Litt om det meste
-
Middager i uke 7
Nå har vi unnagjort nok en uke med matkasse. Jeg kan ikke hoppe i taket og juble over denne ukens middager heller, men noe godt har det absolutt vært.
Vi startet med fiskeboller om onsdag:
Godt og helt ok, absolutt en rett som kan lages på egen hånd også.Torsdag var det hamburger:
Denne var knallgod! Jeg har klaget litt over at det har vært mye tomater i rettene i kassene, men akkurat her savnet jeg faktisk tomater. Det skulle også egentlig være et pitabrød oppå hamburgeren, men det orket jeg ikke.Dagen etter prøvde vi oss på kyllinggryte:
Dette var også kjempegodt! Porsjonene var litt små, og vi savnet mer tilbehør, men det går jo an å gjøre noe med hvis man lager dette selv. Grønnkål er faktisk veldig godt!I går spiste vi sei:
Smakløst på alle mulige måter. Seien i seg selv var jo helt ok, men det var ingenting som smakte noe.Og i dag har vi spist tapasboller:
Dette var godt, sånn helt midt på treet godt.Alt i alt skal jeg ikke si meg misfornøyd med ukas middager, men jeg tror jeg nå kan dra konklusjonen at det jevnlig er litt smakløse ting i Ekspresskassene. Vi har derfor bestilt Originalkassen de neste to ukene, så får vi se om det er bedre. Vi har jo hatt Originalkassen flere ganger før, men siden det ofte er rød fisk i de, blir det til at vi dropper de siden Eileif ikke spiser rød fisk.
Del dette på:
-
Liten skogstur i sola
Vi har fått vinter igjen her nede. Et par centimeter med snø, noen kuldegrader, og, ihvertfall i dag, sol. Veldig deilig og idyllisk, men jeg merker at det blir mindre turer når det er sånt vær. Både fordi det er tyngre å gå, men også fordi jeg er en stor pingle som ikke kjører mer enn nødvendig på glatte vinterveier.
Men, Nairo må jo ut uansett, og han fortjener så absolutt noe annet enn de korte turene langs veien. Så i dag tok vi det jeg kaller OL-løypa mi, etter denne turen.
Sola varmer ikke nevneverdig ennå, men jeg måtte bare stoppe og nyte den noen sekunder. Se bort ifra det faktum at jeg er midt i en oppoverbakke og det helst var en stopp for å få tilbake pusten.
For det er nettopp det som er resultatet av altfor lite turgåing i det siste; dårlig kondis. Jeg skal ikke skryte på meg å noensinne ha hatt god kondis, men det skal ikke mange dagene med lite aktivitet til før jeg merker det godt. Så da håper jeg på en fin vår, en ikke altfor varm sommer og en vakker, regnfri høst, sånn at jeg har en sjanse til å klare 100 turdager i 2016. Dagens tur er nemlig nummer 13, så selv om jeg fremdeles ligger foran skjema, hadde jeg helst sett at jeg lå enda litt mer foran skjema.Nairo storkoste seg selvfølgelig:
Det er ikke umulig at sporene dere ser videre oppover i bakken er fra en rev, for det var ingen menneskespor å se noe sted. Nairo var ihvertfall veldig interessert, både i de sporene, og i alle de andre sporene vi fant på veien.PS! Det går helt fint med Nairo og den nye vedovnen nå. Ikke er han redd den lenger og ikke bryr han seg om de synlige flammene.
God morsdag, god valentines (til de av dere som feirer det, vi gjør ikke), og god søndag til dere alle!
Del dette på:
-
Fra gammel til ny
For en stund siden fikk vi beskjed om at vi skulle ha branntilsyn her hjemme, noe som skulle innebære sjekk av pipe fra topp til bunn pluss sjekk av ildsted. Vi visste at vi kom til å få tilsnakk på vedovnen, jeg var ganske sikker på at vi kom til å få fyringsforbud. Så vi måtte bare gjøre noe med det, og bestilte ny ovn.
I tillegg var jeg sikker på at vårt alltid tilstedeværende fravær av flaks (les: mangel på flaks) ville gjøre seg gjeldende i denne situasjonen også, og at vi ville bli nødt til å rive hele pipa eller noe sånt.
