA i Arendal i 2018 var en av de opplevelsene jeg rangerer høyt. Derfor ble det også en stor opplevelse å kunne logge denne challengen.Fangstgrav:
Å kunne kjøre 10 minutter for å finne en cache er jeg ikke akkurat bortskjemt med, derfor er de ekstra kjærkomne. Når de i tillegg viser noe interessant, er de ekstra fine. Og når Nairo og jeg samtidig får en fin liten tur i nydelig skog, da kan det jaggu nesten ikke bli bedre:Ravnsjørunden:
Jeg hadde hørt og lest på forhånd at dette var en krevende runde terrengmessig, og derfor valgte jeg å gå den alene, sånn at jeg kunne gå i mitt eget tempo og ikke ha dårlig samvittighet for å sinke noen. Det var en varm og nydelig dag i slutten av juni, og jeg storkoste meg fra start til slutt:Joda, den var krevende, men så absolutt verdt det!
Trollstien:
Rundt Ormtjern i Halden ligger Trollstien. En helt fantastisk opplevelse både for små og store, og turen rundt vannet er ikke lang. Nairo og jeg gikk den alene, og selv om han synes enkelte ting var litt skummelt, synes jeg det bare var fascinerende og koselig:Det er flere cacher der, ikke bare den jeg har linket til her.
Langsjørunden:
Jeg var ikke vond å be da Raymond spurte om jeg ville være med på dagstur til Bjørkelangen. Igjen var det det å komme seg ut sammen med en cachekompis som var viktigst, jeg ble sulteforet på det i fjor. En kjempefin runde som stort sett var lett å gå:Sånn bortsett fra på slutten, der er det ikke lett å gå, spesielt hvis du gjør som meg og driter i rådene som blir gitt på cachesiden. Da blir det salto med mer 😉
Music:
Sånn omtrent mellom Askim og Vestby ligger en lang rekke mysteryer. Det er ingen hemmelighet at jeg hater mysteryer, men alle disse har jeg egenhendig løst selv, og jeg har kost meg fra første til siste sekund! Vi har ikke fått dratt ut for å finne alle cachene ennå, men noen har vi tatt. Og det er tilfeldig at jeg linker til akkurat den jeg linker til. Eller er det det? 😉Østfold Stafett – Grensehandel!:
På vårparten ble det startet en cachestafett i Østfold, hvor den som blir FTF på en cache skal legge ut neste cache. I tillegg skal cachenavnet begynne på neste bokstav i alfabetet. Da Grensehandel kom, gadd jeg ikke dra ut, litt fordi jeg ikke hadde lyst til å legge ut en cache. Men dagen etter tok FTF-lysten overhånd, så jeg dro ut allikevel, og fikk FTF (jeg sa fra meg ansvaret om å legge ut neste). Multier er ikke noe jeg higer så veldig etter, men denne var så verdt det, og absolutt verdt et besøk hvis du er i traktene!#11 Østfoldjul 2018, Contiper:
Denne stoppet jeg ved i august, etter ett av de få eventene som ble holdt i fjor. I likhet med mysteryer, så føler jeg meg ofte rimelig dum når jeg står ved field puzzle cacher, men denne fikk jeg til, og det var så moro! Absolutt verdt et besøk!Bonus Adventures Stordal Kultursenter:
Lab-cacher har kommet for fullt det siste året, og jeg liker de! For det første er det ofte en lett måte å få flere funn på kjapt, siden hvert delsteg i en lab-runde teller som ett funn. I tillegg er det også en grei måte å få flere mysteryfunn på, spesielt for meg som ikke er noe glad i vanlige mysteryer. Nå skal det sies at ikke alle lab-runder er like enkle, og det er bra at det er variasjon. Diskusjonen om lab-cacher burde være en del av caching eller ikke, er jeg ikke interessert i å ta, men jeg respekterer fullt ut at det er delte meninger. En av rundene jeg tok i fjor, med tilhørende bonus, er lab’ene på Storedal kultursenter. Den ble tatt samtidig med et event der, og det var en fin og informativ runde med en litt artig vri for å finne bonus’en (som jeg selv har adoptert til den andre lab-runden jeg har fått legge ut). Og så var det generelt et fint sted:Værstestien:
På det siste eventet jeg fikk vært på i 2020, tok jeg turen ut til denne lille perlen:Når cachen i tillegg var så åpenlyst og allikevel så godt gjemt, vanket det så absolutt et favorittpoeng.
