• Fin høst

    Selv om vi har hatt noen perioder med skikkelig regn i september, så har vi også hatt vanvittig mange skikkelig fine dager med sol fra skyfri himmel og perfekte temperaturer:

    Og jeg håper så inderlig at det fortsetter sånn, selv om det helt tydelig skjer en endring i været de neste dagene.

    Det er såpass skumring når Nairo og jeg går til postkassa på kveldene, at jeg tar på meg refleksjakka. Dermed ser vi ut som gresskaret og spøkelseskladden:

    I går fant jeg ut at jeg skulle være flink og støvsuge bilen, det trengtes virkelig, spesielt under matta på førersiden:

    Se så bra det ble:

    Resten av bilen ble så klart også tatt:

    Fun fact: snøskrapa/-børsten har vært med meg siden jeg fikk min første bil i 1994! Den er ikke god å holde i, og den er litt for kort for meg, men jeg klarer ikke kvitte meg med den ❤️

    Tørket også litt støv i bilen når jeg først var i gang, en skikkelig vask får jeg ta en annen gang.

    Eileif og jeg spiser alltid middag foran TV’en i stua. I går var det lite interessant akkurat da (vi driver lite med streaming), så dermed ble det litt fotballkamp:

    Jeg er ikke veldig interessert i fotball, men jeg overrasket meg selv med å bli skikkelig engasjert da “vår” keeper holdt på å drite seg skikkelig ut.

    Solnedgangen i går var helt magisk, der den sørget for at bladene på et tre lyste rødt:

    Og så var den fin helt i seg selv også:

    Ønsker dere en fin siste uke i september!

  • Shopping, planter og lukting

    Planene om cachetur i går utgikk på grunn av værvarselet, selv om det ikke var ille på morgenen:

    Jeg hadde planer om å handle litt på vei hjem fra cachinga, så da dro jeg heller en tur til byen på formiddagen. Første stopp var Europris, der var det litt forskjellig jeg skulle ha. Så var det inn på Tistasenteret. Jeg kjøpte denne for litt siden, og elsker den! Så jeg ville ha en i sort, men det hadde de ikke. Damen som jobber der nevnte at hun elsket den samme modellen i bukseversjon, og vips så ble det to bukser med meg hjem, en i sort og en i en litt annen grønnfarge enn den i oliven:

    Eller kanskje det er oliven? Den ser litt mer militærgrønn ut for meg, i virkeligheten.

    I tillegg ble det en a-line singlet med hjem. På bildet ser både buksa og singleten grå ut, men de er helt sorte.

    Siste stopp var Extra, og det var da det meldte drittværet kom:

    Og så bar det hjem.

    Hadde egentlig ikke flere planer, men fant ut at den lille monsteraen min trengte å pottes om, så da ble det gjort:

    Jeg hadde to poser med jord, den ene var gjennomvåt og den andre var knusktørr, så jeg tror nok jeg må gå til innkjøp av en ny pose og potte den om på nytt, ellers er jeg redd den dør.

    Tok samtidig tak i buksbomen, fant ut at jeg skulle prøve rådet om å klippe den ned. Sånn så den ut før:

    Og sånn ser den ut nå:

    I tillegg har jeg satt den sånn at den skal få mer regn på seg, og så skal jeg prøve å huske å vanne den oftere. Så får vi se om det er mer liv inni der, eller om det bare er å kaste den.

    Oppdaget at jeg helt har glemt å sette ut solcellelysene mine, så jeg fikk de på plass, sammen med disse to som jeg har helt glemt at jeg hadde:

    Der de sto i fjor var sånn at jeg ikke så når de lyste. Nå har jeg flyttet de, men jeg mistenker de får for lite so der. Får prøve å finne et annet sted til de.

    Ute med Nairo i morges, og det var helt tydelig noe som luktet veldig godt:

    Vet ikke om det var noe på bakken eller i lufta, for han fortsatte å lukte når han løftet hodet:

    Hva har dere gjort i helgen?

    Comments Off on Shopping, planter og lukting
  • 17. mai 2024

    Dagen har vært helt som tradisjonen tilsier at den skal være. Etter en sløv formiddag, startet vi byturen med å finne en cache:

    Så var det til mamma for lunsj:

    Og i år var vi tilbake til faktisk lunsj, etter et opphold i fjor hvor vi fikk middag. Nå var det den sedvanlige og veldig gode maten, som var laks og eggerøre, spekemat og potetsalat, asparges og melon:

    Ikke misforstå, middagen i fjor var også god, men jeg er glad lunsjen er tilbake ❤️

    Til dessert ble det pavlova med en haug av bær:

    Og en liten kransekake:

    Etter noen koselige timer hos mamma avsluttet vi byturen med en stopp på kirkegården, mamma hadde kjøpt roser som hun ville ha dit:

    Jeg legger jo stort sett bare ut bilder fra pappas side av graven, men her er hele familiegraven. Til venstre min grandonkel og hans kone, i midten mine besteforeldre på mammas side (Arne var min mormors bror, mormors navn er bak rosene), til høyre min mormors foreldre, og helt til høyre er pappa.

    Så dro vi hjem, og Eileif gikk rett ut med en veldig leken Nairo:

    Som også hadde tid til litt kos:

    Før han skulle overfalle meg:

    🤣🥰

    Jeg håper alle har hatt en skikkelig fin feiring i det fantastiske været, uansett hvordan dere har feiret. Det er like mye 17. mai om dere har vært midt i begivenhetenes sentrum eller kost dere i fred og ro hjemme eller på hytta. Eller et helt annet sted.

    Gratulerer med dagen!

  • Dager uten særlig innhold

    Våren stakk innom og ga oss noen krokuser:

    Men torsdag ettermiddag og kveld kom vinteren tilbake:

    Nairo ble snømann så snart vi stakk hodet på utsiden av døra:

    Og han virket ikke spesielt fornøyd med det:

    Men han er jo søt uansett:

    Det snødde gjennom hele natta, og til min store overraskelse var ikke veien til byen brøytet da jeg kjørte til jobb fredag morgen:

    Det var en slitsom kjøretur med snø og spor og slaps i nesten 3 mil, det gikk i 40-50 km/t.

    Selv om jeg har hatt Snapchat i mange år, har jeg egentlig aldri utforsket app’en noe særlig. Det har endret seg litt i år, og i går kom jeg over et festig filter:

    Nei, man får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪

    Påskeliljene er på vei, ikke rart de er litt sent ute siden påsken var så tidlig i år:

    Og i dag har vært den store blås bort-dagen:

    Det positive med all vinden er at snøen nå stort sett er borte, og det ser ikke ut som den har tenkt å komme tilbake, heldigvis.

    Det går i all hovedsak bra etter onsdagens tannlegebesøk. Må fortsatt ha smertestillende, og det er et par tenner som iser litt mer, men jeg kan egentlig ikke klage så mye. Har hatt det verre!

    Jeg skulle egentlig på CITO og event i går, men begge deler ble kansellert. Fikk også spørsmål fra Raymond om jeg ville være med ut på caching, men siden forkjølelsen fortsatt sitter i og jeg hoster en del, valgte jeg å bli hjemme sånn at jeg forhåpentligvis blir fortere frisk. Satser på godvær og null hoste om en uke, ikke fordi jeg skal noe spesielt, men fordi jeg vil ut 😊

    Comments Off on Dager uten særlig innhold
  • Ingen tigging her i huset

    Neida, han tigger ikke etter middagen som blir laget:

    Han prøver heller ikke å få tak i en av godbitene jeg har ved å “gi begge”:

    Å være sjenert (legge labben over snuta) funker ikke på noen som helst måte:

    Og det hjelper ikke å prøve favorittrikset “begge” enda en gang:

    Og hvis noen skulle bli bekymret: han er 13 år og får nesten alt han ber om ❤️

  • Ny matskål

    De av dere som har vært med en stund, husker kanskje hvor vanskelig det var å få Nairo til å spise da han var yngre. Vi holdt på i nærmere 3 år for å få han opp på en akseptabel vekt, og de påfølgende ca 6 årene var det til tider vanskelig å holde han på den vekta.

    De siste 3-4 årene har det vært totalt motsatt. Han kunne spist alt og hele tiden, han sutrer for å få noe hele tiden, han tigger og bjeffer og gjør alt han kan for å trene oss til å gi han noe. Makan til snuoperasjon tror jeg ikke har har opplevd før, og det er fortsatt veldig uvant!

    Han er ikke sånn at han sluker maten sin på sekunder, men jeg synes allikevel han spiser litt vel fort. Derfor gikk jeg til innkjøp av ny matskål om lørdag:

    Var veldig spent på hvordan han ville reagere, men det gikk så fint, så:

    (et godt eksempel på hva lys gjør med farger, når dere ser på fargeforskjellene på skåla på disse to bildene).

    Han ble litt frustrert mot slutten og prøvde å bite i skåla for å få tak i de siste fôrkulene. Det får han ikke lov til, og heldigvis ga han seg. Men det ble mye snusing for å finne ut hvor kulene gjemte seg:

    Og istedenfor å bruke 2 minutter på å spise, så bruker han nå 5-6 minutter. Så jeg tror det var en fornuftig investering!

  • 13 år siden henting

    I dag er det 13 år siden vi dro til Malung i Sverige og hentet Fjällfarmens Zarri, som i det daglige går under navnene Nairo, Lillegutt, Bråka, Ungen min, og mange andre navn:

    Bildene er tatt i desember, og han var totalt utrøytet for andre gang i livet:

    Faktisk forsvant enda mer pels i løpet av desember, ikke særlig praktisk når vi hadde det så kaldt. Men det var ikke annet å gjøre enn å kle på han på de kaldeste dagene. Han er ikke interessert i å gå særlig langt lenger, og det var jo greit nok da det var -20 ute.

    Han blir bare mer og mer sær, nesten for hver dag som går. Sutrer etter mat absolutt hele tiden, bjeffer for absolutt ingenting. Lurer oss til å tro han må ut, men når han først kommer ut, vil han bare inn i håp om å få noe å spise.

    Men han inviterer fortsatt til lek innimellom, han viser gladelig frem favorittriksene sine, og han orker å hoppe opp i sofaen eller i senga en gang i ny og ne.

    Og han er jo den vakreste jeg vet om ❤️

  • Julaften 2023

    Julaften startet med storfint besøk ute på jordet:

    Dette ble det beste bildet, men her er bare 10 av de 11 rådyrene synlige. Er veldig mange år siden sist vi hadde så mange rådyr på jordet samtidig, så dette var virkelig moro!

    Litt etter klokka 10 satt jeg meg i bilen og dro til Tistedal for det siste adventseventet for i år. Jeg synes det er litt rart de gangene 4. advent havner på julaften, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre med, og heldigvis passet det veldig godt for meg å dra på det før jeg skulle videre. Det var ikke så mange som dukket opp, men det var en veldig koselig halvtime i litt sur vind:

    Hentet så mamma, og vi dro innom eldste og yngste barnebarn for å levere julegaver. Eldste barnebarn ville ikke bli tatt bilde av, men her er et bilde av kreasjonen hun og jeg laget i løpet av den lille tiden vi var der:

    Yngste lillemor var lys våken, men ble fort veldig sulten, så det var ikke så lenge jeg fikk kost med henne i går. Men noen minutter er mer enn bra nok for meg, og sammen med klemmen jeg fikk fra eldste da vi kom, kunne jeg ikke vært mer fornøyd ❤️

    Så dro mamma og jeg hjem hit. Jeg gikk jo glipp av Tre nøtter til Askepott på grunn av eventet, men jeg fikk sett slutten på Reisen til julestjernen, og jeg fikk sett det absolutte høydepunktet av tegneseriene, nemlig dette:

    Jeg ler hver gang 😂

    Kalkunen kom seg i ovnen, men halvannen time etter det sa det stopp:

    Nei, strømbrudd på julaften er ikke det minste moro! Nairo er aldri glad i strømbrudd, faktisk synes han det var så ille at det i noen sekunder var mindre ille å være i nærheten av mamma, og det skjer aldri ellers (hvis hun ikke har mat i hendene da):

    For å slå ihjel tiden, satt jeg etter hvert på Tre nøtter til Askepott på mobilen, så fikk jeg sett litt av den også. Vi vurderte hvilke alternativer vi hadde, om vi skulle dra frem stormkjøkkenet, om vi fikk plass til et par kjeler på toppen av vedovnen, eller om vi skulle ta med alt og dra hjem til mamma. Men etter rundt 2 timer trengte vi ikke vurdere lenger, da kom strømmen heldigvis tilbake, og Eileif og mamma kunne fortsette matlagingen.

    Målet vårt er alltid å spise ca kl. 16, men stort sett kommer vi ikke i gang før nærmere kl. 17. I går satt vi oss til bords kl. 1830, utsultede og veldig klare for julemiddagen! Same procedure as last year and every year, med kalkun, poteter, saus, rosenkål (som i år ble kalt blomkål) og waldorfsalat (som i år ble kalt potetsalat), og det var himmelsk godt, som vanlig!

    Nairo ble, også som vanlig, kjempekompis med mamma da vi ryddet etter middagen:

    Og etter en liten pause kom mamma med årets nyhet, multekrem til dessert. Vi orker jo aldri å spise dessert, men mamma synes tydeligvis at vi skal ha dessert, og multekrem var veldig godt. Krem er jo mektig, men det er allikevel en lettere dessert enn riskrem.

    Så var det høy tid for gaver, og slik så årets tre ut med gavene under:

    Bla tilbake til innleggene i bloggen fra tidligere julaftener, og dere vil se at treet ser helt likt ut.

    Nairo fikk så klart pakke opp gaven sin helt selv:

    Imens vi voksne pakket opp en og en pakke, så alle fikk tid til å se hva hver enkelt fikk. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, og jeg er så takknemlig for alt ❤️

    Det ble tid til en mann og kone-selfie:

    Og til en mor og datter-selfie:

    Jeg kjørte hjem mamma på kvelden, på et halvglatt føre. Brøytemannskapene hadde gjort en god jobb, men det hadde blitt glatt allikevel, og i sentrum lå det våt snø/slaps som bilen seilte litt på. Jeg så også at mannskap fra strømselskapet var ute for å prøve å fikse strømmen til de siste boligene, men i følge lokalavisa hadde ikke det blitt i orden før i dag tidlig, og jeg har også lest at noen i mine trakter laget julemiddagen på bål og med stormkjøkken.

    Slukket lyset kl. 0100 i natt, ihvertfall et par timer senere enn hva jeg normalt gjør. Var overtrøtt, så jeg slet med å sovne, og kl. 0200 ble jeg vekket av en bjeffende Nairo, så det var bare å kle på meg og gå ut med han. Klarte ikke å få noen skikkelig søvn etter det heller, og sto opp kl. 0630, så jeg har nok en følelse av at det blir veldig tidlig kvelden i dag.

    Håper dere alle hadde en fin julekveld, og fortsatt god jul 🎄

    Edit: Et halvd døgn etter publisering av dette innlegget, ser jeg at jeg hadde skrevet Julaften 2024 som tittel. Det er nå endret 😂