Om mandag var tilsynet her, og Eileif kunne med glede sende meg en sms og si at vi hadde ikke fått fyringsforbud, “bare” beskjed om å bytte ovn. Ikke måtte vi rive pipa heller, men vi må forlenge takstigen litt (nye forskrifter tilsier lengre stige enn hva som har vært obligatorisk tidligere, hvis jeg ikke har forstått feil).
Mandag kveld fikk jeg tatt avskjed med den gamle ovnen:
Ja, jeg vet at muren ser helt forferdelig ut… Men ovnen har vært god, veldig god! Den rommet omtrent et helt tre om gangen, den har varmet utrolig bra, og det har aldri vært problematisk å fyre opp i den.Den hadde også en rist man kunne sette i åpningen, slik at man fikk litt peis-følelse:
Men jeg kan ikke huske at jeg noen sinne har sittet foran ovnen og tittet inn i flammene, så den risten ble nok aldri brukt.Om tirsdag kom de med den nye ovnen. Dessverre måtte de bytte røret som går inn i muren, og dermed fikk vi ikke lov til å fyre på to døgn. Antar det har med noe herding eller noe sånt å gjøre. Så det har vært to kalde dager. Heldigvis har utetemperaturen stort sett vært over 0 disse to dagene, så innetemperaturen har holdt seg over 12 grader. Ikke spesielt koselig, men bedre enn hvis det hadde vært -15 ute.
I dag fikk jeg æren av å fyre opp i den nye ovnen for første gang:
Milevis forskjell fra den gamle, men jeg skal nok venne meg til denne også.(“Autisten” Nairo fikk forresten omtrent hjerteinfarkt da vi kom hjem om tirsdag (han var med meg på jobb) og han fikk øye på den nye ovnen. Måtte bruke litt tid på å lokke han bort dit for å vise at det ikke var noe farlig. Trodde han ville reagere på å se flammene også, men det har gått fint. Og det er ikke meningen å misbruke diagnosen autisme, det er kun for å forklare hvor lite han liker og takler forandringer)
Og selv om den er slankere og mer elegant enn den gamle “bamse”ovnen, så synes jeg jo at den passer inn også.
Jeg har måttet lufte en del i dag, men det er ifølge bruksanvisningen helt riktig at det skal komme noen lukter fra ovnen de første gangene den er i bruk. Så jeg får nok ikke helt trivselstemperatur her før jeg legger meg. Men det jeg allerede kan si at jeg savner, er lyden av knitrende ved. Hører ikke i det hele tatt at det er fyr i ovnen så lenge døren er lukket. På den positive siden trenger vi nå ikke å gå bort og lukke opp døra for å se om vi må legge i ovnen, nå rekker det å ta en titt på ovnen istedenfor i ovnen 🙂Del dette på:
-
Bøker lest i januar
Jeg er jo en lesehest og har vært det så lenge jeg kan huske. Jeg har delt en del boktips tidligere, nå tenkte jeg at jeg kunne se tilbake på måneden som ligger bak oss og dele med dere bøkene jeg leste da.
Jeg leser kun på senga, det er min måte å roe helt ned på. Dermed blir det ikke lest mye om gangen, for selv om jeg med ujevne mellomrom leser bøker jeg ikke har lyst til å legge fra meg, så er jeg så disiplinert at jeg klarer å slukke lyset og legge meg til å sove. For får jeg ikke søvn, er jeg ikke en spesielt koselig person å ha med å gjøre 😉
Bokelskere.no er en fin nettside hvor man kan registrere seg gratis og ha full oversikt over bokhylla si. Jeg legger inn alt jeg leser der, og skriver også en liten omtale og triller terning når jeg har lest ferdig en bok. Da er det lett å gå tilbake og se hvilke bøker man har lyst til å lese på nytt og hvilke bøker man egentlig kan gi bort fordi man aldri kommer til å lese de igjen.
Det har bare blitt to bøker i januar. Den første leste jeg egentlig i desember, men ble ferdig med den 1. januar, derfor får den bli med i januaroversikten. Den heter Blodsbånd, og er skrevet av Sharon Sala.