Kong Fredrik II Lille Hemmelighet:
Etter at jeg begynte med app’en c:geo for noen år siden, har det gått som en drøm å løse oppgaver som den i denne cachen. Å gå tur i gamlebyen i Fredrikstad er jo en opplevelse i seg selv, men når det i tillegg fører meg til en beholder av denne slaget, blir det ekstra moro. Og så er det jo så fint der inne:Haldens ukjente historie #1:
Noen ganger er det hverken cachebeholderen eller stedet man blir tatt til som er det store, det er cachebeskrivelsen. Dette er en fantastisk utgave av en cachebeskrivelse, og det finnes en #2 som også er like bra. Om du ikke har planer om å ta turen og cache i Halden, så anbefaler jeg deg ihvertfall å lese 😀#4 Herregårdsveien Roppestad:
Helt til sist må jeg bare ta med denne installasjonen. Så vanskelig, så enkelt og så genialt. Og moro!Ikke mindre enn 21 opplevelser fikk altså bli med i oversikten over topp cacheopplevelser i 2020, og her burde det være litt for enhver smak. Si gjerne ifra hvis du drar ut og tar noen av disse, hadde vært moro å høre hva du synes!
-
De siste dagene av juleferien
Nå er nesten 2 uker juleferie straks over, og denne helgen har jeg bare gjort ting jeg har hatt lyst til. Jeg skal ikke påstå at jeg har lyst til å dra på jobb i morgen, men det har ingenting med jobben i seg selv å gjøre, det har med å gjøre at det er så himla deilig å ha ferie 😉
Fredag kveld hadde Eileif gått og lagt seg, og jeg satt og så sesongpremieren på Mesternes Mester. Min favoritt var Pølsa, det varte dessverre ikke lenge. Nairo blåste en lang marsj i hele Mesternes Mester, han brukte madrassen sin som hodepute og sov sin søteste søvn med øynene åpne:
Er det noe rart at jeg er så glad i denne merkelige hunden? 😀 <3
I går hadde C og jeg avtalt å dra på cachetur. Hun cacher ikke selv, men utviser en enorm interesse på mine vegne, og det er jeg så takknemlig for! Jeg prøvde å finne en kort og lettgått runde for min egen del, og så kunne vi heller ta noen andre cacher hvis tiden strakk til. Valget falt på Vetan i Fredrikstad, og vi la i vei med godt mot:
Vi brukte lengre tid enn forventet på de første cachene, og dermed var det et enkelt valg å korte ned på runden. C hadde bakt horn, og vi fant et fint sted for å nyte de og litt After Eight:
Det har tydeligvis vært noen form for steinbrudd her, og stedet vi lunsjet var en gammel bålplass med et sammenrast tak:
Det ble litt bushing for å komme oss tilbake til en større sti og dermed til den siste cachen, men vi fant ut av det til slutt. Og på veien kom vi over en tømmerstokk med nydelige snøfnugg:
Det ble noen stopp til før vi satt kursen hjemover, og resultatet for dagen var 11 funn og 1 DNF.
I dag tok Nairo og jeg oss en formiddagstur langs grusveien, og vi fikk nyte sola litt også:
Jeg er så glad for at jeg bor på landet og ikke trenger å tenke spesielt mye på hva jeg tar på meg når jeg bare skal ut på korte turer i nabolaget:
Rosa cherrox funnet i barneavdelingen i skobutikken. Camobukser arvet fra naboen. Oransje refleksjakke fått i julegave. Og på hodet hadde jeg lilla Heat Holders pannebånd fra Clas Ohlson. Herlighet… :p
Men vi fikk en fin liten tur, og Nairo koste seg som vanlig i langlina:
Spør meg ikke om hva han ser så intenst på, jeg kunne ikke se noe.
-
Velkommen, 2021!
Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!
Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:
Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂
Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.
Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:
Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:
Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!