• Måtte dit jeg ikke vil

    Jeg skulle vært hos tannlegespesialisten for et par måneder siden, men da utsatte jeg timen fordi det var den perioden med så utfordrende kjøreforhold. Jeg var ikke villig til å kjøre hele veien inn dit og tilbake på dårlige veier samtidig som jeg var ufokusert og hadde hodet på helt andre ting. Timen ble utsatt til i dag, og jeg hadde jo ikke noe valg (man har alltid et valg, men noen ting må man bare):

    Planen var dyprens, og selv om tannlegen spør hva vi skal gjøre, så er det ikke aktuelt for meg å gjøre noe annet enn det som var planlagt. Så da var det bare å sette igang med bedøvelser og grining. Kom meg gjennom, og tilbake i bilen kunne jeg fastslå at jeg hverken hadde nese eller overleppe:

    Jeg så jo både i speilet og på bildet at både nese og overleppe var på plass, men det kjentes ikke sånn ut… I tillegg slo bedøvelsen meg nesten helt ut, så jeg måtte stoppe på vei hjem og sove i 15 minutter. Det har aldri skjedd før, og jeg lurer på om det kan være en kombinasjon av sykdom (nei, fortsatt ikke frisk av forkjølelsen) og at jeg var så anspent og full av adrenalin.

    Nå har det gått ca 5 timer, og siste rest av bedøvelsen er på vei ut. Det dunker i tannkjøttet, og jeg er totalt utslitt. Tror jeg kommer til å slukne tidlig i dag, og håper at jeg ikke våkner til smerter i løpet av natta.

  • Blåmerke, smerter og event

    Jeg har alltid hatt lett for å få blåmerker, men det har blitt tatt til et helt nytt nivå etter at jeg begynte på noen medisiner. I fjor høst hadde jeg et blåmerke som dekket halve leggen og som ikke forsvant før det hadde gått et par måneder, angrer fortsatt på at jeg ikke tok bilde av det.

    Fredag morgen skulle jeg gå fra stua til kjøkkenet. Nairo lå i veien, og i stedet for å gå rundt han, valgte jeg å gå over han. Det endte meg at jeg kjørte kneet inn i hjørnet på en utstyrskiste vi har stående der, og 12 timer etterpå så kneet slik ut:

    Nå i ettermiddag ser det sånn ut:

    Jeg kan jo ikke la være å gå i skjørt eller shorts, men jeg håper bare at folk ikke tror Eileif mishandler meg…for det gjør han på ingen måte!

    Blåmerket gjør bare litt vondt, men i munnen har det vært betraktelig verre i dag… Jeg tygget tydeligvis feil med en av de løse tennene da jeg spiste frokost i morges, så jeg har hatt noen smerter som har vært helt hinsides. Ikke det verste jeg har opplevd, men jaggu ikke langt unna. Den første smertestillende jeg tok hjalp noe, men smertene kom kjapt tilbake. Og jeg lurte derfor lenge på om jeg skulle droppe å dra på eventet ved Solbergtårnet i dag. Men smertestillende nummer to hjalp litt til, så jeg dro, og det er jeg veldig glad for, for det var superkoselig! Masse folk, mange å skravle med, og i tillegg til å få gratulert en cachekompis med dagen (hurra!), så fikk jeg også vært med da Lisa rundet 5000 funn. Hurra for Lisa! ❤️

    Neste uke er siste uke med jobbing før jeg går i ferie, og jeg må si jeg virkelig gleder meg til ferie i år! Har ingen store planer, skal være hjemme, men det skal bli så godt med late dager hvor jeg (stort sett) bare skal gjøre akkurat det jeg har lyst til.

  • Venstre side er ferdig for denne gang

    17. mars var jeg hos spesialisttannlegen og hadde dyprens oppe og nede på høyre side. Etter det ventet flere uker med så mye smerter at jeg tok smertestillende hver 4. time gjennom hele døgnet, og etterhvert som smertene avtok, var det isingen som dominerte. Denne gangen har jeg også hatt ising av varm drikke og mat, det kan jeg ikke huske å ha hatt før.

    11. april hadde jeg ny time for å ta venstre side, men da hadde jeg fortsatt såpass med smerter at vi ble enige om å vente, og den nye datoen var i dag. Jeg har jo aldri lyst til å gå til tannlegen, og jeg har absolutt ikke lyst når jeg vet det gjør vondt både i stolen og antagelig i flere uker etterpå. Men nå hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre, hovedsaklig fordi jeg da håper at isingen i munnen er over innen sommeren er slutt, sånn at jeg kanskje rekker å spise en is før høsten. Så det var bare å kjøre innover, og legge ut dagens BeReal idet jeg parkerte:

    I en ideell verden hadde jeg sluppet å sitte mer enn et minutt eller to på venterommet, men i dag ble det 20 minutter før det var min tur:

    Og etter 40 minutter i stolen, med ynking og grining, var jeg tilbake i bilen og nesten klar for å kjøre hjem:

    Totalt utslitt og skjev i ansiktet etter utallige stikk med bedøvelse, for uten nok bedøvelse iser det jo så inn i granskauen.

    Bedøvelsen gikk ut ved 17-tiden, men allerede på vei hjemover merket jeg den dunkende smerten som jeg vet at smertestillende ikke klarer å ta. Den smerten har bare vokst utover kvelden, og den sitter både her og der. Det lille jeg har fått i meg av mat og drikke har gått greit, men jeg er veldig forsiktig med hvor jeg plasserer maten og hvordan jeg drikker. Jeg pleier ikke være særlig optimistisk av meg, og jeg er ikke det nå heller, men jeg håper så inderlig at det ikke blir like ille som sist.

  • Snø og smerte

    Det skulle vise seg at mars 2023 ikke var en vårmåned. Joda, vi har hatt snøfritt, og vi har hatt både plussgrader og regn, men enda en gang fikk vi et snøfall, og det var dette som ventet meg da jeg skulle på jobb i morges:

    10 cm nysnø, og innkjørselen så ut som rene julekortet:

    Heldigvis og uheldigvis hadde brøytebilen kjørt forbi før jeg skulle dra. Heldigvis fordi da er det ihvertfall mindre snø på veien de 3 milene til byen, uheldigvis fordi overgangen mellom innkjørsel og vei var full i snø, og det var med nød og neppe jeg kom meg opp på veien. Den 180 graders svingen jeg må ta for å kjøre mot byen er klin umulig når jeg også trenger fart for å komme ut på veien, så det var bare å spinne meg opp så jeg fikk feste på asfalten og så kjøre 3 km i feil retning for å finne et sted å snu.

    Jeg vet det har begynt å komme noen påskeliljer opp, men om de nå klarer seg er jeg usikker på. Det er ventet mer snø fra i morgen kveld og frem til fredag formiddag. De fine, lilla krokusene har det ikke bra:

    Jeg forstår godt at vi ikke kan forvente 10 pluss og strålende sol i hele mars, men det er så trist å se de første tegnene på vår bare bli ødelagt på denne måten.

    Nå er det 12 dager siden jeg var hos tannlegen, og den optimismen jeg hadde etter den første helgen er borte som vårblomster under snøen. Jeg har levd på smertestillende døgnet rundt i 12 dager da det verker nesten konstant, og jeg kan ikke få hverken kald eller varm drikke eller mat eller kald luft bortpå “feil” tenner på høyre side, for da har jeg lyst til å kappe av meg hodet. Å skulle tilbake til tannlegen om 13 dager for å ta venstre side virker rimelig urealistisk akkurat nå, men jeg håper det blir bedre innen den tid, ikke minst fordi jeg har lyst til å kunne nyte påskeferien litt.

  • Møkkauke

    Denne uka har vært skikkelig ræva, på flere måter. Jeg pleier ikke å være værsyk, men nå når våren egentlig er her, blir jeg tydeligvis påvirket av at vinteren ikke har sluppet taket. Om mandag var det snøføre på vei til jobb på morgenen:

    Det blir jo heldigvis ikke liggende lenge siden det stort sett er mildt, men jeg synes det er pyton allikevel.

    Og ikke var det noe bedre i dag tidlig:

    Snø, slaps og regn. Blæh!

    Som om ikke det var nok, så hadde jeg time hos spesialisttannlegen i dag. Hat fra ende til annen, men jeg kom meg til parkeringsplassen:

    Og jeg kom meg opp på venterommet:

    Og jeg kom meg jaggu inn i stolen også. I dag var det dyprens oppe og nede på høyre side som sto på planen, og det betyr full bedøvelse for meg. Andre klarer det fint uten. Det ble grining og sutring, både av sprøytene og av behandlingen, men jeg overlevde. Jeg vet jo at jeg overlever, men det er pyton uansett, og det gjør vondt uansett.

    Sånn så jeg ut idet jeg fikk satt meg i bilen igjen:

    Skjev i ansiktet, vondt, og mer grining.

    Kom meg hjem med bare ett stopp for å grine litt til, og etterhvert som bedøvelsen har gått ut, har jeg fått mer vondt. Og det er en sånn smerte som ingenting hjelper på. Tabletter hjelper ikke. Kald drikke hjelper ikke. Varm drikke hjelper ikke. Sove hjelper bare så lenge jeg sover (ble en time på øyet da jeg kom hjem). Å gå rundt omkring når jeg får en smertetopp hjelper bittelitt, så jeg har brukt en times tid på å skrive dette. Varmeflaske hjelper bare bittelitt:

    Ja, jeg synes synd på meg selv. Og jeg synes enda mer synd på meg selv når jeg vet at jeg skal inn igjen om 3 1/2 uke for å ta venstre side. Nå håper jeg bare at en lang natts søvn gjør at jeg får en mye bedre helg.

  • Jeg klarte to

    Etter litt mer vondt enn “normalt” både om lørdag og søndag, så var gårsdagen helt normal. Men i natt våknet jeg flere ganger av at det gjorde vondt å svelge, og smertene økte bare utover dagen. Hadde jeg ikke hatt tannlegetimen i dag, hadde jeg dratt hjem fra jobb, så ille var det (selv om det fortsatt ikke kunne sammenlignes med smertene jeg hadde forrige mandag).

    Joda, tannlegetimen var i dag. Eileif hadde bilen sin på verksted, så jeg kjørte ut og hentet han, og så kjørte vi tilbake til byen i min bil (hans bil må vi hente i morgen tidlig).

    En times tid før selve timen, var det bare å sette seg på venterommet og bokstavelig talt vente på at de beroligende tablettene skulle virke. Skiltet på veggen beroliger ikke, selv om det prøver så godt det kan:

    Eileif ventet sammen med meg, og han satt også og ventet imens jeg satt i den forhatte stolen. Og etter veldig mange bedøvelsessprøyter, gråting, sparking i stolen, enda flere sprøyter, enda mer gråting og intense forsøk på å ikke hyperventilere, kunne tannlegen erklære at han var ferdig, og at han hadde fått ut to tenner. Forhåpentligvis er det de to som har gitt meg smerter den siste måneden, for viser deg seg at jeg får vondt igjen nå, går jeg så ekstremt i kjelleren.

    På vei hjemover, er lett å se at den ene siden av munnen henger:

    Enn så lenge går det bra nå i kveld, men bedøvelsen har ikke sluppet helt ennå. Jeg er forberedt på smerter i dag og kanskje også i morgen, men jeg begynner å få mye erfaring med å spise smertestillende, så jeg skal fint klare det litt til. Så krysser jeg fingrene for at jeg slipper en stund fremover, selv om jeg vet at det er flere tenner som må ut. Kryss fingrene sammen med meg, da!

  • Når smertene tar overhånd

    Det er ikke noen hemmelighet at jeg sliter med problemer i munnen, og det er ingen hemmelighet at jeg er livredd tannleger. Eller, kanskje ikke menneskene som er tannleger, men det de driver med. Derfor tør jeg ikke gjøre de tingene jeg bør gjøre i munnen, og da ender det opp med smerter.

    Jeg har vel egentlig hatt vondt i hele sommer, men på et nivå som jeg uten problemer kan leve med. Den første dagen med skikkelig, nesten lammende vondt, fikk jeg på jobb en av de første dagene etter ferien. Ikke vondt hele tiden, men det kom noen “rier” kastet på meg som gjorde at jeg bare måtte stoppe opp og puste.

    Onsdag i forrige uke var hakket verre, da var det bare å kaste inn håndkleet og dra fra jobb. Fikk sove litt da jeg kom hjem, og det hjalp betraktelig.

    Så fikk jeg en ny runde om søndag. Ikke like ille som de to første gangene, men vondt nok når det smeller til, og så kan jeg puste litt imellom takene.

    I går var jeg, som de fleste andre dagene, helt fin på morgenen, men utover formiddagen ble det bare verre og verre. Klarte til slutt å kvinne meg opp til å ringe tannlegen (min vanlige, ikke spesialisten), og fikk en akuttime i dag. Men jeg klarte ikke bli værende på jobb, og på vei hjem måtte jeg stoppe bilen og “gå av meg” en smertebølge, ellers hadde jeg kjørt av veien.

    Kom hjem, gikk og la meg, men fikk ikke sove. Tok en sterkere smertestillende, prøvde å sove, men til ingen nytte. Satt med varmeflaske en stund:

    Det hjalp en god del mer enn kald klut, men når en ny smerterunde meldte seg, var det bare å legge fra seg varmeflaska, gå rundt i huset og skrike, og gråte.

    Nairo har aldri vært en hund som trøster, men da jeg sank sammen på kjøkkenet, kom han faktisk bort og vasket meg i ansiktet før han la seg inntil meg og ble der helt til gråten stoppet ❤

    Gikk og la meg litt tidligere enn normalt, men fikk ikke sove da nye “rier” kom. Nok en gang var det skriking i noen minutter, før jeg fikk pustet normalt. Og fått ut litt frustrasjon på Snap:

    Klarte til slutt å sovne, men våknet ved 23-tiden, da var det på tide med ny tablett. Gikk rett tilbake i senga, og en ny smerterunde meldte seg. Panikkgråting og nesten hyperventilering tok over, heldigvis kom Eileif opp og strøk meg på ryggen (han hadde nesten nettopp kommet hjem fra jobb). Det er jo ikke noe han kan gjøre for å hjelpe meg, men det var godt å ikke være alene.

    Sovnet heldigvis igjen, og da var jeg så utmattet at jeg faktisk fikk en ganske god natts søvn.

    Dro rett til tannlegen i morges, og etter litt undersøkelser var han klar til å trekke en eller flere tenner. Det var ikke jeg klar for på noen som helst måte, og det er jo der problemet ligger. Hadde jeg vært der i går, når det sto på som verst, kunne jeg kanskje ha klart å trekke. Men i dag har vondtene vært “normale”. Så da har jeg fått en ny time til uka, og da blir det beroligende og trekking. Så får jeg bare inderlig håpe at de beroligende tablettene virker godt nok til at jeg klarer å få ut ihvertfall en tann, og at jeg ikke får en ny runde med vondt før den tid.

  • Historien gjentar seg selv…

    …når man ikke gjør noen endringer.

    La meg først gjøre det klinkende klart at jeg vet at jeg har skyld i dette selv, på alle mulige måter. Det er ingen andre enn jeg som kan, skal eller må ta ansvaret for dette, og dette er ikke et forsøk på å få medlidenhet, det er bare for å forklare tingenes tilstand.

    Noen av dere husker kanskje at jeg i mars hadde en hevelse på utsiden av venstre kjeve, innlegget er her. Jeg feiget jo ut og fikk ikke trukket de to tennene, og de sitter fremdeles fin plassert der de alltid har vært. Men jeg har flere tenner som burde vært ute, og mandag morgen merket jeg resultatet av at nok en av de ikke har blitt trukket. Hoven på utsiden av høyre kjeve. Håpet i det lengste at det skulle gå over, men i går morges kapitulerte jeg da jeg så sånn ut:

    Ringte tannlegen og fikk en akuttime kl. 0830 som resulterte i penicillinkur og at tanna må ut. Jeg må kvinne meg opp til å trekke den så fort som overhodet mulig. Sukk…

    Dro tidlig hjem fra jobb da jeg hadde så vondt at jeg egentlig bare hadde lyst til å gråte, og jeg som aldri sover på dagtid omtrent uansett hvor syk jeg er, sovnet i 2 timer da jeg kom hjem.

    Utover kvelden i går ble det bare verre og verre, det var vondt å åpne munnen, og det var sånn pulseringsvondt hele tiden. Tidlig i seng, da så det sånn ut:

    Sov ikke spesielt godt i natt, og bestemte meg med en gang jeg sto opp at jeg bare måtte holde meg hjemme i dag. Tannlegen anbefalte at jeg skulle holde meg i ro, men jeg er nå en gang skrudd sammen sånn at jeg aller helst drar på jobb uansett. Men jeg tror det var fornuftig, så kan jeg heller prøve meg pent på jobb i morgen. Bedre med noen timer på jobb enn ingen. Og nå som penicillinen begynner å virke og hvile også gjør sitt, så har det gått bedre utover dagen i dag. Nå ved middagstider så jeg sånn ut:

    Selv om det fremdeles er godt synlig, så er det i mine øyne en tilbakegang fra i går, og det er bra! Så nå satser jeg på en god natts søvn og enda mer bedring til i morgen. Og så får vi bare se hvor lang tid jeg trenger på å kvinne meg opp til trekking…

  • Resultatet av Nairos blodprøve

    Jeg våknet i natt og stusset litt over at Nairo ikke lå på soverommet hos meg, men var for trøtt til å egentlig tenke noe mer over det. Da jeg våknet i morges, en liten stund før klokka skulle ringe, synes jeg at jeg hørte snorkingen til Eileif litt nærmere enn normalt, og da jeg sto opp fant jeg Eileif sovende på sofaen. Han ville ikke gå fra Nairo i går kveld <3

    Nairo har hatt det helt fint i dag. Fått oppbløtt tørrfôr til både frokost og middag, fått smertestillende, og alt har vært omtrent som normalt.

    Veterinæren ringte meg like etter jeg kom hjem fra jobb, og blodprøva viste ikke noe unormalt. Litt forhøyede leververdier, men fremdeles helt innenfor normalen, og det bør ikke sjekkes igjen før om et år hvis han ellers oppfører seg som normalt og ikke utvikler noen symptomer på noe som helst. Jeg glemte i skrive i innlegget i går at de hadde sjekket prostataen hans, og den var også fin. Så det eneste veterinæren kunne tenke seg som kunne ha en innvirkning på pelskvaliteten, er en kur han gikk på tidlig i år da han slet litt med å tisse og han hadde litt forstørret prostata. At det tar så lang tid før en bivirkning vises, kan komme av pelsens voksemønster eller hva jeg nå skal kalle det. Og vi ble enige om at så lenge han spiser og drikker normalt, og ikke det dukker opp noen andre symptomer, skal vi ikke gjøre noe mer. Men hvis han fortsetter å bare miste pels og ikke få noen ny underull, må vi jo grave litt mer i dette. Og jeg føler meg helt komfortabel med den avgjørelsen. Men det er ikke til å stikke under en stol at han ser veldig stusselig ut uten manken sin.

    Han var helt klar for godbiter i ettermiddag (bare myke godbiter!!), og selv om man ser at han mangler 4 fortenner, så legger man liksom ikke merke til det allikevel:

    Løfter jeg litt på overleppa, er det lett å se:

    1 borte oppe, 3 borte nede. Og så mangler han en jeksel, den ble skadet og trukket for noen år siden.

    Så nå satser vi bare på at det fortsetter å gå bra, og jeg sier til stadighet til Nairo at han må begynne å gro litt underull igjen. Gjenstår å se om han hører på meg 😉

  • Oppsummering av påsken 2021

    Da påsken i fjor ble “avlyst”, trodde vi vel alle at påsken 2021 skulle bli så meget bedre. Det ble den jo ikke, selv om vi kanskje har vent oss til en ny normal, men jeg håper jo fremdeles at den nye normalen bare er midlertidig. Kanskje vi aldri går tilbake til sånn det var før mars 2020, men bedre enn det er nå må det jo bare bli.

    Som jeg skrev i går, så hadde jeg håpet på masse caching denne påska. Sånn ble det ikke, men bittelitt caching ble det heldigvis.

    Palmehelgen:
    Lørdagen cachet jeg på Isegran i Fredrikstad:

    Ble ikke så mange funn, men det var kjempedeilig å komme seg ut.

    Mandagen:
    Søndag ettermiddag begynte jeg jo å få vondt i kjeven. Dro på jobb på mandagen, ringte tannlegen og fikk akuttime. Betennelse under ei tann (pussig siden jeg har kronisk tannkjøttbetennelse), med påfølgende penicillinkur i 5 dager og trekking av 2 tenner tirsdag etter påske. Dro tilbake på jobb i noen timer.

    Tirsdagen:
    Dro på den andre jobben, mutters alene, og prøvde å få et system til å fungere. Hevelsen hadde flyttet seg litt over natta:

    Og som jeg skriver på bildet, så ser det litt ekstra ille ut i den vinkelen. Men hevelsen var godt synlig altså.

    Systemet på jobb ville ikke fungere, så det ble tidlig påskeferie på meg.

    Onsdagen:
    Gjorde egentlig ikke en dritt. Helt greit å ha sånne dager innimellom, men jeg turte ikke gjøre stort i redsel for å irritere betennelsen.

    Skjærtorsdag:
    Tok med Nairo på tur ved Berby:

    Var veldig usikker på om leggen min orket å gå hele veien, men det gikk over all forventning. Og selv om vi møtte litt vel mye folk etter vår smak, så gikk det overraskende bra!

    Og nå leser jeg selv at jeg klager en del, det ble plutselig mye med både betennelse og legg i samme blogginnlegg. Det er ikke meningen å klage, og jeg håper begge deler er historie veldig snart.

    Langfredag:
    Hevelsen var så å si borte, men det var fremdeles ømt, og det har vart resten av påska.

    Dette var mammas bursdag, og hun ville feire på hytta:

    Jeg rakk ikke å kjøpe gaver til henne før alt ble stengt ned på nytt, så det ble noen nødløsninger. Jeg var ikke så fornøyd med nødløsningene, men de fikk henne ihvertfall til å le 🙂 I tillegg fikk hun temperaturskjerfet, ja selvsagt var det henne det var til 🙂 Jeg er litt usikker på om hun forsto 100 % hva det gikk ut på, men hun virket ihvertfall fornøyd 🙂

    Påskeaften:
    Jeg dro til Moss og cachet alene:

    Også en veldig fin dag, bycaching når butikker er stengt er ikke så veldig ille.

    Første påskedag:
    Eneste fornuftige jeg gjorde i går var å vaske klær. Det burde jeg helt sikkert ikke gjort siden det var helligdag, men jeg kan ikke forestille meg at noen hørte det, og jeg henger klærne til tørk inne.

    Andre påskedag:
    Jeg har fortsatt med klesvasken i dag, og i tillegg har jeg byttet gardinene på kjøkkenet:

    Julegardinene på kjøkkenet her i huset henger alltid oppe til påske. Normalt pleier jeg å bytte de onsdagen før skjærtorsdag, sånn ble det ikke i år. Men nå er det gjort 🙂

    Generelt for hele påska:
    Jeg snur ikke døgnet noe når jeg har fri. Årsaken er at jeg våkner tidlig uansett, så selv om jeg legger meg litt senere enn når jeg skal på jobb, så orker jeg ikke å sitte veldig sent oppe. Da jeg så at alle Harry Potter-filmene skulle sendes på TV3 i påska, og da til tider jeg kunne få sett de uten å sovne midt i filmen, måtte jeg bare få de med meg:

    Men de to siste filmene skulle dessverre sendes sent… Gode råd var dyre, men ikke så veldig dyre, for vi leide del 1 av den siste filmen på Viaplay i går, og kommer til å leie del 2 i kveld. Så hurra, jeg får sett alle filmene! Og selv om jeg har sett de opptil mange ganger, så tror jeg ikke jeg har sett alle på rad siden de kom på kino. Jeg har storkost meg!

    Og det at jeg har sett film hver dag (og en dag var det 2 filmer på rappen) har gjort at jeg har fått strikket en del på temperaturskjerfet til meg selv:

    Den grønne streken er omtrent så langt jeg hadde kommet da jeg postet bilde i oppsummeringen min om onsdag, så alt til høyre for streken er strikket etter det. Og ja, jeg må fortsatt feste tråder…

    Kjeven har gjort at jeg ikke helt har fått den påska jeg hadde ønsket meg, men alt i alt kan jeg (nesten) ikke klage. Litt kald vind noen dager, ellers strålende sol. Også litt kjedelig at Eileif har jobbet hele uka, men sånn er det når man jobber skift. 5 1/2 uke til neste langhelg, innen det håper jeg at både kjeve (trekke 2 tenner i morgen… 🙁 ) og legg er fungerende, at det ikke har dukket opp noe nytt vondt, og kanskje har jeg satt igang med et nytt strikketøy? 🙂