• Dekk, konfirmasjon og medhjelper

    Som vanlig blir det litt om det meste når jeg skal skrive et innlegg om en hel helg. Jeg kunne selvfølgelig delt det opp i flere kortere innlegg og fordelt det utover flere dager, det kommer egentlig an på hva dere liker. Ett langt med forskjellige ting eller flere korte med én ting om gangen?

    Fredag
    Jeg hadde et ørlite håp om at sommerdekkene skulle holde ut denne sesongen, men sånn gikk det ikke. Derfor satt jeg her i 15-20 minutter etter jobb om fredag:

    Kr. 7.500,- for 4 nye Goodyear sommerdekk, og superkjappe folk som gjorde jobben.

    Dessverre siste episode av Med Monsen på villspor på fredagskvelden, har storkost meg med hver episode (bortsett fra den episoden som var viet 100 % til fisking).

    Lørdag
    Formiddagen var stille og rolig, Nairo var enig med meg:

    Så kom helgens høydepunkt, jeg var bedt i konfirmasjon til ei snuppe jeg er veldig glad i! Eileif var også bedt, men han takket nei siden han er i risikogruppa når det gjelder korona. En times tid før jeg skulle dra til selskapet, satt jeg igang med å få på meg festdrakten med alt tilbehør. Eileif sov etter nattjobbing, så jeg måtte klare meg helt selv, og utrolig nok gikk det bra, selv den slitsomme biten med å få snørene til forkleet gjemt under beltet. Så jeg fikk god tid til å ta et par runder med Candy Crush før jeg gikk ut og tok denne elendige selfien, bare for å få vist dere hvordan drakten ser ut med brystkjedet:

    Det synes jo ikke godt her heller, og hadde jeg tenkt lengre, skulle jeg brukt selfiestanga mi, men men.

    Det flagges for konfirmanten:

    Selskapet var på Gamle Prestebakke, og de har en imponerende taklampe:

    Etter maten var det tid for fotografering. Jeg tok masse bilder av både den stolte jenta og alle hennes gjester, men siden jeg ikke har bedt om lov til å legge ut annet enn dette bildet, legger jeg ikke ut flere. Men se så fin hun er!

    Romeriksbunad etter sin avdøde farmor.

    Jeg er altså så utrolig rørt og takknemlig over å bli bedt i konfirmasjon til ei jeg teknisk sett ikke er det minste i slekt med. At de betrakter meg like mye som familie som jeg anser de som familie er så stort for meg at jeg sliter med å setter ord på det. Det var en ære å få være med og feire den store dagen, og jeg storkoste meg fra første til siste sekund <3

    Kvelden ble stille og rolig, med Stjernekamp og strikking. Nairo ligger ikke ofte i sofaen hos meg lenger, men i går la han seg til sånn at han hadde snuta helt nede i pleddet:

    Skjønner ikke hvordan han fikk puste!

    Søndag
    Alle mine dager starter grytidlig (våkner tidlig av meg selv, uansett om jeg skal på jobb eller ikke), og normalt sitter jeg foran pc’en i noen timer. I dag ville jeg ha med meg reprisen av gårsdagens Skal vi danse, og den startet kl. 0725. Altfor tidlig for tv-titting, men da ble det et par timer med sløvings og strikking.

    Nairo er medhjelper hver gang jeg skal skifte på senga:

    Han selv synes han er kjempeflink, jeg vil ikke si meg helt enig 😉 Men det er veldig koselig å ha han der imens jeg holder på, selv om jeg må si “Gå ned!” opptil mange ganger i løpet av de få minuttene det tar å skifte sengetøy :p

    Vi tok oss en liten tur langs veien i formiddag:

    Og ellers har det vært en stille og rolig dag, akkurat som det pleier å være på søndager.

    Om det blir rolig på jobb de kommende tre dagene er jeg rimelig usikker på (eller rettere sagt: jeg er ganske sikker på at det ikke blir rolig på jobb), men stille blir det. Ingen på den ene jobben bortsett fra SFO og et par i administrasjonen, noen få deltakere og administrasjonen på den andre jobben. Bra blir det uansett!

  • To små kjøreturer

    Denne helgen hadde jeg ingen planer i det hele tatt, og det var forsåvidt planlagt (no pun intended). I tillegg til å se på Monsen om fredag, fikk jeg denne mms’en fra mamma:

    Vi kjøpte og fikk installert ny vedovn på hytta i våres, siden mamma må bo der ute et stykke utover høsten. Og nå har hun fyrt opp for første gang. Og sånn bare for å ha sagt det: muren skal pusses og males.

    I går dro jeg til byen på formiddagen. Ei venninne hadde bursdag tidligere denne uka og den ene datteren hennes har bursdag kommende uke, så jeg hadde noen gaver jeg ville gi de. Det ble en times koselig besøk med mye skravling, og jeg fikk supergode muffins pyntet av den andre datteren:

    Så dro jeg helt ned i sentrum for å ta Halden-cachen som har blitt publisert i forbindelse med Østfoldmesterskapet. Jeg hadde tittet på kartet og visste nøyaktig hvor jeg skulle, så jeg overførte ikke cachen til GPS’en og jeg tok ikke opp c:geo, det var bare å gå til rett sted ved Tista:

    (elva heter Tista).

    Gjemmestedet til cachen ble lokalisert umiddelbart, men mine 158 cm var ikke nok. Heldigvis klarte jeg å klatre bittelitt, så jeg fikk signert. Og på vei tilbake til bilen (som jeg hadde parkert merkverdig langt unna) passerte jeg denne anda som tok seg en liten formiddagslur:

    Kvelden gikk med til Stjernekamp og strikking, pluss at vi fikk ryddet bort utemøbler og grillen.

    I dag skulle jeg se reprisen av gårsdagens Skal vi danse, så jeg står ved sofaen for å slå på tv’en. Og da kommer Nairo og legger seg sånn:

    Det er kanskje vanskelig å se, men han har hodet og venstre forlabb på utsiden av og helt inntil mitt venstre bein, og sin høyre forlabb mellom mine bein. Hællenuffen, så herlig han er <3

    Rett etter reprisen og litt strikking, dro Nairo og jeg til Prestebakke for å gå en bitteliten tur på et sted jeg vet det går mye hunder, så det blir mye nye aviser for han å lese. Jeg visste at det kom til å bli regn, så det var ikke lange turen, men nok til at han fikk stimulert hodet og luktesansen litt, og til at jeg fikk logget en cache.

    Det er så fin og åpen skog i akkurat dette området:

    Jeg prøvde meg på en mor og hund-selfie, men Nairo bare lo av meg:

    (eventuelt prøver han å ta en liten lur imens han venter på at vi skal gå videre)

    Og ikke bare er det åpen skog, det er høy skog:

    Og så har resten av dagen som vanlig gått med til sløvings (og litt klesvask).

    Til lørdag har jeg planer om å ta meg en liten cachetur igjen, og jeg vurderer en lengre kjøretur for å plukke med meg en del av Østfoldmesterskapscachene. Jeg får prøve å lage meg en rute og se om det er mulig å gjennomføre.

  • Yttergangen har fått en makeover

    Da jeg kjøpte huset for nesten 15 år siden, hadde jeg ikke råd til noe særlig oppussing. Det ble satt opp en halvvegg i stua, soverommet ble tapetsert og malt (men ikke helt ferdig), og det ble begynt på garderoberommet. Ved en misforståelse ble noen lister tatt ned i yttergangen, men siden økonomien ikke strakk til, ble gangen bare stående sånn.

    I løpet av årene har de to andre soverommene blitt malt og garderoberommet blitt ferdig, ellers har vi ikke gjort noe som helst her. Men for nøyaktig en måned siden satt vi igang med yttergangen, og det er det jeg har kommet med små hint om 😉

    Sånn var utgangspunktet, sett fra innergangen:

    Ytterdøra er til høyre ved den utslitte dørmatta, toalettdøra er til venstre, skjult bak gangdøra i bildet.

    Her et bilde mot toalettdøra:

    Og så et bilde fra hjørnet ved toalettdøra, hvor dere ser ytterdøra til venstre og såvidt inn i innergangen til høyre:

    En hvit list ble satt opp for 14 år siden, ellers ingen lister. Grønnfargen går igjen i innergangen, men siden yttergangen er liten (ca 3,5 kvadrat) og uten vindu, blir det utrolig mørkt der.

    Så tok vi ut alt:

    Alt vi hadde i gangen ble lagret i innergangen (og litt på kjøkkenet) imens vi holdt på, og herlighet så mye det faktisk er plass til på 3,5 kvadrat! Men dere ser jo på det øverste bildet hvor fullt det faktisk var der.

    Så var det bare å maskere og sette igang med maling. Og fargevalg ble en aldri så liten utfordring for meg. Jeg har i mange år tenkt at jeg skal ha grått der ute og inne på toalettet, men da vi står i malebutikken og ser på gråfarger, synes jeg det bare ble trist. Joda, grått er absolutt fint, men jeg fikk ingen inspirasjon av det i det hele tatt. Men så fikk jeg øye på en farge som heter Lady SOFT TEAL 6350, og jeg tok en råsjanse på den. Nå aner jeg ikke hvordan den ser ut på deres skjermer, men på min skjerm ser den nesten litt mintgrønn ut:

    I virkeligheten ser den noen ganger grå ut, noen ganger varmt grønn ut og noen ganger blågrønn ut, og det er vel egentlig blågrønn den er, for Teal er jo blågrønt. Men det er en veldig dus blågrønn og jeg er faktisk veldig fornøyd!

    Så kom det lister:

    Og selv om hvite lister ble veldig hvite, så lyser det opp betraktelig mer enn det var å ha lister i samme farge som veggen.

    I skrivende stund mangler det en list under døra inn til innergangen, men den skal opp så fort Eileif får kjøpt den (for jeg har ikke tenkt å leve uten den lista, jeg vil ha en ferdig gang). I tillegg må vi få tak i 2 skruer i kobberfarge for å få opp skohornet. Og så burde det vært en bitteliten list under toalettdøra, men jeg aner ikke hvordan det skal gå til med den plassen som er tilgjengelig og det som må dekkes.

    Vi har hengt opp 4 kroker bak gangdøra, der henger små ryggsekker pluss mine skjerf.

    I kveld gjorde vi oss ferdige, så ferdige som vi kan være uten den siste lista og de to skruene. Fra innergangen:

    Det er en overvekt av ting og tang på høyre side, det er fordi både Nairo sine ting og mine ting henger der. Derfor ser det mye mer ryddig ut på Eileif sin side 😉

    Mot toalettdøra:

    Både toalettdøra og gangdøra har fått nye håndtak.

    Fra hjørnet ved toalettet mot ytterdøra og gangdøra:

    Vi har brukt de samme krokene til klær som vi hadde før, men vi har vært flinke og ryddet bort veldig mye av det vi ikke trenger til daglig. Ny dørmatte, nye plastkurver hvor den ene er til småklær som luer, hansker og buffer, og den andre er til bittelitt hageutstyr og litt annet smått og godt. Skohylla er også den samme, hadde vi hatt nok maling igjen, hadde den fått et par strøk. Men sånn ble det ikke. Nøkkelskapet er fjernet.

    Og så tok jeg et bilde utenfra med gangdøra lukket, så dere kan se hvordan det ser ut også:

    Nei, vi er ikke håndverkere på noen som helst måte, og det er en del som ikke ser pent ut hvis du titter nøye etter. Men hele poenget var å få en lysere farge, få på plass listene og gjøre det litt mer ryddig, og det synes jeg vi har klart. Og jeg er veldig fornøyd med både fargevalg og sluttresultat!

  • Event i går, morgentur i dag

    Forrige gang jeg var på et event, var mitt eget jubileumsevent 18. januar. Så kom korona, og alt som var planlagt ble avlyst. La det være sagt at jeg har ingen problemer med å ikke få dratt på noe så bagatellmessig (i den store sammenhengen) som et geocachingevent, men det var veldig deilig når det ble åpnet for eventer igjen. Derfor dro jeg hjemmefra noe før kl. 9 i går, med kurs for Solbergfoss i Askim. Hadde flere cacher på planen, men det ble bare 2 på vei opp, da var det 2 andre jeg stoppet ved, men som jeg ikke fant/ikke ønsket å lete godt nok etter.

    Da hadde jeg brukt såpass med tid at jeg dro rett til eventet, og for en fin eventplass!

    Noen kjente, noen kjente nick med ukjente fjes, og noen ukjente nick med ukjente fjes. Men utrolig koselig å endelig slarve litt caching med likesinnede igjen!

    Jeg dro fra eventet en halvtimes tid før eventslutt, ville ta noen cacher på vei hjem. Planen var 8 funn i går, men jeg hadde planlagt veldig dårlig og blant annet tatt med cacher litt høyere i vanskelighetsgrad enn jeg hadde tid til. Så da jeg hadde lagt den siste cachen bak meg, hadde jeg bare 7 funn. Dermed ble det spontan mobilcaching i Fladstadparken i Rakkestad:

    En ikke-vedlikeholdt cache som var grei å finne, og som noen hadde lagt inn en nødlogg i. Funn er funn 🙂

    Dessverre er vi inne i en ny varmebølge (nei, jeg liker ikke varmen), og derfor gikk jeg ut med Nairo før klokka 8 i dag. Hadde tenkt å gå frem og tilbake på en grusvei i nabolaget, la han rusle i sitt eget tempo i langlina, men en flokk kanadagjess satt en stopper for det. Dere kan se de rett over kornet på jordet til venstre for veien:

    Eller, det er feil å si at flokken stoppet oss, for de fløy jo. Men det var igjen noen gjess i åkeren på begge sider, og de virket ikke interesserte i å flytte seg. Sånn som denne, som såvidt ser over toppen av åkeren:

    Dere kan skimte hodet midt i bildet 🙂

    Derfor bestemte jeg meg for at vi skulle snu, det var ikke noe vits å stresse gjessene mer enn nødvendig. Dessuten var det allerede varmt i sola.

    Fanget dette blinkskuddet:

    Det er ett eller annet mildt og tankefullt i uttrykket hans på dette bildet som bare går rett i hjertet mitt <3

    Modent korn er vakkert, altså:

    Og så dugg i gresset, da:

    Egentlig veldig fornøyd med det bildet (over) også, spesielt med tanke på at det er tatt med mobilen.

    Resten av dagen har vi bare vært inne. 2 vifter går for fullt, bare for å få litt bevegelse i lufta. Og selv om jeg synes det er noe dritt med såpass varmt vær, så synes jeg mer synd på Nairo.

    Planen for de kommende dagene er å sørge for at alt er i orden til å vise dere det siste vi har holdt på med i sommer. Men jeg kan gi dere en lite sniktitt til:

    Selv om ingen av dere har kommentert noe på de to foregående sniktittene jeg har lagt ut, regner jeg med at de fleste av dere har en anelse 🙂

  • Ulveholtet og shopping

    Nei, jeg har ikke glemt at jeg allerede har blogget om jenteturen til Ulveholtet om torsdag. Men jeg tok jaggu turen tilbake dit igjen i dag, og i dag skulle turen gå på Nairos premisser. Jeg ville ha han med på en ordentlig skogstur i dag, og siden jeg aller helst går med han på steder det er lite sjanse for å treffe folk, tok jeg sjansen på Ulveholtet. Kan ikke huske at jeg noen sinne har møtt folk der, selv om jeg har sett flere biler på parkeringsplassen.

    Jeg visste at det kom til å bli varmt i dag, derfor overførte jeg bare #1-10 av den ene trailen. Da kunne jeg ta annenhver på vei inn og annenhver på vei tilbake, og hvor langt inn vi skulle gå, kom helt an på hvor varmt det ble for oss.

    Skiltingen er bra i de traktene:

    Vi kom frem til Gruvehytta:

    Det var egentlig mer enn varmt nok allerede da, men både Nairo og jeg var i god form og Nairo fant til stadighet vann (pluss at han fikk vann av meg, selvsagt), så vi fortsatte bittelitt til. Og da vi hadde funnet #7, snudde vi og gikk samme vei tilbake. Dermed ble det 7 nye smilefjes, og det i et terreng som var mye mer lettgått enn der vi gikk om torsdag. Fine stier, få våte partier. Kun noen hundre meter med gjengrodd traktorvei, selv Nairo ble irritert på den strekningen, for gresset var høyere enn han. Og gjett om jeg måtte plukke flått av han etterpå!

    Bekk i sommersol:

    Er man tørst, så kommer man seg ned selv om det er stupbratt:

    Han fant seg forøvrig et mye bedre sted å drikke noen få hundre meter senere, da gikk han til og med uti med beina for å kjøle ned potene litt.

    Eileif jobber ettermiddag, så jeg ville avslutte ferien med sushi. Eller, avslutte er feil å si, for jeg skal jo spise middag i morgen også, men da jobber Eileif formiddag og vi kan spise sammen, og han spiser ikke sushi. <- tidenes mest tungvinte setning?

    Sakura sushi er det eneste stedet jeg handler sushi fra, og de åpnet ikke før kl. 14. Dermed hadde jeg en liten halvtime å slå ihjel, og da kjørte jeg ut på Sparkjøp på Svinesundparken. Hadde egentlig ikke noe spesielt jeg skulle handle, men hadde et par ting jeg ville titte etter. Parkerte i skyggen, tok en kjapp tur gjennom butikken, og kom ut med dette:

    To par supermyke kosebukser, kun kr. 99,- pr stk:

    Finnes også i andre farger. De er altfor varme akkurat nå i sommervarmen, så jeg gleder meg til det blir kjøligere og jeg kan ta på meg disse <3

    To store håndklær:

    Jeg kan egentlig ikke huske at jeg noen sinne har kjøpt meg håndklær før, og nå begynner jeg å bli rimelig lei av utvaskede håndklær jeg har hatt i 20 år.

    Og så kjøpte jeg én ting til, men den får dere ikke se før i morgen 😉

    Så var det bare å komme seg til Sakura, og så hjem. Og den observante leser vi se at dette bildet er nesten 100 % likt alle de andre bildene jeg har postet av sushi fra Sakura:

    Tokyo maki og 1 Inari. Namnamnam! <3
    (jeg har fjernet mesteparten av wasabien, er ikke veldig glad i det)

    Den observante leser vil også se at dette ikke er de normale spisepinnene man får på Sakura. Tror dere ikke at jeg fikk ordentlige spisepinner i gave av de??? Jeg ble så rørt, så utrolig koselig av de <3 Jeg handler jo ikke SÅ ofte der, det er ikke min skyld alene at de går i overskudd, for å si det sånn. Men nå har jeg mine helt egne spisepinner <3

  • En avbrutt tur og en milkshake

    I går la Eileif, Nairo og jeg ut på en lang cachetur på ca 10 km rundt Kløsa, et vann i Rakkestad. Starten på turen var rimelig gjørmete etter hogstmaskiner:

    Men da vi hadde kommet forbi dette partiet, var det en blanding av fine stier og myr. Jeg regner med at myrene var sterkt delaktig i hvorfor vi fant denne:

    Det var bare den ene vi fant som var moden, men vi så noen kart også.

    Jeg hadde småvondt i føttene i går. Stoppet tidlig for å ta av gnagsårsokkene, og det hjalp en stund, men så ble det verre igjen. Og da vi etter cache nummer 5 kom til en myr vi måtte over, bestemte jeg at her var det stopp. Og ja, det var en skikkelig nedtur. Jeg er dritt lei av å ikke klare å gjennomføre normale turer uten å få vondt, og jeg er dritt lei av å måtte avbryte turer jeg til vanlig ville klart uten problemer. Er det bare alderen, må jeg regne med sånt?

    Vi satt oss ihvertfall rett ned der vi bestemte oss for å snu, og tok en pause. Nairo var ikke imponert over at vi hadde stoppet:

    Det går an å smile selv om man er sur på sin egen kropp:

    Nairo satt lenge og luktet mot dit vi skulle gått:

    Det jeg må si jeg var glad for i går, var at det var Eileif og Nairo jeg var på tur med, for det er lettere å måtte stoppe sammen med de enn samme med andre, sprekere mennesker.

    For et par uker siden tagget ei venninne meg i et innlegg fra Strømsfoss-kiosken på Facebook, de hadde lagt ut menyen sin, og en av tingene de serverer, er milkshake med salt karamell. Salt karamell er vel noe av det beste jeg vet, så da bestemte vi oss for å stoppe i Strømsfoss på vei hjem.

    Det ble først en tur innom Møllerens hus, og der er det så mye å se på at jeg faktisk kunne gått rundt der ennå. Herlighet, for en alt-mulig-butikk, ihvertfall når det gjelder klær og interiør!

    Så var det rett over brua og ned på rasteplassen, der denne båten lå fortøyd:

    Eileif sto i en korona-vennlig kø, og returnerte med denne til meg:

    Knallgod! Joda, den kunne godt smakt enda mer salt karamell, men god var den! Så den ble absolutt et plaster på såret for den avbrutte turen.

  • Årets første grillings

    Jupp, du leste riktig. Vi har ikke grillet tidligere i år, så i dag fikk vi ikke bare startet grillsesongen, men også innviet den nye grillen:

    Nairo tok livet med knusende ro, og koste seg med tannpirkere:

    Hans tannpirkere er smågreiner fra treet ved verandaen, og som dere ser i forgrunnen på bildet, biter han de bare i småbiter.

    Værmessig var det ingenting som tilsa at i dag skulle være en typisk god grilldag, det har regnet mer eller mindre hele dagen:

    Så det var litt kjølig å sitte på verandaen, men det var kun imens Eileif grillet. Vi spiste inne, som vanlig.

    Jeg glemte å ta bilde av maten både underveis i grillinga og før vi spiste, men det ble veldig bra, og grillmesteren synes den nye grillen funker som ei kule. Så da blir det kanskje mer grilling før vinteren kommer?

  • Trollstien på Ormtjern

    Jo færre folk jeg møter når jeg er på tur med Nairo, jo bedre er det. Og hva er vel bedre enn en mandag formiddag med regn i lufta for å minske muligheten for flere på tur? Nemlig, det var det jeg tenkte, jeg også. Eileif skulle handle, så han satt oss av, og Nairo og jeg startet turen med å ikke finne den første av de syv cachene jeg hadde overført til GPS’en. Jaja, den var så nært veien at jeg ville ikke bruke mye tid på den, i dag var det tur som gjaldt.

    Så vi tuslet videre på fine stier:

    Den andre cachen fant jeg uten større problemer, og den tredje cachen fant jeg, men turte ikke å klatre opp til den, så den får være ulogget frem til jeg har med meg noen som er litt tøffere enn meg.

    Så kom jeg frem til Ormtjernhytta. Der er det en tradisjonell cache jeg har tittet etter en gang tidligere, men ikke funnet. I dag var vi helt alene der, men det ble ikke noe funn i dag heller. Nå tror jeg ikke jeg gidder å lete mer etter den, ihvertfall ikke alene.

    Hovedmålet for dagen var en tur rundt Ormtjern. Det er en sti som heter Trollstien, og selv om jeg har sett mange bilder derfra, var dette en gedigen overraskelse av det positive slaget, for det er jaggu lenge mellom hver gang du kommer over et sted som er så forseggjort, hvor det er lagt ned så mye innsats. Når jeg, som er godt oppe i 40-årene, kan kose meg så mye og bli så underholdt av å gå en runde på en kilometer, så kan jeg knapt forestille meg hvor spennende og moro dette er for de små!

    Jeg skal ikke spoile hele opplevelsen med bilder av alt, men noen smakebiter skal dere få. Først av et troll og et hjerte helt i starten av turen:

    Det var to cacher jeg var på jakt etter på denne runden, en wherigo og en letterboks. Og med koordinatene punchet inn på GPS’en, var det bare å nye opplevelsene underveis:

    Trollet har til og med neglelakk på både fingre og tær!!!

    Legg merke til skiltet før brua:

    Jeg har vel aldri kalt Nairo en pingle, men jeg kaller han reddhare. Men pingle passet bra i dag, for han taklet ikke mange av trollene, og han taklet ikke møllehjulet på bildet:

    Han sprang over brua og ville bort så fort som mulig, så jeg brukte god tid ved møllehjulet for å vise han at det ikke var farlig, og vi gikk ikke derfra før jeg så at han roet seg ned.

    Ca halvveis er det en gapahuk, og der passer disse søte små på at alle har det bra:

    Og så denne, da. Har du sett noe så nydelig?

    Kreativiteten må tydeligvis boble i de som har laget alt dette, for ikke å snakke om håndverket.

    Moder natur er også en dyktig skaper:

    Det var flere steder med vannliljer i tjernet, men denne fikk jeg best bilde av.

    Troll? Heks?

    Begge cachene ble funnet uten problemer, og egentlig skulle vi da fortsatt til den siste cachen for dagen. Men jeg ringte Eileif, han var ferdig med sine ærender, så da endret vi møteplass og han hentet oss på parkeringen til Ormtjern. Så stoppet vi ved den første cachen igjen, og da Eileif fant den, endte jeg med 1 DNF og 4 funn, de 4 ble fordelt på 1 tradisjonell, 1 mystery, 1 wherigo og 1 letterboks. Ikke ofte jeg får 4 forskjellige cachetyper på 4 funn, altså!

    Det ble litt over 4 km tur på Nairo og meg i dag. Møtte ikke en levende sjel før vi skulle gå fra Ormtjern, da var det en familie som spiste lunsj på en picknickbenk med tak. Det yngste barnet vinket til meg, og jeg vinket tilbake 🙂 Nairo storkoste seg fra start til slutt, og jeg tror det var godt for han å komme seg litt ut i skogen i en levelig temperatur, selv om han synes det er trøttsomt med regn. Ikke har han stivnet noe i kveld heller, hurra! 😀

  • To på shopping og én idiot

    Jeg gikk ut i ferie om fredag, og siden det var meldt drittvær hele helgen, planla jeg ikke noen caching. Ikke har vi planlagt noe ferie heller, men jeg har en del ting jeg har lyst til å gjøre/må få gjort (har laget en liste ala den jeg hadde i hjemmekontorperioden), og det må litt shopping til for å få gjort noen av de tingene. Det var like greit å få handlet en del av det i går, og Eileif ble med meg.

    Det ble Clas Ohlson, Meny, Halden Farvehandel og Rema, og dette er det vi kom hjem med:

    Hunden hadde vi fra før, altså 😉
    Litt mat og godis, en grill, et malingsspann, en plastkurv, litt malingsutstyr, et brød og ingredienser til noe godt. Planene mine omfatter altså mye forskjellig 😉

    Men i dag skal jeg fortelle om grillen, som vi satt igang med monteringen av i formiddag. Den gamle grillen vår har levd i mange år, og vi har vært veldig fornøyde, men nå hadde den gjort sitt:

    Så i nesten sidelengs regn gikk vi ut på verandaen for å montere, og Nairo skal som vanlig hjelpe til:

    Som kjent, leser ikke mannfolk bruksanvisninger, så den huket jeg tak i, og fant frem til tegningen i avdelingen på norsk:

    Ikke akkurat den mest detaljerte monteringsanvisningen, men hvor vanskelig kan det være?

    Vi pakket ut alt, og fikk oversikt over alle store og små deler:

    Det skapte ikke store utfordringer å få beina sammen, men vi var hele tiden usikre på hvilke skruer, muttere og skiver som skulle brukes hvor. Og hjulene ble veldig vinglete, men vi fant ut at vi skulle gjøre oss ferdige og se hvordan det så ut til slutt:

    Bunnen fikk vi også på plass:

    Med tilhørende ventiler, sidebord og kullrist.

    Med så ble det stopp. Håndtaket på lokket var ikke noe problem, men det skal være en liten hylle inni som heves og senkes i takt med lokket, og det fikk vi ikke til. I tillegg hadde det begynt å regne enda mer, så vi ble enige om å pakke bort hele grillen for denne gang. Eileif skal til byen i morgen, så da kunne han stikke innom Clas Ohlson og se hvordan det ser ut på utstillingsmodellen.

    Jeg var egentlig fornøyd med den avgjørelsen, men jeg var også litt irritert på at vi ikke klarte det. Så jeg begynte å google litt, sjekket anmeldelsene på Clas Ohlson sine sider, og så at noen hadde skrevet at det var vanskelig å følge monteringsanvisningen, mens andre synes det var enkelt. Ble oppmerksom på at anvisningen lå ute digitalt, og åpnet den i håp om at den var annerledes enn den som fulgte med i pakka. Men nei, det var det samme bildet på alle språkene. Scrollet helt tilfeldig videre nedover, og joda, bakerst, bak alle språkene, var en oversikt over alt i pakken, hvor mange som skulle være av hver del, og hvordan og i hvilken rekkefølge det skulle skrus sammen. Her skulle jeg altså briefe med å lese bruksanvisningen og dermed være bedre enn de mannfolka som ikke leser den, og så er det jeg som blir sittende igjen som den største kronidioten. La meg bare si det sånn at vi fikk oss en god latter, og det kommer en fortsettelse på dette blogginnlegget… 😀

    Comments Off on To på shopping og én idiot
  • Hjemmehelg

    Dette har vært en ordentlig rolig hjemmehelg. I går ville jeg ut på tur med Nairo så tidlig som mulig, siden det var meldt veldig varmt vær. Som tenkt, så gjort, jeg hadde sett meg ut en multicache ikke langt hjemmefra som jeg tenkte å ta før turen, men så bråbestemte jeg meg for å ta med Nairo på de få titalls meterne fra parkering til utgangspunktet for cachen, og det var en lur avgjørelse:

    Restene av en stor fangstgrav, og etter at jeg fant informasjonen jeg trengte, bestemte jeg meg for å gå en omvei til der cachen skulle være, for det var jo stier i nesten alle retninger her! Klokka var såvidt passert 9, men det begynte allikevel å bli rimelig varmt, så jeg ville ikke gå for lang tur. Men litt hit og dit ble det, i fin og åpen skog:

    Cachen ble funnet, og vi kjørte hjem igjen. Ikke noe vits å gå tur med Nairo når gradestokken spretter over 25 grader allerede på formiddagen.

    Men jeg var ikke helt ferdig med å være ute, og jeg så at det var skygge rundt omkring der jeg skulle holde på, så jeg bandt fast Nairo i et tre og hentet sag og gardintrapp. Hver sommer, når grantrærne ordentlig våkner til liv, mister vi mye sikt øverst i innkjørselen:

    Ikke bare er det irriterende, men det er også direkte farlig. La det være sagt at bildet er tatt fra et høyere nivå enn jeg har når jeg sitter i bilen, så sikten har ikke vært fullt så ille som det ser ut som, men det måtte uansett gjøres noe. Og etter en stund med ikke helt trygg arbeidsposisjon oppe på en vinglete gardintrapp, ble det sånn:

    Ikke 100 % bra, men MYE bedre. Jeg vil ha bort mer, også nedover i innkjørselen, men armen min sa at det var nok for denne gang.

    I dag måtte jeg også få Nairo ut så tidlig som mulig, da det var meldt høyere temperaturer enn i går. Etter nøye overveielser (og litt input fra en nabo) bestemte jeg meg for å gå en runde jeg ikke har gått på veldig mange år, ikke siden før vi fikk greie på at det var villsvin i området. Dette er en fin liten runde på såvidt over 3 km hvor vi kan gå rett ut fra døra hjemme, og jeg har savnet runden.

    Det har blitt hogd mye siden sist jeg gikk der, men fremdeles står det en del fin skog igjen:

    Og det blomstrer i veikanten:

    Jeg valgte langbukser på turen og det ble fryktelig varmt, så jeg kan egentlig bare forestille meg hvor varmt det var for Nairo. Men jeg visste vi kom til å gå i en del gress, så jeg ville ikke ha shorts på meg.

    Det var godt å komme inn igjen, for selv om vi gikk ut før kl. 10, ble det egentlig litt vel varmt. Nå håper jeg virkelig at vi ikke får en reprise av sommeren 2018 og deler av fjorårets sommer, jeg vet ikke hvordan Nairo skal klare en sånn sommer til… Heldigvis har han i år igjen skjønt at vifter er fine ting, for da jeg kom ned etter en dusj, fant jeg han sånn:

    Det er ikke lett å finne gode måter å kjøle han ned på når han ikke vil ligge på kjølematte, ikke vil uti vann (hverken hav, innsjø eller plaskebasseng), og når han helst vil ligge oppe hos meg om natta, den varmeste etasjen i hele huset. Det har vært et par-tre netter hvor Eileif har tatt han med seg ned i kjelleren (den kaldeste etasjen) og lukket døra, og det har fungert fint, men Nairo går ikke ned av egen vilje. Nå er det meldt så varmt fremover at vi nok må tvinge han ned igjen.

    Siste skoleuka står nå foran oss, så blir det to uker til på jobb for meg hvor jeg SKAL få unna alt det viktige, og så blir det jaggu litt ferie 🙂