-
Ingrid Bjørnov på Geiteberg kulturbruk 2024
Tradisjon tro skulle Cecilie, Solveig og jeg på Ingrid Bjørnov-konsert på Geiteberg kulturbruk på Tomter i går. Først møttes vi hos Cecilie for litt sushi:
Lenge siden forrige gang jeg spiste sushi, så dette var namnam!
Så kjørte vi innover. Jeg trengte 9 cachefunn i går, og jentene var snille nok til å kjøre en vei som gjorde at jeg fikk tatt to lab-runder:
Gikk raskere enn fryktet, så vi var fremme på Geiteberg i god tid før konserten:
Og like etter klokka 2000 steg Ingrid på scenen:
Disse konsertene har alltid en hemmelig gjest, og årets gjester (i flertall) var den faste trommisen hennes Ole Petter Hansen Chylie:
Og den faste gitaristen hennes Javed Kurd. I tillegg hadde hun med seg en gitarist til som hun ikke har spilt mye sammen med, men som jeg dessverre ikke husker navnet på. Vi satt sånn at vi ikke så noe til gitaristene, dere kan så vidt skimte de bak Ingrid her:
Dette var den beste konserten på flere år! Masse nytt materiale, mye spontanitet og latter(kramper fra Ingrid), og dyktige musikere fra ende til annen.
Sommernatta var mørk og mild da vi kom ut fra låven:
Og jeg var i seng ca 0030 i natt.
Nå skal jeg ikke ta bort noe av gleden etter konserten, men jeg har hatt tre dager med smerter i munnen. Tok en sterkere smertestillende da jeg la meg i natt for å være sikker på å få sove, og joda, jeg sovnet fort, men våknet halvannen time senere av magesmerter, antagelig på grunn av tabletten. Så jeg endte med ca 4 timer søvn i natt, og det er jaggu ikke nok. Så nå håper jeg det roer seg, for det er lenge til neste tannlegebesøk.
Del dette på:
-
Riper i lakken
Da jeg ventet på Raymond om lørdag, gikk jeg litt frem og tilbake rundt bilen. Jeg har aldri noe på passasjersiden å gjøre, så overraskelsen var stor da jeg så dette:
Tittelen på innlegget er vel en aldri så liten smule misvisende, for dette er vitterlig litt mer enn en ripe i lakken…og jeg har ikke den minste anelse om når eller hvordan dette har skjedd. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg ikke har gjort dette selv, for det hadde jeg merket!
Hvis vi legger dette sammen med vanlige reparasjoner/service på begge bilene pluss små og egentlig ufarlige vannlekkasjer både hjemme og på hytta, så synes jeg det har vært nok i det siste. På den ene siden kan jeg ikke annet enn å le og riste på hodet, på den andre siden er jeg sjeleglad for at vi er flinke til å spare penger inn på bufferkonto, for nå begynner det å bli litt vel mye altså 🤪😖
Del dette på:
-
Så ble det kort igjen
Egentlig hadde jeg tenkt å ta sommerklippen før ferien, men det var først i dag det passet for både frisøren min og meg. En kjapp selfie ble tatt før timen:
Jeg er egentlig veldig glad i å ha lengde på håret, men varmen (både den eksterne og den interne!) gjør at det blir ekstra varmt med langt hår. Derfor ble det i dag kort igjen:
Har satt opp ny time like før jul, så får vi se om jeg fortsetter å holde det kort, eller om jeg sparer det ut igjen. Men det var ganske mye som forsvant i dag, det var godt synlig på gulvet:
Og så ser jeg jo ikke selv hvor grått det har blitt før jeg ser det samlet på gulvet. Kan da ikke være lenge til jeg er helgrå? 🫣
Del dette på:
-
Østmarka i varmen
Raymond og jeg tok turen til Østmarka, sånn ca øst for Ski, i går, for å ta noen cacher. Den som fristet mest var en cache utlagt i desember 2003, en måned vi begge manglet i Jasmer-matrisen.
Fant en fin parkering med skilter i alle himmelretninger:
Den første delen gikk over myr, men det var klopper og steiner over alt:
Det var varmt i går. Ikke sånn jeg er i ferd med å smelte-varmt, men varmt nok til at det ble veldig varmt å drive med kraftanstrengelser, som å gå tur. Men det var godt å være på skikkelig tur igjen, og en veldig fin måte å avslutte ferien på.
Deler av veien vi gikk, gikk gjennom gammel skog og vill natur:
Og stein, til tider veldig mye stein:
Vi gikk også forbi et fint vann, der det lå flere hytter, og vi så folk som hadde overnattet og folk som var ute på vannet både i båt og på SUP:
Det var på sin plass med en pause når vi hadde kommet til den innerste cachen, den som var målet for dagen:
Ja, jeg satt meg rett ned på skogsveien 🤣
Gikk samme vei tilbake, og det var en cache til i området som vi måtte gå en omvei til. På kartet så det ut som mye oppover i 700 meter (luftlinje), så jeg valgte å gå direkte til bilen imens Raymond tok turen opp til den siste cachen. Jeg gikk ikke spesielt fort, og kjenner jeg Raymond rett gikk han ganske så fort, så det endte med at jeg bare ventet i rundt 15 minutter fra jeg kom til bilen til han var der også. Og turen opp hadde visstnok ikke vært så ille som det så ut som på kartet, men jeg angret uansett ikke på at jeg droppet cachen.
Min alene-tur tilbake til bilen besto i å grue seg litt til å gå ned denne veldig steinete stien:
Og i å ikke hyle høyt da jeg holdt på å tråkke på denne krabaten:
Så cachet vi oss tilbake mot sivilisasjonen, og var blant annet innom denne demningen:
Og noen cacher til, før vi avsluttet med en cache og noen lab ved Ski kirke:
For meg ble det 14 funn: 9 tradisjonelle, 4 lab, 1 mystery challenge, en fin start på caching i august og en fin avslutning på ferien.
Del dette på:
-
Juli 2024
Månedens høydepunkt:
Tur til Skårefjell sammen med Cecilie:
Cachetur i Fjällbacka-området sammen med Lisa og Raymond:
Edinburgh sammen med Marit:
(Gurimalla som jeg lengter tilbake til Edinburgh!)
Barnebarnbesøk:
Gruvetur sammen med Cecilie:
Månedens bok:
Hittebarnet av Stacey Halls:
Spennende, interessant, fengende, trist og rørende. Det må være hjerteskjærende for begge mødrene å gå igjennom dette!
Føler at jeg blir godt forklart hvordan livet kunne arte seg på denne tiden, og er glad jeg lever nå istedenfor da.
Terningkast 5.Månedens Nairo:
En av mange kveldsturer i solnedgang:
En av tingene han har begynt med på sine eldre dager er å bjeffe hver gang en av oss går på do. Noen som skjønner hvorfor?
Månedens geocaching:
FTF alene på en Earthcache:
Fjällbacka-traktene sammen med Raymond og Lisa:
Funn nummer 7000, og det på en Earthcache i Edinburgh:
Munkedal-området sammen med Lisa, lille og Raymond:
Så det mest kjedelige med hele geocachingen: vedlikehold på egne cacher. Denne gang på Drøftetrauet:
Blaafarveverket, Koboltgruvene og Th. Kittelsen-museet sammen med Cecilie:
Det ble 64 funn i juli. Skulle ønsket meg flere cachedager, men er storfornøyd med de turene jeg har vært på!
Månedens naturbilde:
Måtte jo bli et fra Edinburgh:
Bildet inneholder både gress, trær, himmel, skyer og stein, så jeg synes det kan kalles for naturbilde ❤️
Del dette på:
-
Blaafarveverket, Koboltgruvene og Th. Kittelsen-museet
Jeg har fortsatt ferie, og da Cecilie og jeg fant ut at 29. juli var en god dato for min overraskelsestur til henne (julegave 2023), hadde jeg lyst til å finne på noe som kunne fortsette å gi meg feriefølelse. Derfor ville jeg ett eller annet sted som ikke var i det umiddelbare nærområdet, og siden vi blant annet snakket om Blaafarveverket tidligere i år, var valget enkelt.
Jeg hadde en følelse av at jeg har vært der før, men det var først nå i dag, da jeg gikk gjennom alle bildene fra i går, at jeg kom på at jeg var der da jeg gikk på Tegning-Form-Farge i ’91-’92. Godt at hukommelsen ikke har sviktet helt 🤪
Jeg hentet Cecilie kl. 8, og etter en strekke på beina-pause like etter Oslofjordtunnelen, hvor det tilfeldigvis ble et cachefunn, parkerte vi på Blaafarveverket akkurat idet de åpnet kl. 11. Startet med en runde i ett av rommene hvor de forteller historien til fabrikken, og den blåfargen som er helt bakerst i midten og til høyre er altså så fantastisk vakker at jeg ikke helt har ord:
Vi gikk forbi arsenikkbygningen:
Og etter en tur inn i butikken, tok vi turen opp til Haugfossen:
Store krefter i sving, selv i stryket på nedsiden av fossen:
Det ble også et cachefunn der.
Vi gadd ikke å betale oss inn i noen av utstillingene som var der, så vi stakk innom turistinformasjonen og så avsluttet vi med en cache (etter å ha fullført en lab-runde), før vi dro opp til Koboltgruvene etter nok et cachestopp:
Tok en liten runde blant bygningene før det var tid for omvisning i gruvene:
Jeg tok mye bilder der inne, men ikke mange av de ble brukbare på grunn av det dårlige lyset. Men i en av sidegangene hadde de denne utstillingen:
Vi kom forbi et basseng hvor vannstanden forblir uforandret uansett hvor mye eller lite det regner på utsiden:
Stokkene i bassenget er de originale stokkene, som er ca 200 år gamle. I tillegg lever det ingenting i vannet, logisk med tanke på at de antar at vannet inneholder arsenikk 😯
I turistinformasjonen tidligere på dagen kjøpte jeg kjøleskapsmagneter til Cecilie og meg hvor det sto noe sånt som “Jeg har gått på glassgulvet”, så da måtte jeg jo gå på glassgulvet. Fytte grisen så vemmelig!
20 meter rett ned under beina dine! Men jeg smilte så godt jeg kunne imens jeg holdt meg fast:
Cecilie kom seg også utpå, så da hadde vi fortjent magnetene våre:
Men som om dette ikke var nok, så skulle vi også over en 32 meter lang hengebro:
Hadde jeg kunnet gå over alene, i mitt eget tempo, tror jeg det hadde vært bittelitt enklere. Men jeg kunne ikke sinke de som gikk foran meg, og jeg kunne ikke holde igjen de som kom bak meg, så det var bare å gå. Og det var så klart noen som ikke klarte å la være å gynge litt ekstra på brua… Så jeg konsentrerte meg om å holde meg fast med en hånd og ta bilder og filme med den andre hånda:
Og Cecilie rakk å ta et kjapt bilde av meg da hun hadde kommet seg over:
Jeg skal ikke påstå at det var skrekkblandet fryd, for jeg fant ingen fryd i det hele tatt. Men jeg klarte å gjennomføre!
Her er hengebrua fra motsatt side, med utsikten ned:
Turen fortsatte, og det var utallige sideganger og sjakter å se på, både sideveis og oppover og nedover. Masse lys så det gikk an å se ordentlig, men ikke så mye lys at man ikke fikk følelsen av å gå inne i fjellet. For det gjorde man virkelig. Men når man ser dette lyset:
Og får beskjed om at disse oljelampene var den eneste lyskilden hver enkelt arbeider hadde inni der, da setter man stor pris på det mer moderne lyset som er der nå.
Dette var virkelig en morsom, utfordrende og interessant tur, og guiden vi hadde var kunnskapsrik og artig.
Ett bilde til, denne gangen til en sjakt høyere opp på veggen:
Da vi kom ut, tok Cecilie og jeg oss en tur på egen hånd, litt oppover i terrenget, der vi fikk sett mer av dagbruddene, som var den første gruvedriften på området:
Det er en virtuell cache der, som tok oss til denne plassen:
Og jeg fikk unnagjort loggkravet for cachen:
Fyttegrisen, så langt ned:
Siste stopp for dagen var Th. Kittelsen-museet. Jeg er ikke noen stor fan av museer og kunst, men Th. Kittelsens verk har man sett og hørt om hele livet, og det viste seg å være helt storartet å få sett noen av originalverkene hans. Skal ikke ta med alle, men Kvitebjørn Kong Valemon må være med:
Og Soria Moria:
I kjelleren i museet var det utstilling av en kunstner som lager dioramaer, og det var også en opplevelse:
Alle scenene spilte på noe vi kjente fra historien eller fra bøker, bildet over er fra Sigmund Freuds konsultasjonsværelse. Helt fantastisk håndverk! Det er kanskje noen av dere som har hørt om eller sett “book nook“s (linken går til bildesøk på Google), det fungerer på samme måte, men nå får man kjøpt byggesett som man skal sette sammen. Denne kunstneren lager alt fra bunnen selv. Jeg har kjempelyst til å prøve meg på en book nook fra Diagon Alley eller noe annet typisk Harry Potter, men jeg finner ingen norske butikker som selger. Men nå surrer jeg meg bort fra gårsdagen.
Besøket i Th. Kittelsen-museet var vel verdt turen, virkelig spennende å få se så mye man har sett bilder av før!
Måtte også bortom utsiktspunktet en tur, strålende utsikt blant annet rett mot Vikersundbakkene:
Så var det bare å kjøre hjemover igjen, og det ble en stopp i Hokksund for litt enkel middag på en Deli De Luka, og så en stopp på Storebaug for en is. Jeg var hjemme kl. 21, 13 1/2 time etter at jeg dro. Rimelig sliten, men storfornøyd etter en fantastisk dag med masse inntrykk!
Det ble 14 funn: 9 laber, 3 tradisjonelle, 1 letterbox og 1 virtuell, noe jeg også er veldig fornøyd med.
Takk for en deilig dag, Cecilie! ❤️
Del dette på:
-
Tur-retur Oslo for barnebarntid
I går tok vi turen til Oslo for å tilbringe litt tid med mellomste barnebarn. Det virker som om det alltid skal skje noe på kjøreturene våre dit, for i romjula sluttet vindusheisen i førerdøra å virke, og vi måtte kjøre halve veien til Oslo og hele veien hjem med vinduet helt åpent i -20 grader. I går kom det et par regnskurer som var så kraftige at jeg rett og slett ikke så veien foran meg, og vi måtte ned i lav hastighet på E6. Heldigvis gikk det fort over, og vi kom oss trygt frem og hjem 🙂
Lillemor fylte 2 år for en måneds tid siden, så etter at hun hadde tatt seg en høneblund var det tid for gaver:
Hun hadde da allerede pakket opp klærne hun fikk, noe som ikke var det minste interessant 😂 Og det er sånn det skal være, en toåring skal ikke synes klær er noe spennende! Men settet hun fikk for å “drikke te/kaffe og spise kake” var veldig populært, og hun serverte pappaen sin sånn ca 40 kopper 😍
Tok litt tid før hun ble trygg på meg, det var greit å se på meg på avstand en stund:
Gave nummer 2 var et hammerstativ hvor ballene landet ned på en xylofon:
Også veldig populært, og vi fikk øvd mye på fargene rød, blå og grønn 😄
Da vi skulle dra, var hun så trygg på meg at hun ville vise meg lekeplassen:
Men etter en stund mistet hun pappaen sin av syne, og da skulle jeg ikke få se lekeplassen allikevel 🤣 Er jo forståelig, jeg synes bare det var stas at hun ville gå et stykke med meg alene 🥰 Og da vi satt oss i bilen for å kjøre, så hadde hun ropt bestemor etter meg ❤️
Del dette på:
-
Drøftetrauet i regn og torden
Jeg er på ingen måte flink nok til å ta vedlikehold på egne cacher, spesielt hvis jeg må gå et stykke til de. Derfor var det på høy tid at jeg tok meg en tur opp på Drøftetrauet for å ta en titt på de to cachene jeg har der.
På vei opp på “fjellet” kom jeg på at jeg har en cache til der oppe, så jeg stoppet for å se etter den. Lett å finne, men loggboka var ikke noe bok lenger, og jeg hadde så klart ikke med egnet bok. Så da ble det en nødløsning der, som fungerer en stund.
Fikk parkert bilen på beste utgangspunkt for tur til Drøftetrauet, og så var det bare å gå:
Og idet jeg begynner å gå, kommer så klart regnet…og det var ikke meldt regn i dag da jeg sjekket i går kveld. Heldigvis ga det seg like fort som det startet, og jeg tuslet videre i lettgått terreng. Det er stort sett flatt hele veien inn, og enten skogsvei som dere ser over, til dels gjengrodd skogsvei, og de siste par-tre hundre meterne er det sti. Og denne søte brua:
Jeg måtte bytte boks på begge cachene, men loggbøkene var tørre og fine.
Så var det dagens pustepause ved gapahuken:
Utsikten fra gapahuken er slik:
Jeg satt meg på fjellet nedenfor krakken og knipset en del bilder, som dette:
Og så kom regnet igjen, dere kan så vidt skimte ringer i vannet fra regndråper:
Da hadde det allerede tordnet en liten stund, og jeg synes det var greit å komme meg tilbake til bilen i tilfelle det skulle ta seg opp noe veldig. Det gjorde det heldigvis ikke, og jeg var nesten tørr da jeg satt meg i bilen for å kjøre hjem.
Massevis med kantareller langs skogsveien i dag, men de var så små at jeg ikke synes det var verdt å ta de med. Kanskje de får vokst seg litt større før noen plukker?
Del dette på:
-
Caching i Munkedal
Jeg hadde egentlig ikke planer om noe caching om lørdag, men det var ikke vanskelig å overtale meg da Raymond spurte om Lisa og jeg ville ut. Så jeg møtte opp hjemme hos Lisa på morgenen, og ble mottatt med en klem som varte i flere minutter:
Og så satt vi snuta mot Munkedal:
Vi staret med to cacher ved Torreby slott:
Den aktive cachen ble funnet, og det ble også den arkiverte.
Jeg har aldri vært her før, og selv om jeg til en viss grad kan si at jeg ble bortskjemt med vakre bygninger i Edinburgh, så var jo dette slottet vakkert også:
Raymond og lille utforsker:
Og denne plaketten ga ihvertfall meg ny og interessant kunnskap:
Så startet vi på det som skulle være dagens gåtur, men som vi ga opp etter noen få cacher. Det var ikke nødvendigvis cachene det var noe galt med, men det funket bare ikke å gå på tur denne dagen, og det er helt i orden! Men det var lettgått den lille biten vi gikk:
Vi kjørte nærmere sentrum og fikk tatt en lab-runde i denne parken:
Hvor vi fikk lekt litt, alle fire:
Og vi fikk også tatt en tradisjonell cache ikke langt fra denne brua:
Dermed endte jeg med 11 funn: 6 tradisjonelle og 5 lab’er, og det var helt greit å komme seg hjem og inn fra sola, det var varmt!
Del dette på:
-
Edinburgh 2024 – Dag 3 og 4
Her kommer siste del av turen vår til Edinburgh.
Våknet tidlig onsdag også, og etter frokost på hotellet tuslet vi mot Edinburgh castle da vi hadde billetter dit. Hadde god tid, så vi gikk litt rundt og glante før det var vår tur til å gå gjennom den storslagne porten, hvor Robert the Bruce vokter venstre side og William Wallace vokter høyre side:
Det er så mye å se på og så mange museer at vi fint kunne brukt hele dagen her, men det ville vi ikke. Så vi startet med å titte på utsikten over byen:
Tårnet som går opp i himmelen et stykke til høyre i bildet står på Calton Hill, i den andre enden av Royal mile. Spiret omtrent midt i bildet er Scott Monument.
Utsikt mot New Town:
Prince’s Street Gardens i forgrunnen, den ligger mellom Old Town og New Town. Prince’s Street helt inntil parken, og så resten av New Town bakover. Hvis jeg ikke tar helt feil, ligger bydelen Leith i bakgrunnen mot havet.
Tilfeldigvis var det Dronning Camillas bursdag denne dagen, så vi fikk med oss feiringen med orkester og salutt:
Mange vakre bygninger over alt på hele slottet:
Vi måtte jo inn og titte på de skotske kronjuvelene:
Der var det dessverre ikke lov til å ta bilder eller filme, og siden man går i kø forbi en monter der juvelene er utstilt, får man ikke mye tid på seg for å titte, men det var absolutt verdt det!
Vi var innom Great Hall, der veggene var fylt av kårder og sverd:
Og taket var ikke likt noe jeg noensinne har sett før:
Pauser må til, og da er det greit å ta en selfie på dronningens krakk:
Utsikt ned på hundekirkegården på slottet:
Neste stopp var den eldste bygningen på slottet, St. Margaret’s chapel, bygget rundt 1130:
Et bittelite rom med noen få glassmalerier og et lite alter. Helt sprøtt å tenke på at bygningen nesten er 900 år gammel!
Vi gikk en kjapp tur gjennom Prisoners of War-museet, der man blant annet kunne se hvordan fangene bodde og sov:
Det var så mye mer å se, men vi følte at vi hadde fått nok, så vi gikk ut og nedover Royal Mile for å finne et sted å spise lunsj. Jeg skal på ingen måte si at Edinburgh castle ikke er verdt å stikke innom, for det er det så absolutt! Men du bør enten bare gå kjapt gjennom og ikke bry deg nevneverdig om historie, eller så må du sette av mange timer for å få med deg alt. Er glad vi bestilte billetter (bestill på forhånd, det blir fort utsolgt!), men kommer ikke til å dra tilbake til slottet hvis jeg kommer tilbake til Edinburgh noen gang.
Lunsj ble på Burgers and Bears Grillhouse (samme sted som lunsj dagen før), denne dagen spiste jeg Haggis fritters:
Rett og slett fritert haggis med en mild peppersaus, veldig godt!
Planen for resten av dagen var å gå ned hele Royal Mile, og da var det en del stopp på veien. På The Chocolaterium handlet jeg dette:
De to nederste fikk Eileif, den oppe til venstre og den i midten var til meg selv. Den oppe til høyre kjøpte jeg i en vanlig dagligvarebutikk med plan om å spise den opp samme dag, men jeg glemte den 🤣 Og kua kjøpte jeg også et annet sted, den skal jeg ha med på jobb 🥰
I en vanlig suvenirbutikk kjøpte jeg disse fire kuene:
En beholder jeg selv, de tre andre blir gaver.
Vi var innom Chessels court der det skulle være et fint hjerte av eføy på en av husveggene, men det var ikke blitt vedlikeholdt og kunne nesten ikke se ut som et hjerte lenger.
Så var vi innom The Fudge house der jeg kjøpte en liten fudge med havsalt som jeg også hadde tenkt å spise med en gang, men også glemte. Har spist den nå etter at vi kom hjem, og jeg vil tilbake for å kjøpe mer!
I Ye Olde Christmas shoppe kjøpte jeg årets nye nisse, den får dere se når jeg har pyntet til jul.
Og så var vi i bunnen av Royal Mile, der Holyrood palace, residensen til den britiske kongefamilien, er:
Hadde aldri planer om å betale oss inn, men vi gikk innom suvenirbutikken uten å kjøpe noe. Var livredd for å bevege meg rundt inne i den butikken etter at jeg oppdaget en tekanne til den nette sum av £300! 🫣
Jeg hadde veldig lyst til å ta en tur opp på Calton Hill. Ryggen og beina mine sa egentlig at jeg burde la det være, spesielt vannblemmene på føttene var høylydte og sa nei. Men hodet og hjertet vant, så vi fant en pub Marit kunne slå ihjel tid på, og så gikk jeg oppover. Og oppover. Det var ikke spesielt langt, men det var bratt. Og vondt!
På vei oppover fikk jeg god utsikt mot Arthur’s Seat:
Det er også et populært turmål i Edinburgh, men det var ikke aktuelt denne gangen.
Og så kom jeg meg til slutt opp på toppen. Massevis med interessante bygninger:
Og tårn:
Og Skottlands nasjonalmonument:
Jeg tuslet litt rundt, fikk med meg utsikten utover byen og mot Edinburgh castle, og så ruslet jeg ned igjen. På veien ned gikk jeg først forbi denne stilige smijernsporten:
Og så gikk jeg forbi det som var bygningen til Old Royal High School, men som nå er nedlagt:
Tenk å la en så fantastisk bygning stå og forfalle!
Fant Marit der jeg forlot henne, og vi bestemte oss for å gå så langt vi orket mot hotellet (oppoverbakke hele veien) for å finne et sted å spise middag på veien. Det ble Alba bistro på Grassmarket, og jeg spiste Angus Steak Pie:
Det var så godt at jeg fortsatt kjenner smaken i munnen! Kjøttet inne i paien falt fra hverandre, så mørt var det, og potetmosen kjentes hjemmelaget ut. Nydelig!
Når det gjelder geocaching, så ble det 6 funn denne dagen: 3 lab’er, 1 virtuell, 1 tradisjonell og 1 earth. Jeg gikk 14,6 km, og med tanke på at det så å si bare var på asfalt og brostein, og mye i oppoverbakker, er det ikke noe rart at jeg fikk med meg to vannblemmer hjem, og heller ikke noe rart at jeg for første gang på mange år hadde isjiassmerter ned i venstre bein. Ryggen sa tydelig ifra at dette ikke var greit, men det var så verdt det!
Torsdag skulle vi reise hjem. Jeg sov litt bedre den natta, og planen var å gå fra hotellet til Prince’s Street Garden, sånn at vi fikk med oss parken og litt av shoppingmulighetene i Prince’s Street. Men kroppen min var seig fra all gåingen de siste dagene, og jeg så på Marit at hun også var rimelig sliten, så det var enkelt å foreslå en taxi opp til parken:
Vi kom oss opp til Ross fountain, en støpejernsfontene i den ene enden av parken:
Vi ruslet sakte men sikkert de ca 500 meterne til andre enden av parken, og gikk blant annet forbi Wojtek:
Vi hadde litt tid til overs, og jeg hadde lyst til å prøve å finne en letterbox, så vi gikk for å finne et sted Marit kunne sitte så lenge. I vår leting gikk vi forbi restauranten til Gordon Ramsay:
Jeg var ikke klar over at han hadde en restaurant i Edinburgh, men nå er nok det i en prisklasse jeg aldri ville sett etter uansett 🤪
Marit fant seg et sted å sitte, og jeg gikk mot letterbox-cachen. Men den gangveien jeg hadde tenkt å gå inn var låst med port, og jeg hadde ikke hverken tid eller ork til å gå hele veien rundt, så den fikk bare være.
Fant Marit igjen, og ble sittende og titte litt på bygningene i nærheten av St. Andrew square. Det føles som filmkulisser når man ser sånt som dette:
Buss ut til flyplassen, og vi kjørte forbi flere fantastiske bygninger:
Vi var veldig tidlig ute fordi ting hadde gått litt tregt da vi reiste fra Landvetter. I Edinburgh gikk det så radig unna at da vi kom til sikkerhetskontrollen ble jeg så stressa at jeg glemte å ta ut posen med flytende. Skjønte det først da jeg så at boksen med ryggsekken min ble holdt igjen, og kunne ikke gjøre annet enn å beklage til damen som skulle kontrollere. Heldigvis gikk det bra!
Det ble en del tid å slå ihjel på flyplassen, så jeg gikk en tur innom bokhandelen, da jeg ønsket meg en bok med hjem som ville minne meg om Edinburgh og Skottland. Mannen som jobbet der ba meg gå til en annen bokhandel og finne boka Dark Hunter av F. J. Watson, og mannen som jobbet i den andre bokhandelen anbefalte Rizzio av Denise Mina. Begge bøkene ble med hjem.
Litt ventesnacks:
Smakte egentlig bare eddik, men var slettes ikke dumt!
Etter bytting av gate kom vi oss på flyet, og fikk hylende unger foran oss. Sove var umulig, jobbet mer for å holde irritasjonsnivået så lavt som mulig. Men hjem kom vi, og Eileif hentet meg der han slapp meg av på mandagen. Herlig å være på tur, godt å være hjemme!
Det ble 4 funn den siste dagen: 2 lab’er, 1 virtuell og 1 earth. Og jeg gikk 8,9 km.
Totalen ble 23 funn: 9 lab’er, 4 virtuelle, 4 tradisjonelle, 3 earth, 2 multi og 1 myst. Totalt gått 44,5 km, det vil si et snitt på 11 km pr dag i 4 dager. Godt forståelig at både rygg og føtter sa ifra 😉
Om jeg vil anbefale Edinburgh? Så absolutt! Men sørg for at du har nok tid! Jeg skulle gjerne hatt en dag eller to til for å få sett alt jeg ønsket. Edinburgh er en by med mange bakker, så prøv å planlegge utifra det, at du tar alt i samme område på én dag. Eventuelt så må du finne ut hva som er mest og minst viktig for deg å se/oppleve. For selv om Edinburgh er en kompakt by som det er enkelt å gå i, så tar det på å gå så mye hver dag.
Og så må jeg takke Marit for strålende reisefølge! Jeg er så lite bereist at det var godt å ha med noen som var rolig, da stresset ikke jeg meg opp like mye som jeg kunne gjort. Og selv om jeg egentlig aldri var i tvil, så var det godt å se at vi funket like bra på tur som på jobb. Jeg drar gjerne på tur med deg igjen, når som helst (når jeg har spart opp litt penger) og hvor som helst ❤️
Del dette på:
