• Helgen gikk ikke helt etter planen

    De fleste som kjenner meg, vet at jeg hater husarbeid. Men selv om jeg hater det, så vet jeg at det må gjøres, så planen for i går var å ta en skikkelig sjau i 2. etasje. Grundig vask av badet, støvsuge både gulv, tak og vegger, kanskje også få ryddet litt både i kottet og på garderoberommet.

    Før jeg i det hele tatt rakk å starte med det, startet jeg dagen med å sette igang oppvaskmaskinen, og så snart den var ferdig og Eileif hadde stått opp, fikk jeg satt på første maskin med klesvask. For øyeblikket ligger det en del klær til vask som enten må vaskes i små porsjoner, eller type tøy som vi har lite som skal vaske sammen med. Så jeg hadde tenkt å ta mest mulig av det i går.

    Første maskin gikk fint, og jeg satt igang maskin nummer to. Da åpnet det seg en mulighet for å besøke ei snuppe jeg er veldig glad i, som fylte 17 for en ukes tid siden. Så da dro jeg til henne, og satt nesten en times tid og skravlet og fikk masse kos av kattene på gården. Den korthårede ville knapt forlate meg:

    Den langhårede var bittelitt mer skeptisk, men veldig kosete når han først kom helt bort til meg:

    Kom meg hjem igjen, og like etterpå var maskin nummer to ferdig. Eller nei, den var ikke ferdig, den sto bare å blinket på en måte den ikke på noen som helst måte skal blinke. Så da måtte jeg tilkalle forsterkninger:

    De (les: Eileif) fikk tømt maskinen for nok vann til å få opp døra, heldigvis ser det ikke ut som skjorta til festdrakten min er ødelagt!

    Håpet at maskinen bare hadde fått hikke, så jeg satt igang nok en maskin, denne gangen Eileif sine arbeidsklær. Men nei, de måtte ned og tømme maskinen for vann manuelt igjen, og da sovnet Nairo:

    Det er mulig det “bare” er pumpa på maskinen som er gåen, men det har vært andre småproblemer med maskinen de siste par årene. Den er nå rundt 15 år gammel, så vi bestemte oss for å bestille ny fremfor å prøve reparasjoner. Noen vil kanskje kalle det sløsing å ikke prøve å reparere, men jeg er redd det fort kunne blitt dyrt, og så må det tas med i betraktning at vi alltid får høyere regning på grunn av lang reisevei for reparatøren. Så da blir det ny, og jeg synes det er litt trist, for denne maskinen fra Ariston har vært veldig god. Men, den nye kommer til onsdag, og jeg håper den blir minst like god.

    På dette tidspunktet var klokka langt utpå ettermiddagen, og all energi til å sette igang i 2. etasje var forsvunnet. Så det ble en vanlig vask av badet og en kjapp gjennomgang med støvsugeren (tok det jeg så av støv og kingelvev oppetter vegger og i taket), og så får jeg heller være litt mer nøye en annen dag.

    Kvelden ble brukt til popkornspising og Skal vi danse-titting:

    Ikke lett å se at Nairo faktisk ligger i sofaen, men han gjør det. Og det er veldig koselig ❤

    I dag har jeg ikke gjort stort i det hele tatt, men det er akkurat sånn jeg liker å tilbringe søndagene. Men jeg må vise dere en av georginene mine, de er så vakre!

    Jeg kjøpte 4 potter i juni, 2 i denne fargen og 2 i lyserosa, og de har stått så fint i hele sommer! Fremdeles er det masse knopper på de, så jeg håper frosten holder seg unna i lang tid fremover, så jeg kan nyte de en stund til. Og hvis noen her i Halden vil ha knollene når frosten har kommet, så er det bare å si fra. For jeg gidder ikke jobben med å ta de opp av pottene, gjøre de klare for overvintring, og “passe på de” gjennom vinteren.

  • En litt lengre tur enn beregnet

    Det har vært lite caching etter juli, men jeg prøver fortsatt å fylle datoer der jeg har mulighet. I går trengte jeg 9 funn, og Eileif sa tidligere i uka at han kunne bli med på en skogstur, så skogstur ble det. Det ligger en trail i en skog et kvarters kjøring hjemmefra. Her har vi tatt noen få cacher tidligere, men selve runden blir for lang, spesielt for Nairo. Derfor bestemte jeg at vi skulle ta slutten på runden ved å gå inn og ta annenhver, og så gå samme vei tilbake og ta annenhver.

    Den første lille biten går på bred traktorvei:

    Cachene var greie å finne, og det var jeg glad for. For da kunne vi nyte følelsen av skikkelig villmark, for her var det ikke folk å hverken se eller høre, det var kun skogens lyder. God merking var det hele veien, og det er bra, for det tok ikke lang tid før vi kom inn på en overgrodd sti. Det var også en og annen varde, denne med det norske flagget også:

    Da vi hadde kommet til den innerste for dagen, snudde vi og tok oss en pause ved en liten bålplass ved Otertjern. Se på alle vannliljebladene:

    Tenk når vannliljene står i blomst, det må være et fantastisk syn!

    På grunn av den overgrodde stien, var vi alle tre ganske så bløte på dette tidspunkt. Mest Nairo, siden han alltid går først og baner vei:

    Eileif ryddet veien for det som var høyere opp enn Nairo, og jeg slapp egentlig ganske lett unna, det var knærne som var verst. Og det kan jeg fint leve med 😉

    Jeg hadde regnet meg frem til at turen totalt skulle bli på mellom 5 og 6 km, men stien svinger så utrolig mye, så vi endte opp på nesten 7,5 km. Det var nok hakket for mye for Nairo, for han var synlig sliten mot slutten, og vi gikk veldig sakte og stoppet ofte de siste kilometerne tilbake til bilen. Men blide var vi:

    Det var mengder med blåbær og tyttebær i skogen, men veldig lite sopp. Men jeg fant en bitteliten kantarell:

    Den fikk lov til å ligge 😂

    Nairo var utslitt i går kveld, og han har brukt mesteparten av dagen i dag på å slappe av også. Jeg tror han er mer støl enn stiv, for han beveger seg bra og det er hopp og sprett når det er snakk om en godbit. Men jeg må nok begrense lengden på turer fremover, for han er ingen ungfole lenger. Men han skal ha for innsatsen, for han gir seg aldri ❤

  • Stille feiring i går

    Som nevnt i går, så vil ikke Eileif ha noe styr på dagen sin, og selv om jeg gjerne vil feire han, så får jeg gjøre det på andre måter enn med masse ståhei. Han jobbet formiddag i går, så jeg dro til byen for å handle inn gaver. Men først tok jeg en tur ut til Gjellestadhaugen for å ta bonusen til lab-runden jeg tok forrige helg. Det var jo den internasjonale geocachingdagen med suvenir i går, pluss at HQ ønsket at vi skulle prøve å sette ny verdensrekord i antall geocachere som logget minst et funn i går, så da måtte jeg jo bidra:

    Kom meg til byen og fikk handlet alt jeg trengte, og dro så hjem. Like før Eileif var ventet hjem, satt jeg på kaffe til han, og så tok Nairo og jeg oss en tur ut for litt trening. Godbitsøk i trær var like populært som sist:

    “Begge” er glansnummeret hans, det han alltid tyr til i håp om å få en godbit:

    Og så er det de ufrivillig morsomme bildene som gjerne dukker opp innimellom de litt bedre:

    Joda, han hadde akkurat funnet en godbit i bjørka 😉

    Så kom Eileif hjem, og da fikk Nairo springe til han:

    Og gratulere han med dagen:

    Resten av kvelden var nesten som en helt vanlig lørdag. Eileif laget mat (jeg foreslo at han kunne ta med noe hjem etter jobb, men han ville ikke), og så var det tid for litt gaver. Han ønsket seg et par dyre ting, så han fikk penger av meg, men han måtte jo ha noe å pakke opp også. Så det ble tre flasker med noe godt i, her er to av de:

    Jeg tenkte ikke på det selv, men den til venstre har et navn som kunne vært kallenavnet til Eileif. Den til høyre kjøpte jeg ene og alene fordi Eileif har en liten fascinasjon for vikingetiden.

    Så ønsket han seg notatblokker med ruter, og da tok jeg litt ekstra i:

    Den lille blyantspisseren falt i smak 😂

    Og et godt stykke utpå kvelden var det tid for dessert:

    Bløtkake og sjokoladekake til Eileif (han spiste halve av hver i går, og har dermed spist kake i dag også), og ostekake til meg. Namnamnam!

  • Verdens beste har bursdag

    Den aller, aller besteste har bursdag i dag! Som vanlig vil han ikke ha noe styr på dagen sin, så nå på morgenen og formiddagen holder han seg på jobb, og så blir det en stille og rolig ettermiddag og kveld hjemme. Men det stopper meg ikke fra å gjøre bittelitt stas på han, og noen bilder fra det siste året må med. Først fra en kjøretur i februar:

    Så fra vår første tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i mars:

    Og fra vår andre tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i april:

    Tenk at denne mannen, som ikke er det minste interessert i caching, gidder å bli med meg ut, gang på gang, for at jeg skal få noen flere funn i statistikken min. Han er snill, han! ❤

    Siste bilde er fra en vedlikeholdstur på en av mine cacher nå i sommer:

    Varmt som juling, bratt som fysj, og en sliten Nairo med rennende øyne, men vi er like blide 😊

    Gratulerer så mye med dagen, kjære mannen min! Elsker deg til månen og tilbake 🥰😘

  • Første helg etter ferieslutt

    Den første uka med jobbing etter ferien er unnagjort, og selv om det har gått smertefritt, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg gjerne skulle hatt ferie hele året, hvis økonomien hadde tillatt det. Men, jeg får nok pent vente til jeg er pensjonist.

    Stakk innom butikken på vei fra jobb om fredag, og var veldig flink jente. Kom ut med en grapefrukt, to kiwier, to bananer og en bitteliten eventyrmelkesjokolade. Jeg har gått opp i sommer og befinner meg nå på et sted jeg ikke vil være, så nå må jeg bare kutte litt ned på godteriinntaket. I tillegg er jeg ikke kjempeflink til å få i meg frukt og grønt, derfor kjøpte jeg litt av det istedenfor å ikke dra innom butikken i det hele tatt.

    Så på fredag kveld ble det en grapefrukt til kos:

    Jada, jeg vet at melisen ikke er sunn, men det går da ikke an å spise grapefrukt uten melis?

    I går formiddag skulle jeg gå en liten tur med Nairo langs veien her. Hadde ikke kommet mange meterne forbi huset før jeg ser noe som ikke så normalt ut. Joda, det var en av naboens kalver som sto på utsiden av strømgjerdet, men på innsiden av autovernet. Jeg gikk hjem med Nairo, og innen jeg hadde fått snudd, hadde kalven kommet seg over (under?) autovernet og var oppe på veien. Fikk på meg refleksjakka, og da jeg kom meg bort dit, hadde kalven gått ned til “porten” i strømgjerdet, sånn at han sto helt nært flokken sin:

    (nei, kalven er ikke hodeløs, han bare snudde på hodet idet jeg tok bildet).

    Fikk tak i eieren, og heldigvis var det “porter” oppe ved veien, der jeg sto, så jeg fikk lukket kalven inne. Gikk hjem, og så tilbake en halvtimes tid senere. Da kom også pappaen til eieren, men kalven var ikke å finne. Men pappaen gikk en runde ned på åkeren, for der hadde kalven tilgang, og fant han liggende i kornet. Ikke helt sikker på hva jeg skulle gjort med en løs kalv på veien, heldigvis slapp jeg å finne ut av det 😊

    For en god del måneder siden kjøpte jeg billett til Robert Wells på festningen. Det var unummererte plasser, så det hadde vært enkelt hvis noen bestemte seg for å bli med. I sommer ble konserten flyttet fra festningen til Brygga kultursal, men fremdeles med unummererte plasser.

    Frem til en time før jeg skulle dra på konserten i går, trodde jeg at jeg skulle dra alene. Og det hadde ikke gjort meg noe, jeg dro alene på Maria Mena-konserten i høst også. Men så fikk jeg melding om at to venninner skulle være med, og da ble jeg så glad!

