Krumkakene er nesten i boks

Når det gjelder julekaker, er krumkaker min favoritt, og siden jeg fikk krumkakejern av mamma til bursdagen min i fjor, er det selvsagt at jeg skal lage krumkaker til jul. I fjor gikk det slik.

Utpå ettermiddagen i dag holdt jeg på å utsette hele stekingen til i morgen, men siden jeg egentlig har mer enn nok å gjøre i morgen fra før, tok Eileif og jeg kvelden til hjelp, og satt igang. Det tar jo sånn tid å steke krumkaker, og neste år MÅ jeg huske at jeg skal sette meg ved kjøkkenbordet, så jeg slipper å få så vondt i både føtter og rygg av å stå i halvannen time.

Husets tenåring feirer ikke jul her i år, så vi tre gjenværende hjalp hverandre med steking og rulling. Jeg stekte og rullet, Eileif holdt til krumkaka stivnet, og Nairo viftet luft for at krumkaka skulle stivne fortere:

Ja, han “vinker” faktisk med forlabbene nesten hver gang han står på to bein 🙂

Om Nairo husker den gode smaken av krumkaker fra i fjor, eller om han bare generelt er nysgjerrig på alt vi holder på med, skal være usagt, men han satt ihvertfall opp sitt peneste ansikt opptil flere ganger, i håp om at én av oss skulle smelte:

Nei, han har ikke fått smake, enda 😉

35 krumkaker ble det av røra i år, 5 mer enn i fjor. Jeg blir ikke helt klok på lampene på krumkakejernet, så det ble litt variasjoner i fargen i år også, men ikke like mye som i fjor:

Og bare de har kjølt seg ned helt nå, så er krumkakene i boks 🙂 Pepperkakene har Eileif handlet helt selv på butikken, og noe mer julekaker bryr vi oss ikke om.

Litt pusling med litt av hvert i morgen, og litt til på formiddagen julaften, så er jaggu det meste i boks, i tillegg til kakene 🙂