-
Mer spontan enn normalt
Alle som kjenner meg vet at spontanitet for meg er å ikke planlegge mer enn et døgn. Hadde ingen planer om å dra noe som helst sted denne helgen, men så feil tok jeg 🙂 Sto opp ved 6-tiden i morges, og innen E sto opp et par timer senere, hadde jeg funnet ut at dette var en grei dag å dra på Nordby, og da må man jo gjøre litt andre ting som også ligger på samme veien vi skal.
Startet med å kjøre “bakveien” mot Strömstad. Like etter at vi hadde passert Strömstad-krysset, skrek det i bremsene på den svenskregistrerte Volvoen foran oss, og så sto den der i grøftekanten. Stoppet og gikk ut for å høre om alt sto bra til med ungjenta som kjørte, og det sto helt fint til med henne, men høyre framhjul på bilen hennes sto det ikke bra til med. Det sto liksom ikke helt rett lengre, og jenta hadde tomt kontantkort. Så hun fikk låne mobilen og ringe sin sjef (hun var på vei til jobb) og sin far, så alt skulle få ordnet seg. Sjefen hentet henne idet vi dro derfra, og når vi stoppet på bensinstasjonen rett oppe i gata for å fylle bensin, kom hun og smilte og vinket, det var jo der hun jobbet 🙂
Kjørte så videre for å finne cachen Rastplats Dynekilen. Jeg hadde fått for meg at den skulle ligge ved en rasteplass på gamle E6, så vi surret rundt der en stund før det gikk opp for oss at den måtte ligge på en rasteplass på nye E6. Så da var det bare å kjøre nordover, for så å komme seg opp på E6 og kjøre sørover. Stoppet på en utrolig fin og forseggjort rasteplass, hvor det var skiltet til et utkikkspunkt, så vi tuslet opp dit. Der har de bevart mesteparten av skogen, satt ut benker og i tillegg laget en tre”bro” med utkikk over Dynekilen. Da ble det lett å finne cachen!
Logget denne kl. 1035, utrolig nydelig utsikt! Vår cache nr. 90 forresten 🙂
Så var det bare å kjøre videre sørover til Strömstadkrysset, for så å kjøre inn på veien vi akkurat hadde kjørt nordover. Volvoen til jenta sto der ennå, hun hadde heldigvis fått satt ut varseltrekant. Stoppet så på Nordby og fikk handlet litt på apoteket (blant annet ansiktsvask fra Neutrogena, håper denne fungerer bedre enn de tre forskjellige typene av våtservietter jeg har prøvd så langt) og Glitter. Tittet etter stiletter også, men enten er jo hælene tykke som trestammer, eller så er det platå… 🙁
Neste stopp var Svinesund, med kjøtthandling på MaxiMat og smågodt på Tobaksvagnen. Over grensa og på vei inn til by’n kom vi på at vi trenger minnekort til GPS’en, så vi stoppet på Elkjøp og fikk handlet der. Når man jobber i en såpass stor bedrift som jeg gjør (og hvor E jobbet tidligere), så møter man gjerne på gamle kollegaer over alt, og Elkjøp var intet unntak. Koselig!
Jeg har de siste dagene gått og lystet på McDonalds-mat av alle mulige teite ting, men jeg synes det er litt bortkastede penger. Men i dag klarte jeg ikke å dy meg lenger, så E gikk inn og kjøpte nuggets til meg. Nam! 🙂
Istedenfor å kjøre rett hjem, kjørte vi om Aspedammen og Prestebakke for å finne cachen Paulsbo på Paulsbo. Gikk greit å finne området den skulle ligge i, men GPS’en hoppet og spratt noe veldig, så vi slet lenge før vi fant cachen. Nok en gang lå den et sted jeg tittet, men hvor jeg ikke tittet godt nok. Skjerpings, Kjersti!
Denne ble logget kl. 1330.
Så dro vi hjem, og nå er det sløvings resten av kvelden med scampiwok til middag og forhåpentligvis reprisen av Allsang på grensen på tv.
Håper deres lørdag er akkurat sånn dere vil ha den 🙂
Bildene kan du se i større versjoner her.Del dette på:
-
10 down, 15 to go
Da var den andre uka etter ferien ferdig og det er tre uker igjen til neste ferie. Eller 15 arbeidsdager om du vil. Uansett: Yay, det er helg!
Planene for helgen er ikke store. Må få vasket noe klær, og så håper jeg kleggen ikke har tenkt å være plagsom hvis det blir nogenlunde greit vær, for jeg må bare få gjort noe ute. Så får vi se om det blir en tur for å finne et par cacher, eller om vi bare holder oss hjemme. Hva gjør folk egentlig på helgene? Sånn bortsett fra å feste, hvis noen av leserne mine er festmennesker? For det er ikke jeg. Bruker man helgene til å slappe av og hente krefter, eller gjør man alt det man ikke rekker ellers i uka?
Vil bare minne dere på kommentar-konkurransen min 🙂 Til enhver tid kan dere til høyre se de tre som har kommentert flest ganger inneværende måned, og på kvelden den siste dagen hver måned vil jeg kåre vinneren. Skulle fler ha samme antall kommentarer, blir det loddtrekning. Gevinsten er heder og ære og et innlegg dedikert til seg, enten ved at jeg skriver det eller at du skriver det selv. Ikke den mest gjeve premien kanskje, men når jeg blir rik eller sponset, skal det bli andre premier 😉
Ha en fin helg alle sammen!Del dette på:
-
En ikke-fungerende kropp – hjerneslag
13. desember 2006 våkner min venninne på 31 år og oppdager at kroppen ikke lystrer. Etter det som antagelig er flere timer, får hun krabbet til en telefon og ringt til sin mann på jobb, og det eneste han oppfatter er “hjem”. Han kommer seg hjem og skjønner at noe er fryktelig galt, og når ambulansen har tatt de til sykehuset, blir det konstantert hjerneslag. Min venninne er da 4 dager unna termin med sin førstefødte… Babyen blir tatt med keisersnitt, og er ei frisk og fin lita jente. Min venninne ligger igjen med lammelse i hele høyre side av kroppen og et dårlig fungerende språksenter. Det er da ikke slik man skal oppleve å bli mor!
Nå, 3 1/2 år etter, er det eneste du kan se fysisk, en ikke helt samarbeidsvillig arm. Skjevheten i ansiktet så ikke jeg noe til når jeg fikk besøke henne en måned etter slaget, og lammelsen i beinet klarte hun å overkomme etter bare 2 uker på sykehuset. Hun trente så iherdig at hun fikk hvileordre av legen! Det er ikke før man hører henne prate at man skjønner at det har skjedd noe alvorlig, for et hjerneslag i venstre hjernehalvdel medfører såvidt jeg har fått med meg så og si alltid problemer med språksenteret, i min venninnes tilfelle er dette da afasi. Ord som er lette for henne uttaler hun like godt som noen annen, andre ord vil ikke uttales i det hele tatt, selv om hun hører det riktige ordet inne i hodet sitt. Og i begynnelsen var det ofte det kom ut noe helt annet enn det ordet hun ville si. Fikk oss mang en god latter (ja, hun har hele tiden kunnet le av seg selv) når hun skulle rope på mannen sin, men ordet som kom ut var “genser” 😉
Helt siden dette skjedde, har jeg forsøkt å lære meg så mye som mulig om hjerneslag. Både for å forstå hva som har skjedd i kroppen og i hjernen hennes, men også for å finne ut hva jeg kan gjøre for å støtte og hjelpe. I går kom jeg tilfeldigvis over denne videoen, og selv om den til tider er litt høytsvevende, er det veldig interessant å høre hvordan et hjerneslag oppleves.
Min venninnes slag kom av en medfødt hjertefeil som ingen visste at hun hadde. Nesten et år etter slaget ble hun operert og har nå et hjerte som er like friskt som det vi andre antar at vi har. Men det mest frustrerende for henne selv er språket, at hun ikke får uttrykt seg som hun vil når hun vil, hun må kjempe for å finne de rette ordene og for å få uttalt de. Fremdeles går hun til logoped og fremdeles har hun opphold på Sunnaas eller andre steder, og antagelig er det fremdeles en lang vei igjen. Men ethvert fremskritt er et godt fremskritt!
Det er umulig for meg å sette meg inn i hvordan en slagrammet opplever hverdagen, men utifra hva jeg har sett, ønsker jeg ikke at noen fler får oppleve dette.Del dette på:
-
Facebook-frustrasjoner
Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg har vært på Facebook nå, men det har blitt noen år. Jeg er flink til å trykke “hide” på alle applikasjoner folk sender ut på wall’en sin, slik at jeg slipper å se det i news feed’en (ja, jeg har engelsk som språk på min trynebok), og jeg har også blitt flink til å overse de fleste “kjede-brev”-statusene, slike som “sett dette i din status hvis du har verdens beste barn/kjæreste/mann/kone/bror/søster/venninne/mamma/pappa” osv. Jeg ser kjapt om det er interessante bilder som er lagt ut, eller om det er intetsigende ting, som f.eks. 168 bilder fra ferien hvor 90 % består av bilder av en eller annen strand eller ett eller annet kirkespir, men eieren av bildene skriver ingenting om hvor de har vært, hvilken kirke det er, eller hvilken drink med parasoll, sugerør og isbiter de har tatt bilde av. Forklarende tekst er alfa og omega!
Men noen ting klarer jeg tydeligvis ikke helt å slutte og irritere meg over på FB…. Ta f.eks. invitasjoner til grupper eller fanpages. Jeg legger meg gladelig flat og innrømmer at jeg har sendt ut invitasjoner til de på vennelista mi for at de skal bli medlem i min hjemmeside/bloggs fanpage, og jeg har også sendt invitasjoner for at folk skal melde seg inn i f.eks. gruppa Nordens Ark. Men når jeg omtrent daglig får invitasjon fra samme person om å bli medlem i det jeg anser som tullegrupper, i samme gate som “Jeg er sikker på at denne gulosten kan få fler fans enn xxxx”, og den personen ikke forstår at jeg daglig trykker nei takk til medlemsskapet, da blir jeg en ørliten smule irritert. Så hvis noen vet om det er mulig å blokkere fra å få invitasjoner fra enkelte grupper, vil jeg veldig gjerne vite hemmeligheten.
Så har du dette med statusmeldinger. Jeg vet at mange der ute irriterer seg over at folk skriver hva de akkurat har spist til middag eller slike ting, men det bryr jeg meg ikke stort om. Jeg ser statusen, og så er den glemt. Det som imidlertid irriterer meg med statusmeldinger, er de som skal være så kryptiske og hemmelighetsfulle. Spesielt de som enten hyler og bærer seg over noe og er så sinte at de ikke klarer å la være å skrive 14 utropstegn etter setningen, men når man spør hva som er galt (for det sier de selvsagt ikke), så får man beskjed om at nei, det ønsker de ikke å være offentlige med. Eller de som gleder seg så mye til xxxdag at de holder på å bli smårare i lykkerus, men nei, de vil heller ikke fortelle hva det gjelder. Jeg forstår at det er en måte å tiltrekke seg oppmerksomhet på, og jeg kan sikkert gjøre det selv i ny og ne, men spør noen, så svarer jeg alltid hva det gjelder. Har man sagt A, så får man si B. Og er man ikke villige til å si B, så får man for svingende holde kjeft.
Så har man statusmeldingene hvor folk prøver å selge inn noe. Jeg blir kjempeglad når jeg ser mennesker brenner for noe og virkelig har en interesse for noe, men å kringkaste det opptil flere ganger om dagen i håp om å selge det inn til andre, det synes jeg blir for ille. Da har jeg lyst til å blokkere den personen fra å dukke opp på min news feed, selv om jeg vet at den personen kan ha andre mer hyggelige ting å si ellers. Da er heller mitt tips at vedkommende oppretter en gruppe eller fan page, så kan alle velge om de vil melde seg inn eller ikke.
Det er sikkert noen som føler seg støtt nå, og da må jeg bare beklage. Mitt håp er bare at noen skal tenke seg om når de skriver en statusmelding eller inviterer til noe. De fleste jeg kjenner liker ikke gjentatt mas om de samme tingene fra de samme personene. Og hvis jeg nå kaster stein i glasshus utover det jeg allerede har innrømmet, vil jeg veldig gjerne vite om det, så jeg kan få beklaget til de det måtte angå.Del dette på:
-
En morgen med telefonering
Kveldsjobbing som vanlig i dag. Det eneste som er positivt med det, er at man får tatt en del telefoner som man ellers aldri rekker, rett og slett fordi de man skal ringe til ikke har åpent når jeg normalt er ferdig på jobb. I dag har vi delt antall telefoner mellom oss, virkelig deilig å slippe å ta alt selv!
E har ringt og bestilt container i dag. Må ha ut en på hytta, for nå er det fullt der ute med våt plank og isolasjon. Det koster jo litt, men heller en container og bli ferdig med det enn å låne seg bil med hengerfeste og låne en henger og så kjøre utallige turer frem og tilbake til Rokke.
Han har også ringt etter noen som kan fikse taket her hjemme. Nå har de selvsagt ferie (det er jo tross alt midt i fellesferien), så han skulle ringe tilbake om 2 uker, så får vi se om vi kan få fikset taket før det kommer snø igjen.
Jeg startet med å ringe Lånekassa. Et lite prosjekt i seg selv, men jeg måtte bare… Jeg betaler et beløp hver måned istedenfor å vente til forfall hvert kvartal. Normalt får jeg da en regning på kr. 0,- siden jeg alltid ligger på forskudd, men denne gangen fikk jeg en regning på over kr. 3000,-. Det står riktignok at beløpet er innbetalt på forhånd, men jeg stolte ikke på at jeg ikke ville få purring hvis jeg slettet regningen fra nettbanken, så da måtte jeg ringe de (å bruke nettsidene deres er jo klin umulig). Og etter å ha hørt på ringesignal, så beskjed om at jeg kan bruke nettsidene deres, så høre på stillhet i et par minutter, så få tastevalg, så høre på ringesignal, så få beskjed om at det var ventetid på grunn av stor pågang, og så høre på ennå mer ringesignal, kom jeg endelig gjennom. Og ja, mannen i andre enden (som forøvrig var den minst engasjerte kundebehandleren jeg noen sinne har hørt) kunne bekrefte at jeg lå godt på forskudd med betalingene mine, og at jeg derfor kunne slette regninga uten å få purring.
Min siste telefon gikk til bilverkstedet for å bestille time til service. Fikk time når jeg ville ha, ene og alene fordi jeg selvsagt ringer i veeeeldig god tid 🙂 Så nå tror jeg ikke det er noe mer telefonering som må gjøres på en stund, takk og pris. Hater å bruke tid på sånt.Del dette på:
-
Slik ser hytta ut
E har vært på hytta og gjort seg ferdig med gulvriving i dag. Nå er det eneste som gjenstår gulvet på soverommet og i den minste delen av stua, men der får vi ikke gjort noe før vi har fått lagt gulvet i resten av hytta igjen, rett og slett fordi vi må ha lagringsplassen.
Her er stua:
Bildet er tatt fra den delen av stua vi bruker som spisestue. Døra i bakgrunnen går til kjøkkenet. På høyre side er den delen av stua pluss soverommet hvor vi ikke har fjernet noe gulv. Den gule kladden i bakgrunnen er mitt elskede kjøleskap som ikke har begynt å virke igjen 🙁 Har nå tatt ut kontakten, så får vi sette det i igjen neste gang vi er der ute for å se om det rett og slett trengte hvile.
Her er kjøkkenet:
Inngangsdøra ser dere jo, døra inn til stua er til venstre, og bak oss er bad og toalett.
Så har vi badet:
Toalettet er da midlertidig flyttet hit (men ikke i bruk nå da 😉 ). Ikke stort å gå på lenger her nå nei.
Og her ser vi toalettet på venstre side og et garderobeskap på høyre side:
Skal ikke skryte på oss å ha gulv nei.
Hvis noen nå har noen høyere makter/ånder/guder/vesener/hjelpere/sjeler/engler (stryk det som ikke passer) dere ber til, blir jeg veldig glad for all hjelp jeg kan få med at bjelkene må tørke før vinteren. Kan ikke la det stå pip åpent gjennom vinteren nei.
Bildene kan du også se her.Del dette på:
-
5 down, 20 to go
Da var den første arbeidsuka etter ferien over, og en ny starter i morgen. 20 arbeidsdager igjen til neste ferie. But who’s counting? 😉
Denne helga har vært fylt av geocaching. Dvs det startet jo allerede på torsdag med to FTF’er, 11 funn i går og en FTF i dag. Kunne prøvd på en FTF til i dag, men mailen kom såpass sent og jeg var midt i en deilig kopp te, så vi gadd rett og slett ikke. Så viktig er det ikke for oss å være først ute 🙂 Men det er allerede to stykker som har funnet cachen vi la ut i ettermiddag, det var kjempemoro!
Kjøttmeisen jeg skrev om her om dagen har kommet tilbake til samme sted hver kveld etterpå, ser ut som han synes det er et trygt sted å være for natta, og det er bare koselig for min del. Jeg har ikke tenkt å skremme han bort 🙂
Noe særlig mer har ikke blitt gjort denne helgen. Skulle ha kastet et par døde potteplanter og skåret ned noen tørre kvister ute, men jeg har rett og slett ikke kommet så langt. Og det er jo deilig å ikke gjøre noe fornuftig også 🙂 Tok en runde i hagen tidligere i kveld, og det er tydelig at det er lenge siden sist jeg var og tittet ordentlig der ute, for klatrerosen min har allerede en avblomstret blomst! Men det er fler knupper der, så bilde skal fremlegges når de har sprunget ut. I tillegg har begge rosene på hver side av døra knupper, og potterosen som jeg plantet ut i fjor har også knupp. Når jeg så topper det hele med at nyperosebusken kommer med rotskudd all mass, så kan jeg jo ikke annet enn å være fornøyd, siden jeg tidligere i sommer trodde at alle rosene mer eller mindre hadde tatt kvelden på grunn av den strenge vinteren.
En times tid til nå tenker jeg, så er det kvelden for mitt vedkommende. Skal ekstra tidlig opp i morgen og kjøre E på hytta før jeg drar på jobb. Han skal se om han kan bli ferdig med å fjerne gulvet på badet og toalettet i morgen, og da er vi egentlig ferdige så langt. Får ikke gjort noe mer før bjelkene er helt tørre, og det håper vi jo de blir innen vinteren kommer. Må også få ut en container dit da vi sikkert kan fylle den med gamle planker og isolasjon nå.
Håper dere alle har hatt en fin helg, at dere har fått fylt den med gjøremål dere liker og at dere har fått ladet opp batteriene.Del dette på:
-
Holtet/Vassbotten
Som vanlig dro vi på Vassbotten for å fylle bensin i dag, og siden vi har snakket en stund om å legge ut en cache der, så tok vi med oss en boks for å se om vi fant en passende plass. Det gjorde vi, så vi tok koordinater og dro hjem igjen for å lage boksen og fylle ut skjemaet på nett. Siden det har vært bittelitt trøbbel med vår første cache (koordinater, hint og slikt), har vi nå prøvd å gjøre det så basic and down to earth som overhodet mulig, og jeg håper inderlig vi har klart å få det til, så de stakkars menneskene som skal finne cachen slipper å bruke tid på å lete, å finne nye og mer riktige koordinater og på å irritere seg over dårlige beskrivelser og hint.
Cachen ligger nogenlunde midt på grensen, og her er infoskiltet for svensk side, dvs Vassbotten:
Og her er det for norsk side, Holtet:
Fikk knapt trykket på “ferdig-knappen” på skjemasiden før det ramlet inn mail om at den var publisert (gikk litt kjappere denne gangen enn med den forrige), så da var det bare å hive seg i bilen og kjøre ned så vi fikk lagt den der den skal være.
Så håper vi at det kan bli en koselig opplevelse å finne denne, og ikke minst at den er så enkel som vi tror og håper 🙂
Begge bildene finner du også her.Del dette på:
-
En FTF i dag
Når vi kom hjem i går kveld, fikk vi mail om en ny utlagt cache ikke langt fra hvor vi bor. Men vi var så trøtte og slitne at vi orket ikke sette oss i bilen, så vi ble enige om å sjekke den i dag tidlig, og så eventuelt prøve oss på FTF på den i dag.
Som sagt så gjort, vi kom oss av gårde, fant frem til riktig område og tittet etter hvor huset avbildet i cachebeskrivelsen kunne være. Fant det til sist, parkerte og tuslet avgårde. Og jaggu fant vi den!
Denne heter da Sentinel Hill (Buer) og vi logget den kl. 0950. FTF fikk vi også, fikk et fint FTF-sertifikat 🙂 Fint dekorert boks var det også:
Når vi var på vei hjem, stoppet vi innom et sted for å se om vi fant et passende sted å legge ut en cache. Det fant vi ikke, men vi fant derimot en veldig høy tistel! Se litt til venstre og over hodet mitt, der ser du de lilla blomstene:
Alle bildene kan du også se i denne mappen.Del dette på:
-
Geocachingtur – del 2
Her kommer da andre og siste del fra gårsdagens geocachingtur i Sverige. Været hadde nå begynt å letne litt, takk og pris, sånt hjelper alltid på humøret 🙂
Cache nr. 8 var Melleruds Järnvägsstation. Her måtte vi vente litt da det var et tog på vei inn og dermed en del folk på perrongen. Men vi fant fort ut hvor cachen var, så det gjaldt bare å stå og henge litt, prøve å leke litt turister 🙂
Logget denne kl. 1355.
Selv om regnet nå stort sett hadde gitt seg, surklet det så ille i mine utgåtte joggesko at det bare var å sette kursen mot Bloms kjøpesenter. Her et før-bilde:
Og så:
Veldig godt med nye tørre sko og sokker! I tillegg kjøpte jeg meg en grå fleecejakke og E fikk seg en stor pakke nye sokker. Var mye annet fint der også til rimelige priser, så egentlig burde bilen vært full 🙂
Videre til cache nr. 9, som var Sunnanå Hamn. Et virkelig idyllisk sted, men altfor mange “fuglekasse”-hus for meg.
Gikk veldig greit å finne cachen her, og heldigvis lå den ikke på et område hvor det var mest folk. For mye folk var det så absolutt der!
Denne ble logget kl. 1515.
Dro så videre til cache nr. 10, Sunnanå Marknadsplats. Dette var ikke et marked sånn som vi ser det for oss i dag, men et lite område som markerte hvor det var marked i riktig gamle dager. Her lærte jeg at jeg må gå helt rundt et tre for å si med sikkerhet at cachen ikke er der 🙂 Så først et hull under et tre, men der var det ingen cache, så da forkastet jeg det som mulig gjemmested. Men E fant den på den andre siden av treet noen minutter senere 🙂
Denne ble logget kl. 1530.
Cache nr. 11 for dagen var Vita Sannar. Et helt fantastisk nydelig sted!
Men bak ryggen min her var det liv og røre. Svømmebasseng med sklier, restaurant, unger som hylte, ungdommer som spilte altfor høy dunk-dunk-musikk i bilene sine (begynner jeg å bli gammel tro?) og folk uansett hvor du snudde deg. Så jeg er glad jeg slipper å tilbringe sommeren på et sted som dette…
Vi fant fort ut hvor vi trodde cachen skulle være, men vi fant den ikke. Rart med det, men når man ser at cachen skal være en micro, så forventer man et visst utseende på cachen. Det var der vi tok så skrekkelig feil…
En av de aller beste installasjonene vi har sett! Logget denne kl. 1555 og dro smilende derfra 🙂
Cache nr. 12 var Tormansbol, en enkel nesten-drive-in ved en ring av 7 steiner fra vikingetiden eller deromkring.
Denne ble logget kl. 1610.
Videre til cache nr. 13, Gunnarsnäs gamla kyrka. Her stoppet vi på vei nedover men ble ikke helt enige om hvor vi skulle gå, så vi hoppet over den og skulle prøve oss nå på vei hjemover istedenfor. Parkerte og tuslet av gårde i gress opp til livet. Selvsagt var gresset vått etter alt regnet tidligere på dagen, så nå begynte t-skjorter, shortser og sko å bli bløte igjen. Tuslet rett forbi stedet hvor cachen var, sånn er det når man har mengder med trær over seg og GPS’en derfor er litt treg med å oppdatere seg. Ved cachen sto det en bauta, og vi måtte le når vi så hvor “gammel” den var:
Jaja, den blir jo gammel en gang den også 🙂 Cachen var lett å finne under et gigantisk tre:
Denne ble logget kl. 1635.
Cache nr. 14 var Örtagården. Et utrolig fint tun hvor de tar vare på gamle urteplanter og andre nytteplanter som har blitt brukt både i medisinen og til hjemmebruk i mange, mange år. I tillegg var det både cafè, museum og butikk der. Vi tror vi vet hvor cachen ligger, men vi så den ikke og fikk dermed heller ikke tak i den. Bare å gi opp dessverre.
Cache nr. 15, og dermed dagens siste, var Skala 1:2. Dette er da ved en tidligere jernbanestasjon:
En stund etter at det opprinnelige stasjonshuset ble revet, fant noen nevenyttige mennesker ut at de skulle bygge det opp igjen, men da i halv størrelse, derfor cachens navn. Og for et nydelig lite hus!
E ser jo ut som en kjempe her 🙂 Man kunne gå inn også, men det kostet noen kroner, så da gadd vi ikke. Tittet derimot inn gjennom de fleste vinduene, og det var like forseggjort inne som ute. Ordentlig nydelig! Vi fant fort ut hvor cachen skulle ligge, men den var godt gjemt, så det tok litt tid og mye leting før E fisket den frem.
Denne ble logget kl. 1725, og den ble funn nummer 11 i dag. Ikke så dårlig treffprosent det, 11 funn av 15 mulige. Selvsagt hadde vi vært mer fornøyde om vi hadde funnet alle, men det kunne vært værre også 🙂
Satt så snuta hjemover og parkerte i garasjen litt over kl. 1830. Da var vi rimelig slitne etter nesten 10 timer på veien, men til tross for møkkavær til å begynne med, var det en koselig dag alt i alt.
Alle bildene kan også sees i denne mappen.Del dette på:
