• Trekning av vinner!

    Ved midnatt natt til i dag gikk muligheten for å delta i Jeg gir bort en bok-konkurransen ut, og nå har vinneren blitt trukket!

    Det var 3 påmeldte, med totalt 8 lodd:

    Lappene ble krøllet godt sammen, og lagt ned i en godbittreningspose (eller hva de nå heter):

    Det ble ristet etter alle kunstens regler, og min kjære foretok trekningen:

    Og på lappen han dro opp sto det:

    Eva i Körsbärshöjden! Gratulerer! Jeg tar med boka neste gang jeg kommer på besøk 🙂

    Hadde jeg kunnet noe som helst om videoredigering, skulle jeg ha filmet trekningen. Men jeg lover på tro og ære at alt har foregått riktig.

    Hva Nairo mente om trekningen:

    God lørdag, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Nettreg

    Jeg er veldig glad i radio P4. For meg blir ikke kjøreturen det samme uten, og nåde den som bytter kanal uten å bytte tilbake eller setter i en cd uten å ta den ut når jeg ikke er med i bilen. P4 er det som skal stå på når jeg setter meg i bilen.

    Mitt første minne som omhandler P4 er fra 1993. Tydeligvis en eller annen gang mellom midten av september og utgangen av året, siden P4 startet opp i september dette året. Jeg vet hvor jeg var da jeg hørte P4 første gang, og jeg husker de spilte country. Jeg vet også at Even Rognlien har vært programleder antagelig siden tidenes P4s morgen.

    Kjøreturen mellom Halden og Haugesund (og tilbake for den saks skyld) byr på frustrasjon i et par timers tid, da min kjære radiokanal ikke har dekning midt oppe på Haukeli (eller der omkring). Da utstyrer jeg meg med et par cd’er jeg ikke har hørt på evigheter, eller eventuelt et par hjemmebrente(!) cd’er med masse yndlingsmusikk (og da selvsagt ikke den samme musikken som blir spilt på P4), og så overlever jeg de timene også.

    Her hjemme har vi en halvveis fungerende radio. Den står på kjøkkenet, og siden jeg kun er på kjøkkenet 4 ganger á 4 minutter hver dag (det tar 4 minutter å lage en kopp te, og jeg drikker 4 kopper te hver dag), er det liksom ikke noe vits å sette på radioen for denne korte tiden. Og ikke er det nok guff i radioen til å ha den på når jeg sitter foran pc’en.

    Jeg er som kjent arbeidsledig. Frem til før i går har vi kjørt både hit og dit, både for shopping, geocachingturer, besøksturer og jobbe-på-hytta-turer, så jeg har fått min nesten daglige dose med P4 uansett. Men i går startet min kjære i praksisplass (krysser selvsagt fingrene for fast jobb!), og jeg er nå strandet på en øde øy i det gule huset på landet uten tilgang på radio. Trodde jeg!

    Og her kommer overskriften inn i bildet. Nettreg. Leser du nett-reg, leser du feil. Jeg husker ikke mye fra barneskolen, det er jo snart en manns(kvinnes)alder siden jeg gikk der, men jeg husker at man ikke skal ha 3 eller fler av samme bokstav rett etter hverandre. Netttreg. Nei, det er hverken pent eller riktig. Men meningen er riktig. Jeg er nett-treg. For selvsagt har P4 et lyttesenter på nettsiden sin, og der kan man høre nøyaktig det samme som kommer ut av radioen i bilen. Oh lykke! Jeg skylder på alderen for at jeg ikke har kommet på denne løsningen tidligere, noe må man jo bruke det faktum at man fyller 40 om et par år til.

    Er det mer man kan bruke denne pc’en til?

    {minsignatur}

    PS! Husk konkurransen min! Dere kan delta frem til midnatt i kveld, og det er ikke mange som har meldt seg på, så det er store vinnersjanser!

  • Jeg gir bort en bok!

    Som nevnt klarte jeg å kjøpe en bok jeg allerede hadde når vi var på boksalg om lørdag. Den boka har jeg nå lyst til å gi bort til en av dere!

    Boka heter Takk for alle minnene (Thanks for the memories), og er skrevet av Cecelia Ahern.

    Etter en tragisk ulykke husker Joyce ting hun aldri har opplevd. Hun vet om små gater i Paris, en by hun aldri har besøkt, og kan plutselig en masse om kunst, som aldri har interessert henne før. Og hver natt drømmer hun om en ukjent liten jente med lyst hår.

    Justin er skilt, ensom og rastløs. Han kommer til Dublin som gjesteforeleser i kunsthistorie og blir motvillig overtalt til å gi blod. Det blir det første som kommer rett fra hjertet hans på lenge.

    Uten at de vet det, er livene deres flettet i hverandre – selv om de aldri har møttes.

    Takk for alle minnene er en søt og sjarmerende roman om kjærlighet, tilfeldigheter og om å reise seg når alt ser mørkt ut. Nok en gang lykkes chick lit-dronningen Cecelia Ahern i å skrive en forbløffende fortelling om magi i hverdagen.

    Jeg skal være så ærlig med dere og si at jeg ikke kan huske boka. Men i en periode leste jeg veldig mange chick lit-bøker, og jeg er derfor redd at de har blandet seg litt i hverandre. Men jeg har uansett lyst til å sende boka til en av dere, og for å være med i trekningen, må du gjøre én eller fler av følgende ting:

    1. Har du ikke en blogg, skriver du rett og slett en kommentar på dette innlegget om at du har lyst på boka. Da får du ett lodd.
    2. Har du en blogg, skriv et innlegg og link tilbake til dette innlegget. Skriv også en kommentar på dette innlegget at du har gjort dette, gjerne med link til ditt innlegg. Da får du ett lodd.
    3. Del innlegget mitt på Facebook og/eller Twitter. Skriv en kommentar på dette innlegget at du har gjort dette, da får du ett lodd (kun ett selv om du deler begge steder).
    4. Bli medlem i min bloggs Facebook-side, linken finner du til høyre her. Skriv en kommentar på dette innlegget at du har gjort dette, da får du ett lodd. De av dere som allerede er medlemmer der får selvsagt et lodd, men skriv uansett en kommentar om det, så jeg kan holde styr på antall lodd og hvem som ønsker å være med i trekningen.

    Hver deltaker kan få maks 3 lodd, og man kan delta frem til midnatt fredag kveld. Trekningen foretas lørdag. Lykke til!

    {minsignatur}

  • Tur til Stenen

    I fredagens Halden Arbeiderblad sto det en liten notis om en fin tur til Stenen. Dette er en stein midt ute i et smalt område av Enningdalselva, og underveis kunne man se rester av gamle boplasser, hvor det også var satt opp infoskilt. Det sto ikke noe om hvor lang turen skulle være, hverken i kilometer eller minutter (annet enn et par timer), men vi tenkte at dette måtte være en fin søndagstur, og kanskje også et potensielt cacheområde.

    Så vi parkerte ved Berby og gikk sørover, langs østsiden av elva. Vi har gått her mye før, men ikke så veldig langt nedover, så det var veldig moro å gå på ukjente trakter.

    Etter ca 1,8 km kom vi til den første boplassen, Volmertangen. Liker godt at det er satt opp slike skilt, de gir morsom informasjon om hva de som bodde her livnærte seg på.

    Det som står igjen av dette huset, er inngangstrappa og selve grunnmuren. I tillegg var dette “hullet” der i gulvet av huset, og jeg lurer veldig på hvorfor det ser slik ut. Lagringsplass under gulvet?

    Vi tenkte å legge ut den første cachen her, og vi sto lenge og forsøkte å få gode koordinater, noe som var klin umulig. Mens vi står og knoter, kommer det en person gående på skogsveien, og når han plutselig sier “Kjersti” på sin lett gjenkjennelige dialekt, gjorde det ikke noe at jeg er nærsynt og ikke så hvem det var. Jeg kjenner bare én person med en slik dialekt, og det er gymlæreren jeg hadde i 5 år på videregående. Så vi ble stående og skravle en stund med han, alltid like koselig 🙂

    Vi fulgte Røssvannet videre sørover, og på ett sted hadde skogsveien blitt skylt ut av vannmasser. Noen trær hadde også falt over ende, og det ene var så fullt av tørkede kongler at hadde Nairo tatt seg tid til å titte opp, hadde vi antagelig aldri fått med konglomanen vår videre 🙂

    Etter en stund delte veien seg. Vi kunne gå videre sørover på den fine skogsveien, eller vi kunne følge blåmerkingen til Kyststien vestover. Da var vi egentlig ganske nært huset vårt, men bilen sto jo igjen i den andre retningen, så vi bestemte oss for å gå vest, siden vi visste at elva var i den retningen. Det tok ikke lang tid før vi befant oss ute på et hogstfelt, og så ikke et eneste blåmerke. Nå begynte vi å vurdere hva vi skulle gjøre. Slitne var vi, så vi kunne enten gå tilbake samme veien som vi kom fra, vi kunne gå tilbake til “krysset” og så gå sørover mot huset, eller vi kunne stå rett opp og ned og glane. Plutselig hører jeg noen rope: “Er dere på vei mot Stenen?”. Det var en familie på 4 som var ute i samme ærend som oss, og som også hadde mistet blåmerkingen. Men de fant den igjen, og vi fulgte etter noen minutter bak. Nå var vi inne på noe som knapt kan kalles en sti. Vi måtte klatre over tømmerstokker og gå rundt gjørmehull, noe som ikke alltid var mulig. Resultatet ble at vi må spandere nye turstøvler på E, for hans støvler trekker inn vann.

    Men til slutt kom vi endelig frem til Stenen. Altså den kolossen som ligger midt ute i elva. Hadde vi ikke vært så slitne som vi var, hadde vi antagelig vært mer lykkelige over å endelig finne frem. Men nå skulle vi jo også over dette vaklevorne og skjeve byggverket.

    E og Nairo gikk først, og E var ikke mye høy i hatten. Et slakt tau å holde seg i, og samtidig følge med på og holde fast Nairo i tilfelle han fikk panikk. Nairo krøp mer enn han gikk, og jeg fant ut at jeg måtte gå utpå sammen med de for å oppmuntre Nairo til å gå videre. Og jeg med min høydeskrekk trivdes heller ikke utpå der, selv om det ikke var spesielt langt ned.

    Men vi kom oss helskinnet over, og herfra skulle det bare være skogsvei tilbake til Berby.

    Skilt om gamle boplasser var det både her og der. Men noen rester av boplasser så vi ikke noe særlig til, bortsett fra noen steinmurer langs veien.

    Jeg synes det er fascinerende å se at man faktisk har funnet ut hva de som bodde her sådde og hva de hadde av husdyr, og jeg lurer også på om de stort sett holdt seg hjemme, eller om de tok den lange turen til enten grensen eller ned til Halden (eller het det Fredrikshald på den tiden?).

    Og for noen oppfinnsomme navn de hadde på plassene de bodde. Søndre og Nordre huset 😉

    Vi kom til slutt opp til hovedveien som går fra Berby og ned mot riksgrensa, samme veien som vi kjører når vi skal til Gårdsbutiken, Strömstad eller Nordby, så det var ikke skogsvei hele veien tilbake. Og på åkeren på bildet her skulle jeg gjerne ha bygget meg hus. Det ser så idyllisk ut å ha et hus nesten ned mot vannet, og ikke noe stor trafikk i nærheten.

    I krysset her møtte vi en mann med en 5 måneder gammel Collie-valp, og denne mannen har E møtt på når han har gått tur i Berby-området tidligere. Vi ble stående og prate litt, Nairo var selvsagt helt på tuppa etter å hilse på den lille, søte jenta, men vi holdt de fra hverandre siden Nairo av og til er grinete på andre hunder. Plutselig ryker festet på langlina, men heldigvis satt jeg mellom hundene, så jeg fikk tatt tak i han før han rakk bort til henne. Ikke sikkert det hadde skjedd noe, men jeg tar ingen sjanser når det er snakk om valper. Ønsker ikke å gi de dårlige erfaringer.

    På med vanlig kobbel, og så tuslet vi ned til bilen igjen. GPS’en sto på hele veien, men vi slo fra oss å plassere noen cache underveis her, for vedlikehold av cacher når man må gå i en evighet? Nei takk. Totalt gikk vi 9,5 km, og skal jeg være helt ærlig, tror jeg ikke at jeg har gått så langt før. Sliten i alt av muskler og ledd fra korsryggen og ned, for ikke å snakke om under føttene. Men jeg er storfornøyd med at vi fant frem dit vi ville, og vi brukte vel ca 4 timer fra vi dro hjemmefra og til vi var hjemme igjen.

    Neste gang vi ser en notis i lokalavisa om et mulig turområde, skal ihvertfall jeg sjekke bedre hvor langt det er å gå, så kan vi heller velge bort de lengste turene. Og hvis noen fra Halden Arbeiderblad leser dette: skriv heller antall kilometer istedenfor at turen tar “et par timer”, for tidsforbruket kommer an på hvilken form man er i og hvor fort man går. For ikke å snakke om at man finner blåmerkingen eller ikke.

    Klikk på bildene for å se de i større variant, og dermed kan dere også lese teksten på skiltene.

    {minsignatur}

  • På farten

    I dag har vi vært på farten på formiddagen. Ei tidligere kollega ringte om torsdag og sa at det skulle være boksalg i Skjeberg rådhus i dag, og E og jeg bestemte oss fort for å dra. C skulle også være med, men hun har fått trøbbel med ryggen og var derfor veldig usikker, så vi ble enige om å kjøre for oss selv, så kunne hun bestemme om hun ville dra eller ikke.

    E og jeg startet med litt geocaching. I løpet av 20 minutter ble Jellhaugen, Ingedal Kirke og Skjeberg Kirke logget. Enkle og greie cacher, hvor den ene var synlig på lang avstand, og de to andre var installasjoner vi har sett tilsvarende av tidligere, og derfor lette å finne.

    Vel fremme i Skjeberg fant vi raskt frem til lokalet. Fikk med oss en bærepose når vi kom inn i rommet, men trodde vi kom til å trenge minst 3 poser til.

    Men det som skuffet ihvertfall meg litt, var at det var veldig mye norske forfattere der, og jeg er jo som kjent ikke så glad i norske forfattere.

    Allikevel dro vi med oss 12 bøker. De 4 øverste er E’s bøker, dvs bøker jeg ikke har stor interesse av. De 4 i midten er mine bøker, og de 4 nederste er bøker både han og jeg har lyst til å lese. Prisen for dette? Kr. 350,-. Totalt. Ikke for 1, ikke for 2, ikke for 4, men for alle 12. Helt villt! Med et snitt på i underkant av kr. 30,- pr bok, går det virkelig an å ta av 🙂

    Vi møtte C der inne, og også min tidligere kollega som tipset oss om salget. Koselig å få pratet litt igjen, det blir dessverre altfor sjeldent når vi ikke jobber på samme sted lenger.

    Når vi kom hjem, oppdaget jeg at jeg har en av bøkene fra før, så da får jeg heller se om det blir en julegave eller noe annet. Sånt skjer lett når man har nærmere 200 bøker og ikke husker alle titlene 🙂

    På vei hjem stoppet vi innom Sparkjøp. Endelig fikk E seg regnbukse, og jeg fant noen søte små klyper jeg skal bruke til å henge opp julekortene med. Dere skal få se når de første kortene har kommet 🙂

    I morgen planlegger vi en tur på veiene i traktene rundt Berby og Enningdalselva, det er meldt skyet opphold, og det er mer enn bra nok for oss til å gå tur i.

    Håper dere alle har en strålende lørdagskveld!

    {minsignatur}

  • Rundstykker

    I påvente av å få tak i en god oppskrift på rundstykker og at K og jeg skal få mulighet til å treffes, så fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på ferdigpose-rundstykker i dag. Jeg er ikke glad i å bake, og jeg føler ikke heller at jeg er spesielt god til å bake, men siden jeg er så dønn lei knekkebrød, siden magen min ikke er det minste glad i tung kneipp og siden det meste av frosne eller halvstekte rundstykker koster både flesk og gull, måtte jo dette bli et greit alternativ.

    Så jeg fulgte det lille som var av oppskrift til punkt og prikke, og satt en veldig seig deig til heving. Det sto at hvis den ble for hard skulle man spe på med litt ekstra væske, og det gjorde jeg, men jeg var en stund redd for at jeg hadde hatt i for mye væske.

    Når jeg skulle ta deigen ut av bollen, var den skikkelig trådete, og jeg mener å huske å ha lest en eller annen gang at gjærbakst helst ikke skal være trådete, men det er mulig jeg husker feil.

    Jeg fikk ihvertfall trillet ut 20 rundstykker, og satt de til videre heving.

    Og etter nesten 20 min i ovnen, tok jeg ut 20 nesten gyldne og nesten like store rundstykker.

    De burde sikkert stått og avkjølt seg litt lenger, men både E og jeg hadde jo veldig lyst til å smake på de, og det er derfor det bare er 19 på rista til høyre her 😉

    Og med litt ekte meierismør (man kan jo ikke være sunn hele tiden!) og litt gulost, må vi si oss fornøyde med disse. Det ble til og med rundstykker til suppa til middag i dag. Resten er lagt i fryseren, og jeg har frokost noen dager fremover. De er grove, men ikke “tunge”, som jeg synes mye grovbakst blir.

    Men jeg har en følelse av at rundstykker laget fra bunnen er bedre uansett. Jeg har fått en oppskrift (tusen takk!) jeg skal prøve ut en eller annen gang, og jeg deler selvsagt resultatet med dere. Og er det noen som har andre oppskrifter, tar jeg gjerne imot! Skal nok finne en favoritt eller fler 🙂

    {minsignatur}

     

  • Oppdateringer

    Nå har jeg endelig fått oppdatert Linker over her. Noen blogger er fjernet, og nye har kommet til. Finner du linker som ikke virker eller som tar deg til feil sted, blir jeg veldig glad for en tilbakemelding.

    I tillegg har jeg laget en side for de som skulle ønske å ha reklame her, all nødvendig info finner du under Sponsorer.

    God onsdag!

    {minsignatur}

  • Kort og shopping og pelskledd hjelper

    Jeg er egentlig ikke noe glad i å skrive blogginnlegg som handler om mange forskjellige ting. Synes de blir så rotete. Men av og til må jeg bryte mine egne prinsipper.

    Søndagskvelden satt jeg meg ned for å lage et tag-kort til. Ville prøve de andre arkene og fargene jeg har, men jeg ser at jeg har bommet litt.

    Fikk det samme problemet her, med at mønsteret var trykket på arket, så det skavet av litt når jeg brettet.

    Forsøkte også å stemple inne i kortet denne gangen, men det var totalt mislykket.

    Men det jeg ble veldig fornøyd med denne gangen, er at siden jeg brukte de burgunderrøde arkene jeg har igjen fra bryllupet, som da er tykkere ark enn de jeg brukte til forrige kort, så hadde jeg litt mer valgfrihet på hvordan jeg skulle ordne måten å dra tag’ene opp av kortet på, og den lille bånd-hempen fungerte derfor bra.

    Det er ikke ofte vi skeier ut når det gjelder pengebruk her i huset. Vi prøver å spare enhver krone vi ikke trenger til de daglige utgiftene. Men for meg er det ihvertfall sånn at hvis jeg skal klare å ikke unne meg noe måned etter måned, så må jeg av og til skeie ut litt. I går ble en sånn dag.

    Jeg har ikke vintersko annet enn støvletter med stiletthæler og også turstøvlene mine, så til den nette prisen av 299,- spanderte jeg på meg disse i går. Jeg er vel egentlig ingen stor tilhenger av kilehæler/wedges, men det ble et kompromis å kjøpe disse.

    Helt siden før bryllupet har jeg vært på jakt etter to album. Ett til bryllupsforberedelser og ett til selve bryllupsdagen. Egentlig var jeg ute etter å finne album hvor man kan sette inn fler ark etter behov, men når jeg fant disse med 20 ark i hver, og til en latterlig lav pris, var det bare å ta med seg.

    Godis har vi alltid i hus, skamme oss! Og til høyre her ser dere Ulvang Ultra-sokkene jeg snakket om i Turklærtips-innlegget rett under dette innlegget.

    Jeg prøver å spise litt sunt for å holde kolesterolen der den skal være, men magen min er ikke spesielt glad i kneipp. Stort sett spiser jeg derfor knekkebrød til frokost, men nå er jeg så lei at jeg tenkte jeg skulle prøve meg på rundstykker istedenfor. Prøvde å spørre etter en god oppskrift både på Facebook og Twitter, og har blitt lovet at K skal komme en tur og vise meg en eller annen dag, men i mellomtiden får ferdigpose duge.

    Etter at revene i Sverige ble påvist en form for bendelorm, har jo vi hundeeiere vært nødt til å gi ekstra ormkurer. Vi som drar jevnlig over grensa må gi kuren hver 28. dag, og da var jeg nødt til å kjøpe fler tabletter nå.

    Og til sist: en flerstikks skjøteledning. Årsaken til innkjøpet kommer straks 🙂

    Når jeg titter over det jeg kjøpte, synes jeg at jeg til tross for sløsing egentlig har vært ganske fornuftig i sløsingen. Ormkuren må vi jo ha. Jeg hadde klart meg med å gå i turstøvler hele vinteren, men det er fryktelig upraktisk. Godteriene må vi jo ha 😉 Albumene trenger vi strengt tatt ikke, men ihvertfall jeg synes at man skal ha bryllupsbilder inn i et album. Sokker trenger man jo alltid. Mat må man jo også ha. Og skjøteledningen trenger vi på grunn av det siste, og dyreste, innkjøpet jeg gjorde i går:

    Jeg er ganske glad i kjøkkenet vårt. Det er masser med skapplass der og det er stort nok, men det er dårlig med benkeplass. Så jeg har i flere år hatt lyst på en apotekerdisk i brunt, sånn at vannkokeren, kaffetrakteren og andre ting kan komme seg bort fra benken. Jysk har en slik disk til 999,-, og den ble med hjem i går.

    Til høyre her ser dere før-bilde av plassen der disken skal stå. De to plastdunkene bruker vil til kildesortering, og når vi en eller annen gang får pusset opp toalettet, skal de pluss to til inn dit. Men enn så lenge får de stå der.

    Ser forresten at vi kunne trenge et større kjøleskap, da jeg ikke får plass til fler fine tegninger fra alle barna “mine” 🙂

    Vår pelskledde firbeinte, som egentlig er så engstelig at det til tider bare er slitsomt, bestemte seg i går for at et nytt møble ikke var skummelt, og skulle derfor være medhjelper og håndtlanger mens vi monterte disken. Han sørget for at alle deler holdt seg flate ved å stå på de, han inspiserte både skrutrekker og hammer ved å smake og lukte på de, og han mente, som de fleste mannfolk, at bruksanvisning bare er noe tull, og det viste han ved å legge seg på den 🙂

    Her har han en liten alvorsprat med E, jeg tror han prøver å si at man ikke får en skuff ut av å legge tre plankebiter halvveis oppe på hverandre. Og jeg tror også Nairo prøver å fortelle oss at filla, den lille stoffbiten dere ser til venstre i bildet, også må være med for at det skal bli en godkjent apotekerdisk.

    Men vi ble ferdige til slutt, selv med irriterende nærgående hjelp fra Nairo. Og jeg må si meg rimelig fornøyd med resultatet.

    Egentlig er disken litt liten, for jeg skulle hatt plass til så mye mer oppe på den. Men alt av te og kaffe er nå flyttet hit, noe som innebærer at alt av Nairos ting nå er i to skuffer i kjøkkeninredningen, noe som igjen innebærer at jeg fikk en ledig plasteske med lokk. I tillegg fikk jeg lagt alle kokebøkene som i 6 år har ligget på gulvet ned i de to nederste skuffene.

    All den ledige benkeplassen skal jeg mikse og trikse med i dag, og så får vi bruke de neste ukene på å på nytt finne frem på kjøkkenet 🙂 Jeg har eid huset i 6 år i dag (Yay!), og det har ikke blitt gjort store forandringene der i løpet av disse årene, så det tar nok litt tid før vi venner oss til at noen ting har byttet plass.

    God tirsdag, alle sammen! November er offisielt i gang, og jeg kjenner presset om å begynne på julegavene virkelig melder seg…

    {minsignatur}

  • Turklærtips

    For evigheter siden spurte jeg dere i dette innlegget om tips til turklær. Hva trenger man og hva trenger man ikke. Det var ikke så mange som svarte, men de som svarte, kom virkelig med utfyllende og gode tips, og jeg skal nå endelig få oppsummert tipsene.

    Ullundertøy blir nevnt i fleng, og av produsenter er det Devold og Aclima som blir nevnt. I tillegg blir Ulvangs sokker nevnt, og fra egen erfaring vil jeg dra frem Ulvang Ultra. Jeg fryser alltid på beina (bortsett fra på sommeren), og Ultra fungerer like fint i hverdagen som på tur. Tynne gode sokker uten antydning til å klø.

    Fleece har blitt en sikker vinner de senere årene, men at det var så stor forskjell på fleece og fleece, ante ihvertfall ikke jeg. Både tynne og tykke varianter og med kort og lang erme blir nevt, og av produsenter er det Stormberg som går igjen. Her blir også microfleece nevnt.

    Skikkelig dyre, gode fjellsko blir nevnt. Nå har jeg aldri gått tur i fjellet, men jeg har et par turstøvler jeg kjøpte for, tja, det må bli over 10 år siden nå, og de er verdt sin vekt i både gull og diamanter. De heter Gritex fra GriSport, men jeg finner ikke igjen akkurat den modellen jeg har. Jeg har også fått/får sommertursko fra DogWalker til bursdag og jul i år, men de har jeg ikke fått prøvd ut nok til at jeg vil skryte de opp i skyene eller dømme de nedenom og hjem.
    Men det som overrasker meg, er at fler av dere nevner at vinterturstøvlene fint kan brukes året rundt. Bytt ut såle og bruk tykkere og tynnere sokker, er tipsene. Jeg føler at mine turstøvler blir altfor varme på sommeren selv med tynne sokker, men jeg stoler på at de som har kommet med tipsene vet hva de snakker om 🙂 LaSportiva blir nevnt som produsent.
    I tillegg blir Goretex-sko fra Salomon dratt frem.

    Når det gjelder yttertøy, spriker meningene litt. Vann- og vindtette jakker og bukser fra Stormberg blir nevnt både i tykk og tynn versjon. Men det blir også sagt at skallbekledning er å foretrekke, slik at man kan bruke de samme ytterklærne året rundt, men med forskjellig tykkelse på klærne under. Av skallklær er det Arc’teryx som blir nevnt, men også Bergans. En egen sommerturbukse er også dratt frem, og da fra Mamut (her fant jeg ingen god link) eller fra Arc’teryx. Det som også blir nevnt her, er formsydde knær.

    Vind- og vannavstøtende hansker eller fingervanter til sommerbruk, og tykke vind- og vannavstøtende votter til sommerbruk blir dratt frem.

    Lue med ull og med vindstopper rundt ørene, gjerne fra Bavac, til vinterbruk, og ei tynn lue eller ørevarmer til sommerbruk.

    Buff (eller buffer) blir nevn fler ganger, og her er det spesielt Buff som nevnes. Gjerne en med fleece.

    Som et tillegg nevnes det at tursekkene fra Bergans er uslåelige, både dagstursekkene og de for lengre turer.

    Og til slutt fikk jeg tips om å følge med på denne siden for salg på fler av de nevnte produktene.

    Tusen takk til de som kom med tips! Håper jeg har klart å få med meg mesteparten av det dere har nevnt, og skulle noen komme på noe mer, eller noe jeg bør rette opp i, setter jeg stor pris på tilbakemelding.
    Denne oversikten burde kanskje også fungere som ønskeliste for meg de kommende årene 😉

    {minsignatur}

  • Fremgang på hytta

    I går var min kjære og jeg en tur på hytta for å fortsette litt der ute.

    Dette er soverommet, og det ble vi ferdig med sist vi var der. Vi oppdaget etter at vi hadde kjøpt listene at de var 1 cm lavere enn de gamle listene, så det har blitt en glippe mellom lista og ledningen. Men inn her skal det senger, nattbord og andre skap, så ingenting av den glippa vil synes allikevel.

    Jeg er veldig fornøyd med teppet her. Fargen er kanskje litt hard til de varme veggene, men når alt av møbler kommer på plass, og et par filleryer, så ser man ikke stort til det, og da er det mykheten og varmen det gir som er det viktige uansett. Det eneste som mangler nå er terskelen mellom soverommet og stua, men den får vi ikke tatt før stua er ferdig.

    I går konsentrerte vi oss om vaskerommet og toalettet. Sistnevnte ble vi så ferdig med som vi kan. Det som mangler er skruene til toalettet, de ligger på et lurt sted, og som kjent pleier lure steder å være vanskelige å finne. Pluss at det må opp en liten list på terskelen, men det tar vi til sist, da det kommer til å være mange små lister vi må ta.

    På vaskerommet fikk vi lagt ut og delvis tilpasset linoleumen, men det er en bulk i den og siden det ikke skal limes, har vi lagt det i press i håp om at det hjelper. Hvis ikke, får vi bare kjøpe lim.

    Jeg er også ganske fornøyd med fargen på belegget på disse to rommene, men hadde ikke tapetet i tankene når jeg kjøpte linoleumen, så jeg ser det er en liten kræsj der. Men nok en gang, her kommer det baderomsmatter oppepå, så det er ikke så mye som vil synes.

    Planene for neste tur dit blir å fortsette på vaskerommet, og så flytte alt av møbler fra den store delen av stua og inn på soverommet og den lille delen av stua, slik at vi får lagt teppet i den store delen. Det blir vel den verste jobben tenker jeg, men har mamma klart det så og si alene, så skal jaggu E og jeg klare det også 🙂

    God helg!

    {minsignatur}