-
Tullete tulipaner
Først og fremst må jeg få uttrykke en stor takknemlighet for alle tilbakemeldinger på innlegget Uten barn – frivillig. Jeg hadde aldri i mitt liv forventet så mye respons, og hver eneste kommentar går rett i hjertet mitt, tusen takk til dere alle for at dere tar dere tid til å kommentere! Jeg har fått forside på både VG (lesernes VG) og Side2Blogg i dag for dette innlegget, så noe riktig eller eventuelt viktig er det tydeligvis i min mening og mitt valg 🙂
Men over til overskriften. Torsdag i forrige uke kjøpte jeg jo tulipaner som jeg la på graven til Arkas og graven til pappa. Resten av tulipanene tok jeg med hjem og satt i den fine tulipanvasen min, som dessverre blir altfor sjeldent brukt. De står på stuebordet og de får vann, men jeg vet ikke helt om de allikevel oppfører seg som tulipaner skal gjøre. Se bare her:
Antagelig strekker de seg etter det lille lyset som kommer inn i stua. Men det ser da uansett ikke riktig ut…
Skal ikke tulipaner stå oppreist? Er det meningen at man skal måtte kutte de på lengden for at de skal se fine ut? Eller skal de bare se sånn ut når de har stått i nesten en uke? Tullete tulipaner…
{minsignatur}
Del dette på:
-
Uten barn – frivillig
Når man treffer igjen gamle kjente eller møter nye mennesker, er det gjerne de samme spørsmålene som blir stilt. Hva har man gjort de siste x antall årene? Hvor bor man? Hva jobber man med? Er man gift? Hvor mange barn har man? De siste to spørsmålene blir stilt oftere og oftere jo eldre man blir og jo fortere den biologiske klokken tikker, og man får gjerne noen medfølende blikk hvis man svarer “nei” og “ingen”. Et “nei” på spørsmålet om man er gift indikerer for mange at det er noe galt med personen siden ingen vil ha deg, og et “ingen” på antall barn indikerer gjerne at man ikke kan få barn. For alle vil vel ha barn?
Nei, ikke alle vil ha barn. Det finnes mange der ute som vil ha barn men som av diverse årsaker ikke kan få, og de synes jeg oppriktig synd på. Det må være forferdelig å ønske seg noe så sterkt uten å ikke kunne få det, og jeg har full forståelse for at det er en nedbrytende situasjon å være i. Men allikevel ønsker ikke jeg å få sendt stygge blikk etter meg av disse menneskene fordi jeg frivillig velger bort noe de vil ha, det virker som om noen av de tenker at jeg begår en forbrytelse. Men jeg gjør ikke det, jeg tar et valg. Det er ikke en menneskerett å få barn, det er et valg. Og jeg har valgt å si nei.
Jeg har ønsket meg barn. Jeg har også vært gravid (for mange år siden), men det endte i en spontanabort, og da var det fryktelig trist. Til dags dato kan jeg på termindatoen jeg hadde tenke at jeg skulle hatt et barn som var så og så gammelt, men jeg sitter ikke igjen med en deprimerende følelse, jeg sitter heller igjen med en tanke om at sånn kunne livet ha vært, men sånn ble det ikke.
Etter graviditeten (som ikke var planlagt) begynte jeg å tenke etter hva et barn ville innebære. Og i årene som kom, fikk fler og fler av mine nærmeste barn, og jeg så og hørte hva slags utfordringer deres liv ble beriket med. Jeg skal være den første til å si at jeg så kjærligheten de hadde til barna sine, nærheten og omsorgen som også barna hadde og har for foreldrene sine, og det må være en følelse som ingenting annet kan slå. Du har bragt et liv inn i verden, et liv som for de neste årene er totalt avhengig av deg, som elsker deg over alt og som ingen noensinne kan ta fra deg. Og en liten baby er jo så nydelig som…ja, bare en baby kan være. Et lite fjes som stråler opp når det ser deg, som veiver med armene sine for å komme til deg og som gir deg sin kjærlighet totalt uten betingelser.
Men jeg så også alle de andre sidene, og det er de sidene som gjør at jeg har valgt bort å få barn. Som nattevåking, som trassalder, som å finne 2 kg mel utover kjøkkenskapene, som tegninger på nymalte vegger, som veldig lite tid for seg selv i 12-15 år. Jeg kunne fortsatt nesten i det uendelige, men jeg tror dere skjønner tegninga.
Jeg er rimelig sikker på at alle de negative stundene blir overskygget av de positive når man har barn selv, men det er ikke grunn nok for meg for å få barn. Min mor fikk bare meg, og det er hennes store sorg at hun ikke får noe barnebarn, men jeg kan da ikke gå bort og få barn for å gjøre henne fornøyd. Et barn skal være mitt valg, ikke et valg jeg blir presset til å ta for å gjøre andre fornøyde eller fordi samfunnet regner med at alle som kan få barn vil ha det. Jeg sier nei – frivillig.
Avslutningsvis vil jeg gi en stor honnør til alle som velger å få barn. De fleste av dere gjør en formidabel innsats i form av offer av egentid og i form av oppfølging og oppdragelse, og jeg vil også si at jeg ikke misliker barn, jeg vil bare ikke ha de selv. Og det finnes mange barn der ute som jeg kjenner personlig og som jeg er fryktelig glad i og gjerne vil tilbringe tid sammen med. Jeg har bare valgt å ikke være den som gir dere lekekamerater.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Trenger stemmehjelp
For en god stund siden skrev jeg dette innlegget for å delta i en konkurranse i regi av GratisBloggkurs. Ting har tatt litt tid der, men nå har de valgt ut to finalister, og jeg er en av de!!!
Det er folket som skal stemme frem en vinner, og vinneren skal kåres 30. november, så det er altså en uke å stemme på.
Jeg setter selvsagt stor pris på at jeg har blitt valgt ut som finalist, men håper jo på at dere vil prøve å stemme meg frem til en 1. plass, så gå veldig gjerne inn på konkurransesiden og legg igjen en stemme på meg, da blir jeg glad 🙂
Ha en fin kveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Helg igjen
Nå er jeg antagelig bare ekkel mot alle som jobber normalt, men jeg må få lov til å si at jeg har helg igjen 😉 Jobbet noen timer i dag, og siden jeg har jobbet litt fler timer enn halv dag når jeg har vært på jobb de siste ukene, så har jeg jobbet inn det jeg egentlig skulle jobbet resten av denne uka. Så nå tar jeg helg, og det er jo aldri feil 🙂
På julebordet på jobben hadde de i år, i likhet med tidligere år, utdeling av tiårsgaver til de som har jobbet der i nemlig ti år. Jeg var jo ikke på julebordet, så i dag kom sjefen og hentet meg og leverte dette til meg:
En håndlaget glassbolle med liten stett og et gavekort på en av restaurantene til Rica City Hotel i Fredrikstad. Så da får jeg vel ta med min kjære på en bedre middag snart, men jeg tviler på at vi to klarer å bruke opp gavekortet på én tur 🙂
Har fått kjøpt nok en julegave i dag, og selv om det er langt igjen til vi er ferdige, så er det alltid godt å være ferdig med noe. Forhåpentligvis er vi ferdige med masse julegaver til torsdag, så da står vi igjen med de vanskeligste, det vil si de som ikke ønsker seg noe og som har alt fra før. Tips anyone?
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Min helg
Denne helgen har vel vært så bra som en helg uten geocaching kan være. Jeg har vært flink og gjort litt fornuftige ting som klesvask og andre småtterier, og jeg har kost meg med tv-titting, pc-tid, litt brodering og god mat. Kan jo ikke klage i det hele tatt da 🙂
Skal på jobb i morgen, og så er jeg hjemme resten av uka. Ingen umiddelbare planer bortsett fra en julegaveshoppingtur kombinert med besøk og geocaching en av dagene. Skal garantert finne noe annet å fylle dagene med også, helt avhengig av hvordan formen er. Sier den at jeg skal slappe av hjemme, ja så gjør jeg det 🙂
Håper dere også har hatt en fin helg, og så ønsker jeg dere en strålende ny uke. Husk 1. advent søndag om en uke!
{minsignatur}
Del dette på:
-
En gammel margarinkasse
Mellom to-seteren og tv’en har jeg denne gamle skuffen stående:
Den er stor, den står på hjul og oppe i den har jeg kataloger (Ikea, Biltema osv), håndarbeidsmagasiner og alt sånt. Men de siste par årene har den også blitt fylt av Playstation og tilhørende spill og kontroller.
Når vi ryddet i kjelleren på hytta i sommer, fant jeg en gammel margarinkasse som jeg ikke lenger husker hvor jeg har fått tak i, men jeg husker jeg hadde en plan for den. Planen har jeg glemt, men jeg tok kassen med hjem, for den er jo gammel og fin og jeg kunne sikkert få bruk for den til ett eller annet.
Her om dagen fikk jeg den lyse ideen at den jo kunne brukes til Playstation-tingene, og i dag dro jeg den frem og satt meg til å skrubbe. For den var ikke akkurat ren lenger etter å ha stått i en åpen kjeller i mange år.
Så med en skikkelig børste og litt vann i en stor balje, satt jeg på kjøkkengulvet og skrubbet. Så ble den satt foran peisen til tørk, og nå har den fått ny plass like inntil tv’en med spill og konsoll og kontroller:
For ordens skyld vil jeg bare nevne at bildene av margarinkassen er tatt av hver langside, jeg har ikke skrubbet frem den rødfargen i stripen 🙂
Men jeg ble uansett riktig så fornøyd med resultatet, og E ble fornøyd over å ha fått samlet alt på ett sted. Eller nei, sier jeg det, så lyver jeg, for han og D har så mange spill at det ikke er mulig å få plass til alle i den kassen, men de som blir brukt oftest har ihvertfall fått plass der.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Buckles
Dette er et godt eksempel på hvordan min Arkas var 🙂
Klikk på bildet for en større versjon.
I den anledning må jeg fortelle en liten historie om første gang Arkas så kyr. Vi tuslet forbi et jorde hvor det gikk en del kyr, og plutselig begynte en av de å gå nærmere oss. Arkas var tøff som bare det, sto foran meg i kobbelets fulle lengde og bjeffet. Jeg jobbet med å få han til å ti stille, og kua kom samtidig nærmere. Så oppdager jeg at Arkas sakte begynner å rygge, men samtidig mens han bjeffer og gjør seg stor og tøff. Kua var fremdeles nysgjerrig og nærmet seg gjerdet som skilte oss. Jeg titter opp på kua og ser at hun nå står helt inntil gjerdet, merker at Arkas har sluttet å bjeffe og oppdager at han nå sitter bak meg og skjelver 😉 Så tøff var han 😉 Men vi ble stående så han fikk avreagert, og han brydde seg til slutt ikke noe om det store dyret på andre siden av gjerdet 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
I’ll be back
Nei, jeg prøver ikke å høres ut som Arnold Schwarzenegger ved å skrive den overskriften, men jeg vil bare si ifra at jeg er her og at jeg en eller annen dag kommer sterkere tilbake med noe å faktisk skrive om. Jeg skjønner at det er lite interessant å lese om brodering, klesvask og tv-titting, og siden det er det eneste jeg har gjort i dag, har jeg ikke noe annet å skrive om for øyeblikket.
Men! Jeg gleder meg veldig til Skal vi danse i kveld da, semifinale og greier! Hvis det finnes noen rettferdighet i verden, ryker Aylar ut i kveld, men jeg har en mistanke om at hun vinner hele greia neste helg. Jaja, så lenge jeg ikke stemmer, kan jeg ikke klage. Kanskje jeg skulle bruke en femmer på å stemme i kveld?
Håper inderlig dere har en deilig lørdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sommerro, Hov og Knardal
I et par minusgrader og med en lite fungerende rygg og et bein som ikke helt var med, la vi i morges ut på en minicachetur. Hadde sett oss ut 4 cacher som skulle finnes, men underveis mot by’n kom vi på at det jo ligger en på Øberg som vi ikke har tatt. Nå skrev jeg Sommerro i overskriften her, men det er fordi at Sommerro er det nærmeste til Øberg og hvis jeg bruker æ, ø eller å i overskriftene får jeg et pingeproblem, så jeg tok en spansk en og skrev Sommerro istedenfor 😉
Uansett… Vi parkerte ved den nedlagte butikken, og så ville E at vi skulle gå oppover, så jeg fulgte etter selv om det skurret litt i hodet mitt. GPS’en sa imidlertid at vi kunne komme inn på rett sti oppefra, men det gjorde vi ikke (ihvertfall ikke som vi så), så da gikk vi ned igjen og til Øberg skole, og så inn på stien derfra. Og da gikk det som en drøm å finne den cachen som har ligget begravet under trær i lengre tid, men som de nå har gravd frem igjen:
Synes loggboka på denne var så søt 🙂 Logget Walk the path Childhood Memories #4 kl. 1035.
Så kjørte vi videre til Hov, og første cache der var Haldens PrinsesseCache. Tuslet avgårde på fine skogsstier, selv om det var litt bløtt her og der. Fant frem til cachen, og jeg vet ikke om det var fordi vi faktisk fant den eller fordi jeg overraskende tok et bilde at E ser sånn ut:
Men vi fant ihvertfall cachen, og den ble logget kl. 1110.
Absolutt en prinsesse verdig, denne cachen 🙂
Så tuslet vi videre til Haldens NisseCache, som ikke lå så veldig langt fra den forrige. Hintet sa at cachen lå under en stein, og når det var ca 50 store steiner der, var det litt å lete blant, men vi fant:
Noen nisser utenpå, ingen inni. Logget kl. 1125.
Så kjørte vi ned til Knardal og tuslet i vei mot cachen Fredriksten Slave Cemetery. Siden vi leste at det ikke var noen parkeringsplass i forbindelse med slavekirkegården, tok vi veien rett mot cachen, hvor en bratt bakke ventet oss. Kjente at kroppen ikke var helt med på det der, men opp kom vi, og der ble vi møtt av nok en vei. Riktignok uten parkeringsplass den også, men siden det bare var 20 meter inn til cachen, kunne vi faktisk ha tatt en “nødparkering” der istedenfor å gå den elendige bakken… Men men.
Jeg mener jeg har vært her en gang før, men det er så lenge siden at jeg ikke husket hvordan det så ut. Selv om dette ikke på noen måte kan sammenlignes med en kirkegård, siden det bare er snakk om et gravsteinmonument og ingen enkeltgraver, så synes jeg det er flott at det blir tatt vare på.
Cachen gikk greit å finne, og den ble logget kl. 1200.
Så skulle vi egentlig ta den siste cachen vi ikke har tittet etter før oppe på festningen, men kroppen min sa stopp, så vi valgte heller å dra og handle og så komme oss hjem. Rimelig forfryste etter en kjølig dag med vind som gjorde det ennå mer kjølig, og inn i en stue med bare 14 grader siden vi ikke hadde fyrt siden i går ettermiddag, så de siste par timene har gått med til å fyre i ovnen, helle nedpå henholdsvis te og kaffe og tenne stearinlys rett ved pc’n.
Kvelden skal tilbringes på vanlig fredagskveldmåte, nemlig med X-Factor og Senkveld. Vi får ikke besøk fra vestlandet allikevel, så da blir det nok heller til å småpusle litt her hjemme. Søndag om en uke er jo første advent (!), så jeg vet ikke om jeg kanskje skal begynne med litt nedplukking av vanlig pynt denne helgen, eller om jeg skal vente. Får se hva kroppen tillater og hodet har lyst til 🙂
Ha en fin helg alle sammen!
Bildene kan du også se i denne mappen.
Og husk kommentarkonkurransen som går hver eneste måned! Den som har flest kommentarer hos meg den siste dagen i måneden får velge seg et tema som jeg skal blogge om (innenfor noe jeg godkjenner), eller skrive et gjesteinnlegg her hos meg (som jeg også godkjenner først). Hiv deg på og kommentér 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Feiring og vemod
I dag har min kjære og jeg vært forlovet i 2 år! Sto opp en stund før D og jeg måtte kjøre til henholdsvis skole og jobb, så jeg fant ut at jeg kunne gi E gaven på morgenen istedenfor på kvelden. Han ble veldig glad for den, jeg hadde kjøpt en historisk roman fra Halden-distriktet til han, håper den faller i smak. Men han ble veldig lei seg for at han hadde glemt hele jubileet, så han hentet det som var tenkt som julegave til meg så jeg fikk den i dag istedenfor. Og den ble jeg veldig glad for, en bamse til t-skjorten jeg har fått av E tidligere!
For meg som elsker bamser er jo dette bare midt i blinken 🙂
Så hadde mammas lille engel blitt 13 år i dag…
Stakk innom Plantasjen på vei fra jobb, og til min store skuffelse hadde de bare to elendige buketter med roser der, så jeg endte med å kjøpe tulipaner istedenfor. Skal jeg legge blomster på et gravsted, liker jeg helst å legge på roser, men jeg hadde jo ikke noe valg. Men jeg fant en engel til Arkas istedenfor, og det ble jeg faktisk glad for, for han var jo mammas lille engel:
Noen synes sikkert ikke noe om sånt dilldall på en grav, men dette er min private grav for hunden min, og derfor gjør jeg som jeg vil. Jeg hadde faktisk gjort som jeg ville hvis jeg hadde hatt behov for å legge sånt på en grav på en kirkegård også. Og selv om det nå er over 2 år siden han sovnet for godt, så knakk jeg på graven hans i dag, jeg savner han så forferdelig…
Dro så videre til pappas gravsted og la ned tre tulipaner der også, siden jeg ikke fikk vært der på farsdagen. Nok en gang blir det helt feil for meg med tulipaner, men men.
Jobben i dag gikk nogenlunde greit, men nå har ryggen min begynt å tulle igjen, inklusive isjiassmerter nedover i venstre bein. Jeg aner ikke hva som har gjort at smertene har kommet i dag, men at jeg må bevege mer på meg er det ingen tvil om, så da blir det en liten cachetur i morgen så sant det ikke regner trollkjerringer sidelengs eller at jeg er verre.
Ønsker alle en god torsdagskveld, uansett om dere feirer noe, ser tilbake på noe eller har en vanlig dag 🙂
To av bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
