-
Overfladisk hudinfeksjon
For noen dager siden, oppdaget jeg at Nairo hadde noen sår/skorper/utslett på hver side av snoppen. Det er ikke lett å oppdage sånt siden han har så mye og tett pels, men når jeg først oppdaget det, slo det meg at han har vasket seg mye den siste tiden. Jeg har tenkt at det bare har vært normal vasking, men det viste det seg jo at det ikke var.
Vi hadde en del ærender i by’n i formiddag, så vi tok med Nairo og dro innom veterinæren. Og flaks nok hadde hun tid til å ta en kjapp titt på det, og mens vi var tre stykker som holdt fast en særdeles redd Nairo, fikk veterinæren barbert bort litt pels. Konklusjonen var overfladisk hudinfeksjon, eller kviser som det heter på godt norsk. Ja, for han er jo i puberteten nå, vår lille pelsdott.
Så nå blir det vasking med Pyrisept (bomullspads er kjekt til det meste), påsmøring av salve, og bruk av krage i de situasjonene vi ikke har kontroll på han. Sånn som om natta. Kan tro jeg gleder meg! Men må han, så må han, og det er tross alt bedre at han er misfornøyd en liten stund enn at dette skal utvikle seg til noe mer.
Forhåpentligvis hjelper dette, slik at vi slipper å starte en tablettkur, vi skal ihvertfall prøve til over helgen med å bare smøre. Og siden Nairo ikke er helt samarbeidsvillig når det gjelder å ligge stille, så er jeg veldig glad vi er to personer for å få til dette. Til og med dyrlegen måtte jo le når hun skulle prøve å få tatt en skikkelig titt, for stakkars Nairo knep jo sammen bakbeina alt han bare klarte. “Ligg unna snoppen min!” 😉
Skal se om jeg får tatt et bilde av infeksjonen og en misfornøyd Nairo med krage ved anledning, men har ikke tenkt å plage han mer enn jeg må.
{minsignatur}
-
Dag 15 – Ti ting du ønsker deg
I tilfeldig rekkefølge:
Nokia N8. Og jeg som sverget at jeg aldri skulle ha touch-telefon…
Bildet er lånt herfra.Panel. Huset trenger ny kledning litt hist og her utvendig.
Bildet er lånt herfra.Maling. Huset trenger et malingsstrøk eller 3, og får vi byttet den kledningen som trengs å byttes, må det absolutt males.
Bildet er lånt herfra.Penger. Ønsker meg alltid penger. Mye penger.
Bildet er lånt herfra.Ny bil. Gjerne denne. Eller en annen litt røff type med god plass i bagasjen. Skal ikke være kresen hvis noen har lyst til å gi meg bil altså.
Bildet er lånt herfra.Onepiece. Ja, jeg er litt treg av meg, for onepiece er vel så yesterday. Men jeg har aldri fulgt moten slavisk og har ikke tenkt å begynne nå. Så da kan jeg være litt treg. Og akkurat denne onepiece’n så jo veldig god ut da!
Bildet er lånt herfra.Apotekerdisk. Trenger mer plass på kjøkkenet, og den skal males/beises/hvadetnåheter i mørk brunt. Men det kan jeg gjøre selv, altså.
Bildet er lånt herfra.En dag på Spa & Velvære. Eller flere dager, og ikke nødvendigvis etter hverandre.
Bildet er lånt herfra.Sommertursko. Ikke nødvendigvis disse, men de er veldig fine. Og jeg får de kanskje av mannen min til bursdagen min og til jul! For de er altfor dyre til å gis som bare én gave. Men jeg håper jeg får begge skoene samtidig da 😉
Bildet er lånt herfra.Nytt tak til huset. Fordi det vi har nå lekker.
Bildet er lånt herfra.De fleste bildene er brukt som illustrasjonsbilder og funnet via google. Skulle noen rike, snille sjeler kjøpe noe av dette til meg, kan dere kjøpe det fra den butikken dere vil, ikke nødvendigvis fra de jeg har linket til. Og innlegget er ikke sponset.
{minsignatur}
-
Regnbue, FTF og potetgull
Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂
I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.
Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.
Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!
Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉
For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.
Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.
På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂
Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.
Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.
Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!
Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.
Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!
På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.
På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.
E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉
Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉
Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!
{minsignatur}
-
Dag 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor
Jeg gleder meg til hytta er ferdig og klar til bruk. Før vannskaden inntraff var jeg veldig klar for å være der ute igjen, men den muligheten ble jo effektivt stoppet. Nå savner jeg å være der ute, uansett om det er varm sommer med hylende barn i vannkanten, skrikende måker i lufta, og lyden av fester, trekkspill og musikkanlegg sent på kvelden, eller om det er vinter med isdekket hav, snø på taket og kalde vinder inn fjorden. Jeg savner det å være lommekjent, å vite hvor lang tid en tur tar, og jeg savner havet.
Jeg gleder meg til hver eneste cachetur. Uansett om det er å plukke noen få mens vi skal andre ting, eller om det er å planlegge en dagstur, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg mer til cachene ute i skog og mark enn jeg gleder meg til bynære cacher hvor man hele tiden må følge med på om noen ser oss, men det å finne en boks, se en ny plass, lære noe om et nytt sted, et krigshistorisk område eller andre gamle ting, gjør at jeg alltid gleder meg.
Og så gleder jeg meg til vi får dratt til Nordens Ark igjen. Nå har vi ikke vært der siden april i fjor, og jeg savner det å gå rundt og titte på dyrene, studere ulvene og rett og slett bare slappe av. Det er få steder jeg koser meg like mye som jeg gjør der, og med tanke på det viktige arbeidet de gjør, skulle jeg ønske jeg kunne støtte de med mye mer enn jeg har mulighet til.
{minsignatur}
-
Dag 13 – Et bilde fra i dag
-
Dag 12 – Sminken du bruker
Til daglig: ingenting.
Til spesielle anledninger: pudder/foundation og mascara. Se Dag 8 – Hva har du i sminkepungen for bilde.
{minsignatur}
-
Dag 11 – Rommet ditt
Her kommer det tydelig frem at utfordringene er laget av noen som bor hos foreldrene sine fremdeles, eller bor i et kollektiv. For jeg har ikke noe eget rom lenger, jeg har et helt hus!
Nå kan vi vel si at kjøkkenet er litt mer E’s sitt enn mitt, og vaskerommet er litt mer mitt enn E’s, men ellers er jo alt vårt.
Og nei, dette bildet er ikke tatt i dag, heldigvis 🙂 Dette er tatt ca halvannen måned etter at jeg kjøpte huset 🙂
{minsignatur}
-
Dag 10 – Din verste uvane
Denne utfordringen var vanskelig. Ikke fordi det er vanskelig å komme på noen uvaner, de har jeg mer enn nok av. Men det var vanskelig å velge. Jeg vet derfor ikke om denne uvanen er min verste, min kjære er ikke enig med meg i at denne er den verste, men det er vel kanskje den uvanen jeg har som irriterer meg mest.
Min verste uvane er at alle ting må ha en fast plass. Nå tenker sikkert mange at det må være en god vane, og dere tenker sikkert også at det må se pent og ryddig ut hos oss til enhver tid, men jeg kan avkrefte begge deler.
Selv om tingene skal ha en fast plass, så kan den faste plassen godt være midt i rotet. Jeg har en stabel med artikler, infobøker, skrivebøker og slikt på det ene hjørnebordet i stua. Stabelen ser ikke pen ut, men jeg vet nøyaktig hva jeg har i den. Det er også et sabla rot i boden vår oppe, men jeg vet også nøyaktig hva jeg har der, og så og si hvor hver eneste ting der er.
Ja, det er en god vane at enhver ting har sin faste plass. Men når jeg halvveis freaker ut hvis en av fjernkontrollene ligger på feil sted på stuebordet, da er det ingen god vane lenger. Og dere: egentlig burde min verste uvane være at jeg overdriver. Got it? 😉
Huff, vanskelig oppdrag i dag gitt 🙂
{minsignatur}
-
Hyttefremgang og litt geocaching
Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.
På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.
I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.
Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.
Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.
Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!
Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.
Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.
Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂
Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.
Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.
Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!
En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.
Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!
Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.
Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.
Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!
Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂
Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!
{minsignatur}
-
Dag 9 – Mobilen din
Dette er min mobil, en Nokia 6720 classic. Jeg har hatt Nokia siden min første mobil i 1997, og har stort sett vært fornøyd, men dette er en møkkatelefon. Det verste er vel egentlig at jeg ikke klarer å sette fingeren på hva det er jeg er misfornøyd med. Men det er egentlig bare småting, pluss at min forrige mobil (som jeg ikke husker modellnavnet på) var en strålende telefon.
Men, så lenge telefonen virker og jeg ikke vinner masse penger, får jeg bare leve med den.
Bildet er lånt fra Mobile Gazette (ene og alene fordi det var ett av de første bildene som kom opp på Google-søket).
{minsignatur}