-
God helg!
Endelig helg! Og jeg håper helgen din blir like skinnende og søt som disse blomstene i hagen:
(husker aldri hva blomsten heter, men tror det er en primula-variant).
God helg!
Del dette på:
-
Bare mine negler
For 5 uker siden skrev jeg innlegget Ikke mine negler. Der avsluttet jeg med å si at jeg var usikker på om jeg skulle slutte med negler nå eller vente til sommeren.
De gamle neglene så slik ut i dag:
Vokst MYE på 10 uker, og dere ser at acrylen har delvis ramlet av på tommelen. På høyre hånd hadde acrylen ramlet helt av på to fingre.
Som dere sikkert skjønner av tittelen på dagens innlegg, så bestemte jeg meg for å kutte ut nå. Så dermed har jeg nå bare mine negler:
Vil tro at det tar rundt 3 måneder til før neglene er helt utvokst, men jeg har aldri hatt sterke negler, og det tror jeg ikke jeg kommer til å få nå heller. Får bare gjøre mitt beste for å ta vare på de.
Men det var veldig rart å være hos Maria i dag. Det er nesten 6 år siden jeg begynte å gå til henne, jeg har fulgt henne på 3 forskjellige arbeidssteder, vi har utallige timer med skravling bak oss, og jeg har hatt mye fantastisk design på neglene. Så dagens time for fjerning av acryl føltes veldig vemodig og litt som en avslutning. Men jeg vil fortsatt anbefale henne på det sterkeste til alle som ønsker seg fine negler ❤️
Del dette på:
-
Rydding i Strömstad i all slags vær
I går var det CITO for å rydde i arkiverte cacher i Strömstad. Jeg møtte opp uten å egentlig ha en plan, men det var ett område av de 5 vi kunne velge mellom som fristet mest, og helt tilfeldig endte Raymond og jeg opp med å ta det området. Det var ingen tvil om at vi ikke kom til å rekke over alle cachene, så vi prioriterte de en eller begge av oss ikke hadde funnet fra før.
Planen var å starte med en liten gåtur, men etter å ha tittet etter den første cachen, bestemte vi oss fort for å returnere til bilen da det kom et skikkelig snø- og haglvær:
Haglet gjorde altså så vondt at jeg ikke kan huske sist jeg opplevde maken!
Det ble en kjapp pitstop ved en cache vi begge hadde funnet fra før. Raymond gikk for å hente inn den, imens jeg satt i bilen og noterte. I dette været:
Så ble det litt kjøring hit og dit igjen, fant det vi tittet etter, før vi fant ut at vi skulle dra i retning Strömstad sentrum. Jeg var sulten, Raymond var sulten og bilen trengte også litt påfyll. Det ble to kjappe stopp på veien for å plukke inn to cacher vi begge hadde funnet, da hadde vi plutselig strålende sol:
Klokka var såpass mye nå at det var på tide å dra til eventet, men vi tok en stopp til på veien, blant annet for at Raymond skulle fullføre en lab-runde med tilhørende bonus. Jeg hadde tatt lab-runden før, men hang med helt til bonusen var logget. Idet vi går tilbake mot bilen skulle jeg tilfeldigvis sjekke hva jeg hadde skrevet i nettloggen på bonusen, og oppdager at jeg ikke hadde logget den! Klarer ikke huske hvorfor jeg ikke logget den da jeg tok lab-runden, det må enten ha vært fordi jeg ikke gadd eller fordi jeg ville spare funnet. Men i går logget jeg den, og den ligger i disse fine omgivelsene:
Så var det event, og det kom en ny cache ved eventslutt. Dermed ble det 12 funn, fordelt på 8 mysteryer (hvorav 2 var challenger), 1 CITO, 1 tradisjonell, 1 event og 1 letterbox. Den tradisjonelle og 7 av mysteryene var arkiverte cacher.
12 funn er jo ikke så himla mye, men de fleste av mysteryene er cacher jeg i en normal setting aldri ville ha funnet eller fått tak i, så jeg sier meg veldig fornøyd. Og så var det en morsom dag 😊
Del dette på:
-
41 år siden i dag
Så var vi kommet til den datoen igjen, den som markerer at nok et år uten pappaen min har gått:
41 år har gått, og jeg savner deg så fryktelig ❤️
Del dette på:
-
Cachetur i Hafslundskogen
I går ble det cachetur i Hafslundskogen sammen med Lisa, hennes datter og Raymond. Jeg trodde i min enfoldighet at Hafslund bare var området rundt hovedgården, men neida, Hafslund strekker seg nordøstover også.
Værmessig startet ikke dagen særlig cachevennlig, jeg hadde regn på turen innover. Men akkurat som lovet så sluttet det å regne, og selv om det blåste en god del, så ble det bare deilig når sola dukket opp.
Fin og bred sti til å begynne med:
Ut på tur, alltid blide:
Toåringen ute på eventyr på egen hånd:
Runden består av en trail på 7 cacher, pluss 4 andre cacher. De 4 andre hadde Raymond tatt før, men vi tok oss tid til å gå bortom de også, så klart. Raymond har aldri vært den som sier nei til litt ekstra gåing 😊
Det var noen hinder vi måtte bøye oss under:
Og Lisa tok 20 sekunders meditasjon i sola:
Dette var en kjempefin liten runde, selv om det var bløtt og leirete mange steder. Ellers var det lettgått terreng, det eneste stedet det var en skikkelig bakke, var opp til en av de “ekstra” cachene:
Det ble litt latter i forsøket på å få alle 4 på samme bilde:
Men det var altså så deilig å være på tur i går:
Skikkelig batterilading for meg ihvertfall ❤️
Maurtuene har våknet til liv:
Og hvitveisen har absolutt begynt å blomstre:
Det ble 11 funn i går: 10 tradisjonelle og 1 mystery. Og jeg gleder meg allerede til neste gang det blir batterilading! 🥰
Del dette på:
-
Det føles ikke sånn
Nå har jeg vært 50 år i litt over et halvt år, og selv om jeg ikke har noen fasit på hvordan man skal føle seg når man er 50, så må jeg si at jeg personlig ikke føler meg som 50 år. Jeg har flere bevis på at jeg faktisk er 50 (sånn rent bortsett fra en fødselsattest):
Og:
Jupp, så klart jeg fortsatt har ballongene jeg fikk 😉
Men det føles ikke som jeg er 50, i hodet mitt er jeg fortsatt i 40-årene, og jeg kan sikkert oppføre meg som om jeg er alt fra 5 til 90 🤪 Kroppslig er jeg nok nærmere sistnevnte alder…
Det er uansett en veldig rar følelse å ha, og jeg begynner å få en større forståelse for det enda eldre mennesker sier når de sier at de ikke føler seg som den alderen de er.
Del dette på:
-
Dager uten særlig innhold
Våren stakk innom og ga oss noen krokuser:
Men torsdag ettermiddag og kveld kom vinteren tilbake:
Nairo ble snømann så snart vi stakk hodet på utsiden av døra:
Og han virket ikke spesielt fornøyd med det:
Men han er jo søt uansett:
Det snødde gjennom hele natta, og til min store overraskelse var ikke veien til byen brøytet da jeg kjørte til jobb fredag morgen:
Det var en slitsom kjøretur med snø og spor og slaps i nesten 3 mil, det gikk i 40-50 km/t.
Selv om jeg har hatt Snapchat i mange år, har jeg egentlig aldri utforsket app’en noe særlig. Det har endret seg litt i år, og i går kom jeg over et festig filter:
Nei, man får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪
Påskeliljene er på vei, ikke rart de er litt sent ute siden påsken var så tidlig i år:
Og i dag har vært den store blås bort-dagen:
Det positive med all vinden er at snøen nå stort sett er borte, og det ser ikke ut som den har tenkt å komme tilbake, heldigvis.
Det går i all hovedsak bra etter onsdagens tannlegebesøk. Må fortsatt ha smertestillende, og det er et par tenner som iser litt mer, men jeg kan egentlig ikke klage så mye. Har hatt det verre!
Jeg skulle egentlig på CITO og event i går, men begge deler ble kansellert. Fikk også spørsmål fra Raymond om jeg ville være med ut på caching, men siden forkjølelsen fortsatt sitter i og jeg hoster en del, valgte jeg å bli hjemme sånn at jeg forhåpentligvis blir fortere frisk. Satser på godvær og null hoste om en uke, ikke fordi jeg skal noe spesielt, men fordi jeg vil ut 😊
Del dette på:
-
Måtte dit jeg ikke vil
Jeg skulle vært hos tannlegespesialisten for et par måneder siden, men da utsatte jeg timen fordi det var den perioden med så utfordrende kjøreforhold. Jeg var ikke villig til å kjøre hele veien inn dit og tilbake på dårlige veier samtidig som jeg var ufokusert og hadde hodet på helt andre ting. Timen ble utsatt til i dag, og jeg hadde jo ikke noe valg (man har alltid et valg, men noen ting må man bare):
Planen var dyprens, og selv om tannlegen spør hva vi skal gjøre, så er det ikke aktuelt for meg å gjøre noe annet enn det som var planlagt. Så da var det bare å sette igang med bedøvelser og grining. Kom meg gjennom, og tilbake i bilen kunne jeg fastslå at jeg hverken hadde nese eller overleppe:
Jeg så jo både i speilet og på bildet at både nese og overleppe var på plass, men det kjentes ikke sånn ut… I tillegg slo bedøvelsen meg nesten helt ut, så jeg måtte stoppe på vei hjem og sove i 15 minutter. Det har aldri skjedd før, og jeg lurer på om det kan være en kombinasjon av sykdom (nei, fortsatt ikke frisk av forkjølelsen) og at jeg var så anspent og full av adrenalin.
Nå har det gått ca 5 timer, og siste rest av bedøvelsen er på vei ut. Det dunker i tannkjøttet, og jeg er totalt utslitt. Tror jeg kommer til å slukne tidlig i dag, og håper at jeg ikke våkner til smerter i løpet av natta.
Del dette på:
-
Mars 2024
Månedens høydepunkt:
Dåpen til eldste og yngste barnebarn:
Og samtidig få oppleve alle tre barnebarna samlet på samme sted (bare ikke på ett og samme bilde):
Vaffel på jobb:
Jeg spiser vafler altfor sjelden, merker jeg når jeg først spiser en vaffel…eller to 😉
Bittesmå Reese’s peanut butter cups:
Fyttirakkern så gode!
Månedens bøker:
Holder på med en murstein, så jeg har faktisk ikke lest ferdig noen bøker i mars.Månedens Nairo:
Tok frem speilrefleksen i forbindelse med dåpen, og måtte teste det litt først. Soleklart motiv:
Og så søtingen som vil ha godbit:
Månedens geocaching:
Alene i Skee:
Alene på Seläter:
Alene i Strömstad:
Og så gårsdagens tur til Randholmen og Tjeldholmen, hvor jeg endelig ikke var alene:
Bildet over bør vel hete “Geocacherne på broen”.
Det ble 26 funn i mars, beste måned så langt i år, men langt fra bra. Men jeg har fokusert på å fylle datoer de dagene jeg har vært ute alene, så jeg er fornøyd uansett. Har 50 funn totalt i år, så det går jo fremover. Det er ingen lørdager i april hvor jeg må ha funn, så skal det blir noen funn da, må jeg nok satse på at noen vil ha meg med ut.
Månedens naturbilde:
Så klart fra gårsdagens tur:
Del dette på:
-
Randholmen og Tjeldholmen
Det var nok ikke fornuftig å ta med seg en feberheit kropp og dra ut på cachetur i dag, men jeg klarte ikke tanken på å gå gjennom en hel påskelanghelg uten å komme meg ut i det hele tatt, da hadde jeg antagelig blitt totalt koko, for ikke å snakke om mentalt nedbrutt. Så da møttes Lisa, Raymond og jeg på parkeringen like ved Randholmen i Kråkerøyskjærgården for å ta en rekke cacher der og på Tjeldholmen.
En fin og stødig bro, men man går på åpent gitter, og det var ikke så veldig stas:
Lisa fikk seg en klatretur etter en av cachene (det var 12 cacher pluss 2 arkiverte):
Ut på tur, på ingen måte sur, bare litt feber og hoste:
Har jeg nevnt at jeg elsker utsikt over havet? 🤪
Helt uten å avtale det, hadde vi tatt med hvert vårt spiselige å dele. Lisa hadde med Shellboller, jeg hadde med Kvikk Lunsj, og Raymond hadde med kanelsnurrer (som det var mer sukker enn kanel på):
Terrenget var fint, men litt vel mye glatte svaberg akkurat nå. Det resulterte i flere morsomme situasjoner, og hvis du er venn med meg privat på Facebook, anbefaler jeg å ta en titt på de to videoene jeg har postet der i dag 🤣
Mer utsikt:
Turvennene mine holdt heldigvis ut med hostingen min, og de var også snille nok til å innvilge meg pauser når jeg trengte det:
Man får det ikke mer moro enn man lager selv:
😂
Siste utsikt:
Kroppen hadde nok ikke helt godt av turen, men jeg trengte det sårt! Og det gikk overraskende bra, helt til de siste noen hundre meterne, da gjorde det vondt. Ikke noe spesielt sted, men generelt i hele kroppen. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro ut, og det er lenge siden jeg har ledd så godt som vi gjorde flere ganger i dag ❤️
Del dette på:
