Et A-menneske i ukjent terreng
Det var en gang et b-menneske som etter 2 1/2 år sluttet å jobbe skift og begynte med bare dagtidsjobbing. Dette b-mennesket var også et rutinemenneske, så etter kort tid var nok en rutine innarbeidet: stå opp til samme tid hver dag, uansett om man skulle på jobb eller ikke. Den første tiden ble dette kilde til frustrasjoner, for hva i alle dager skulle man opp å gjøre før kl. 7 på en lørdag eller en søndag? Og hva var sjarmen med å bli trøtt ved 22-tiden hver eneste kveld, hele uka gjennom?
Men når man hadde fått noen grå hår ekstra og til slutt skjønt verdien i å være ferdig med huslige plikter allerede før kl. 11 en lørdags formiddag, forsto b-mennesket at man hadde blitt et fungerende a-menneske, og var egentlig ganske fornøyd med det. Selv om man egentlig ikke fremdeles forstår hvorfor man skal være nødt til å legge seg tidlig på helgene, bortsett fra at det er den eneste måten å få nok søvn på. For man våkner jo til nogenlunde samme tidspunkt uansett hvor sent eller tidlig man legger seg.
Dette b-mennesket var meg, og dette a-mennesket er meg. Og i det store og hele har jeg ikke noe problem med å være a-menneske. Som det meste annet i livet mitt, har det blitt en rutine jeg trives med å ha. Men dager som i dag skaper derfor problemer. Eller egentlig begynte problemet allerede på lørdag. For så lenge Skal vi danse går på TV2, er det ingen andre tv-program som er interessant å se på. Men det er jo faktisk det, for samtidig med Skal vi danse går også Den store reisen, og jeg klarer ikke å se på to programmer samtidig, selv om jeg hadde hatt to TV’er.
Problemet har i hele høst blitt løst ved at Den store reisen går i reprise på søndager, så det har faktisk aldri vært noe problem. Før nå. For nå har skisesongen startet, og da tar jo det over alt av sendetid på NRK på dagtid, akkurat som tippeligaen tar over alt av sendetid på TV2 i den rette sesongen. Så det gikk aldri noen reprise av Den store reisen på søndag.
Nett-TV, sier du? Ja, så absolutt, og jeg har ingen problemer med å se program på nett-TV. Vel og merke hvis jeg hadde hatt bra nok internettilkobling, eller om det er nettleseren som er problemet, eller om det er kombinasjonen av nettleser og nett-TV. Gudene vet, men jeg akter ikke å se på et 40 minutter langt program som hakker hvert åttende sekund og som må buffre hvert femtende sekund. Jeg ser ikke engang på et 5 minutter langt program under slike forhold.
Så da blir løsningen reprise på TV uansett, men selvsagt en veldig sen reprise, siden det er den eneste reprisen som finnes. Og sent for meg er alt etter kl. 22. Denne reprisen starter kl. 2345, det vil si nogenlunde samtidig som jeg normalt er langt inne i et drømmeland jeg ikke husker et kvekk av dagen etter. Så da er spørsmålet: hvordan holde seg våken mer enn 2 timer lengre enn normalt?
Skal man sitte foran pc’en og prøve å finne noe som holder på oppmerksomheten?
Eller skal man sette seg i godstolen og fordype seg i bryllupstips?
Siden det faktisk er et TV-program man venter på, er det kanskje en idé å holde seg i nærheten av TV’en?
Men ved nærmere ettertanke er kanskje ikke det så lurt allikevel, for da er risikoen for å havne i en slik posisjon ganske stor:
Så hva gjør man når man 40 minutter før programmet begynner er så trøtt at øynene svir og man faktisk hører senga rope etter seg? Jeg er i totalt ukjent terreng og trenger virkelig tips, uansett om jeg får brukt de i kveld eller om jeg kan ha de på lur til en senere anledning!
{minsignatur}
12 Comments
Cecilie
Tips 1: Ignorer ropene fra senga, du må lære deg selektiv hørsel (E: Bullshitfilter)! Jeg har ikke utviklet denne egenskapen, og kan ikke hjelpe deg der.
Tips 2: Sett fyrstikker i øynene for å holde de åpne. Jeg har ikke gjor dette
men:
Tips 3: Reis deg opp, finn på noe du kan gjøre i stående eller gående stilling. Øynene slutter å svi, og oppmerksomheten mot trøttheten forsvinner.
Posisjonen du har inntatt på sofan er livsfarlig i forhold til det programmet du venter på. Det sier i alle fall min erfaring. Risikoen er at du våkner på sofan om 1,5 timer, og programmet er allerede slutt.
Hva skal jeg si: Kos deg? Ha en fin tv-kveld? Lykke til?
Kjersti
Takk for tips, Cecilie! Jeg jobber intensivt med å utvikle bullshitfilter, men det tar tydeligvis år med trening. Fyrstikker i øynene tror jeg er vondt, men da tror jeg hensikten med å holde seg våken antagelig oppnås. Tips 3 tror jeg er det enkleste og minst smertefulle alternativet, jeg må bare få fantasien til å fungere for å finne på noe å gjøre i stående og/eller gående stilling 🙂
Jeg er egentlig ganske flink til ikke å sovne mens jeg ser på tv, men det har skjedd de senere årene, så jeg er redd det skjer igjen. Derfor prøver jeg ikke 😉
Alle tre er veldig bra, og tusen takk! 🙂
Eileif
Hmm…lurer på om jeg skal ta patent på bullshitfilteret mitt 😉
Kjersti
Hvis du finner ut hvordan du kan lære det bort, så bør du så absolutt ta pantent på det, min kjære, for da blir du rik!!!
Eileif
Det glemte jeg, hvis det skulle være sånn at du sovner, skal jeg nok passe på å vekke deg.
Jeg har en aldri så liten bøtte med kaldt vann stående på lur 🙂
Kjersti
Eileif: Jeg antar at du synes det å ligge og sove i garasjen i minusgrader er en god idé? Kaldt vann du liksom, ikke i min nærhet nei 😉
Siv Anita
Først og fremst; Eileif; du bør ta patent på bullshitfilteret ditt… bare prøv å google det! For da skjønner du at det er et godt brukt filter, over hele verden!!! *ler* Men jeg er nå i allefall blitt veldig glad i det!!!
Kjersti; løsningen er; kl. 22:00 kler du på deg og din kjære (han kan kanskje kle på seg selv *ler*) og monterer hodelykt på hodet, så går du til postkassestativet og monterer en cache… Siden instalasjonen må være ganske avansert, og GPS’en må få tid til å tilpasse seg miljøet, regner jeg med at dette tar ca. 1 time og 15 minutter (da inkl. påkledning og planlegging av turen). Til dere da er hjemme igjen; er dere sansyneligvis så frossne at dere må tine før dere kan legge dere, etter tining er det bare 5 minutter til programmet begynner, noe som gir veldig knapp tid for å legge inn cachen til godkjenning… *ler*
Ja, men det løser bare problemet denne gangen!, tenker kanskje du… MEN neste gang går dere 200 meter lengre, finner ei gran og gjentar prosessen. Jeg tror der må starte 5 minutter før, siden GPS’en ikke er glad i grantrær!!!
*KLEM*
P.S! Er en smule spent på om dette funker….
Kjersti
Siv Anita: *ler og ler* Slett ikke noe dumt forslag! Jeg hadde antagelig blitt våken av skrekk fordi jeg vet vi har grevling i området og de har jeg lite lyst til å møte på midt i natta. Men det var absolutt noe å vurdere neste gang, gud forby at det blir noen neste gang forresten 😉 Men jeg holdt ut, jeg var våken helt til programmet sluttet og jeg tror jeg sovnet sånn ca 3 minutter etter at hodet traff puta 😉 Og selvsagt våknet jeg litt før kl. 7 i dag…
Skulle jeg noen gang prøve ut dette, blir det et blogginnlegg om det i så fall, så du får så absolutt greie på om det funker eller ikke! Stor klem 🙂
Pia
Bullshitfilteret mitt sitter i krøllene mine, og jeg kan rapportere at filteret fungerer utmerket. Mange svinger forvirrer jo alltid. 🙂 Det ble spesialutviklet når jeg satt og skulle høre på alle som klaget over telefon.
De andre tipsene noterer jeg meg, for i et møte på jobb i dag, følte jeg at jeg trengte våken-tips. Er litt flaut når møteleder ser at du kjemper for å ikke duppe av. hehe
Kjersti
Pia: så hvis jeg går tilbake til å gjøre sånn jeg gjorde på 80- og tidlig 90-tallet, dvs å ta permanent, så fungerer bullshitfilteret mitt også? For det er i så fall veldig gode nyheter, for jeg savner krøllene mine! 😉
Det er ikke en god ting å nesten falle i søvn på et jobbmøte nei, håper du får nytte av noen av de 🙂
Pia
Åhh, nå husker jeg deg med krøller. Men nå er det svært sjelden jeg ser folk med permanent. Det er slett hår som er inn, så jeg får være upop med mine krøller, for rettetang gidder jeg ikke å ordne med om morgenene, da sover jeg. 🙂
Kjersti
Pia: Ja, det stemmer nok det, tror jeg har tatt permanent én gang etter at jeg begynte på TC, men det var også siste gangen, siste krampetrekning før jeg ga slipp på 80-tallet 😉 Tror du hadde jobb nok når du rettet ut krøllene til julebordet det ene året, og da var du ikke Pia lengre heller, så ha krøllene dine du, du kler de 🙂