Litt om det meste
-
Motehusene tuller med oss
Jeg sier ifra med en eneste gang: jeg følger ikke moten. På russekortet mitt for 16 år siden sto det “Oftest hørt: Klikk-klakk på grunn av cowboy-støvletter”. Nå kunne det stått “Oftest sett: I kosedress”. Føler jeg meg komfortabel, ja så har jeg det på meg. Selvsagt er det forskjell på klesstilen hjemme og ute blant folk, men komfortabelt skal det være. Og når jeg føler for det, er stiletter komfortabelt for meg.
Motehusene har de siste årene lagt mye fokus på platåsko. Jeg har akseptert og oversett dette, da platåsko ikke er pent i det hele tatt i mine øyne. Men nå tror jeg motehusene har klikket totalt, for dette er jo helt forferdelig:
Dette må da være tull? Flatforms?!!? (trykk på bildet for å komme til artikkelen på Klikk.no)
Ingen med sine fulle fem i behold kan vel påstå at dette er fint? Om det er behagelig skal jeg ikke uttale meg om siden jeg ikke har prøvd slike sko, og jeg kommer aldri til å sette mine føtter ned i noe sånt heller. Og det mest patetiske, er at de som absolutt skal følge moten drar på seg noe sånt bare fordi det blir vist på catwalken. Nei, dette er ikke elegant, det er ikke tøft, det er ikke stilig og det er heller ikke kult. Det er bare forferdelig. Og må være tull fra ende til annen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kongloman
Jeg må si jeg har en forkjærlighet for hunder med personlighet. Ikke misforstå meg, jeg sier aldri nei til litt kos med en litt anonym hund heller, og de har like mye verdi alle sammen. Men det er ekstra moro når man har en hund som har noen snåle ting for seg, så lenge det er ufarlige ting.
Santo var en graver og en skravlebøtte. Akkurat det sistnevnte var vel ikke det mest positive trekket ved han, for han hadde mye å si og han følte han måtte si det høyt. Men gravingen hans var helt greit så lenge han gravde på tillatte steder. Området rundt hundehuset hans var fullt av hull, og han gravde også et fint og stort hull ved gjerdet på hytta som Arkas flere år senere fikk slite med. Lekene hans forsvant nemlig nedi der 😉
Arkas hadde personlighet til tusen og tilbake. Veldig mange ting ved han gikk dessverre på stress og uforløst energi, så det var ikke så mange av hans “diller” som jeg så på som positive. Men én ting som jeg kommer til å ha i hjertet mitt for evig og alltid, var at han til stadighet ville ha forlabbene sine oppe på mine skuldre, så bøyde han hodet ned og la det inntil brystet mitt, og så skulle han ha kos på ryggen mens vi sto sånn. Dette skjedde enten hvis jeg sto på huk, eller hvis han sto over meg i en trapp.
Nairo fyller 5 måneder i morgen, og vi merker mer og mer av hans personlighet. Han synes alt er en lek, bortsett fra når noe er skummelt. Han er glad i å boffe hvis han tror han hører noe (merk: det er ikke alltid han hører noe, men han boffer for sikkerhets skyld). Han har blitt vanvittig flink til å si ifra når han må ut, men har selvsagt lagt sammen to og to og skjønt at hvis han sier ifra at han må ut, selv om han ikke må ut, så kommer han seg ut en tur. Og når han kommer seg ut, er det viktig å sjekke og å føye til nye objekter til samlingen hans. For Nairo er nemlig kongloman! Han synes det er fryktelig dårlig gjort at han ikke får lov til å ta med konglene inn, men han slipper de når vi ber han om det, og alle ligger rett på utsiden av døra:
Det jeg synes er mest moro med akkurat dette, er at han gjerne finner seg kongler mens vi er ute og går, og så bærer han på de. Og du ser at hele han er kjempefornøyd og så utrolig stolt! Kanskje det er kongler jeg skal bruke som belønning ved kontakttrening? 😉
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sangfugl
Husker dere jeg hadde besøk langveisfra i mars? Her har jeg skrevet om når Jordie fra Australia besøkte oss, og det var virkelig en vidunderlig helg. Nå i ettertid virker det faktisk som en drøm, noe som egentlig ikke har skjedd. Men jeg ser jo på bildene at hun var her, og jeg husker hvor fantastisk det var å møte denne jenta som jeg har skrevet med i så mange år.
