• Høyt oppe og litt under middels

    Om torsdag fikk jeg dratt innom senteret en tur etter jobb, og for første gang synes jeg det var vondt å se på alle forslag til farsdagsgaver. Jeg har levd i 38 1/2 år uten pappa og klart det alltid har vært sårt å “bare” kjøpe en blomsterbukett til graven hans, men nå traff det meg skikkelig at jeg ikke får skjemt han bort med en gave. Men roser skal han alltid få, gratulerer med dagen, englepappaen min <3

    Jeg hanglet meg gjennom jobb både torsdag og fredag. Fredag dro jeg hjem fra jobb og tok livet med ro, før jeg dro tilbake til byen på kvelden. Er jeg på sydsiden i byen på kvelden, MÅ jeg ta et bilde som dette:

    Hvorfor jeg var på sydsiden? Jo, jeg skulle endelig få se og høre Maria Mena live! Det har jeg hatt lyst til i gudene vet hvor mange år, så da billettene ble sluppet i mars, gadd jeg ikke engang å prøve å få med meg noen, jeg bestilte sitteplass til meg og kun meg (for jeg klarer ikke stå i 2 timer, og ikke hadde jeg sett henne hvis lille jeg skulle stå blant normalhøye folk). Og for en konsert! 760 mennesker:

    Og jeg koste meg fra start til slutt, med både smil, latter og tårer. Dama er nydelig på alle måter, og da hun i tillegg spilte begge mine favorittlåter, måtte jo bare kvelden være perfekt:

    Jeg lever fortsatt på den magiske opplevelsen denne konserten var, men resten av helgen har vært tung. Formen er fremdeles ikke bra, lite søvn har ikke hjulpet, og jeg har rett og slett bare vært nedfor. Og det er det lov å være en gang i ny og ne, så lenge man ikke blir der nede over lengre tid.

  • Kaldt

    Vi pleier ikke akkurat ofte å få kulde i mer enn et par dager i strekk her nede, men nå har det vært -10 og lavere i ihvertfall en ukes tid (eller er det to uker nå?), og det har ikke tenkt å gi seg ifølge værmeldinga. Så det gjelder å kle på seg, og helt ærlig så bryr jeg meg ikke så mye om hvordan jeg ser ut når jeg må bevege meg ute, hovedsaken er å holde meg varm.

    Det samme gjelder innendørs. Det skulle vært byttet panel på huset og det skulle vært etterisolert, men det får bli når vi blir rike (eller har råd til å utvide huslånet). Derfor må vi leve med lave innetemperaturer, og derfor blir det også til at jeg kler på meg litt ekstra. Pysj under kosebukser og hettegenser, for eksempel 😉

    Om fredag startet vi å fyre i vedovnen ved 15-tiden, vi kom nesten opp i 17 grader inne før jeg gikk og la meg ved 2230-tiden. Nei, jeg ville ikke vite hvor få grader det var inne da vi kom hjem fra jobb.

    I går morges gadd jeg ikke fyre opp før jeg dro til byen. Hovedmålet i går var en blomsterbutikk og så kirkegården, pappaen min skulle fylt 88 år i dag:

    Det er ikke sånn at jeg går og kjenner på en intens sorg hver dag, men jeg kjenner at jeg savner han mer og mer for hver dag og hvert år som går. Så det ble noen tårer på kirkegården i går, for det gjør fryktelig vondt å ikke ha han her.

    Nairo var med meg til byen, så vi parkerte ved den ene jobben min og gikk en runde på rundt halvannen kilometer med masse helt nye aviser for Nairo å lese. Jeg hadde tatt på han dekkenet da det blåste surt i går:

    Og etter å ha fått brukt det skikkelig, ser jeg at jeg absolutt skulle kjøpt en størrelse større for at det skulle få dekket hoftene og bakparten hans bedre. Men, som jeg sa i det forrige innlegget om dette, så er det ikke ofte han kommer til å ha det på seg, og han var god og varm da vi kom tilbake til bilen.

    En selfie måtte vi ta:

    Eller, som dere ser, så var vel jeg den som var mest opptatt av å ta en selfie 😉

    Selv med den iskalde vinden, så var det nydelig i går. Og det er alltid morsomt å se festningen fra litt nye vinkler:

    Midt i bildet er kommandantboligen, og nesten til venstre i bildet er det en hvit firkant, det er klokketårnet, det høyeste punktet på festningen.

    Begynte å fyre i ovnen ved 1230-tiden, og da jeg gikk og la meg rundt kl. 2245 var vi nesten oppe i 19 grader inne. Ja, det er huskaldt her!

    I dag har det vært litt mildere ute, litt mer skyet og faktisk bittelitt snø, og dermed er det litt enklere å komme opp i temperatur inne også. Vi har rundet 20 grader for første gang denne helgen! Hurra 😀

  • Annerledes bursdagsfeiring, og kveldscacher

    I går fylte den fine mammaen min 80 år:

    Jeg hadde invitert en haug med mennesker til feiring i morgen, men det måtte jeg jo avlyse på grunn av denne hersens koronaen. Men jeg kommer til å invitere de igjen når verden har blitt normal, for en 80-årsdag skal ikke forbigås i stillhet!

    Jeg måtte noen ærender på begge jobbene mine i går, og benyttet anledningen til å kjøpe en blomsteroppsats til mamma og stikke oppom henne. Ingen klemmer ble utvekslet, jeg tok ikke på noe som helst hos henne, bare for å være på den sikre siden. Men jeg ville se henne, om så bare for en liten time, på dagen hennes. Det er sikkert noen som reagerer på det og mener jeg burde holdt meg unna, og det er greit, det skal dere få mene.

    Bursdagsgaven til henne skulle jo være selskapet i morgen, men jeg hadde en overraskelse på lur også. Egentlig var dette like mye en gave til meg selv som til henne, og den ble ordnet for 3 uker siden, få dager før verden stengte:

    (Bildet er tatt da den bare var et par-tre dager gammel, den har grodd fint nå).

    Jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å reagere, men da jeg sa at nå kom jeg alltid til å ha henne og pappa med meg, så gråt jeg litt og så gråt hun litt, og så var alt bra. Og jeg er SÅ FORNØYD!

    Da jeg kom hjem fra byturen var vi strømløse på grunn av en fryktelig vind:

    Etter å ha ventet og kjedet oss i noen timer bestemte vi oss for å kjøre en tur. Eileif bestemte hvor vi skulle kjøre, jeg fulgte med på cachekartet for å se om det lå noen cacher underveis. Første stopp ble ved Tista, en cache jeg aldri har giddet å stoppe ved, men i går fant jeg den. På vei tilbake til bilen ble jeg gående i en haglskur:

    Så kjørte vi gjennom Tistedal mot Aremark, og svingte inn på Torpedalsveien i Aarbu-krysset. Der ligger BMX-banen, så da stoppet vi for at jeg skulle få tatt en av de to cachene der. Og tror dere ikke at det begynte å snø da jeg gikk tilbake til bilen! Snøværet fulgte oss langs nesten hele Torpedalsveien, vanskelig å se på bildet:

    Heldigvis ga det seg, og det var altfor mange varmegrader til at det ble liggende. Og heldigvis var strømmen tilbake da vi kom hjem, men nettet kom ikke tilbake før like før jeg gikk og la meg. Derfor ikke noe blogging i går.

    I dag har det også både snødd og haglet, men igjen er det for varmt for at det skal legge seg.

    Nå er det helg, og så er det noen arbeidsdager før vi får greie på hva som skjer med skolene etter påske. Kanskje det også blir noe jobbing i påska, det kommer helt an på hvordan viruset utvikler seg og hvordan behovet for tilsyn utvikler seg.

  • Pappasavn

    Jeg savner pappa hver eneste dag, men av og til dukker det opp ting som gjør at jeg tenker litt ekstra på han og savner han litt ekstra. Jeg var jo ikke gamle jenta da han døde, så jeg har ikke så mange konkrete minner av han, men ett av de handler om de gode gamle flaskekorkene:

    Selvfølgelig var pappa verdens sterkeste, det mener jo de fleste barn, vil jeg tro. Og jeg husker så inderlig godt at han tok korken av flaska og så klemte han sammen korken. Og jeg prøvde så godt jeg bare klarte, tok i med all min kraft, men jeg klarte det ikke.

    Etter at pappa døde og etter at jeg ble større og sterk nok til å klare det selv, har jeg ikke vært i stand til å ta av en slik kork av en flaske uten å klemme sammen korken. Jeg bare må gjøre det, som et minne om og en heder til pappa. Dermed blir det til at det gjøres hver jul, for det er egentlig bare da jeg har sånne flasker:

    De sekundene, fra jeg tar flaska ut av kjøleskapet til jeg kaster den flatklemte korken, tenker jeg litt ekstra på den sterke pappaen min <3

  • Det går bedre

    Og så er snart denne helgen over også. Er jo ikke mer enn noen timer siden jeg dro hjem fra jobb om fredag! Da dro jeg utom Svinesundparken og kjøpte memory foam-madrass til Nairo. Størrelse 60×120 cm, passer perfekt:

    Han har en god del ekstra å gå på på hver side. Dere husker sikkert hvor skeptisk han var til den nye, store kurven sin for et års tid siden. Jeg forventet samme reaksjon på madrassen, men der tok jeg helt feil. Jeg rullet ut madrassen på gulvet, han gikk oppå og la seg ned med en gang! Så nå veksler han mellom kurven, madrassen og gulvet, og virker strålende fornøyd.

    I går dro Eileif til Sverige og handlet, blant annet Omega3 og en olje med glukosamin til Nairo. Nairo fikk første runde med det i går kveld, blandet inn i våtfôr, og det gikk ned på høykant. Må bare passe på at han ikke blir for bløt i magen.

    Jeg dro til byen og handlet i går. Laken til den nye madrassen til Nairo og et par ting til meg. Så kjøpte jeg blomster til pappa, han skulle ha fylt 86 år om torsdag, så jeg var på kirkegården hos han i går. Kjøpte også blomster til mamma og satt hos henne en times tid. Ny runde med opplæring i smarttelefonbruk. Hun sliter med å treffe tastaturet når hun skal skrive sms, så det har hun stort sett ikke gjort siden jul. Men nå fikk hun en pekepenn, og da gikk det mye bedre.

    I formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. De siste to dagers vind og regn har gjort at så å si all snøen er borte:

    Heldigvis gjelder det også all isen! Gårdsplassen var så full av is i går morges at jeg var redd jeg ikke skulle komme meg opp på veien. Nå er det i all hovedsak bart.

    Det blåste bra i dag også, her er mister fluffbutt i med- og sidevind:

    Hentesveis? :p

    Vi prøver å variere underlag så mye som mulig, og nå gleder jeg meg til det blir tørt i skogen så vi kan gå litt der også.

    Så hvordan har det gått med Nairo siden røntgingen om onsdag? Vet dere, jeg synes det har gått over all forventning! Han begynner å bli seg selv igjen; en litt grinete, gammel gubbe som kjefter for det minste. Og det har jeg savnet, selv om det til tider er en ørliten smule irriterende 😉 Han kommer opp i 2. etasje og legger seg, han hopper opp i senga og opp i sofaen, men ber om hjelp når han vil ned (står bare og stirrer på oss). Jeg kan ikke si jeg har sett han halte noe særlig i løpet av helgen, men han sukker/stønner når han legger seg ned. I tillegg har han begynt å strekke seg skikkelig igjen, jeg har egentlig ikke lagt merke til at han sluttet med det, men når han gjorde det her om dagen, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde sett en skikkelig strekk på lenge, og han har alltid vært flink til å strekke seg.

    Så alt i alt synes jeg dette ser positivt ut, og selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle tatt forkalkningene for han og selv om jeg vet at han aldri kommer til å bli frisk, så er jeg lysere til sinns nå enn jeg var om onsdag og torsdag.

    Så vil jeg avslutte med et par spørsmål, gjerne til dere som har erfaring med hund med forkalkninger:
    – Jeg forventer ikke noen stor kuldeperiode igjen denne vinteren. Kanskje noen dager med noen få minusgrader, men ikke mange dager med tosifret minus. Bør jeg allikevel kjøpe et varmedekken til han for å holde hofta varm? Han har underull, men er ikke fullpelset for tiden.
    – Jeg skjønner at tiden med å kaste ball med han er over, både ute og inne. Men tennisballen er midtpunktet i livet hans, og jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser han går rundt og leter etter den. Bør han få den tilbake, så han ihvertfall har den? Eller må jeg gjøre meg hard? Gummileker bryr han seg ikke om, og alt som er laget av stoff eller tau tygger han i stykker.

  • Dagen som bare blir verre for hvert år

    Denne datoen bringer med seg en berg- og dalbane ut av en annen verden. For 10 år siden ble ei lita snuppe født, og jeg er så glad i den jenta! For 50 år siden ble ei fantastisk fin dame født, og jeg er like glad i henne! Og det er ikke noen av disse to som er årsaken til at dagen blir verre å takle.

    For 35 år siden i dag ble min mor enke og jeg mistet min pappa. Det er 35 år og 1 dag siden jeg sist så pappaen min, og selv om jeg savner han hver eneste dag, hele året, så merket jeg allerede tidligere denne uka at 35 år var en milepæl, et halvrundt tall som helt klart har gjort mer inntrykk på meg.

    Sist jeg ikke klarte å holde tårene tilbake på pappas grav, var da Eileif og jeg var der for å legge ned blomster to dager etter at vi giftet oss. I dag rant tårene igjen.

    Kjære gode, snille pappaen min, jeg savner deg så inderlig <3

  • Fordømrade elendige franske greier!

    For tre ukers tid siden var stasjonsvogna på verkstedet for noe småtterier. Nå koster jo alt som har med bil å gjøre gjerne noen tusenlapper, men dette var en overkommelig utgift.

    For to ukers tid siden var personbilen på verkstedet for noe større greier. En del mer tusenlapper flagrer ut fra konto for dette, men må man, så må man.

    I dag fikk jeg diskolys i dashbordet i stasjonsvogna like etter jeg dro fra jobb. Fikk kjørt ned på parkeringsplassen til Tistasenteret, stoppet motoren og ventet et minutts tid før jeg forsøkte å starte bilen igjen, og da kom den lett gjenkjennbare lyden av ingenting. Null og niks. Så da var det bare å finne frem mobilen, som selvsagt hadde ytterst lite strøm på seg, ringe forsikringsselskapet og be om veihjelp. Kunne det være batteriet? Dynamoen? Ikke godt å si. Men dette ble utsikten min en halvtimes tid:

    Jeg prøvde å få tak i Eileif samtidig. Han hadde lang dag på kurs, og var jeg heldig, ville jeg få tak i han før han kjørte gjennom Halden sentrum, så han kunne plukke meg opp.

    Veihjelpen kom etter en halvtime, og han fikk like lite start på bilen som meg. Så var det å ringe ut til verkstedet og si ifra at dette franske monsteret av en bil var på vei ut til de. De skal prøve å se på den til onsdag, og hvis det bare er dynamoen, får de fikset den til fredag. Krysser fingrene for det!

    Fikk heldigvis tak i Eileif idet han skulle forlate kurslokalene i Sarpsborg, så han skulle hente meg. Og ikke gikk mobilen tom for strøm heller. Yay!

    Altså, jeg kan jo ikke annet enn å le. Ja, vi har to gamle biler som begge har gått langt, og jeg vet at jeg derfor må forvente mye vedlikehold og høye utgifter. Men det er litt ironisk at det sjeldnere er noe galt med personbilen, som er 4 år eldre enn stasjonsvogna. Jeg skal ihvertfall love dere at den dagen stasjonsvogna er gjeldfri, så skal jeg kaste den ut på skroten!

    Og som en liten avslutning, og som også blir et tilbakeblikk til min barndom: vi hadde en Peugeot da jeg var liten. Pappa skrudde en del på bil selv, og jeg husker tydelig hvor mye han bannet den bilen opp og ned og i mente. Allikevel var jeg så teit at jeg kjøpte fransk bil selv. Så nå sitter pappa oppe på en sky og enten ler seg skakk av meg, eller så river han seg i håret på mine vegne. Men uansett hva han gjør, så håper jeg bilen blir i orden til fredag. Jeg har kontrolltimen hos tannlegen til mandag, og kommer meg ikke dit uten bil. I tillegg skulle Nairo hatt svensketabletten i morgen, så nå får jeg ikke tatt han med over grensa før han har vært hos veterinæren to ganger.

    Det er lov til å si VRÆL nå, ikke sant?

  • Klar – svisj – ferdig

    For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!

    Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.

    Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.

    Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.

    Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.

    Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:

    Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂

    På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.

    Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.

    I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:

    To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.

    Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉

    Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.

    Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:

    4-131116-pappaDet er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
    Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3

  • Valpelykke

    En stund etter at jeg sto opp, fikk jeg et vakkert skue ut av kontorvinduet. Jeg er bombesikker på at det var pappa som feiret bursdagen sin med å farge himmelen rosa:

    1 070215 SoloppgangGratulerer med dagen, kjære pappa! Det ligger roser på graven din, og du er i hjertet mitt, alltid <3

    Til torsdag er Pufflingens valper 8 uker, så denne helgen var siste mulighet for meg for å få hilst på de igjen. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det gjelder å hilse på valper 😉 Det blir også litt spesielt for meg så lenge jeg har falt så totalt for valpenes mamma, Muffy er liksom litt min (men hun skal få fortsette å bo hos deg, Fia 😉 ).

    Valpene ble sluppet ut når jeg kom, og de har blitt store siden sist jeg var der! Dette tror jeg er Lilla Alchemilla:

    2 070215 Pufflingens A-kullOg dette tror jeg er Aconitum, som jobber med å rydde opp i hagen:

    3 070215 Pufflingens A-kullHer er jeg rimelig sikker på at det er Anthriscus som har satt seg ordentlig på rumpa, akkurat sånn bare valper kan:

    4 070215 Pufflingens A-kullMamma Muffy veileder to valper i hvordan å komme over skyhøye brøytekanter:

    5 070215 Pufflingens A-kullJeg tror det er Adonis som ligger her og tar livet helt med ro:

    6 070215 Pufflingens A-kullHer er det nok Aconitum igjen, som har funnet seg en pinne. Den pinnen vil “tante” Sally gjerne ha, og hun tok den også. Se så slukøret valpen ser ut på siste bilde, stakkars.

    7 070215 Pufflingens A-kull

    8 070215 Pufflingens A-kull

    9 070215 Pufflingens A-kull

    Liten valp med høye bakbeinsløft på tur ut i den store verden sammen med mamma:

    10 070215 Pufflingens A-kullSally-jenta, som jeg også er så glad i:

    11 070215 Pufflingens A-kullVakre lapphundrumper! Og så de bittesmå halene som allerede krøller seg så fint!

    12 070215 Pufflingens A-kull“Road-kill”-leke var kjempepopulært, og både Muffy og valpene ville gjerne ha den. Muffy hadde drakamp med de, men på de to siste bildene ser dere at valpene samarbeider for å lure mamma. En valp står klar til å gjøre en avledningsmanøver, en annen distraherer mamma, og den tredje stikker av med leka 😉

    13 070215 Pufflingens A-kull

    14 070215 Pufflingens A-kull

    15 070215 Pufflingens A-kull

    16 070215 Pufflingens A-kull

    Utspekulerte små pelsdotter 😉

    Vi kom oss inn og satt oss selvsagt i valpenes område, kjøkkenet. Den ene grinda, som deler spisestua fra kjøkkenet, sto delvis åpen. Allikevel klarte disse to å legge seg på hver sin side av grinda og late som om de ikke fikk tak i hverandre. Det var et skikkelig leven med bjeffing, knurring og flekking av tenner, akkurat så nydelig som valper får det til. Innimellom stoppet de, akkurat som de ville si “Nei, vi gjør ikke noe galt, vi er så uskyldige, såhh!”, og så satt de igang igjen 😉

    17 070215 Pufflingens A-kull

    18 070215 Pufflingens A-kull

    19 070215 Pufflingens A-kullMen selv små og søte valper blir trøtte og slitne innimellom, og vakrere og mer uskyldige skapninger skal man lete lenge etter:

    20 070215 Pufflingens A-kull

    To tvillinger som sover søtt:

    21 070215 Pufflingens A-kullTror det er Adonis til venstre og Anthriscus til høyre.

    Her er det Anthriscus som sier “Hei!”:

    22 070215 Pufflingens A-kull“Neida, jeg er ikke trøtt i det hele tatt!”:

    23 070215 Pufflingens A-kull“Jeg bare blunker til deg, jeg har bare ikke lært å blunke med kun ett øye enda”:

    24 070215 Pufflingens A-kull“Det var da veldig så tung snuta mi ble da!…zzzz.zzzz” 😉

    25 070215 Pufflingens A-kullValpekos!

    26 070215 Pufflingens A-kullValpepiraya!

    27 070215 Pufflingens A-kullOg en trøtt og sliten mamma Muffy:

    28 070215 Pufflingens A-kullJeg har ikke engang tenkt å si sorry for å bombardere dere med så mange bilder i ett og samme innlegg, for jeg klarte ikke kutte ut noen. Alle bildene forteller jo en liten historie!

    Tusen takk for at jeg fikk komme en siste gang og hilse på valpene, Fia! Jeg skulle så ønske at en av de skulle flytte hit til meg, men det får bli en annen gang, en gang i fremtiden. Og så må jeg ønske alle valpene lykke til i sine nye hjem, jeg håper jeg får fulgt med på de via bilder her og der.

  • Ikke helt min sommer

    Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!

    Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.

    For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.

    Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:

    1 290714 01 Juli 1980 Pappa foran hyttaI juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:

    2 290714 300703 Nordens ArkI 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:

    3 290714 120604 Nye SvinesundbroenDet ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:

    4 290714 080706 ArkasEtter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:

    5 290714 010708 Eileif og DSommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:

    6 290714 060709 BergenDen samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:

    7 290714 080809 GulrøtterSå kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:

    8 290714 190710 Riving på hyttaSommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:

    9 290714 290711 Bading på PrestebakkeI juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:

    10 290714 2012 Hellemojuvet 227I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!

    11 290714 140713 Telttur i Tresticklans NationalparkSiste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:

    12 290714 250713 Ferietur - Elven MysubyttaDet har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.