Advarsel
Jeg vil bare advare dere om at det fremover antagelig kommer til å bli fryktelig masse syting om tenner. Mandag om en uke skal jeg trekke de fire fortennene i overkjeven, og jeg gruer meg altså så fryktelig at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har totalt angst for tannlegen, og det å trekke tenner er vel det verste jeg må gjennom (nei, jeg har ikke forsøkt rotfylling ennå), og å skulle trekke 4 på en gang fremstår som det ultimate mareritt for mitt vedkommende. Når man så legger til det psykiske nederlaget det faktisk for meg å måtte gjøre dette i det jeg ennå kaller ung alder, er katastrofen total.
Jeg prøver å fokusere på positive ting, som for eksempel at vi har blitt lovet at vi skal få koselig besøk fra Haugesund fra onsdags kveld til søndag/mandag minus lørdag og at C og jeg skal ha kongelig bryllupsdag til lørdag, men jeg klarer ikke helt å få alt dette til å overskygge trusselen om den forestående mandagen. Selv ikke at jeg bare skal jobbe tre dager denne uka hjelper. Så her er altså advarselen: hvis dere vil unngå klaging og sutring, ligg unna bloggen min ihvertfall de nærmeste 2-3 ukene, og kanskje også lengre tid da det antagelig vil ta mange måneder før all tilpassing av nye tenner er ferdig. Hørte jeg noen sa narkose? I’m on my way!!!!
2 Comments
Siv Anita
Kjære deg da vennen!!!
Du er ikke alene om tannlegeskrekk. Jeg har også det. BIG TIME!!! Jeg hadde så mye problemer med tennene, at ja… og tannlegen her nekta rett og slett fordi jeg var så redd. Selv med så store doser beroligende at det kunne tatt livet av en elefant var jeg redd….
Narkose ble løsningen. Game over, tannlegen fiksa alle problemene med tennene på en gang, våkna opp… mørbanka i kjeften noen dager; men hærregud så greit, i stedet for å ha det så jævli.
Og jeg kommer til å lese selv om du suttrer, for jeg vet ALT om hvor jævlig det er. Og selvsagt forstår jeg nederlag-følelsen din; MEN tro meg, du er ikke alene som den situasjonen du er i. Langt ifra. Og når du er åpen om det kommer du til å få høre fra flere; Åh, sånn hadde jeg også det, sånn måtte jeg også gjøre. Håper det kan være til LITT trøst.
Be om beroligende, hvis du ikke allerede har fått det, ta det før du drar. Men da må du ha sjåfør…. LOVER det blir bedre da. Du får det av tannlegen.
Kos deg i helga… og nyt det positive denne uka. Og når alt er over; da er til og med munnen en positiv ting!!!
MONSTER-STOR-SVÆR-BAMSE-KLEM
Tusen takk for gode ord! Det varmer så absolutt!
Jeg skal nedom tannlegen i slutten av denne uka for å hente en valium. Har aldri tatt det før så jeg aner ikke hvordan jeg reagerer, men jeg må jo bare gjøre et forsøk. Tannlegen har sagt ifra at hvis det ikke hjelper, så blir det narkose. Men jeg bare lurer på om når han bestemmer seg for at en valium ikke er nok? Gjør han det når han har fått ut f.eks. to av tennene mine, hva da? Skal jeg gå rundt uten noen tenner midt i trynet mens jeg venter på narkose? For det blir jo jævlig bra liksom… Mamma skal forresten være sjåføren min den dagen, men jeg tror ikke jeg vil ha henne med inn, for det blir nok bare hundre ganger værre med henne sittende ved siden av og si “dakkars jenta mi!”.
Jeg vet at det er fler der ute som har vært gjennom det jeg skal gjennom, og jeg ser jo at de har overlevd, så jeg vet jo at det går bra på en eller annen måte. Men helst skulle jeg ha bare lagt meg til å sove og når jeg våknet var alt over. Trøstende ord er veldig gode, men det tar ikke bort angsten. Men jeg må jo bare gjøre dette, og jeg kan ikke utsette det lenger, for alt må være ferdig før mai/juni neste år i tilfelle det blir bryllup…
Stor og god klem tilbake! 🙂
Siv Anita
Du må kjenne på om du takler behandlinga eller ikke. Og si fra. “Jeg klarer bare ikke dette fordi jeg er så redd”. Det er lov. Hærregud jeg var langt nede, og jeg klarte IKKE si fra, men heldigvis hadde jeg en tannlege som sa fra. Nok var nok. Men han ønsket at jeg skulle si fra!!! Ikke så enkelt.
Jeg hadde ikke effekt av valium. Men litt effekt av Sobril. Siste gangen jeg var hos tannlegen før narkosetimen (som jeg måtte reise til Stokkmarknes for å få utført), var jeg oppe i 40 mg Sobril og skalv som et aspelauv – og det kan ta livet av en elefant; men jeg stod veldig stødig. Adrenalinet i kroppen… ja, huff…. Lov meg at du sier fra til tannlegen. Det er IKKE et nederlag, det er som det er.
Selv om narkose er dyrt, så er det verd det. Og med legeerklæring tror jeg det finnes noen refusjonsordninger og sånn, men jeg bare betalte og lot saken ligge…. Fornøyd med at munnen fungerte igjen!!!
(Dette var i slutten av november 2009, så jeg har det friskt i minne!!!)
Kan ikke E være med deg… ? Kanskje han kan si fra når han ser det er nok for deg? (og jeg skulle ønske E hadde et ekte navn…!!!) Jeg syntes det var veldig godt at Harald var med på hele tannlegeveien… uten han hadde det ikke gått…
Krumse-kramse-klem
ALT ordner seg til slutt!!!
Det er jo kjempebra at tannlegen din sa stopp da! Jeg vet ikke heller om jeg vil klare å si nei, rett og slett fordi jeg bare vil ha det gjennomført selv om jeg hater det dypt og inderlig. Men det kan jo være at Valiumen funker for meg, jeg aner jo ikke ennå.
Dyrt blir dette uansett, selv om jeg får dekket over halvparten siden det er en sykdom som er årsaken til at jeg må trekke. Aner ikke om narkosen blir helt eller delvis dekket hvis det blir løsningen, det må jeg jo bare høre med tannlegen om hvis det blir aktuelt.
Jeg tror ikke det hjelper meg hvis E blir med heller, han er heller ikke noe glad i tannlegen (selv om han ikke er like redd som deg og meg). Og når det gjelder navn, har jeg valgt å ikke omtale noen med fullt navn på bloggen, men du ser jo på FB-siden min hvem jeg er forlovet med 🙂
Klem tilbake 🙂 Jeg får si som vi sier i Østfold: de årnær sæ 🙂 Håper jeg!