    Dro hjemmefra og stoppet på Grotten på torvet for en kule mangosorbet:

    Namnamnam!

    Møtte jentene der, og så var det bare å tusle inn og finne oss plasser:

    Jeg var på konsert med Robert Wells på festningen for, tja, kan det ha vært rundt 20 år siden? Mannen har ikke forandret seg en tøddel siden den gang, selv ikke med tanke på at han fylte 60 tidligere i år (ble en aldri så liten smule sjokkert da vi googlet oss frem til det i går, 60 lissom!!!???), men han har jo bare blitt mer dyktig med årene.

    Han hadde to gjesteartister, Haldens lokale Tor Brynildsen, og hele Norges Reidun Sæther:

    Den dama har en stemme nesten helt ute av denne verden!

    Konserten var helt strålende, og jeg koste meg fra ende til annen. Han spilte selvsagt mye gammelt, men også et relativt nyskrevet stykke som heter A misty morning. Denne versjonen, som er med orkester, er den han spilte i går (orkester på playback), og den er enda mer mektig enn bare piano. Anbefaler å lene deg tilbake, lukke øynene, og lytte.

    Om ikke en konsertopplevelse sammen to gode venninner var nok, så fikk vi også oppleve en nydelig regnbue over Halden:

    Det var umulig for meg å få med hele, men den dukket ned bak festningen og bak Eskeviken. Nydelig!

    I formiddag var jeg flink igjen, og fikk i meg en kiwi:

    Eileif har jobbet formiddag i dag, og hvis jeg får det til, pleier jeg å gå ut med Nairo like før vi venter Eileif hjem, sånn at Nairo og jeg kan ta en treningsøkt, og så venter Nairo og jeg på toppen av innkjørselen imens Eileif parkerer, og så får Nairo springe ned til Eileif. I dag fant jeg ut at jeg skulle prøve noe jeg aldri har prøvd før med Nairo, nemlig godistre. Nairo venter spent:

    Sola i øynene! 🙈

    Jeg har vært blogg- og Facebook-venn med hundetrener Carina Josefine i mange år, og det er også mange år siden jeg leste at hun gjorde om trær til godistrær, men jeg har aldri prøvd det selv, før i dag. Så jeg festet en godbit til barken på en bjørk, og så var det opp til Nairo å gjøre jobben. Lukter det noe her, tro?

    Der var den!

    Han måtte slite litt for å få løs godbiten, men det synes jeg bare er en del av utfordringen. Det virket ihvertfall som om han synes det var moro, så dette skal jeg gjøre flere ganger!

    Og så har jeg vært enda litt mer sunn i dag, det ble en smoothie til dessert etter middag:

    Smoothie

    Jeg bruker stort sett bare frosne smoothieblandinger, og blander med eple- eller appelsinjuice og en liten banan.

    Ny arbeidsuke venter, og det er 8 av de før jeg tar meg en feriedag eller to i høstferien. I tillegg er det 5 uker til en lørdag jeg ikke er opptatt, eller rettere sagt: 5 uker til en lørdag jeg enn så lenge ikke har planlagt noe. Kan ikke huske sist jeg hadde så mye i kalenderen, men det er bare koselig!

    Comments Off on Første helg etter ferieslutt
  • Ett døgn på hytta

    Etter at jeg kjøpte huset for snart 17 år siden, har jeg kun vært på dagsturer på hytta. Ikke en eneste overnatting på nesten 17 år, og det er det egentlig to grunner til. Den gangen var jeg litt lei hele hytta, og derfor har det ikke fristet så mye å være der igjen. I tillegg ønsker jeg at mamma skal være der ute så mye hun vil, så lenge hun orker. I år får hun jo ikke vært der ute på grunn av lårhalsbruddet, og noen ting må gjøres der ute uansett. Så da Eileif foreslo at vi skulle ta en natt der ute, var det ikke nei i min munn. Han har jo egentlig aldri fått noe forhold til hytta, annet enn å jobbe der etter vannlekkasjen for 12 år siden.

    Vi dro ut i går formiddag, etter å ha pakket oss ferdige her hjemme og handlet litt på veien. Jeg postet følgende bilde til noen få venner på Snap:

    Og det var nok bare de som har vært på hytta mi, eller som skjønte hvor vi var utifra teksten, som skjønte hvor vi var, for utsikten har endret seg mye i løpet av disse årene. Det er jo faktisk ikke noen utsikt lenger, og det er mye på grunn av de to morelltrærne dere ser på bildet. Det nærmest i midten er lyse moreller som smaker himmelsk, det bakerst i midten er vanlige moreller. Og jeg må nok prøve å finne ut om det er mulig å kappe de ned betraktelig, for jeg vil gjerne ha både morelltrærne og utsikten.

    Nairo har aldri blitt helt trygg på hytta. Helt greit å stå ute, men ikke helt greit å være inne. Så da var det å ty til bestikkelser, og etter litt tenketid, fungerte det helt fint 😉

    Se på den tunga! 🤣😂

    Hytta er det eneste stedet som fortsatt har en reell tilknytning til pappa. Og selv om jeg har sett denne koppen utallige ganger i løpet av de 39 årene som har gått siden at han døde, så sa det bare pang i hjertet mitt i går, og jeg måtte gråte litt. Dette var hans kaffekopp:

    (det er også et gangfeltskilt på koppen, men det klarte jeg ikke å få med på bildene)
    Det er første gang jeg har reagert sånn på den koppen, og ikke aner jeg hvorfor det smalt så ille i går. Kanskje han ville fortelle at han er med meg, og er glad for at jeg skulle være på hytta igjen? ❤

    Litt av grunnen for å dra ut, var jo å få gjort litt der ute. Så da satt vi Nairo i kjettingen/kobbelet, og satt igang med trefelling og gressklipping. Nairo fulgte med, men var ikke spesielt interessert:

    Men til slutt fant han plassen sin, klarer dere å se hvor han ligger?

    Alle trærne i bildet over skulle egentlig ned, men det var så mye maur der at Eileif måtte gi opp. Så vi konsentrerte oss om gressklipping isteden, og det ble så fint! Veldig fornøyd med innsatsen, og ikke tok det fryktelig lang tid heller.

    Tok med Nairo inn da vi skulle spise middag, og etter middag ble det en haug runder med Idiot:

    Eileif banket meg skikkelig der 😒😂

    Nairo klarte endelig å slappe av litt inne, han var nok veldig sliten etter alle nye inntrykk:

    Litt utpå kvelden måtte vi jo bare ta en tur ned på stranda. Den fineste stranda jeg vet om:

    Og uansett hvor denne sanden kommer fra, så er det den fineste sanden jeg vet om:

    Jeg hadde kledd meg sånn at jeg kunne tatt et bad hvis jeg ville, men det var så kaldt at det greide seg lenge med å vasse til knærne:

    Joda, jeg vassa lengre enn bildet viser, jeg lover! Det kom også to som faktisk badet imens vi var der, så det er nok bare jeg som er fryktelig pinglete.

    Vel oppe på hytta igjen, ville Eileif være litt selskapelig med Nairo. Det ville ikke Nairo ha noe av 🤣

    Insektene begynte å ta over, så vi gikk inn og fant en yatzi-blokk og 5 ikke helt like terninger:

    Endelig noe Eileif og jeg var jevngode i!

    Jeg hadde egentlig tenkt å sitte ute litt til, men sjølufta tok knekken på meg, og det ble sengetid omtrent til vanlig ferietid. Nairo gjorde et forsøk på å sove sammen oss:

    Men det ble for varmt for han, og han endte opp med å sove alene i stua hele natta. Ikke mer enn 3 meter fra oss og soveromsdøra sto åpen, men jeg var allikevel imponert over at han var såpass trygg ❤

    Jeg våknet som vanlig tidlig i dag, og tok med Nairo ut for litt lufting:

    Så var det tid for te til meg og frokost til Nairo, og midt oppe i dette oppdager jeg en gigantisk edderkopp i vasken på kjøkkenet. Fy flate! Jeg klarte ikke engang bare gå derfra og vente på at Eileif skulle våkne, så jeg måtte vekke han. Han er ikke noe glad i edderkopper, han heller, men han er 1000 ganger tøffere enn meg. Men denne slet selv han litt med, så stor var den ekle saken! Jeg tittet logisk nok ikke nøye nok på den til å hverken identifisere type eller måle den, men jeg gjetter på ihvertfall 6-7 cm tvers over fra bein/fot til bein/fot. Fysj! Men ut kom den, og vi fikk fortsatt morgenen på omtrent normalt vis.

    Etter å ha ryddet og vasket opp, satt vi kursen hjemover ganske tidlig. Men vi var enige i at det var veldig koselig, og at vi absolutt skal prøve å være flinke og bruke hytta litt oftere. Det er jo ikke lange veien å kjøre, og det er lett å kose seg der ute. Tenk at det skulle gå nesten 17 år mellom 2 overnattinger der for meg, og at etter over 14 år, er dette første gang Eileif sover der ute. Det er nesten litt skammelig.

  • Vedlikehold i høyden

    Jeg har 3 cacher som trenger vedlikehold. To av de er på en av trailene mine, den siste ligger ikke langt hjemmefra, men den er ille nok å komme til uansett. Planen var å fikse alle disse tre i løpet av ferien, men jeg er jaggu usikker på om det blir gjort. En av de fikk vi tatt i dag, og det er den som ligger i høyden, over Berby, og da tittet vi innom de to andre som også ligger oppe i høyden der samtidig.

    Den første vi stakk innom er ved en bitteliten bålplass, godt bortgjemt fra allfarvei. Da hadde vi gått bittelitt over 1 km fra parkeringen, og vi hadde unnagjort omtrent halvparten av en grusom stigning (grusom for oss som ikke på noen som helst måte innehar kondis eller utholdenhet). Jeg satt regelen om å gå sakte veldig tidlig, ikke bare for min egen del, men også for Nairo sin del, han er jo ikke noen ungfole lenger.

    Men vi kom oss opp, og ble belønnet med denne utsikten mot nord:

    Og denne utsikten mot sør:

    Vi klarte også å få til en team-selfie:

    Her var det ingen problemer med cachen, og vi tuslet videre til neste cache. Da måtte vi opp den siste bratte kneika, og igjen var jeg dreggen som holdt farta nede. Det var heldigvis ikke kjempevarmt, men det ble varmt nok inne i skogen uansett.

    Det er noen få skilt her, slik som dette:

    I tillegg er det hengt ut rød-gule merkebånd her og der både til denne cachen og den siste, men jeg vet ikke om det er meninga at de skal være der permanent.

    Vi fant frem til rett sted, og også her var alt i orden med cachen.

    Så var det siste cache, den som jeg visste ikke hadde det bra. Nå er det mange år siden jeg var her sist, og nå som da ble det å gå litt på feelingen for å komme frem til rett sted. Heldigvis husket jeg nogenlunde rett, og restene av cachen ble funnet med en gang: loggboka var kilt fast i et tre, boksen og deler av lokket ble funnet på bakken. Så da var det bare å rigge klar ny cache og få den på plassen sin, samtidig som utsikten ble beundret:

    Man ser ikke så mye der oppe, for det er mange trær rundt, men man ser langt og man ser hvor høyt oppe man er. I tillegg kan man se hovedveien mellom Ende/Berby og grensa, og man kan se grusveien som fører ned til Stenen i Enningdalselva. Og så bittelitt av Rødsvannet, da.

    Da vi skulle gå tilbake, gikk vi rett på en sti vi ikke hadde sett på vei inn. Overgrodd sti, ja, men likevel lettere enn å bushe i halvmetershøyt blåbærris. For blåbær var det mye av på hele turen!

    Det ble ca 3,5 km totalt, så det er ikke lange turen, men den tar på siden det er så bratt. Og en stor ulempe med å gå der på denne tiden av året, er all flåtten man drar med seg hjem. Nei, Eileif og jeg har ikke fått noen med oss, men vi har plukket rundt 40 flått av Nairo de siste 6 timene, og fremdeles dukker det opp en og annen som har gjemt seg i pelsen hans. Kan ikke huske sist det var så ille!

    Men jeg skal ikke skremme bort noen fra å gå turen, uansett om du driver med caching eller ikke. Det er en superfin tur, og den bratte bakken er ikke ille, bare litt ille. Belønninga du får på toppen med utsikt er vel verdt det!

    Comments Off on Vedlikehold i høyden
  • Hunnfeltene og årets første grillings

    Ut på en liten cachetur alene i går. Trengte minst 9 funn, og på Hunnfeltene ved Skjærviken i Fredrikstad var det 5 fysiske cacher og 5 lab’er, så da var valget enkelt. Det var meldt sabla varmt vær i går, og det ble det, men heldigvis var det ganske disig, så jeg slapp den steikende sola mesteparten av tiden.

    Det ble to enkle tradisjonelle først før jeg gikk opp mot en bygdeborg. På veien ble jeg møtt av ei hinderløype:

    Men jeg kom meg både over den nærmeste og under den borteste, så jeg fikk heldigvis gått videre 😂

    Like før cachen og bygdeborgen var det et lite utkikkspunkt med en imponerende utsikt:

    Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror utsikten er mot Torsnes-området, og så kan man skimte havet helt bakerst.

    Jeg så ikke så mye til noe annet enn steinrester oppe ved bygdeborgen, men det var ihvertfall laget til en fin bålplass til bruk i vinterhalvåret:

    Og cachen ble funnet uten problemer.

    Så gikk jeg tilbake, men på en annen sti enn der jeg kom opp. Tok ikke mange meterne før jeg møtte et par på vei mot bygdeborgen, og vi fikk oss en hyggelig prat om fornminner. Pussig nok var de også haldensere, moro!

    Kom meg ned til steinringfeltet og startet med multien der. Å løse oppgaven gikk kjapt og greit, men det tok litt tid før jeg fant cachen. Unnet meg en aldri så liten pause med utsikt mot en gravhaug og steinringene før jeg begynte på lab’ene:

    Det er ganske mektig å se dette, og vite at det har stått sånn i veldig mange hundre år!

    Halvveis gjennom lab’ene møtte jeg ei dame med en liten, vakker hund, så da ble vi stående og skravle en god stund også. Veldig hyggelig!

    Resten av lab’ene ble funnet, og bonusen ble funnet. Dermed ble det 10 funn; 5 lab’er, 3 tradisjonelle, 1 multi og 1 mystery.

    Stoppet på Rema på Svinesundparken og kjøpte litt smått og godt til mamma og en is til meg selv. Så var det oppom mamma, før jeg dro på Power og hentet to pakker fra KlarDag (de bruker HeltHjem som transportør, og HeltHjem for meg betyr 3 mil hjemmefra). Rett hjem etterpå, og der ble jeg møtt av en forventningsfull (og veldig vakker!) firbeint:

    Eileif hadde nemlig startet forberedelsene til årets første grillings, og da er Nairo aldri langt unna:

    Nam-nam-mat! 😍

    Comments Off on Hunnfeltene og årets første grillings
  • 17. mai 2022

    Selv om pandemien ennå ikke helt er over, så er den nok over til at alle endelig kunne feire 17. mai akkurat sånn som de ønsket. For meg har dagen vært helt som vanlig, pandemi eller ikke, men jeg er jo superglad på vegne av alle barna som har fått gå i tog, leke på skoler eller andre samlingsplasser, spise pølser og is og drikke brus i både tonnevis og litervis 🌭🍦🥤

    Eileif startet dagen med å jobbe, Nairo og jeg startet dagen med en tur til Elgåfossen. Vi har ikke vært der etter at det brant der for 9 dager siden, så jeg ville se hvordan det så ut og om den ene cachen jeg har der hadde blitt berørt. I bilen på vei dit møtte vi to traner helt inntil veien:

    Brua på nedsiden av fossen var stengt av nå da de bygger ny bru. Veldig bra!

    Klokka var ikke mer enn ca 0930 på morgenen, og sola tittet såvidt over kanten på fossen:

    Nairo var for øvrig strålende fornøyd med å stoppe for hver 10. meter, det var sååå mye som både luktet og smakte godt!

