Nairo og loddrette pinner
Veldig mange av lapphundeierne jeg kjenner driver med en eller annen aktivitet med hundene sine. Noen er mer konkurransemennesker enn andre, for meg er det viktigste at hund og eier har det moro sammen, uansett hvilke ambisjoner man har. Jeg gjør meg ikke i konkurranser, men å gjøre noe sammen med Nairo synes jeg er kjempemoro, og jeg prøver å variere litt.
Jeg har ikke gått veldig inn for å trene Nairo utendørs. Mye av årsaken til det er at han lukker ørene sine når vi er ute, og jeg blir så frustrert over å ikke få kontakt med han at å trene bare blir et ork for både han og meg. Men av og til blir jeg kjempemotivert, og nå i kveld fant jeg ut at Nairo skulle introduseres for loddrette pinner, eller slalåm som det blir kalt til vanlig 🙂
Nairo blir ikke motivert av godbiter ute, så derfor ble det til at jeg tok med den gule uteballen hans. Den kan han nesten gjøre hva som helst for (men bare nesten, altså), så vi fikk jo sånn nogenlunde til at han skulle gå slalåm mellom pinnene.
Jeg vil tro at alle som har trent agility på en skikkelig måte får noia av å se disse bildene, men husk nå at Nairo og jeg trener for treningens skyld, ikke for å bli mestre. Vi skal ha det moro, og det kan jeg skrive under på at Nairo hadde 🙂
Jeg tror ikke Nairo på noe tidspunkt var klar over at han gikk mellom pinnene, han var superfokusert på ballen:
Og fart var det så absolutt i han, jeg slet med å være kjapp nok med å vise han riktig vei! Det var ihvertfall kjempemoro å teste, og nå står pinnene på plenen, så vi kommer garantert til å teste mer 🙂
Avsluttet med litt lek, og når Nairo har fått tak i ballen og føler at han er på trygg avstand fra oss, så vi ikke kan ta ballen fra han, legger han seg gjerne ned for å følge med på oss:
Litt sliten ble han ihvertfall, han har sovnet mellom kontorstolene våre 🙂
6 Comments
Heidi
Ikke noe mangel på fokus der nei 😀 Virkelig et morsomt bilde av han der han ser på den gule ballen og farer mellom pinnene.
Og er helt enig med deg, det viktigste er å ha det moro og gjøre noe sammen, så får resultatet bli som det blir, elelr veien fram til resultatet 😛
Kjersti
Heidi: Nei, akkurat der var vi heldige med fokuset 🙂 Nå skal det kanskje også sies at store deler av den tiden vi var ute, måtte jeg lokke han til meg fordi det var mye mer interessant å spise gress 😉 Men når han først gadd, så var han veldig fokusert 🙂
Nettopp! Hadde jeg absolutt villet konkurrere, hadde det selvsagt vært noe annet. Men for meg er det viktigste å sørge for at Nairo har det bra og at han får bruke både kropp og hode. Og det fikk han nå i kveld 🙂
Kari Viken Olsen
Moro er aller viktigst! Og ikke minst – det er aller morsomst :-D!
Oppfinnsom hverdagsdressur – uansett om det følger kjente prinsipper eller regler – er gull verdt! For da følger man sine egne instinkter for hva man føler er nyttig for nettopp seg og hunden – og ens liv sammen.
Det ser kjempemorsomt ut!
Kjersti
Kari: Moro er absolutt aller morsomst, det har du helt rett i! 🙂
Det har du også helt rett i! Nå vet jeg ikke om det å kunne gå slalåm er så nyttig – eller jo, det er jo nyttig i den forstand at Nairo og jeg har det moro sammen, men utover det er det en god del andre ting som hadde vært enda mer nyttig å ha det moro med 😉
Morsomt var det, og også slitsomt. Fikk en ny respekt for de som holder ordentlig på med agility!
Kristina
Kjempeartige bilder! Så flinke de er 🙂
Eg kjenner nok altfor godt til akkurat det der med lukking av øyre når me er ute. Har samme problemet med Heino, han synst jo alt anna er kjempespennande, så han er ikkje så lett å få kontakt med alltid. Men enkelte dagar kan han plutseleg vera kjempefokusert og klar, men eg veit liksom aldri kortid den sida av han kjem ut, så det blir veldig uforutsigbart! 🙂
Kjersti
Kristina: Vi prøver ihvertfall, og vi har det moro sammen, og da er ikke resultatet så viktig 🙂
Jeg tror nok det er et typisk spisshundfenomen, det med lukking av ører. Husker det godt fra min første hund også, og han var blanding av to spisshundraser. Du får prøve å legge merke til om du har gjort noe anderledes de dagene Heino er fokusert, så du kanskje kan benytte deg av det til mer trening? For det må jo være mulig å få kontakt med de ute, det er jo så mange FL-eiere som konkurrerer i ett eller annet. Og så tror jeg at litt av “hemmeligheten” må være at vi tobeinte ikke skal gi opp, men være mer sta enn våre firbeinte :p