Jordie er utdannet innen klassisk sang, og før hun kom hit deltok hun i en konkurranse for blinde og svaksynte i Praha. Hun vant dessverre ikke, men at jenta kan synge er det ingen tvil om! Og selv om dette ikke er min type musikk, så må jeg jo bare lene meg tilbake, lukke øynene og nyte, for dette er rett og slett fantastisk.
God lørdag!
{minsignatur}Del dette på:
-
Liv i hagen
Såvidt jeg husker, kjenner jeg ingen som heter Liv. Så jeg skal ikke påstå at jeg har hatt Liv i hagen. Men at det er liv i hagen, er det ingen tvil om. Og siden jeg bare har fått sett noen få glimt av bryllupet på engelsk jord i dag, velger jeg å ikke komme med noen kommentarer om det (tror jeg), og heller vise dere liv i hagen. Det er vår! 🙂
Klaserosene på hver side av inngangsdøra har fått gjennomgå av vinden i vinter, men det kommer faktisk skudd på den ene av de:
Så får vi bare håpe at den andre kommer seg også.
Smågullkorgen er også godt i gang, og nå venter jeg bare på det gule teppet som fyller et hjørne ikke langt fra inngangsdøra:
I overgangen mellom gårdsplassen og det ene bedet har denne saken etablert seg:
Aner ikke hva den heter, så hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot!
I det ene hjørnet i hagen har vi en hegg, og nå er den snart full i løv. Gleder meg sykt til den blomstrer, det lukter så godt!
Noe av det vakreste jeg ser på denne tiden av året er gullbusker i full blomst på nakne greiner. Jeg kjøpte meg en gullbusk for et par år siden, men den sliter med å etablere seg, og i tillegg knekker greinene i løpet av vinteren. Men det er fremdeles liv i den, takk og pris:
Vi har tre ripsbusker. To med røde rips og en med hvit rips. Og holder buskene det de lover så langt, får vi rakkerns så mye rips i år, bare se her:
Rabarbraen trives ikke så godt her. Den kommer med noen stengler hvert år, men den brer seg ikke ut noe særlig. I skrivende stund er bladene to-tre cm store, så får vi se hvor langt den kommer utover forsommeren:
Og så skal jeg faktisk nevne dagens royale bryllup, for Kate hadde liljekonvall i buketten sin, og jeg får snart liljekonvallblomster i hagen min:
Sånn! Ikke noe mer snakk om bryllupet før jeg har fått sett reprisen i morgen.
Nå venter jeg spent på hvor lenge forglemmegeien drøyer før den kommer i blomst. Helst vil jeg at den skal vente en måneds tid til, slik at jeg kan få brukt den, men kommer den før, så får jeg jo bare nyte den der den står. Går helt fint det også 🙂
God helg!
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bryllupsnedtur
For nesten et år siden satt jeg benket foran tv’n i 12 timer. Mesteparten av de timene hadde jeg selskap av C, men jeg hadde sittet der alene også. Det var kronprinsessebryllup i Sverige, og siden Victoria er min absolutte favoritt blant de kongelige, var det veldig lett å sitte mer eller mindre stille i 12 timer. Det endte opp i dette innlegget, som jeg til stadighet stikker innom og leser fremdeles. Dessverre er den fantastisk vakre sangen til Agnes Carlsson og Björn Skifs nå fjernet fra Youtube, men jeg skal få tak i den på en eller annen måte.
I morgen er det bryllup igjen, denne gangen i England. Prins William gifter seg med sin Kate.
Jeg er rojalist, men jeg har aldri vært noen stor tilhenger av det britiske kongehuset. Det blir for stivt og høyt-på-pæra for meg. Greit at det skal være en viss forskjell på kongelige og mannen/damen i gata, men det må da finnes en gylden middelvei, og den har ikke familien Windsor funnet. Diana var vel den eneste som fungerte som et nogenlunde normalt, oppegående menneske, may her soul rest in peace.
Men selv om jeg ikke er så veldig opphengt i William og Kate, så sier jeg jo aldri nei til et bryllup, uansett om det er de kongelige eller oss vanlig dødelige. Og her kommer mitt store problem: De gifter seg på en fredag! Og før noen kommer og biter av meg hodet: Nei, jeg har ikke noe i mot bryllup på en fredag. Jeg har vært i bryllup på en fredag før, og selvsagt ordner man seg fri fra jobb når noen av sine nærmeste velger et fredagsbryllup. Men. Og et stort MEN. Når et bryllup som interesserer flere millioner mennesker blir lagt til en fredag, da synes jeg at jeg er i min fulle rett til å bli sur og furten. For jeg er jo på jobb!
Hvordan i himmelens navn skal man kunne følge med på et bryllup og snakke med kunder samtidig? Det går jo bare ikke…og jeg blir dermed henvist til å se repriser og småsnutter når jeg kommer hjem. Det er nedtur det! Og ordene nedtur og bryllup hører ikke sammen. Nei, morgendagen blir bare trist. Men siden det tross alt er to mennesker som gifter seg i morgen, så håper jeg ihvertfall de får en fin dag.
Bildet er lånt fra The Telegraph.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ferieoppsummering
Så er ferien over for denne gang. Det er alltid sånn med ferier, ihvertfall for meg, at på forhånd gleder jeg meg til en haug med deilige dager, men når den er over, lurer jeg på hva i alle dager jeg har brukt dagene til. Så derfor tenkte jeg at det var greit med en liten oppsummering.
Skjærtorsdag:
Vasket en haug med klær og var på besøk hos C for å feire lillesnuppas 3-årsdag. E skiftet hjul på bilen, og var grillsjef for årets første grillings. Vi gikk kveldstur med Nairo hvor vi fikk se naturens dramatikk, og jeg var trygg på at påskens to-do-liste skulle bli tømt.Langfredag:
Jeg fulgte min påsketradisjon med å fjerne julegardinene på kjøkkenet og fikk hengt opp de vanlige gardinene. Dermed fikk jeg strøket én ting av to-do-lista. Mamma var her for at E skulle skifte hjul på hennes bil, og vi fant endelig én av valpetennene til Nairo. Som et PS kan jeg si at vi i ettertid har funnet én tann til, og nå tror jeg at det bare er hjørnetennene igjen. Hadde fremdeles tro på at to-do-lista ikke skulle by på noen problemer.Påskeaften:
Vi dro på en skikkelig handlerunde hvor jeg fikk sendt avgårde en bryllupspresang til det store utland, vi fikk en koselig skravlestund med familien H-T i parken og Nairo fikk samtidig verdifull miljøtrening og sosialisering og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg hater å gå på klesshopping. Jeg fikk lagt roser på graven til pappa, og E og jeg tok årets første is i bilen. Jeg fikk også bekreftet at jeg digger å shoppe til hunden min, og spesielt når man virkelig finner tonen med butikkinnehaveren. Begynte å tvile på om jeg skulle bli ferdig med alt på to-do-lista.1. påskedag:
Fikk strøket to ting til av to-do-lista, nemlig å vaske badet (noe jeg gjorde sent på kvelden), men også å dra på geocachingtur. Det var første gang vi var ute og tittet etter cacher på 5 måneder, og til min store overraskelse var det ikke selve cachinga som ga meg størst glede den dagen, men det at Nairo koste seg så utrolig og var så lite redd og skeptisk. Vi hadde fantastisk vær hele dagen (noe vi har hatt hele påsken faktisk), og det var fantastisk å se at antall cacher vi har funnet steg med 11. Blomstene har også begynt å springe ut, og det er virkelig vår. Men å bli ferdig med to-do-lista var nå umulig.2. påskedag:
4 ting igjen på to-do-lista:
– Beskjære det ene epletreet. Vi tok et epletre i fjor, og bestemte oss for å ta ett om året, slik at hvert tre får ett års hvilepause. De ser nemlig ikke ut som epletrær i det hele tatt, og trenger kraftig beskjæring for å bære mer frukt. Venter vi lengre utover våren nå, vil antagelig treet blø ihjel (ikke at jeg har peiling altså, jeg må bare gå utifra det jeg finner på nett), så i dag tok vi avgjørelsen om å vente til neste år med det treet vi ikke tok i fjor.
– Starte med å lage bordkortting til bryllupet. Om det ikke haster ennå, så har jeg ikke lenger all verdens tid på meg. Men jeg har ikke klart å finne inspirasjon til å sette meg ned, så jeg må bare sparke meg selv i stumpen og sette igang, inspirasjon eller ikke.
– Finne gjemmested og koordinater til en cache vi skal legge ut om en stund. Det har vi fått gjort i dag, og selv om jeg håpet på et annet gjemmested enn det vi fant, så tror jeg det blir bra.
– Rake løv. Dette er en jobb ryggen min rett og slett ikke tåler, så det er ikke stort jeg orker om gangen. Men jeg fikk tatt i og langs bedet mot veien, og det ble jaggu 4 trillebårlass med løv og kvist som E trillet til den ene komposthaugen.
Dette vil altså si at det var 2 ting på lista som jeg ikke har fått gjort, og jeg skal derfor si meg rimelig fornøyd.E har også fått stablet den tørre veden i vedboden i dag, så nå er neste steg å kaste inn den våte veden og så stable den. Så egentlig har vi fått gjort en god del, men når jeg ser tilbake, føler jeg at jeg ikke har fått kost meg sånn som jeg så for meg før ferien. Og da blir jo spørsmålet: hva i himmelens navn skal til for at jeg i etterkant kan ha den følelsen, for jeg vet jo at jeg faktisk har kost meg! Snåle kjærring…
I morgen er det tilbake på jobb igjen. Jobber som vanlig kvelden på tirsdager, og siden jeg har en blanding av mandags- og lørdagsfølelse i dag, så er det veldig greit å komme inn i uka igjen ved hjelp av en fast kveldsdag.
Håper dere har hatt en deilig påske og kost dere masse!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Akkurat i tide
Med tanke på at jeg viste dere det hvite teppet av hvitveis fra geocachingturen før i dag, må jeg jo bare vise dere at vi har hvitveis på tomta også:
Det var mye mer her når jeg kjøpte huset, vet ikke helt hvorfor de forsvinner.
Akkurat i tide til påsken, slo to påskeliljer ut i blomst i dag:
Som regel kommer jo påsken mye tidligere og påskeliljene altfor sent, men i år klaffet det perfekt!
Markkryperen som dekker steinmuren fra bedet og ned til gårsplassen har såvidt begynt å blomstre også:
Og til min store overraskelse har klematisen begynt å komme med skudd:
I dag har jeg fått strøket to nye ting av påskens to-do-liste: dra på cachetur og vaske badet. Nå er det kun 4 ting igjen på lista, men dessverre er tre av tingene store jobber som jeg ikke rekker på bare én dag. Får rett og slett bare se hva jeg rekker i morgen, men jeg kommer ikke til å bli ferdig, såpass er jeg sikker på.
Håper dere alle har og har hatt en nydelig påske! Kan ikke huske sist været var så perfekt gjennom hele påsken, og skulle det bli dårlig i morgen, så gjør det faktisk ingenting.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Endelig geocaching igjen!
Så kom vi oss endelig på tur igjen! Har ikke sett etter en eneste cache siden 25. november 2010, og abstinensene var virkelig i ferd med å ta knekken på meg.
Kom oss avgårde klokka 9, og målet var Bengtsfors. Hadde 17 cacher på lista, hvorav en av de egentlig var litt uaktuell. Første stopp var Der Die Dass, som befant seg på et Hembygdsmuseum langt ute i ingenmannsland. Var veldig lite fristende å parkere og gå dit vi visste cachen skulle være, da det var folk i et hus på tomta. Men men, vi tok sjansen og fant cachen lett klokka 0945. Det var noen gamle bygninger på tomta, og dette vinduet festet jeg meg ved:
Så ble Norebyn logget klokka 1010. En idyllisk plass rett ved veien, og Nairo storkoste seg med å hoppe over trestokker og krype under buskas.
Neste stopp var Giant’s kettles. Her parkerte vi ved en kirke vi aldri fant ut navnet på, og ble møtt av et hav av hvitveis:
Som vanlig valgte vi å gå feil vei, men vi kom da frem til riktig område til slutt, og der ventet jeg nesten at Ayla fra Jordens barn skulle bo:
Nairo er selvsagt med på å lete etter cacher:
E fant cachen og den ble logget klokka 1040. Her er to fornøyde gutter på vei tilbake til bilen:
Så logget vi The Ring klokka 1110, et greit funn ved en ikke lenger eksisterende racerbane.
Neste stopp var The River, og her var vårløsningen i full gang:
Cachen fant vi og logget klokka 1130.
Välkommen till Billingsfors sto så på lista, og cachen ble funnet og logget klokka 1140. Her bevilget vi oss en liten pause, så E fikk en etterlengtet kaffekopp, jeg fikk litt kakao og en brødskive. Jeg var ikke sur, men det ser jaggu sånn ut:
Nairo koste seg ihvertfall veldig:
Friluftsteatern var neste stopp, og vi ble møtt av denne karen på vei til området:
Jeg synes det er så artig når folk er kreative og har innsatsviljen til å gjøre sånne ting. Ikke misforstå, naturen var vakker nok i seg selv, men det blir litt ekstra moro når sånt plutselig dukker opp. Dessverre måtte vi logge en DNF på denne cachen, og vi ser på nett at de to forrige som var der heller ikke har funnet cachen, så da er det ihvertfall ikke bare vi som er blinde.
Stenbron ble så logget klokka 1315, en enkel cache ved en rasteplass. Godis var neste cache, lett funn klokka 1325. Her var det fabrikkutsalg av smågodt, men selvsagt var butikken stengt i dag… 🙁
EKA Miljörum var neste stopp, og her slet vi med å finne parkeringsplass. Dette området er en japanskinspirert park, noe som vil si at alt var minimalistisk, det var mye stein og grus der, og det var småvanskelig å finne cachen. Først fant vi dette, som jeg antar skal være en form for funksjonell skulptur:
Cachen ble så funnet og logget klokka 1355.
Sudoku-Bengtsfors er en mystery vi hadde løst på forhånd, så det gjaldt bare å finne cachen. Det gjorde vi, men denne hadde en irriterende og vanskelig plassering, og var egentlig bare til bry. Men logget ble den klokka 1405. Og så tok vi Tidligare Volvo, en ekte drive-in som ble logget klokka 1415.
Da hadde vi 5 cacher igjen på lista. Den første skjønte vi at det var langt å gå til, så den droppet vi. De to neste, som skulle ha plassering ganske nær hverandre, fant vi ikke veien til. Den fjerde lå ett eller annet sted på en grusvei med innkjøring forbudt, og den siste var den jeg fra begynnelsen av hadde sett på som uaktuell, så da bestemte vi oss for å snu nesa hjemover. Og hjem kom vi, 7 timer etter at vi dro og 18 tilbakelagte mil senere. 12 cacher vi faktisk tittet etter, 11 funn. Deilig å være på tur igjen, deilig å finne cacher igjen, men det som faktisk varmet hjertet mitt mest, var at Nairo koste seg hele dagen, han viste ikke tegn til redsel eller engstelse i det hele tatt!
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Pengebruk
De fleste av dere har sikkert fått med dere at økonomien her i huset er en smule anstrengt. Vi får det alltid til å gå rundt, men det er sjeldent rom for utskeielser. For å ikke klikke i vinkel, er ihvertfall jeg nødt til å bruke litt penger en sjelden gang på noe vi strengt tatt ikke trenger, men som allikevel skaper glede, og da velger jeg gjerne varige og/eller nyttige ting. I dag ble en sånn dag hvor jeg har brukt noen “unødvendige” kroner.
Startet med å dra ned til Storsenteret. E og Nairo slapp meg av der, de dro videre ned på Tistasenteret, og så skulle vi møtes i gågata etterhvert. Jeg fikk handlet en bryllupsgave og skulle sende den avgårde, men postkontoret var under oppussing og deres reservelokaler hadde selvsagt stengt i dag. Fikk også handlet kosttilskudd til E og meg og ormkurtabletter på grunn av denne revebendelormen som finnes i Sverige. I tillegg fikk jeg kjøpt boka både E, mamma og jeg har ventet på i mange år, den siste i serien Jordens barn. Gleder meg til å lese den, jeg har nå begynt på den første boka igjen så jeg får lest hele serien sammenhengende.
Tuslet så nedover gågata for å møte E og Nairo, men ble avbrutt av en telefon hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle hatt øyne i nakken slik at jeg hadde sett at S, S, E og E satt i parken og vinket til ryggen min 🙂 Så da snudde jeg og gikk bort til de, og E og Nairo kom etter. Hadde en koselig prat med de, og lille E våknet og smilte litt til oss før vi gikk.
Jeg tuslet så inn på Tistasenteret mens E og Nairo gikk tilbake til bilen. Jeg har gavekort på Kapp Ahl og er på jakt etter et antrekk jeg kan bruke 19. juni, men jeg er ikke i stand til å finne noe. Så jeg endte opp med en bukett med roser, sånn at vi fikk dratt på kirkegården og lagt roser på graven til pappa, dødsdagen hans var jo om onsdag.
Så dro vi videre opp til Kiwi på Brødløs (ja, vi har et område i Halden som heter Brødløs 😉 ), hvor jeg fikk sendt avgårde bryllupspresangen og også handlet litt småting vi trengte. Og så satt vi kursen mot butikken jeg har gledet meg til å dra til i lengre tid, butikken hvor jeg alltid koser meg og kunne handlet meg arm og fattig i, nemlig Gårdsbutiken. Og det var fler ting jeg fant i dag som jeg gjerne kunne han kommet hjem med, men jeg klarte faktisk å begrense meg ned til dette (og her er også rosene og boka):
Ny skvulpefri vannskål (har hatt en tidligere, men litt hardhendt håndtering fra min side førte til at lokket sprakk).
Godbitpose til treningsbruk.
Spray mot flått. Jeg brukte alltid ExSpot på Arkas, men jeg har lyst til å prøve noe som ikke er giftig.
En liten gummigris som piper som skal brukes under trening i håp om at det blir lettere å få kontakt med Nairo når han blokkerer.
En ball til utebruk.
Treningsgodbiter.
Tursele. Har aldri brukt sele på noen av hundene mine før, men vil prøve det på Nairo i håp om å begrense slitasje på pelsen. Skal bli ordentlig spennende!Så nå har jeg blitt kvitt noen shoppingabstinenser, og i morgen blir jeg kvitt geocachingabstinensene mine også, vi har bestemt oss for å ta oss råd til en cachetur! Åh, som jeg gleder meg!!!
Klikk på bildet for å få det større.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tannfeen burde komme i natt
For en gangs skyld skal jeg ikke skrive om mine egne tenner, det fikk dere vel nok av i fjor. Nå om dagen er det Nairos tenner som står i fokus, og han har jo allerede mistet en del av de. Store fine jeksler har kommet på plass, og noen av fortennene er også nesten på plass. Til min store sorg har jeg ikke funnet noen av valpetennene hans, det hadde vært så moro å ha noen å sammenligne med Arkas sine, for jeg har jo 5 av hans valpetenner liggende på et lurt sted. Og som kjent husker man jo stort sett aldri hvor lure steder er.
Men i dag fant jeg en av fortennene til Nairo! Bare se her:
Okay, kanskje det er lettere å se den på sort bakgrunn?
Noe sier meg at jeg trenger et macroobjektiv… Hva hvis jeg lar en Bic-kulepenn peke mot tanna, ser dere den da?
Det er altså en grunn for at det stort sett er umulig å finne disse tennene når han mister de, for de er jo knappe 2 mm store. Ser at den siste valpefortanna bare såvidt henger fast i munnen hans, så jeg er veldig obs på hva han driver med i håp om at jeg skal få tak i den også før den forsvinner. Og så hadde det vært ekstra moro å finne en hjørnetann når han begynner å felle de, håper det skjer fort! 🙂
Det øverste bildet kan dere se i større format her, eller dere kan trykke på bildene for å se de større.
{minsignatur}
Del dette på:
