Pappasavn

Jeg savner pappa hver eneste dag, men av og til dukker det opp ting som gjør at jeg tenker litt ekstra på han og savner han litt ekstra. Jeg var jo ikke gamle jenta da han døde, så jeg har ikke så mange konkrete minner av han, men ett av de handler om de gode gamle flaskekorkene:

Selvfølgelig var pappa verdens sterkeste, det mener jo de fleste barn, vil jeg tro. Og jeg husker så inderlig godt at han tok korken av flaska og så klemte han sammen korken. Og jeg prøvde så godt jeg bare klarte, tok i med all min kraft, men jeg klarte det ikke.

Etter at pappa døde og etter at jeg ble større og sterk nok til å klare det selv, har jeg ikke vært i stand til å ta av en slik kork av en flaske uten å klemme sammen korken. Jeg bare må gjøre det, som et minne om og en heder til pappa. Dermed blir det til at det gjøres hver jul, for det er egentlig bare da jeg har sånne flasker:

De sekundene, fra jeg tar flaska ut av kjøleskapet til jeg kaster den flatklemte korken, tenker jeg litt ekstra på den sterke pappaen min <3