God formiddag
Hei alle sammen! Jeg vet det er stille fra min kant for tiden, en uke siden forrige innlegg. Det er ikke det at jeg ikke har tid til å skrive, for det har jeg jo, men det skjer liksom ikke så mye som det er verdt å skrive om. Hverdagene går med til jobb, lufte Nairo, fyre i ovnen (ligger på 10-12 grader i stua når jeg kommer hjem), spise, holde meg oppdatert på sosiale medier (jupp, det prioriterer jeg fordi det er en måte å slappe av på for meg) og å følge med på MasterChef Australia på TLC, som jo går hver dag bortsett fra lørdag. Og sove da, jeg gjør jo det også 🙂
Helgene går med til det jeg ikke rekker/prioriterer på ukedagene. For hver gang jeg fjerner en ting på ToDo-lista mi, kommer det to nye ting på den. Så arbeidsledig blir jeg liksom aldri. Skulle bare ønske jeg var litt flinkere til å ta tak i de tingene jeg gruer meg mest til å gjøre, for jeg vet jo hvilken deilig følelse det er når jeg kan fjerne sånne ting fra lista.
Og så savner jeg jo mannen min noe veldig. Dagene går jo forbi, det er ikke sånn at jeg ligger i fosterstilling i en krok og hyler av fortvilelse dagen lang. Men hvis vi ser bort ifra de praktiske utfordringene som følger med å være 1800 km fra hverandre (som å måtte bytte lyspærer i ei taklampe hvor jeg må stå på tærne på toppen av gardintrappa for å rekke opp, og jeg som har høydeskrekk! Eller å måtte bære ved ørti ganger om dagen. Eller å lage middag selv (ja, jeg vet jeg er bortskjemt). Eller å måtte fikse alle mulige småting selv.), så er det ensomheten og mangelen på nærhet som er verst å hanskes med. Alltid tomt hus å komme hjem til, ingen å ligge inntil i senga, ingen å prate med om sportsresultater, artikler man leser, tv-program man ser på. Men det går jo på et vis.
Dagen i dag skal brukes til å prøve å få fjernet noen ting på ToDo-lista (uten å føye på nye ting! *krysser fingrene*). Avslutter med et bilde av en happy-lapp tatt i januar i fjor 🙂
God søndag, alle sammen!
6 Comments
Kari Viken Olsen
Ha en riktig god søndag dere to også. Du og Nairo. Jeg skjønner godt at det er ensomt nå som dere er alene. Ikke er det den letteste årstiden heller. Alt blir liksom litt kaldere og litt skarpere og dagene er mye fullere av plikter på vinteren enn på sommeren da de plutselig føles som om de har mange flere timer som man kan putte distraksjoner inn i.
Jeg synes dere er tøffe som går på med krum nakke, uansett hvor lang avstand det ble.
Kjersti
Kari: Jeg har fått gjort masse på ToDo-lista (og også noen ting som ikke sto på lista), og Nairo og jeg har fått herjet litt i snøen, så vi har så langt hatt en ganske så god søndag 🙂 Nå skal jeg ikke klage på snøen, men alt blir litt tyngre med snø også. For ikke å snakke om glattere 😉 Jeg har jo klart meg alene før, men da hadde jeg ingen å savne og jeg visste at jeg måtte gjøre alt selv.
Alternativet var å selge huset, og vi vil jo unngå det i det lengste. Heldigvis har han familie der oppe, så han er ikke helt ensom.
boerboelheidi
Håper du fikk en grei dag 🙂 Og ikke for mye mer på to do listen. Slike lister har en tendens til å bli lange, eller aldri slutt. Nå er det heldigvis ikke alt som er like kjedelig eller slitsomt, men det er de tingene som har en tendens til å bli med på ny liste.
Da jeg leste om lyspæren kom jeg på “ghost house”.. sikkert fordi LB var der i går, men så for meg deg der..
Kjersti
Heidi: Jeg fikk gjort veldig masse i går, og det er jeg superfornøyd med! Et par ting forsvant fra lista, men et par ting kom også på lista, så jeg gikk egentlig ut i null 😉 De verste tingene står igjen.
Jeg rakk jo ikke opp til den dumme cachen på Ghost House, så jeg hadde nok trengt en gardintrapp der også 😉
Kristina
det er godt å sjå at det ikkje berre er frå min kant det har vore stille dei siste vekene! Har gått og planlagt blogginnlegg lenge no, men kjem meg liksom ikkje til. Må vel sette meg ned no i løpet av veka tenker eg. Godt å høyre at det går relativt greitt med avstanden, men ja – det er veldig tøft å vera åleine!!
Kjersti
Kristina: Har man ikke tid eller ingenting å skrive om, så blir det bare sånn. Ikke noe vits å trykke ut innlegg bare for å gjøre det liksom.
Vi overlever jo, men gleder oss begge veldig til det er over og han er tilbake her 🙂