-
Julemarked på festningen 2024
Tok en liten tur på julemarkedet på fesningen i går. Det var nydelig vær og gradene steg oppover mot null. Møtte Lisa og hennes far og datter på parkeringen mens jeg ventet på noen andre, og så gikk jeg inn på markedsområdet, som begynte ute på Place d’Arms:
Møtte en kollega, tittet gjennom alle bodene og gikk så videre inn i indre festning:
Jeg var nok ikke innom absolutt alle steder, men fikk med meg det meste. Hadde håpet på å finne noen julegaver, men jeg orket ikke stå i kø for å spørre om priser på de interessante tingene, så det ble ikke noen shopping.
En tur ut på Dronningens bastion for å ta et bilde utover byen er obligatorisk:
Ruslet tilbake i retning parkeringsplassen og møtte på Lisa med familie som hadde møtt på Johan André med datter:
Tok følge med Lisa og co nedover mot bilen, og da fikk Saga se julenisser:
En kjapp selfie før vi dro hvert til vårt:
Elendig selfie 🤣
Jeg dro ned til byen for å hente noe jeg hadde bestilt, og så møtte jeg mamma og flere av hennes klassevenninner for å gi de en omvisning på skolen. Neste år er det 70 år siden de gikk ut derfra, så de synes det var veldig stas å få sett hvordan det har blitt. Tror nok det var vanskelig for de å kjenne seg igjen, men de var samstemte i at det ikke luktet kjeller i kjelleren lenger 😄
Del dette på:
-
Sesongens første snø 2024
En dag tidligere enn meldt kom denne sesongens første snø. På tidlig ettermiddag dalte det noen fnugg, og det synes jeg var helt greit. Måtte slite for å få et par av fnuggene til å lande på armen min:
Men det tok ikke lange tiden før snøværet virkelig satt inn:
Og en halvtimes tid senere så det sånn ut:
Da jeg gikk fra jobb kl. 1530 ble det allerede meldt om total kaos i trafikken, men lite visste jeg om hva som ventet meg.
Kom meg til der jeg hadde parkert for dagen, og da sto trafikken bom stille. Etter å ha stått fremst i køen i et kryss i 5 minutter, bestemte jeg meg for å kjøre en omvei hjemover, i håp om at den veien ikke var like ille. Men der tok jeg feil… Kø, kø og atter kø. Mitt oppe i en slak bakke kom ikke bilen foran meg seg videre, så etter å ha sett på at han prøvde en liten stund, gikk jeg ut og spurte om jeg skulle prøve å få med noen for å dytte. Han i bilen bak meg ble med under tvil (“du kunne jo bare kjørt forbi han”, var kommentaren jeg fikk), og sammen fikk vi bilen foran avgårde. Men et par kilometer lengre opp ble han stående fast igjen, og da kjørte jeg forbi.
1 time og 40 minutter etter at jeg gikk fra jobb, parkerte jeg hjemme. Da hadde jeg kjørt på bare og nesten tørre veier i et par mil, og bilen til Eileif, som har vært hjemme hele dagen, så sånn ut:
Merkelig at det å kjøre 3 mil lengre sør skal utgjøre så stor forskjell på hvor mye snø som har kommet, men sånn er det jo å bo i syden 😉
Her er statistikken:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.
2020: 3. desember.
2021: 27. november.
2022: 17. november.
2023: 20. oktober.
2024: 19. november.Vi har hatt en veldig varm og stort sett tørr høst, så jeg burde vel ikke klage, men jeg hadde klart meg fint uten denne snøen. Erfaringsmessig blir den ikke liggende så lenge, og når bare brøytebilen og strøbilen får gjort jobben sin, blir det forhåpentligvis greie kjøreforhold igjen.
Del dette på:
-
Son og Strömstad
Caching igjen i går, Raymond og jeg skulle til Son. Men først ble det en liten stopp på Obs:
Heldigvis ordnet det seg med den cachen 😍
Turen vi skulle gå var på Vardåsen i Son. Det blåste noe forferdelig, men heldigvis gjorde sola det litt mer trivelig:
Og vi hadde mye fin sti å gå på:
Noen steder fikk vi litt utsikt:
Og dagens selfie ble tatt med sola i ansiktet:
Cachene var enkle å finne, det er alltid deilig. Vi gikk runden “baklengs”, men jeg fant fort ut at det ble bratte bakker uansett hvilken vei vi gikk. For vi hadde noen oppoverbakker som punkterte meg, og er det oppoverbakker må det også være nedoverbakker, og dette var den bratteste av de:
Nedoverbakker med steiner og vått løv er ikke kjempemoro, men ingen gikk på trynet 😀
Vi fikk til og med litt utsikt til hav:
Og da er jo dagen reddet for meg, uansett 😍
Da vi var ferdige med trailen pluss de to andre cachene som ligger der, kjørte vi et kort stykke til en cache til. Der fikk vi denne utsikten:
Betong er vel ikke akkurat det mest fotogene, men men.
Det skulle være event i Strömstad i går, og Raymond og jeg trodde ikke vi kom til å rekke det. Men det gjorde vi, og jeg fikk sagt ifra til Lisa, så da møttes vi der:
Overraskende mye folk på en halvtimes event en tidlig ettermiddag i Strömstad, veldig hyggelig!
Det ble 17 funn: 14 tradisjonelle, 1 multi, 1 mystery og 1 event, og det var godt å komme hjem til fyr i peisen og en varm kopp te. Hadde kledd meg godt, men var kald til langt inn i margen, så det tok noen timer før jeg tinte opp. Men selv om jeg var kald og sliten, så var det allikevel batterilading ❤️
Del dette på:
-
30 år siden sist
En ting som får en til å huske at man begynner å bli godt voksen, er når man prøver å finne ut hvor lenge det er siden sist noe skjedde. I dag fant jeg ut at det er ca 30 år siden sist jeg fikk en bot, den gangen var det en parkeringsbot og en bot for å ikke bruke bilbeltet.
I dag kom bot nummer 3, nok en parkeringsbot:
Ja, jeg tok en sjanse, og det lønnet seg ikke. For jeg så dette skiltet da jeg parkerte:
Image by OpenClipart-Vectors from Pixabay Så nå får jeg finne meg enda et nytt sted å parkere når jeg skal på jobb. Jeg er ikke sur over bota, jeg tar den uten å mukke, men jeg er så dritt lei av å bruke masse tid på morgenen med å finne en parkering, og jeg synes det er feil å betale for parkering for å være på jobb. Så nå får jeg bare lete mer 😑
Del dette på:
-
Fangene på fortet og Trattoria Crudo
Ut på tur med hele Grillkløveret i går! Nydalen i Oslo var målet, for der ligger Fangene på fortet:
Vi visste ikke helt hva vi gikk til siden ingen av oss har vært der før, men vi antok det var en blanding mellom TV-programmet Fangene på fortet og escape rooms, og vi startet eventyret med et teambilde:
Og jeg vil si vi hadde rett i vår antagelse. Små rom med diverse utfordringer fordelt på logikk, teknikk og fysisk anstrengelse. Alle rommene gikk på tid, tror lengste tid i noen av rommene var 3 minutter. 48 forskjellige rom, og vi betalte for 2 1/2 time. Tidsmessig synes jeg det var helt greit, vi var slitne på slutten, men vi følte vi hadde fått prøvd de fleste rommene.
Hovedproblemet gikk i at det var veldig mange rom vi rett og slett ikke skjønte hva vi skulle gjøre i, og da ble det vanskelig å sanke poeng. I noen rom beholdt du poengene du hadde fått i det rommet selv om du avsluttet spillet ved å gjøre en feil, i andre rom mistet du alle poengene for rommet når du gjorde feil. De rommene vi skjønte hva vi skulle gjøre i var stort sett veldig morsomme, men vi ble frustrerte og egentlig litt grinete over å ikke skjønne poenget i en del rom.
Dette var uansett poengtavla da vår tid var omme:
(Det var en av de som jobbet der som tastet inn navnet, så vi får leve med skrivefeilen)
Som dere ser så var det 61 lag der da vi var innom, og en 10. plass da vi avsluttet sier vi oss fornøyde med, selv om flere av lagene høyere opp på lista hadde mer poeng på kortere tid.
Vi var 100 % enige i at det var moro å ha vært på Fangene på fortet, men vi har ikke noe behov for å dra dit flere ganger. Da er tradisjonelle escape rooms morsommere.
Det var godt å komme ut i frisk luft, og Akerselva var vakker der den rant forbi:
Sånn arkitektur har vi ikke i Halden:
Tid for middag på Trattoria Crudo:
Jeg har et av- og på-forhold til cola, for øyeblikket prøver hodet mitt å si at forholdet skal være av, men hjertet mitt skriker på. Hjertet vant i går:
Italiensk mat ligger ikke mitt hjerte nærmest. Fisk og sjømat ligger heller ikke mitt hjerte nærmest. Men jeg var modig i går og bestilte en fisk- og skalldyr-ragu:
Blåskjell har jeg aldri spist før, det var en hyggelig opplevelse. Blekksprutene (ikke mindre enn 3!) ble litt vel mye, så jeg spiste bare 2 av de. Akkarringene klarte jeg ikke konsistensen på, men rekene og torsken var gode. Og suppa/kraften var god. Aller best var isen til dessert:
Ordentlig pistasjis og frisk jordbærsorbet.
Tusen takk for en fin og innholdsrik dag, Solveig, Anita og Cecilie! Og sånn helt til sist må jeg bare ta med at jeg er støl i dag, rommene med litt klatring tok tydeligvis knekken på noen ellers ubrukte muskler 🤣
Del dette på:
-
To spesialister
Tannlege igjen i dag, og ikke mindre enn to spesialister skulle jeg til:
Den første har jeg aldri vært hos før, og han skulle uansett ikke gjøre noe vondt. Nei, jeg synes ikke det er noe mer moro allikevel, men det gikk greit.
Så var det inn til den vanlige spesialisten, og meningen var en dyprens, som vi pleier. Det innebærer bedøvelse for min del, men denne gangen tok han det litt penere, og da klarte jeg det lille han tok uten bedøvelse. Snakk om lettet Kjersti når jeg var ute i bilen igjen:
(sår på nesa etter lørdagens cachetur)
Misforstå meg rett, det gjorde vondt, det han gjorde uten bedøvelse. Og det var en tann han ikke fikk lov til å ta rundt hele på, for det gjorde grusomt vondt. Men akkurat i dag får jeg være takknemlig for at jeg slapp de smertefulle sprøytestikkene og påfølgende smerter utover kvelden.
Måtte belønne meg selv med litt junkfood på vei hjem:
Og en ansiktsmaske etter dusjen:
Er det bare jeg som synes ansiktsmasker er himmelske å ha på, men at huden blir tørr etterpå?
Del dette på:
-
Mot Mellerud og Vita Sandar
Helt frem til fredag kveld var det usikkert hvor Raymond og jeg skulle dra på cachetur i går. Jeg er i vesentlig bedre form enn forrige helg, men turte allikevel ikke å gå inn for å øke pulsen noe særlig, i redsel for å vekke smerten, så derfor bestemte vi oss for å kjøre i retning Mellerud og Vita Sandar og ta de cachene vi hadde lyst til.
Vi startet med å hilse på to rådyr:
En av stoppene var på en earthcache i et nedlagt skiferbrudd:
Neste gang du er i nærheten av masse løs skifer, synes jeg du skal høre på lyden når du går på den eller kaster fra deg et stykke. Kjempemorsom lyd!
Bergsjön var også et stoppested, virkelig vakkert:
Og så var vi så heldige med været! 6 grader og nesten skyfri himmel hele dagen. Må si at denne høsten har levert værmessig, altså!
Vi prøvde oss på en arkivert gåtur, men der var cachene plukket inn (som jo skal gjøres når man arkiverer, men som ikke alle gjør), så da kjørte vi videre. Først inn til Mellerud for noen cacher og shopping av litt lunsj/snacks, og så dro vi ut til Vita Sandar. Eileif og jeg var der for 14 år siden, bare et halvt års tid etter at vi startet med caching, og det var der vi for første gang så en cache formet som en plate på et strømskap. Den cachen er arkivert, men den var der fortsatt, så nå fikk Raymond logget den.
Måtte jo nedom stranda en tur:
Helt surrealistisk å tenke på at dette er en innsjø og ikke havet! Vänern er Europas tredje største innsjø med sine 5650 kvadratkilometer.
Raymond prøvde å unngå å vasse:
Og det klarte han med bravur 😀
Vi fikk oss en gåtur på og litt utenfor campingplassen, i underkant av 5 km, i fin skog ut med noen glimt ut til vannet:
Den gåingen var mer enn nok for meg, så vi tok 4 stopp til med korte avstander fra bilen, og så dro vi hjemover. Kjempefin tur med varierte cacher og mye fin natur, og det ble 22 funn på meg: 18 tradisjonelle, 2 Earth, 1 multi og 1 mystery. Slettes ikke en dårlig start på november, men nå går det antagelig 2 uker før neste caching, så jeg håper på mange funn da også. Har et ørlite håp om å få et visst antall funn totalt i år, og jeg kan klare det hvis jeg går inn for det, men da må jeg virkelig gå inn for det de lørdagene jeg kan.
Del dette på:
-
Oktober 2024
Månedens høydepunkt:
Bursdagen min, og et bilde av karlsvogna over huset tatt på bursdagskvelden:
Cachetur i Oslo sammen med Lisa og Raymond:
Månedens bok:
En tidløs kjærlighet av Santa Montefiore:
Poetisk, sukkersøtt og platt. Perfekt som lettlest tidtrøyte, men ga meg ikke noe mer.
Terningkast 2.Månedens Nairo:
Ute på den faste kveldsturen til postkassa:
Nairo har aldri fått noe å spise ved bordet, men han har blitt flinkere til å tigge med årene. Her har han lyst på is, og med tanke på at det ikke er meg han ser på, er det vel ingen tvil om hvem som oftest gir han noe 😉
Månedens geocaching:
Turen til Vigelandsparken og sentrum sammen med Raymond og Lisa:
En liten tur alene i Sarpsborg:
Noen få funn på Hunn sammen med Raymond:
Og CITO og ett annet funn i Strömstad om lørdag:
Det ble 70 funn i oktober, supermåned! 😍
Månedens naturbilde:
Fra turen min alene i Sarpsborg:
Nå er det vel på tide å starte med julegavene?
Del dette på:
-
Fortsatt blomster
I dag er det 29. oktober. 2 dager igjen før november tar over, og det er ikke mye løv igjen på trærne rundt omkring. Men i hagen min er det noen standhaftige blomster som ikke har planer om å gi seg med det første:
Ikke er det meldt kuldegrader i overskuelig fremtid heller, så kanskje en og annen knupp rekker å springe ut?
Del dette på:
-
Torsdag, fredag og lørdag
Om torsdag fikk vi sesongens første leveranse av ved:
Eileif fikk det inn i vedboden på fredag, så nå er det bare å vente på neste haug.
Fredag morgen lyste festningen mot meg da jeg parkerte:
Blir liksom aldri lei den utsikten!
En kjapp og ekstremt dårlig selfie på fredag kveld, imens Eileif ventet på kaffemaskinen og jeg ventet på vannkokeren:
Nairo spiste middag, så det var ikke mulig å få med han på en selfie 🤣
I går holdt Lisa CITO i Strömstad, og hun hadde disket opp med både krydderkake og så nybakte boller at de fremdeles var varme:
Min form var ikke helt i 100, så jeg plukket søppel rundt GZ og sysselsatte Saga litt:
Og tok en selfie med Lisa:
Hadde noen løse planer om å gå etter et par cacher sammen med Raymond etter CITO’en, men min form tilsa at det ikke var aktuelt dessverre. Så jeg dro hjem, fikk i meg smertestillende og tok livet med ro resten av dagen. Og i dag også, forsåvidt, men heldigvis virker det som om jeg er på oppadstigende form nå. Og det kan jeg like 😊
Del dette på:
