-
Bloggjubileum
I dag er det 3 år siden jeg startet å blogge på eget domene! *fanfare* 🙂 Synes denne tiden har gått både fort og sakte, for jeg synes ikke det er lenge siden jeg fikk eget domene, men så synes jeg også at jeg har blogget i en liten evighet. Men moro har det vært uansett, og det blir egentlig bare mer og mer moro.
En av de tingene jeg setter mest pris på når det gjelder blogging, er tilbakemeldingene jeg får i form av besøk og kommentarer. Det er nettopp det som driver meg videre, i tillegg til at bloggen hjelper meg å holde litt styr på alt som har skjedd og skjer. Og faktisk får man nye venner av å blogge også! Så tusen takk til alle dere som er innom og leser, jeg er utrolig takknemlig og setter stor pris på dere!
Om jubileet skal feires på noen måte? Tja, kanskje jeg skal spandere på meg en pose Smash i dag? 😉 Ha en deilig fredag alle sammen! -
Mitt paradis
Svalerødkilen. Der jeg har først stabbet og så gått rundt i over 36 år. Hytta, som jeg til tider har vært og er så lei av, men som jeg vet innerst inne at jeg aldri ville klart meg uten. Hadde jeg ikke klart å betjene huslånet, hadde jeg solgt huset, ikke hytta.
Før D sto opp i dag, fant E og jeg ut at vi skulle ta en tur ut dit, siden det tegnet til å bli en varm dag. Ikke noe jobbing der ute i dag, bare kose oss. Og som sagt, så gjort. Og da skulle det selvsagt bades, selv om jeg snek meg elegant unna den prøvelsen. Brrr…
Med friskt mot la de utover langgrunna:
D ble plutselig veldig usikker, er det kaldt tro?
Så ser de usikre ut begge to. “Skal vi gå opp igjen?”
E kom seg endelig under!
Og til slutt bare bestemte D seg også 🙂
Og når de først hadde kommet seg under, ble de der ganske lenge også. De klaget ikke over at det var kaldt før de kom på land igjen 🙂
Jeg er sjeleglad for at jeg blir fort brun, for jeg misliker sterkt å ligge og sole meg, så etter bare halvannen time i sola i dag kan jeg allikevel skryte av skille 🙂 Møtte også på E’s niese L der ute i dag, alltid koselig å prate med henne.
Bildene kan sees i denne mappen også. -
Kongelig bryllup kontra fotball-VM
Det er jo ikke lenge siden C og jeg satt klistret foran tv’n i et 12-timers maraton for å se alt som hadde med kronprinsessebryllupet i Sverige å gjøre. Og i den forbindelse fikk vi (ihvertfall jeg) en del reaksjoner på at vi var spik spenna gærne, kaste bort en hel dag på å se et bryllup!??! Vi måtte jo ha mistet noen vesentlige hjerneceller, for sånt gjør man da bare ikke…
Snodig nok kom en del av de reaksjonene fra de samme menneskene som nå gjerne tilbringer 4 timer og 30 minutter foran tv’n hver dag for å se fotballkamper (ihvertfall da det var gruppespill). Og da tar jeg bare med den tiden en normal fotballkamp varer x3, jeg tar ikke med før-kampen-program, i-pausen-diskusjoner eller etter-kampen-analyser. Jeg har ingen anelse om hvor mange kamper som blir spilt totalt gjennom et VM, men regnestykket er jo egentlig ganske lett, 9 kamper er alt som skal til for å slå bryllupssendingene, og at det er fler kamper i et VM enn 9, det vet jeg.
Så… *kremt*… skal vi bare si at graden av galskap er like stor på begge sider, så har jeg ihvertfall vært litt snill i dag også? 😉 -
En bra sang, uansett om det er dag eller kveld
Det er vel ikke alt Tone Damli Aaberge har gitt ut som jeg har vært like begeistret for, men noen av sangene hennes har festet seg fortere enn andre, og noen har ikke festet seg i det hele tatt. Hvis jeg ikke husker helt feil, sang hun en nydelig versjon av Songbird da hun var med i Idol, mens Butterflies hører til den andre kategorien.
Tones nyeste singel er derimot en av de som virkelig har festet seg. Jeg liker lyden, jeg liker teksten og jeg liker stemmebruken hennes på denne låta. Anbefales uansett om du ligger og koser deg i sola midt på dagen eller når du sitter i armkroken til din kjære og ser på solnedgangen. Enjoy!
-
Delvis bokanbefaling
For et par kvelder siden ble jeg ferdig med boka Den digitale festning av Dan Brown. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den ennå… Absolutt en bra skrevet bok, akkurat som de to foregående jeg har lest av han. Forskjellen denne gangen var at det ikke var historie boka handlet om, men det jeg vil kalle nymoderne teknologi på høyt plan. Til tider så høyt plan at jeg slet med å henge med i svingene. I tillegg synes jeg den ble litt kaotisk på slutten. Men har du sansen for et godt komplott og i tillegg liker teknologi, vil jeg absolutt anbefale boka.
Noen som har lest den? -
Månedskonkurranse
Nå blir det månedlige konkurranser her på bloggen! Ta en titt på høyre side, der vil du se en ny boks som heter Denne månedens toppkommentatorer. Her kan dere følge med på hvilke tre som har lagt inn flest kommentarer hos meg inneværende måned, og vi starter på nytt i hvert månedsskifte.
Siste dagen i hver måned vil vinneren utropes (med start 31. juli), og premien pr i dag (kan endres) vil være et eget blogginnlegg hos meg (du kan skrive det selv hvis du vil) med link til din blogg/hjemmeside (eller andre sider innenfor rimelighetens grenser) og ellers heder og ære! 🙂
Jeg vil ikke godta spamming av kommentarfeltet, det må være reelle kommentarer i tilknytning til blogginnlegget du kommenterer. Alt annet vil bli slettet.
Lykke til! -
Sånn er det å bo på landet
Det er jo ikke lenge siden vi hadde nestenbesøk av en hare, den satt bittelitt ute på jordet på utsiden av tomta. Men i dag våget den seg litt nærmere. Her sitter den akkurat på tomtegrensa:
Hmmm…kanskje spise litt mens jeg sitter her også?
Når den hadde fått i seg litt mat, dristet den seg ennå lenger inn på tomta. Og etter maten må man jo stelle seg litt.
Og på det siste bildet, ser det nesten ut som den sier at vi ihvertfall kan la den være i fred mens den vasker seg da!
Kjempemoro å ha dyra så nært innpå, det er absolutt en av fordelene med å bo på landet!
Bildene kan du se i større versjoner her. -
Prosjekt: legge heller ved inngangsdøra, dag 1
I våres fikk jeg en haug med heller av kollega T og hennes mann. Jeg har i lengre tid hatt lyst til å legge heller fra inngangsdøra og ihvertfall bort til gårdsplassen, men gjerne også rundt hjørnet på huset og bort til trappa til verandaen, slik at vi ikke trenger å gå barbeint i grusen (au!). Jeg har ikke hatt noen planer om totalt rette linjer og sirlig nøyaktighet, jeg vil at det skal se litt røft ut.
Satt igang i morges med å rake til side grus og å få løsnet på jorda. E var så snill at han kom ut og hjalp til, for det skal ikke så mye til før kroppen min skriker nei. Slik ble det ihvertfall seendes ut når vi var ferdig med den delen:
Hellene var i alle former og størrelser, så det ble litt av et puslespill å få de på plass og å få det til å gå nogenlunde opp. I tillegg er jo de største blytunge… En del justeringer måtte jo også til underveis, slik at de har nogenlunde jevn høyde og at ingen av hellene ligger og vakler. Men vi fikk det jo til, ihvertfall så langt som vi gadd å holde på i dag. Vi kom oss nesten ned til hushjørnet og har en del heller igjen, så vi fortsetter rundt hjørnet en annen dag. Avsluttet med å koste grus og sand over slik at det la seg i mellomrommene, og så koste bort det overflødige, og til slutt vannet jeg så det får satt seg litt.
Synes det ble veldig fint, og jeg er så stolt av oss! Ta også med i betraktning at vi til enhver tid hadde minst 15 klegg surrende rundt oss, det var faktisk en ekstra utfordring.
Har du eller kjenner du noen som har slike heller liggende som ikke skal brukes, så tar jeg gjerne i mot noen. Bare å si ifra, så henter jeg.
Bildene kan du også se i denne mappen. -
Grubledag
Æsj…våknet opp med en sånn skikkelig ekkel følelse i magen, en sånn følelse av at jeg kommer til å gruble på alt mellom himmel og jord i hele dag, og ikke minst at jeg kommer til å gruble på masse som gir meg dårlig samvittighet. Dessverre er jeg et samvittighetsmenneske, jeg kan ha dårlig samvittighet for noe i årevis. Og det trenger ikke være store greiene heller. Ett eksempel er at mamma en periode samlet på fine steiner hun fant her og der, og så la hun noen av de i vinduskarmen på hytta. En av steinene var som en liten pølse, og jeg husker jeg spurte mamma en gang om hun trodde jeg kunne knekke den (jeg hadde nok passert 10 år, men ikke med så veldig mye såvidt jeg husker). Hun svarte ja, men jeg tenkte at det går jo ikke an å knekke stein! Mamma ba meg uansett om å ikke gjøre det, for hun synes steinen var fin. Men i et ubevoktet øyeblikk måtte jeg jo bare prøve, og steinen knakk den… Det har jeg fremdeles dårlig samvittighet for…
I dag kjenner jeg i magen at det er fler ting jeg grubler på. Sånn som hytta…har fryktelig dårlig samvittighet for at jeg aldri skrudde av vannet på vinteren. Hadde jeg ikke vært så sta, skulle jeg selvsagt ha gjort det, så hadde vi sluppet all denne jobben og irritasjonen. Og ikke minst kunne vi ha vært på hytta i sommer. Og så har vi huset da, hvor jeg har dårlig samvittighet for at jeg egentlig ikke tar godt nok vare på det, både med tanke på at jeg burde ha ringt taktekker for å få fikset opp etter lekkasjen tidligere i år, jeg burde ha gjort mer for å legge unna penger til å skifte noe kledning og så få malt. Men hvor pokker skal jeg ta de pengene fra? Jeg burde ditt og jeg burde datt.
En annen ting er den cachen vi har lagt ut. Er hintet for vanskelig? Ligger boksen for vanskelig til? Burde vi sette opp difficulty-ratingen? Burde vi endre hintet? Burde vi flytte hele boksen? Det var en som tittet etter den i går uten å finne den, og da synes jeg synd på han. Og får dårlig samvittighet for det.
Løsningen i dag blir vel å sitte minst mulig stille og heller gjøre mest mulig. Som nevnt tidligere, har jeg en to-do-liste for ferien, så det er egentlig bare å sette igang og få krysset av ting. Da må jeg vel få litt god samvittighet også vel? -
En lang dag med ærender og litt kos
Startet dagen med å dra hjemmefra i 10-tiden. Hadde en kontrolltime hos tannlegen, jeg tror jeg gapte i 25 sekunder før han sa at alt så bra ut, og så satt vi opp to nye timer. Først i august skal jeg ta ut den midlertidige, ta avstøpning til den permanente og så sette inn den midlertidige igjen. Først i september skal jeg ta ut den midlertidige, prøve til den permanente og så sette inn den midlertidige igjen. Antagelig i slutten av september får jeg på plass den permanente. Eller så ber jeg han vente til etter bursdagen min 😉
Neste stopp etter det var Stangeskovene. Møtte A der og gikk inn og snakket med K. Hun dirigerte oss videre til en hyggelig mann som kunne fortelle oss hvordan vi burde gjøre det med isolasjon og asfaltplater på hytta, til og med jeg, som aldri har snekret noe som helst i mitt liv, skjønte hvordan det skal gjøres, så med en gang bjelkene er tørre, kan jeg sette i gang 🙂
A dro hjem, mens E og jeg dro for å finne dagens første cache. Vi har tidligere prøvd oss på The middle of somewhere, en mysterycache som vi trodde første gang at vi hadde funnet rette koordinater til, men vi fant den ikke. Spurte vår cachevenn i går om vi hadde vært på rett plass, og det hadde vi, så i dag fant vi den.
Logget denne kl. 1215. Den lå sånn til at vi som er såpass lave ikke ville rekke den uten å normalt ha noe å stå på, men E hoppet opp, fikk holdt seg fast i noen sekunder og fikk den med seg ned. Noe som selvsagt resulterte i noen skikkelige skrubbsår og litt blod. Men “sykepleier” Kjersti fikk stelt han når vi var tilbake i bilen 🙂
Så dro vi videre til Storsenteret og fikk postlagt to brev og en pakke og også kjøpt litt å drikke og en banan til meg. Skjønner godt hvorfor folk på shakeslankekurer spiser ofte, for de metter ikke lenge akkurat.
Neste stopp var hytta for å hente to vanndunker der ute. Nå er det jo hjemme vi trenger rent vann… Ble litt irritert når vi kom ut dit, for parkeringsplassen vår er smal men lang og vi deler den med nabohytta. På vår side er det plass til tre biler etter hverandre, på naboens side er det plass til fire biler etter hverandre pluss ihvertfall en til (om ikke to) skrått på siden. På naboens side var det ikke en eneste bil (men vi så det var folk på hytta), på vår side sto det en bil vi aldri har sett før. Jeg har selvsagt ikke noe imot at vi låner hverandre plass, men det forutsetter jo at vi spør om det passer først. Nå kan det selvsagt også være at bilen ikke tilhørte noen på nabohytta, det er jo mengder med andre hytter i nærheten som kan ha sett sitt snitt til en enkel parkeringsmulighet, så jeg skal ikke bite hodet av på noen før jeg eventuelt vet noe mer. Men at det må opp et skilt med privat parkering eller noe sånt er jo helt klart.
Så dro vi tilbake til by’n, og stoppet så for å finne cachen Det tapte symbolet – Augustaborgveien. Den har vi også tittet etter før, men nå gikk vi rett på. Dessverre var alt vi fant et tomt rør (tror alle cachene i denne serien er små rør), den manglet både lokk og logg 🙁
Neste stopp var en tur til mamma for å få dusjet og fylt vann. Jeg synes i utgangspunktet det er utrolig kjedelig å dusje, men når man ikke får gjort det når man vil, er det utrolig godt når man først har mulighet 🙂
Tilbake i bilen satt vi kursen mot festningen og nok en cache vi har tittet etter tidligere men ikke funnet. Denne gangen var det The Golden Lion [Gyldenløve] fort, og vi fant den. Vet med sikkerhet at vi har tittet på akkurat samme stedet tidligere, så ikke vet vi hvor den da gjemte seg.
Logget denne klokka 1450.
Planen var så å dra på Kiwi og så hente D hos K. Men D og K var i by’n, så da måtte vi snu for å hente de, kjøre D hjemom sin mor så han kunne hente en reservemobil, men han kom seg ikke inn, så kjøre på Kiwi og så hjem til K. D måtte jo også få dusjet, så E prøvde å hjelpe C med pc’en og jeg skravlet med T så lenge.
Når vi endelig kom oss hjem, var vi skrubbsultne alle tre, og den siste timen etter middag har bare blitt brukt til å slappe av. Hører noen rykter om Brasil-kamp etterpå, tenker jeg ser på med et halvt øye jeg 🙂
Bildene finner du også i denne mappen.