-
Skrekkblandet fryd
I skrivende stund er det 3 døgn til vi er på vei hjemover med lille nurk. Det virker fremdeles som en liten evighet til, men nå vet jeg at det er 5 timer og 45 minutters jobbing igjen, og det er også et besøk i bryllupslokalene som står for tur, og da er ventetiden overkommelig.
Det er med skrekkblandet fryd jeg går inn i et nytt hundeliv. Alle som kjente Arkas vet at jeg hadde noen store utfordringer med han. Veldig mye av årsaken til disse utfordringene var min egen skyld, både i valg av feil rase, i feil oppdragelse, i feil valg av livsstil og i feil måte å takle problemene på. Jeg er den første til å innrømme disse feilene, og jeg er veldig klar over hva jeg gjorde galt.
Nettopp disse årsakene er også grunnen til at jeg putter ordet skrekkblandet foran ordet fryd. For selvsagt gleder jeg meg som en liten unge. Men jeg er også livende redd for å gjøre ting feil igjen. Ingen har et perfekt hundehold. Man opplever alltid utfordringer med enhver hund man skaffer seg, det er en del av det å ha hund. Men noen feil er større en andre feil, og det er de store feilene jeg er redd for å gjøre. Det jeg håper, er at det at jeg er klar over denne redselen og er klar over hva jeg har gjort galt tidligere, skal hjelpe meg å ikke gjøre disse store feilene igjen. At jeg skal være mer våken i å lese tilbakemeldingene lille nurk gir meg, at jeg skal bli tøffere i å si ifra når jeg mener noen prøver å lære meg noe som ikke vil fungere, og at jeg skal bli flinkere til å høre på andre erfarne hundemennesker.
Man blir aldri utlært når man har hund. Det som fungerte på forrige hund fungerer kanskje ikke på neste hund. Det som fungerer for hunden til noen man kjenner fungerer kanskje ikke på din hund. Alle mennesker er forskjellige, og det er jaggu alle hunder også. Jeg mener at det som skiller en god hundeeier fra en middels hundeeier, er evnen til å forstå at man aldri blir utlært og evnen til å tilegne seg ny kunnskap. Og med det i tankene mener jeg at jeg ihvertfall er på vei til å bli en god hundeeier. Og jeg vil også med hånden på hjertet si at hundemennesker som påstår at sine metoder er de eneste rette, er hundemennesker jeg vil ha minst mulig med å gjøre. Ja, det finnes mange mennesker der ute som er vanvittig kunnskapsrike, men er de ikke interessert i å høre på andre løsninger eller forslag, nei da er de ikke mye verdt for meg.
Dere som har kjent meg noen år, kjenner min kjærlighet til dyr generelt og til hund spesielt. Og jeg håper dere oppfatter meg som en som vil sin hund det beste som er mulig, til tross for “fiaskoen” med Arkas. Vær så snille og ikke døm meg på det grunnlaget. Døm meg heller fordi jeg innser mine begrensninger og fordi jeg kommer til å gjøre alt for å gjøre det bedre og anderledes denne gangen. Ja, jeg er redd, men jeg vet hvorfor jeg er redd og jeg er villig til å se redselen i hvitøyet og be den pelle seg langt pokkerivold.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Blogganbefaling
I dag har jeg lyst til å anbefale en blogg for dere. Fru Perez Personlig blir skrevet av Fru Perez, ei dame i sin beste alder som er en mester med ord. Hun ser det humoristiske i det meste, hun skriver engasjerende og interessant, og at hun er optimist er det ingen tvil om.
Jeg har ikke fulgt henne så lenge, men hun har raskt blitt en av mine favoritter, og jeg smiler alltid for meg selv når jeg ser på rss-feeden min at hun har kommet med et nytt innlegg. Hun har allerede ganske mange følgere, men fortjener en haug fler, og jeg håper dere vil ta en tur innom hos henne.
Hvis Fru Perez leser dette og vil ha anbefalingen fjernet, bare si ifra 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mandagskveld
Så var det mandagskveld og jaggu ikke mer enn en times tid igjen til leggetid. Har veldig i bakhodet det jeg skrev i går om at ubrukt tid går sakte og brukt tid går fort, for i går virket det som en evighet til det var mandagskveld, men nå virker det som om jeg nettopp sto opp.
Jobbdagen i dag har vært rimelig hektisk. Kollega T var tilbake etter barselpermisjon, så jeg har forsøkt å lære henne litt systemer og ha henne på medhør (dvs at hun hører på samtalene jeg tar), og akkurat det sistnevnte har ikke vært noe problem å få til siden det alltid koker på telefonen på mandager. Uansett var det godt å ha henne tilbake, så får vi bare håpe at vi senest torsdag får litt bedre tid til å gå gjennom programmene vi bruker litt mer nøye.
E har begynt på kurs i dag, og selv om han nå sitter og gjesper og egentlig bare venter på å få gått og lagt seg, så tror jeg han synes det var godt å komme seg ut av huset og gjøre noe nyttig. Så får vi bare vente og se om kurset resulterer i noen jobb.
Jeg for min del prøver å koble ut hodet mest mulig, og så lenge jeg har noe å glane på på tv’n, går det rimelig greit. Når det ikke er noe interessant der kverner cellene konstant, og jeg venter egentlig bare på at hodet skal eksplodere. Kan forresten et hode eksplodere sånn helt uten videre?
Vel vel, jeg har liksom ikke noe særlig mer fornuftig å fortelle dere. Det skjer ikke så mye annet i mitt hode om dagen, og skulle det skje noe, vær trygge på at dere får vite det 🙂
God kveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Titte bakover og telle fremover
Tid er en snodig ting. Titter man fremover, så virker en uke som et halvlangt vondt år, men titter man bakover, gikk uken like fort som lynet. Og selv om man vet dette så inderlig vel, så er det nesten klin umulig å overbevise seg selv om at tiden som ligger foran en kommer til å gå fort. For tid som ikke har gått, går ikke fort. Ubrukt tid går sakte, oppbrukt tid går fort. Gir det noen mening?
Helgen har egentlig vært bra. Kroppen har fungert sånn halvdårlig, men jeg har fått gjort alt jeg hadde planer om, og da er jeg mer enn fornøyd. Jeg føler jeg har rimelig kontroll på alt som skal gjøres denne uka, så stressnivået burde legge seg. Men det er noe med det når man teller fremover til noe spesielt. Om jeg ikke blir stresset av det, så kverner hodet hele tiden, og magen er full av kaniner, nattsvermere og skjeggagamer. Eller noe sånt. Går hele tiden gjennom alt jeg må huske å spørre om på fredag, og så er jeg mentalt allerede i gang med å kjøre en strekning jeg aldri har kjørt før, men som jeg skal kjøre til lørdag. I tillegg forbereder hodet mitt seg på totalt nye stå-opp-rutiner som slår inn til søndag. Da blir det ikke lenger 1. prioritet på meg selv og de 5 minuttene jeg trenger på badet. Men jeg velger å endre livet mitt selv, og det kommer til å gå så fint! <- se, jeg er optimist igjen! 🙂
Det første halvåret av 2011 kommer til å bestå av så mange høydepunkter, vendepunkter og holdepunkter at det overskygger mange av nedturene i 2010. Måtte det bare fortsette i samme takt!
God kveld til dere alle, og ønsker dere samtidig en vakker ny uke!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hobbysnekring
Siden vi får et nytt familiemedlem til helgen og disse små firbeinte pelsdottene ikke skal gå i trapper den første tiden, og siden vi heller ikke vil at han skal gå i trappen ubevoktet og falle imellom trappetrinnene, så måtte vi lage noen grinder for å stenge av trappene. E og D hentet gamle “lister” på hytta i går, E og jeg kjøpte netting om fredag. Og i dag var en god dag for å lage grindene.
E og jeg satt igang og hadde en klar plan for hvordan dette skulle gjøres. Så da var det å kappe til slik at det passet i alle bauger og kanter, og vi fikk det til!
Den første vi laget skulle passe til trappa opp fra innergangen, men den endte opp med å passe til trappa oppe i 2. etg. Så nei, perfekt ble det ikke på første forsøk, men dette er jo noe som bare skal stå fremme midlertidig, så det er jo ingen krise. Grind nr. 2 passet perfekt i trappa som går ned til kjelleren. Litt rot må man regne med når man leker hobbysnekker:
Grind nr. 3, som da skulle stå i åpningen fra innergangen og opp i 2. etg tok vi litt bedre mål til den andre gangen vi skulle prøve oss, og da ble det også veldig bra.
Her er det ferdige resultatet i innergangen:
Her har vi også satt litt netting i gelenderet mellom trappen, slik at han ikke setter fast hodet sitt. Fôrdunken som står der skal bort, i den er det en haug med ting og tang vi vil få brukt for til han når han er voksen.
Og her er det ferdige resultatet oppe i 2. etg:
Vi skal ikke skryte av rette vinkler, jevne overganger og at det er dekorativt. For det er ingen av delene. Men som sagt, dette er bare midlertidig til han kan slippes løs i trappene på egen hånd, og grindene skal fungere, ikke være dekorative interiørmessig. Nå gjenstår det bare å knyte de fast i hver sin gelenderstolpe!
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Penger = lykke?
Man kan ikke kjøpe lykke, sies det. Snodig nok kommer dette gjerne fra de som har et par milliarder eller mer på bok, men jeg skal allikevel si meg enig med de. Jeg tror faktisk at man kanskje kan bli litt mer ensom ved å være rik, for man kan jo ikke være sikker på at folk vil være venn med deg fordi du er du, og ikke på grunn av pengene dine. Man er også gjerne kjendis hvis man er rik, og det er absolutt de som trives i rampelyset til enhver tid, men jeg tror nok ikke alle blir lykkeligere av det.
Man kan si at man kan kjøpe seg lykke i form av ting. En fin båt, ei hytte på fjellet og ei ved sjøen, vinterhus i det store landet syden, opplevelser og diverse duppeditter. Man opplever nok en form for lykke av slike ting.
Noen vil sikkert si at de er lykkelige uten penger. De har funnet sin måte å overleve på, uten å måtte tenke på huslån, strømregninger, butikkmat og materielle ting.
Men for den vanlige mannen i gata, som jobber og sliter, som bruker størsteparten av sin våkne dag på å tjene nok til å dekke de nødvendigste utgiftene, så vil jeg påstå at man til en viss grad kan kjøpe lykke for penger. For man er ikke generelt sett lykkelig når man må snu på hver eneste krone, når man hver måned må finregne på inntekter og utgifter for å få budsjettet til å gå opp, når man hele tiden ligger på etterskudd med regninger og når man aldri kan unne seg en bensinstasjonpølse eller den buksa man egentlig ikke trenger.
Det er mentalt nedbrytende å leve slik gjennom flere år. Selv om man har det man trenger og egentlig ikke har noen grunn til å ønske seg noe mer, så er det en enorm seier å kunne spare en hundrelapp i måneden eller å kunne gi noen man er glad i en liten oppmerksomhet.
Om jeg kan snu litt på det, så kan man kanskje ikke kjøpe lykke for penger, men man kan kjøpe seg færre bekymringer. Er noen enige i dette?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Helt alene
Som de fleste lørdager har jeg i dag også fått unna litt småting. Den fjerde og siste maskinen med klesvask går nå, og jeg har begynt å rydde bort litt ting på gulvnivå, sånn at vi slipper unødvendige uhell neste helg. Startet dagen med å rydde litt i den ene rekken med kjøkkenskuffer, og det resulterte i at jeg fikk en tom skuff som jeg nå har lagt hundeutstyr og godbiter i. Ikke noe vits i å la sånt stå på gulvet, lett tilgjengelig 🙂
Gutta dro avgårde ved 12-tiden, de skulle noen ærender i by’n, utom hytta og så på Svinesund og Nordby før de kommer hjem igjen. Det er skikkelig uvant å være alene hjemme, jeg går litt rundt meg selv innimellom her. Gutta har også vært utom Halden TB Hotel og lagt fra seg TB’en CongratulationsLoveBear, bamsen som vi sendte nordover i bryllupspresang i sommer og som kom tilbake til oss som TB like før jul. Sammen med den har de også lagt coinen vi fikk til jul, vår egen lille gresshoppe som skal ut og finne familien sin:
Skal bli spennende å følge med!
Det har vært en fin dag værmessig, skulle nesten vært ute på tur i dag. Sol og litt skyer, og bare et par minusgrader. Ute på jordet går 8 rådyr og titter etter mat, og fuglene koser seg på brettet. Kan vel egentlig ikke ha det bedre, sånn rent bortsett fra at jeg ikke klarer å nyte så mye av det siden hodet hele tiden er på høygir når det gjelder hund og bryllup.
Nei, nå skal jeg lage meg en kopp te til og slenge meg ned på sofaen og se reprise av en gammel Grey’s anatomy-episode. Da vet jeg ihvertfall at jeg får koblet ut 🙂
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ting blir unnagjort
I dag har både E og jeg hatt en effektiv dag. Han satt på med meg til by’n i morges, jeg slapp han av hos mamma. De to skulle dra på shoppingtur til Strömstad for å se etter bryllupsantrekket hans, og hele den historien skal han fortelle om selv i bryllupsbloggen i løpet av noen dager.
Jeg selv dro på jobb og fikk unna 6 timer til. Til mandag kommer en kollega tilbake, hun har hatt barselpermisjon og til mandag kommer hun til mitt team, det skal bli ordentlig koselig.
Kom meg fra jobb og møtte E på utsiden av de eneste bankfilialen vår bank har igjen her i by’n. Jeg skulle ha ut litt penger fra en sparekonto, og istedenfor å overføre til lønnskontoen og ta ut via minibank, så kunne jeg like godt ta ut i banken. Var der ca kl. 1435, men nei da, skranken stengte kl. 1400. Si meg en ting: hvordan i hule heiteste skal et man med en normal arbeidstid rekke det? Ja, man rekker det i lunchen sin hvis man jobber mindre enn et kvarter unna banken, men for meg som må kjøre en halvtime for å komme til banken, er det klin umulig. Så da må jeg overføre og ta ut via minibank istedenfor. Takk for sabla god kundeservice!
Vel, vi gikk til Tistasenteret istedenfor, og der endte E opp med å kjøpe mer til bryllupsantrekket. Nok en gang, se i bryllupsbloggen i løpet av noen dager. Jeg fikk byttet inn et par flaxlodd jeg hadde smågevinster på, så nå innbilder jeg meg at det ligger noen tusen i lommeboka mi. Jeg kan vel ihvertfall leve i trua frem til jeg får skrapet loddene 😉
Så kjørte vi opp til FK-butikken og fikk kjøpt netting. Må lage tre grinder for å hindre lille nurk i å gå i eller eventuelt ramle ned av trappene, så vi må ha to grinder i 1. etg og en i 2. etg. E og D drar utom hytta i morgen for å hente noen gamle lister, så vi får laget de til. Blir sikkert ikke det lekreste møblementet, men det er jo ikke hensikten heller, de skal jo bare være der midlertidig. Samtidig på FK-butikken fikk vi med prøvepakker på fôr på Labb og Appetitt, og sånt er uansett godt å ha som godbiter. I tillegg fikk vi matskål i plast, tørkede levergodbiter og en tørket hud-tygge-ting. God service!
Når vi hadde kommet så langt, hadde vi fremdeles over en time igjen til henting av D, så da dro vi på Kiwi og fikk tatt ukeshandlingen. Men det gikk så kjapt unna at vi stakk nedom Storsenteret også. Bokhandelen Ark har alltid noe fint å lese på til en billig penge, og dette var dagens fangst:
En bok til E, to til meg. Nå burde vi vel heller ha spart de kronene, men men…
Møtte også T, L og C på storsenteret og fikk spurt L om hun vil synge i kirken. Har sendt henne sangene på FB, så får vi se om hun sier endelig ja eller ikke. Hadde uansett vært stort om hun ville synge for oss!
Fikk så hentet D, og etter en kjapp stopp på Kiwi så han fikk seg lørdagsgodt kom vi oss hjem. Ble sen middag, men fintfolk spiser sent sies det jo 😉
Nå er det faktisk ikke lenge igjen til jeg skal ta kvelden, er gåen i både kropp og hode og skal prøve å hente inn litt energi i helgen.
God helg til dere alle, glad for at dere stikker innom!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Puh…
I dag har blitt en sånn jeg-er-fornøyd-så-lenge-jeg-puster-dag. Sånn puh… (du hører lyden av et sånn skikkelig utpust nå, ikke sant?). Ikke at det har vært over gjennomsnittet mye å gjøre på jobb, ikke at jeg har hatt over gjennomsnittet mye å gjøre etter jobb, men av en eller annen grunn er jeg allikevel sliten. Sånn totalt dønn sliten i hele kroppen, sånn tung i kroppen-følelse. Ikke sånn man er etter å ha hatt en deilig dag ute i frisk luft, og heller ikke sånn jeg innbilder meg treningsnarkomane er etter en god treningsøkt, men sånn jeg-har-ikke-energi-sliten. Men, det kan jo bare bli bedre! <- se, jeg er positiv! 😉 6 timer jobb i morgen, og så er det helg!
E skal sitte på til by’n i morgen, han og mamma skal på dress-shopping. Plukker han opp når jeg kommer fra jobb så vi får gjort noen ærender før vi skal hente D. Så blir det matshopping før vi setter kursen hjem. Planer for helgen er det egentlig ikke så mye av. E og D skal på guttetur til Svinesund på lørdag, jeg skal vaske klær og gjøre huset valpesikkert. Utover det tar jeg ting etterhvert som jeg finner de, for jeg finner helt sikkert en hel masse å gjøre.
Kommer sterkere tilbake, I promise!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nattlys
Når jeg våknet i morges var det lyst på soverommet og jeg skjønte etter noen sekunder at det var månen som lekte nattlys for oss. På vei til jobb var det steder hvor jeg fikk månen rett foran meg, og den var så stor og lyste så sterkt at jeg omtrent ble blendet. Måtte derfor ut en tur nå i kveld og ta noen bilder av den, men jeg er fryktelig dårlig på manuelle innstillinger, og når jeg i tillegg må slå på manuell fokus, ja da blir det ikke akkurat som jeg hadde forestilt meg. Men jeg er tøff nok til å legge ut bildene da 😉
På det første brukte jeg altfor lang lukkertid, men det ble litt stilig allikevel da 🙂
Det jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skal få til, er at månen er klar og avgrenset i kantene. For når jeg brukte veldig kort lukkertid, ble jo månen nesten borte. Kanskje jeg burde prøve uten å ha et tre foran?
Det ble jo litt bedre på dette bildet:
Litt mer mørkt og mystisk liksom.
På det siste bildet jeg skal vise frem (for jeg tok jo mange fler enn dette) ser det ut som om månen sitter fast i den ene greina 🙂
Jaja, øvelse gjør mester, så jeg får teste igjen ved neste anledning.
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