  • Snømåking istedenfor caching

    Planen for denne første feriedagen min var å dra ut og cache litt. Det holdt på å gå i vasken allerede i går, da jeg hadde litt feber og halsvondt da jeg kom hjem fra jobb, men det var i all hovedsak borte da jeg våknet i dag. Hurra! Men gleden forsvant fort da jeg ble vekket av SMS fra strømselskapet, som sa at det var strømbrudd i området. Og hvis det var noe glede igjen, forsvant også det da jeg fikk se hvor mye snø som var kommet i løpet av natta. Og med det forsvant muligheten for caching totalt, for jeg hadde ikke kommet meg ut på hovedveien uten å måke først, og i tillegg kan jeg ikke tenke meg at noen av de små parkeringsplassene man må bruke når man cacher var brøytet. Pluss at jeg hadde ikke lyst til å begi meg ut på veien i bil i det hele tatt, dermed så måtte jeg kaste inn håndkleet. Kjempetrist, da jeg hadde spart en ekstra feriedag nettopp for å få cachet i dag, og det kunne ha både fylt dagens dato med minst 10 funn, pluss at jeg siktet meg inn på minst 12 funn i dag for å få suveniren som avsluttes i morgen. Det gikk dritt.

    Strømmen kom tilbake ved 0830-tiden, så først da fikk jeg dagens første kopp te. Og etter at Eileif hadde fått våknet litt, var det bare å komme seg ut og måke snø:

    Så klart jeg synes det er vakkert med snø, spesielt nå når julaften er rett rundt hjørnet:

    Og utsikten fra gårdsplassen blir litt ekstra fin:

    Men snø er upraktisk (bortsett fra de som liker ski og aking). Det må fjernes, det blir glatt, det blir tungt å gå, det blir noe dritt å kjøre. Osv osv osv…

    Eileif startet med den batteridrevne snøfreseren han kjøpte i fjor:

    Den klarte ikke den våteste snøen, så den tok jeg med den store snømåka, og så tok jeg inngangspartiet med den lille.

    Brøytemannskapet har vært forbi flere ganger både i natt og på morgenen, så selve innkjørselen var ikke noe morsom:

    Men så dukket sola opp, og da ble det litt pent igjen:

    Ferdige:

    Nairo ble med ut de siste 10 minuttene. Han har ikke noe underull igjen, og han har også røytet av seg mye dekkpels (og er ennå ikke ferdig med det), så jeg vil ikke at han skal være ute for lenge uten å bevege på seg, selv om det bare var -3 grader:

    Men selv godt voksen gutt synes det var moro med litt snø:

    Det hadde blåst nok til at lyskulene på hver side av inngangsdøra også hadde fått litt snø på seg, og når lysene slo seg på i ettermiddag, ble det enda mer stemningsfullt:

    Sånn for sikkerhets skyld sier værvarselet flere dager med snø de kommende 9 dagene, så dette kan bli festlig…og pent!

  • Nairo fyller 13 år

    I dag fyller Nairo 13 år, og det må jo markeres! Det er bitende kaldt her for tiden, så både Nairo og jeg kledde på oss da vi gikk ut på formiddagen:

    Varmedressen er litt kort for han, men den funker fint i de få minuttene vi er ute, og den er høyst nødvendig nå som han er totalt nedrøytet.

    Kulda gir fint vær:

    Vi måtte stoppe på toppen av innkjørselen og ta noen mamma og Nairo-bilder. Han har jo blitt en skikkelig Eileif-dalt med årene, men dette bildet likte jeg så godt på grunn av blikket hans:

    Og så fikk jeg jaggu en nuss også:

    Og så måtte vi løpe fort-fort-fort fra toppen av innkjørselen og helt til inngangsdøra:

    Han inviterer selv til denne løpingen, og det gjør meg så glad ❤️

    I ettermiddag har jeg vært i byen og feiret en godt voksen mann, men da jeg kom hjem var det tid for Nairos tradisjonelle bursdagsmiddag: våtfôr og litt tørrfôr:

    Han var ikke veldig tålmodig, men satt stille lenge nok til at jeg fikk tatt ett ok bilde:

    Og så var det bare å hive innpå:

    Så var det rett inn i stua for dessert, og han vinket så iherdig at alt bare ble blurry:

    Gratulerer med dagen, mammas lille vakre! Måtte du få mange flere bursdager ❤️