Blodsbånd Sannheten er nøkkelen til friheten – hvis den ikke dreper deg først.
Savannah Slade er ikke den hun trodde at hun var. Avsløringen i farens testament snur opp ned på alt: søstrene er ikke hennes riktige søsken – og dessuten kan hun være arvingen til en ufattelig formue. Kjæresten Judd bryr seg ikke om sannheten om familien hennes, bare han får være sammen med henne. Men Savannahs behov for å finne ut alt om hvor hun kommer fra, er viktigere for henne, og snart reiser hun fra Montanas vidder til Miamis kyst. Den formuende og mektige familien Stoss er ikke akkurat overbegeistret over at Gerald Stoss´ datter har dukket opp fra fortiden. På den andre siden har slekten deres aldri latt seg påvirke av ytre forstyrrelser. De har alltid hatt makt til å eliminere enhver trussel mot det perfekte livet de lever. En gang fra eller til spiller ingen rolle …Denne boka gjorde ikke store inntrykket på meg, her er det jeg skrev i omtalen:
Jeg liker historien, men synes språket er for dårlig skrevet, så det fenger rett og slett ikke. I tillegg blir alt som skjer litt for forutsigbart, det blir på en måte aldri spennende. Terningkast 2.
Så gikk jeg over til Hele livet på en dag av Alyson Richman:
Praha 1930-tallet: Kunststudenten Lenka og medisinerstudenten Josef møtes og forelsker seg. De vandrer lykkelige gjennom byens vakre gater, og aner ingenting om det som snart skal komme til å skje. Men i bakgrunnen lurer krigen, og snart er nazistene på vei inn i byen. Lenka og Josef er jøder, og i tumultene rundt invasjonen kommer de bort fra hverandre. Det siste de rakk å gjøre, var å gifte seg.
Misforståelser gjør at begge tror at den andre er død. Josef greier å komme seg til USA, der han ender opp som en anerkjent fødselslege. Lenka havner i gettoen Terezin (Theresienstadt), der hun bruker sitt kunstneriske talent for å forsøke å bekjempe nazistene. Til slutt blir hun sendt til Auschwitz sammen med resten av familien.
New York 2000: I et selskap treffer Josef en kvinne han er sikker på han har sett før. Han blir sittende og se på henne en lang stund, før han ber om å få se på armen hennes. Hun bretter opp ermet, og på underarmen er det tatovert inn seks sifre; fangenummeret fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: «Lenka, det er meg. Josef. Ektemannen din.»
Fra det sorgløse livet i Praha før krigen, til grusomhetene i nazistenes Europa, utforsker denne romanen kjærlighetens kraft, minnenes makt og menneskets evne til å overleve.Denne gikk rett i hjertet mitt, her er omtalen:
Denne boka grep meg, spesielt historien til Lenka. Skildringene fra hennes opplevelser skar i hjertet mitt, spesielt når man vet at dette faktisk har skjedd, om kanskje ikke akkurat hennes opplevelse. Josef fikk jeg ikke samme grepet om, og jeg skulle gjerne visst litt mer om hva som skjedde videre. I tillegg synes jeg den norske oversettelsen av bokas tittel er helt på trynet. Men, dette ble en favoritt, og terningkast 5.
Jeg har vært så heldig og få en haug med bøker i det jeg kaller “kiosklitteratursjanger”. Intet ondt ord om kiosklitteratur, jeg har lest en del gode bøker jeg putter inn i den sjangeren. Men, det er ikke til å stikke under en stol at det er mye dårlig også. Selvsagt gjelder det samme for andre typer bøker, men statistisk sett (og jeg liker jo statistikk) er det større sjanse for at jeg misliker en bok i kiosklitteratursjangeren. Derfor prøver jeg å lese litt variert, så jeg ikke skal bli lei.
I tillegg klarer jeg ikke å ikke lese ferdig en bok, uansett hvor dårlig den er. Den eneste gangen jeg har gjort det, var når jeg forsøkte å lese Kristin Lavransdatter.
Nå har jeg 8 bøker som venter på meg, pluss 4 jeg har forhåndsbestilt til Mammutsalget (hvorav 1 er en strikkebok og dermed ikke sengelektyre). Og skulle jeg mot formodning gå tom for bøker, har jeg nok av bøker å ta av i bokhyllene. Hvilket minner meg på at jeg må skaffe meg flere bokhyller…
Del dette på:
-
Matkasseuka er over
I dag fikk vi spist siste rett i denne ukens matkasse. Vi har hatt ekspresskassa denne uka også:
Første rett ut var karbonader om tirsdag:
Har bare én ting å si om dette: NAM! Absolutt alt var godt, selv potetmosen med små klumper (jeg vil helst ha glatt potetmos). En STOR opptur etter forrige ukes skuffelse.På onsdag spiste jeg ørret alene da Eileif jobbet overtid.
Dette er altså egentlig to porsjoner, og jeg ble nok litt over passe mett. Ikke det helt store var det heller. Forstår ikke hensikten med bernaise til fisk, fisken var ikke beinfri, og forkokte poteter er ikke noen kulinarisk opplevelse.Kyllingen tok vi om torsdag:
En helt ok rett, kyllingen var veldig god. Vi har helt klart gått glipp av noe når vi tidligere ikke har prøvd å lage kylling på denne måten.I går var det Taco:
Sånn midt på treet plasserer jeg dette. Likte ikke helt smaken på tacokrydderet, men tzatzikidressing er alltid godt 🙂I dag var det altså gulrotsuppe:
Har aldri smakt gulrotsuppe før, men det var ikke helt det store. Smaken på suppa ble helt klart bedre av baconet, men vi kommer helt sikkert ikke til å lage dette igjen.Dette var den niende uka med matkasse, og selv om det har vært noen nedturer, så har det absolutt vært noen oppturer også. Vi skal ha en ukes pause nå, så en uke med kasse igjen, og så får vi se hva vi gjør fremover.
Om jeg kommer til å skrive flere innlegg som dette er jeg usikker på. Men dere har ihvertfall fått ærlige oppdateringer på hva vi mener om maten, og jeg kommer fortsatt til å svare ærlig hvis noen spør.
Del dette på:
-
Litt jul på etterskudd
Jeg postet ikke så mye bilder av julepynten sist jul. Ikke at vi hadde så mye julepynt, men litt var det jo. Det jeg ikke hadde tenkt å glemme, men som jeg glemte allikevel, var å vise dere Enningdalsnissen. Det holder til noen driftige mennesker i lokalene som tidligere huset nærbutikken, Svingen Blomster og Husflid. Og de laget før jul en haug med Enningdalsnisser i både store og små varianter. Selvsagt måtte vi ha en slik!
Før jul og til og med i romjula sto han i et hjørne av verandaen, under tak, så han ikke skulle bli så våt. Når vi så fikk kulde, satt jeg han her, ved siden av inngangsdøra. Nå har jeg flyttet han under tak igjen, for det har regnet litt av og på de siste dagene.Jeg har sett mange varianter av denne nissen, men selvsagt er Enningdalsnissen den fineste 🙂
Som nevnt tidligere, har jeg jo blitt litt bitt av strikkebasillen. Jeg skrev i dette innlegget at jeg hadde planer om å strikke babyluer, men det ga jeg opp før jeg satt igang. Jeg orker ikke strikke for mye som må strikkes på 4 pinner, jeg har ikke helt lært meg teknikken for hvordan å holde pinnene uten at de jeg ikke bruker skal komme i veien for de jeg bruker. Så jeg har satt igang med et babyteppe, men om det blir brukandes vet jeg ikke før jeg er ferdig. Og det kan ta noen år, for det er sånt jeg holder på med når jeg ikke har noe annet å gjøre.
Jeg har satt igang med en genser til meg selv, det er også noe som tar evigheter. Men, dere skal få se etterhvert. Nå ville jeg vise det jeg satt igang med tett oppunder jul, og som dessverre ikke ble helt sånn jeg hadde tenkt og heller ikke ferdig til jul.
Nisselue!Jeg hadde lyst på en sånn kjempelang lue, sånn at jeg også kunne bruke den som skjerf. Men, jeg hadde helt tydelig hverken mattekunnskap nok til å regne ut hvor ofte og mye (eller rettere sagt hvor sjelden og lite) jeg måtte felle for å få til det, eller tålmodighet til å fortsette. Så slik ble den:
Har tatt utgangspunkt i oppskriften jeg har brukt på de vanlige luene, og så bare flyttet fellingen jevnt utover. Dusk hadde jeg ikke laget siden jeg gikk på barneskolen, så det var moro å gjøre igjen.Nå er jula ute av huset (bortsett fra nissen, og kjøkkengardinene som SKAL henge oppe til påske), og hvis jeg legger godviljen til og ikke tenker over at det er februar, så er det rene vårstemningen ute.
Del dette på:
-
Skuffende matkasse
I dag spiste vi siste rett fra forrige ukes matkasse, og dette må jeg si er den første uka jeg jevnt over har vært skuffet over de fleste rettene.
Mandag for en uke siden fikk vi ekspresskassen:
Vi startet om torsdag med torskeretten:
Hver dag skriver jeg et lite notat i oppskriftsheftet, og på torsken har jeg skrevet “Fisken var det beste, ellers ikke noe å skryte av”. Ganske overraskende og veldig beskrivende når jeg skriver at fisken var det beste.På fredag spiste vi kyllingburger:
Dette var veldig godt, ukas soleklare vinner. Men potetene var ikke gode.Lørdag gjorde vi det så enkelt som mulig og tok fiskegrateng:
Gratengen var smakløs, jeg vil driste meg til å si at First Price’s fiskegrateng er bedre, for der får man ihvertfall det crispie “lokket” oppe på gratengen.I går spiste vi Chop suey:
Dette var helt ok, men hadde lite smak. Wok’en vi lager selv med frosne wokgrønnsaker og woksaus på pose er bedre.Og i dag hadde vi Chili con carne:
Dette var også helt ok, hverken mer eller mindre.Jeg forventer ikke at jeg skal like hver eneste rett hver gang vi har matkasse, men denne uka ble jeg dessverre veldig skuffa. Vi får håpe at kassa som kommer på døra i løpet av kvelden byr på bedre overraskelser.
Del dette på:
-
Geocaching uuuuuut mot havet
I dag kjente jeg at jeg måtte komme meg ut på tur, og da ett eller annet sted hvor vi ikke normalt går tur. Med den vinden vi har her for tiden, fristet det ekstremt å komme seg ut mot havet, det er noe spesielt å være i nærheten av havet når det blåser som bare det. Nötholmen i Strömstad ble målet, men på vei dit testet jeg noe nytt.
Jeg har hørt om Munzee før, men ikke festet meg så mye ved det. For et par dager siden ble det stilt spørsmål om hva det er i en geocachinggruppe på FB, og da ble jeg litt nysgjerrig også, så jeg registrerte meg for å få tatt en titt på kartet i nærheten. Det var ikke mange Munzees å finne her i Halden, men noen er det jo, og siden det er en på den veien vi uansett skulle kjøre, ville jeg se om jeg fant den. Ikke minst fordi den ble lagt ut for 3 år siden, og ingen hadde funnet den ennå.
Kort fortalt går Munzee ut på å finne et lite merke med en QR-kode som du så skal scanne ved hjelp av app’en på telefonen din. Jeg har ikke satt meg mer inn i dette enn som så. Men jeg fant den lille saken, og det var jo absolutt stas. Jeg kommer ikke til å kaste meg helhjertet inn i dette, for jeg synes det er dumt at man er helt avhengig av mobilen. Men, det kan være et godt supplement til geocachingen.
Vi kjørte til Strömstad og parkerte like ved Spahotellet. Tuslet den korte strekningen bort til der turstien på Nötholmen begynner:
Det var 5 cacher vi var på jakt etter. Noen helt i nærheten av stier, andre litt på utsiden. Den første måtte vi klatre opp denne lille ravinen for å komme til. Fullt mulig at det finnes andre måter å komme seg opp på.
Nötholmen ligger ikke helt ytterst mot havet, så vi hadde aldri den helt formidable utsikten. Men, når man kommer opp i høyden, så får man følelsen av åpent hav allikevel:
Gutta mine poserer:
Neste stopp var en gapahuk, og hvilken gapahuk det var! Har aldri sett noen gapahuker med denne fasongen før, utrolig fin!
Her måtte vi lete en stund før den lille boksen åpenbarte seg. Egentlig veldig enkel, men allikevel så vanskelig 🙂Så skulle vi helt ned til havet. Man skulle tro at vinden tok mer i høyden, men akkurat i dag fikk jeg føle mer på kreftene helt i vannkanten. Det var flere ganger jeg måtte stålsette meg når jeg skulle ta bilder, for vinden ville på ingen måte sørge for at jeg fikk bilder i fokus i dag.
Jeg tok godt over 100 bilder i dag, motivene sto i kø. Ikke alle ble like vellykket, mye på grunn av den nevnte vinden. I tillegg tror jeg at speilrefleksen min begynner å bli litt sliten. Vet ikke om jeg skal koste på det en rens, eller om jeg skal starte sparingen til et nytt kamera.
Gutta mine løser verdensproblemer og koser litt samtidig:
Og Nairo geiper til vinden, for han fikk hele tiden pels i øynene 😉
Sola brøt i ny og ne gjennom skydekket, og da ble det enda mer vakkert:
Den fjerde cachen lå i nærheten av denne trappen. Jeg vil tro at man normalt kan gå ned trappa og videre fremover på stranda, men det var ikke mulig i dag på grunn av høyvann og vind:
Legg også merke til hvor grå underulla til Nairo er!Jeg er ikke veldig kjent i Strömstad, men det var moro å se litt av byen fra en helt annen vinkel:
Siden den naturlige veien videre var oversvømmet, måtte vi gå litt inn på øya og så litt hit og dit for å komme oss til den siste cachen. Nötholmen er et naturreservat, og et særdeles vakkert et siden det både har tilknytning til havet, og også kan by på lett skogsterreng:
Nok et nydelig motiv:
Vi tok en liten pause etter å ha funnet den siste cachen. Nairo var ikke helt fornøyd med vinden, her ser han nesten flat ut i ansiktet:
Men det er så fint når alle de forskjellige fargene hans virkelig blir synlige! Sort, brunt, beige og hvitt.Jeg aner ikke hva dette huset blir brukt til, men det ser unektelig merkelig ut når det ligger midt ute i vannet, uten noen tilknytning til fastlandet:
Veldig fornøyd med dagens tur! Det var helt klart et riktig valg å komme seg uuuuuut mot havet, jeg trengte det i dag. Nok en turdag i 2016 er unnagjort (dette var tur nr. 10 i år), 5 nye cacher er logget, jeg har fått testet Munzee, og vi har fått sett et område vi aldri hadde dratt til uten geocachingen.Et par timer etter at vi kom hjem, oppdaget vi at Nairo halter litt på det ene forbeinet. Jeg har tittet og klemt, men han sier ikke at noe gjør vondt, og jeg kan ikke se noe. Så jeg ser det an, men regner med at han kanskje bare har vrikket beinet på turen i dag.
Hvordan går det med deres turdager? Benytter dere muligheten nå når snøen er borte, eller tar dere turdagene på ski kanskje? Eller blåser det så mye hos dere at det er uforsvarlig å oppholde seg utendørs?
Del dette på:
-
En ny uke med matkasse ligger bak oss
Vi hadde noen uker uten matkasse, men i forrige uke satt vi igang igjen. Av ymse årsaker har ikke middagene blitt spist hver dag, så det var først i dag vi fikk spist den siste retten (og i går fikk vi ny kasse).
Her er ihvertfall oversikten over rettene vi har satt til livs:
Det er altså Sunn&Lett-kassen vi fikk mandag for en uke siden, og om torsdag fikk vi spist den første retten, nemlig fiskekaker:
En helt ok rett, fiskekakene var det absolutt beste.På fredag ble det minuttbiff:
Dette var godt! Nå er ikke jeg veldig glad i varmebehandlede tomater, så det ble litt vel mye tomatsmak, men absolutt godt.Om lørdag spiste jeg laks i ensomhet, Eileif lagde seg vel en pizza om jeg ikke husker feil.
Dette laget jeg altså helt på egen hånd, og jeg tror jeg klarte å steke laksen perfekt! Agurk”salaten” ga meg ingenting, ellers var det helt ok.Søndag ble det kalkunburger:
Jeg synes dette var knallgodt, Eileif synes ikke det var noe å skrive hjem om. Men, denne retten viser ihvertfall hvor lett en dressing kan være å lage.I dag var altså siste rett, nemlig Kylling:
Det er ikke så lenge siden vi hadde en annen rett med krydderet Red Rub, så vi visste at det var godt. Det er første gang vi prøver å ovnsbake søtpotet, og det var absolutt godt. Salaten skulle egentlig stekes sammen med hvitløk, men siden Eileif vet at jeg som sagt ikke er så glad i varm tomat, laget han det som kald salat uten hvitløk. Det var mer enn nok hvitløk i tzatzikikrydderet som skulle blandes med yoghurten 🙂Ukens vinnere må derfor for meg være kalkunburgeren og kyllingen, og det er to retter det fint går an å lage på egen hånd.
I går kom altså en ny kasse, ekspresskassen denne gang. Har du lyst til å teste en kasse, bruk koden K1108554 når du bestiller. Da får du rabatt på kassen din pluss en gratis fruktkasse, og vi får rabatt på vår neste kasse.
Innlegget er på ingen måte sponset.
Del dette på:
-
Væromslag
De siste par ukene har vi hatt temperaturer ned mot -20 her. Det er jo egentlig en helt normal norsk vinter, men de siste årene har vi sluppet denne kulda, så det er rimelig uvant. Og jeg har egentlig ikke noe imot disse temperaturene, for det er jo ikke noe vanskelig å kle seg for noen timer ute, eller hvis det er litt ekstra kaldt inne.
Men. Når man våkner til 10 grader på soverommet, kommer hjem til 8 grader i stua, jobber i 18-20 grader og til stadighet må ut i -15 grader, da er det ikke lett å kle seg. Jeg har ingen problemer med å dra på meg varmedress på vei til og fra jobb (selv om jeg ikke har gjort det ennå), men jeg har ikke lyst til å dra den av og på ørti ganger i løpet av arbeidsdagen. Jeg kan godt ha på meg pysj og bre over meg ekstra pledd når jeg legger meg, men det er like fordømt kaldt utenfor dyna når jeg står opp. Og jeg har ingen problemer med å sitte i stua med skjerf, vanter og varme tøfler, men det er unektelig litt mer komfortabelt i en helt vanlig kosedress uten tilbehør.
I går sto jeg opp til -16, og jeg gikk og la meg til -1. Det var en god følelse, det! I dag snødde det litt på morgenen, så da Nairo og jeg la ut på dagens lille skogstur, var det greit å være godt skodd, begge to. Jeg smurte potene til Nairo inn med en fettstift for poter, og det klumpet ingenting. Selv tok jeg på meg mine vidunderlige brodder:
Jeg liker ikke å gå på glatta, da jeg er redd for å ramle eller nesten ramle og gjøre noe som gjør at prolapsene mine begynner å danse samba, eller at jeg skal få en prolaps til. Disse broddene gjør at jeg føler meg trygg alle steder bortsett fra på asfalt eller fjell, og de er verdt hver eneste krone de kostet.Nairo storkoste seg i dag. Nok snø til at han kan gå fremover med snuta konstant nedi snøen, masse gode lukter og spor for han å følge, og en helt perfekt temperatur for en noget tynnpelset lapphund.
Den neste uken påstås det at vi skal ha plussgrader, tåke og regn, noe som kanskje ikke er et bedre alternativ enn kulda. Snøen forsvinner, det blir mørkere ute, og det kommer til å bli glatt å kjøre. Men, vi får ta det vi får. Jeg synes uansett det er deilig å være gjennomvarm for første gang på et par uker.Del dette på:
