Melkekoking

I dag skulle vi ha grøt. Siden E skulle hente D og så handle, så var det logisk at jeg tok meg av matlagingen, ikke noe vits at min kjære skal måtte gjøre det når han kommer hjem når jeg kan ha maten klar. Kok opp 1,8 liter melk, sto det på pakken. Til og med jeg, som lager mat minst mulig, vet at melk gjerne koker over i løpet av et sekund eller to, så jeg sto og passet på og rørte. Rørte og rørte og rørte. Og rørte ennå litt til. Faktisk så rørte jeg kontinuerlig og slapp ikke kjelen med blikket. Så kom de første boblene, så steg melken. Jeg løftet opp kjelen og så på melken som fortsatte å stige, og så kokte det over. Er det ikke typisk? Og jeg har ihvertfall ikke vasken rett ved siden av komfyren, det er en meter kjøkkenbenk mellom, og på kjøkkenbenken sto jo desilitermålet med 4 dl risengryn. Jaja.

Etter å ha fått melkekjelen tilbake på komfyren, startet jobben med å få risengrynene ut av desilitermålet, noe som heller ikke var det letteste jeg har gjort i dag, siden de nå var såvidt begynt å svelle og klebe seg fast til desilitermålet. Men jeg fikk 4 dl risengryn opp i melken, og mens jeg rørte fikk jeg tørket opp den melken som ikke lenger befant seg i kjelen. Klok av skade hadde jeg nå platen på midt på treet-styrke, og belaget meg på 15 minutter med mer røring. 15 minutter gikk, gutta kom hjem, og det jeg da hadde i kjelen kan med litt godvilje beskrives som tykk suppe. “Koker det da?”, spute min kjære. Men nei, jeg har jo ikke turt å få det opp til kokepunktet igjen, i redsel for at det skal koke over igjen. Så da var det bare å øke varmen på platen og røre. Røre, røre, røre. Og etter 10 nye minutter med røring og nå koking, så ble det jaggu grøt på oss også.

Tror vi én gang for alle har fått bevist at jeg ikke gjør meg på kjøkkenet. Annet enn å sitte ved kjøkkenbordet og spise.

{minsignatur}