Jeg har punktert
Det er vel den beste måten å beskrive det på: jeg har punktert. Lufta har gått totalt ut av meg, det er null energi igjen. Så nei, det er ikke bilen jeg snakker om 🙂
Legen tok blodprøver i dag, hvis det er noe galt, får jeg beskjed innen utgangen av uka. Han testet også for diabetes, men det har jeg ikke, takk og pris! Men det endte uansett med en sykemelding, 100 % ut neste uke, så 50 % i to uker etter det. Så min jobb nå blir å samle krefter på alle mulige måter, uansett om det betyr å dra på cachetur når det er vær for det, brodere når armene vil være med på det, eller bare ligge rett ut i sofaen med en bok, et ukeblad eller en film eller lignende på tv’n.
På den ene siden er jeg veldig glad for å bli tatt alvorlig, siden det ikke er noe synlig galt med meg som et brukket bein eller influensa eller lignende. På den andre siden er jeg faktisk redd for å virke som en hypokonder. Er det faktisk så ille som jeg beskriver det? Overdriver jeg på noen måte? Men jeg vet innerst inne at jeg forteller legen de reelle tingene jeg opplever, og noe mer enn det kan jeg ikke gjøre.
Hva gjør dere for å få energi? Har dere noen tips til meg?
{minsignatur}
4 Comments
Ola
Min måte å få energi på er å tilbringe tid mutters åleine. Hell is other people, som hainn Sartre sa det 😉
Håper du finn di energikjelde, dette høyrest slett ikkje bra ut 🙁
Kjersti
Takk for tipset, jeg skal absolutt ha det i bakhodet!
Min normale energikilde de siste månedene har vært cachinga, men det frister ikke mye i dette været akkurat. Uansett: takk for omtanken 🙂 Jeg har levd lenge nok til å vite at ting ordner seg til slutt, noen ganger krever det bare litt mer jobbing, og jeg tror at dette er en av de gangene.
Siv Anita
Du høres ut som du er der jeg var i februar (men jeg hadde ikke vett nok til å gå til lege før i april…) Da var jeg fullstendig utslitt.
Det min superlege sa til meg var at jeg måtte få nok søvn, fikk sovemedisin (lavdose beroligende), og så måtte jeg gjøre ting jeg hadde lyst til. Klærne på vaskerommet stikker jo ikke av selv om jeg gjør det…. og de kan tas en annen gang…
Jeg sov, og sov, og sov… gikk tur, var på hytta og sulla, og så kom geocachinga; da fikk jeg ny energi; fordi jeg fikk ny glede – gleden av å finne det man leter etter!!!
Mitt råd er; gjør det du vil, finn det som gir deg glede, for det er det som gir deg energi… Kanskje trenger du å svinge hammeren på hytta; slå noen “jobb-telefon-samtaler” i hodet med en hammer?!?! Kanskje trenger du en seriøs cachejakt? Kanskje trenger du å sove i 72 timer? Ikke gjør noen MÅ ting, bare VIL ting!!!
I hjertet mitt, Kjersti! Stor bamseklem
Kjersti
Jeg har vel egentlig vært litt som dette av og på i et par år, men har kommet meg gjennom ganske greit. Nå får vi bare se om prøvene sier noe eller ikke, da vet jeg så mye mer.
Jeg er egentlig ganske flink til å gjøre vil-ting. Og når jeg på en normal ukedag har ca 3-4 timers fritid (alt annet går til søvn, kjøring og jobb), så er jeg også flink til å bruke den tiden på meg selv. Men av og til topper ting seg bare, og dette er vel en av de.
Tusen takk for råd og tips, jeg skal gjøre mitt absolutt ytterste, og så får vi snakke med noen værguder om å sende oss litt bedre vær, så det går an å komme seg ut på cachetur eller i det minste en tur i skogen rett her oppe for å plukke sopp til mamma 🙂
I hjertet mitt tilbake, Siv Anita! Stor klem!