    For noen år siden ble det satt opp solcelledrevne lyskastere ved og i fossen. Den i fossen har tatt kvelden, og jeg håper de fjerner den for godt:

    Greit at lysene skaper en fin stemning på kveldstid, men jeg personlig synes det er mer viktig å få tatt bilder av fossen uten menneskeskapte forstyrrelser i bildene.

    Brannen var ved bunnen av trappa opp til fossen og så videre nedover. Jeg vil anslå rundt 20-30 kvadratmeter som var berørt, men ta med i betraktning at jeg er elendig på å anslå kvadratmeter. På bildet under ser dere det meste av brannstedet, og helt øverst i høyre hjørne ser dere den nederste delen av trappa:

    Brannen hadde dermed ikke kommet så langt ned som cachen min, men jeg var ikke borte og sjekket den fysisk.

    Litt senere på dagen fikk jeg på meg finstasen og kom meg til mamma, samtidig som Eileif var ferdig på jobb:

    20 grader og strålende sol hele dagen gjorde dette til en nydelig 17. mai:

    I dag var jeg mer opptatt av å spise enn å ta bilder før jeg spiste, men her er et aldri så lite utdrag av all god mat:

    Eggerøre, røkelaks, potetsalat, spekemat, reker, melon, karamellpudding og friske bær med krem. Mett!

    Gratulerer med dagen, alle sammen! Håper dere har hatt en fin dag, uansett hvordan dere har feiret! ❤

  • Nesten bare hjemmehelg

    I går trengte jeg 3 cachefunn, men jeg gadd rett og slett ikke å dra ut og ta en haug eller gå en tur. Siden jeg måtte innom Gårdsbutiken, fant jeg ut at jeg kunne dra til Krokstrand og ta de 3 lettest tilgjengelige lab’ene i Lisas labrunde der. Som sagt, så gjort, og første stopp var fra et gammelt steinbrudd:

    Jeg gikk kjapt bort mot neste stopp, og på veien gikk jeg forbi verden søteste bibliotek:

    Så satt jeg meg i bilen og kjørte til dagens siste stopp, og dermed var de 3 funnene jeg trengte i boks.

    Kjørte så til Gårdsbutiken og fikk kjøpt Omega3 olje til Nairo. Etter at han røytet av seg all underull og litt dekkpels i vinter, måtte jeg bare prøve noe. Startet med et pulver jeg kjøpte på Musti, og det fungerte helt strålende. Men så åpnet grensene, og jeg vil jo støtte favoritthundebutikken min, så da ble det olje istedenfor, noe som også fungerer helt glimrende. Han er kjempefin i pelsen!

    Resten av gårsdagen gikk med til litt husarbeid og sløvings.

    I dag har vært en sløv og effektiv dag, hvordan jeg nå klarer å få til den kombinasjonen 😆 For halvannen uke siden kjøpte vi ny overmadrass til senga mi. Den har ligget og brettet seg ut siden da, og når jeg i dag skulle skifte på senga, hjalp Eileif meg med å snu eksisterende madrasser og legge på den nye. Gleder meg til å legge meg i kveld!

    Vi har også fått tatt en skikkelig opprydning i to av overskapene på kjøkkenet. Kastet en hel del, lagt noe til salg/donasjon, og vasket skapene og systematisert innholdet. Det ene fører gjerne det andre med seg, så nå er jeg gira på å ta resten av overskapene også! Men det er høyt under taket, skapene går helt opp til taket, og jeg tør ikke stå oppe på benken uten å ha Eileif der, så jeg får bare vente til vi er hjemme samtidig igjen. Og forresten: kjøkkensprayen til Klar er noe av det beste jeg har brukt på fett, anbefales!

    Og så må jeg jo bare ta med et bevis på at det er vår og at det grønnes ute:

    Heggen blomstrer snart, og det er fine striper på jordet. Temperaturen holder seg under 20, og jeg er strålende fornøyd!

    Lørdag om en uke blir en innholdsrik, morsom og koselig dag, så da får jeg masse å fortelle om om en uke 😉