Lever vi over evne?

I går skrev Villmarkshjerte dette innlegget om god råd og dårlig råd. Istedenfor å legge igjen en kommentar hos henne (noe jeg uansett gjør omtrent annenhver dag), så tenkte jeg å komme med et svar til henne i min blogg. Jeg tror nemlig at det med god råd og dårlig råd er noe som opptar mange, og det er vel like mange meninger om hva som er dårlig råd som det finnes mennesker i denne verden.

Jeg er utrolig enig i at det er fryktelig irriterende å høre på folk klage over dårlig råd når de “sløser bort” penger på nye biler, dyre tv’er og stereoanlegg, lange utenlandsferier gjerne et par ganger i året og innkjøp av nye moteplagg stort sett hver måned. Det provoserer meg stort når de da klager når jeg ikke har råd til å være med på McDonalds en gang i ny og ne, fordi en middag der koster jo under hundrelappen. Vel, en hundrelapp for meg er minst 3 middager, og når man av og til må spise veldig enkle middager for å få kronene til å strekke til, så er en hundrelapp masse penger. På et tidspunkt i livet hadde jeg faktisk kr. 6000,- å leve for hver måned, og da gikk det kr. 2300,- til husleie og kr. 500,- til strøm hver eneste måned. Resten skulle dekke alt annet. Det gikk jo det også!

Men hva gjør man når man ikke klarer å se fler steder å spare penger på, og man allikevel ikke får regnestykket til å gå opp hver måned? Vi tar en titt på punktene:
Nei, jeg kjøper ikke lunch i kantina, jeg har med matpakke.
Ja, jeg røyker og jeg kjøper røyken min i Sverige. Kunne så absolutt spart masse penger på å slutte, og det er jo egentlig bare å slutte, men allikevel er det ikke bare å slutte. Jeg har faktisk ikke lyst til å slutte, og godtar at røykbudsjettet er en del av det månedlige budsjettet.
Ja, vi spiser godterier og kunne helt sikkert også spart masse på å både kutte ned og kutte ut. Men så tenker jeg…bare fordi jeg har dårlig råd, skal jeg da slutte å kose meg? Vi kjøper bare godt til lørdagene, og vi kjøper ikke hauger av godt, men gjerne har vi litt til overs slik at det blir litt godt hver dag, hele uka. Jeg for min del drikker ikke brus.
Nei, jeg kjøper ikke ukeblader, jeg arver Se & Hør og Hjemmet av mamma, og de blir så sendt videre til ei venninne.
Ja, jeg abonnerer på lokalavisen, både for å få med meg lokalnyheter (min lokalavis legger ikke ut alle artikler gratis på nett, og det er kun abonnenter på papirutgaven som får lov til å kjøpe abonnement på nettutgaven), men også for programblad og for oppfyring. Alle reklameavisene er så fulle i fargetrykk at det er vanskeligere å fyre med de. Og for min lokalavis er prisen pr måned kr. 185,-. Selvsagt ville det vært kr. 185,- spart i måneden å kutte det ut, jeg nekter ikke for det.
Nei, jeg er ikke medlem på noe treningssenter og kommer aldri til å bli det heller.
Jeg går ikke på caféer, jeg drikker ikke alkohol, jeg spiser ytterst sjeldent biff, jeg kjøper meg klær kun når jeg trenger det eller når jeg faktisk har penger til overs og finner noe jeg faller totalt for. Sko kjøper jeg mer av enn jeg trenger, men nok en gang går det på dette med å faktisk kunne unne seg noe av og til. Men jeg tror allikevel at jeg kan si at jeg kjøper unødvendige sko for ikke mer enn kr. 1000,- pr år.
Jeg går så og si aldri på restaurant, jeg handler kun på MasterCard når jeg vet jeg har råd til å betale det ut før rentene begynner å løpe.

Jeg har de siste 13 årene gjort alt jeg kan for å leve sparsommelig og få penger inn på bok, i tillegg til å betale ned den første bilen min. Jeg har droppet så og si alle utskeielser, jeg har levd så billig som mulig. Til slutt når man et punkt hvor man er så lei av å spare penger, så lei av å aldri ta seg råd til noe og så lei av å aldri faktisk ha råd til noe at man kjøper noe man kanskje ikke trenger. Og så sitter man (ihvertfall jeg) igjen med verdens dårligste samvittighet fordi jeg har sløst penger istedenfor å spare de. Men jeg ville ALDRI ha sløst bort penger fremfor å betale en regning!

Nei, jeg skal kanskje ikke hyle over dårlig råd når vi faktisk planlegger et bryllup og vi akkurat har kjøpt hund. Vi har tak over hodet (selv om det lekker), vi har vegger rundt oss (selv om panelen er småråtten her og der) og vi har en bil som tar oss fra a til b (selv om det er noe galt med den). Men når man aldri har mulighet til å legge noe til side for å dekke opp for de store utgiftene som alltid kommer før eller senere, man alltid må leve på det som kommer inn hver måned, har man da dårlig råd? Lever vi over evne?

{minsignatur}

2 Comments

  • Siv Anita

    Knallbra, Kjersti!!!

    Hele livet er fullt av hva, hvis, om og men… og det å ALDRI ha råd til et eller annet, fordi man sparer til f.eks. bryllup…
    … eller får regnestykket til å gå opp til tross for røyk og snacks, ja, da lever man vel etter evne, gjør man ikke?

    For å leve over evne låner man forbrukspenger, etter min mening i allefall.

    Måtte le av “tak over hodet – selv om det lekker” o.s.v…. urlite komisk!!!

    Masse store klemmer

    • Kjersti

      Siv Anita: Takk! Hadde jeg ikke vært så lei av å aldri unne meg noe, hadde jeg ikke prioritert hverken bryllup eller hund. Men for meg går begge deler også på livskvalitet og det å unne seg noe. Så får man heller fortsette på den sparsommelige stien etterpå og prioritere bytting av tak og kledning og bil fremfor ferie noe annet sted enn hytta. Og jeg kommer ALDRI til å ta opp lån for å bytte ut noe som fungerer, her brukes ting (uansett om det gjelder bil, klær, tv eller andre ting) helt til det ikke fungerer lenger.

      Godt at du så det komiske i det, det var faktisk det som var meninga 😉

      Store klemmer 🙂