Litt om det meste
-
Uinnholdsrik dag
Det er ikke så ofte jeg kan si at jeg ikke har gjort noe som helst i løpet av en dag. Og jeg kan egentlig ikke si det i dag heller, for jeg har faktisk sittet på stumpen. Men om det kan karakteriseres som å “gjøre noe”, er jeg heller usikker på. Men noe har jeg faktisk gjort, jeg har vært ute og tatt noen bilder! Nei, det er ikke stort å skryte av, jeg skal innrømme det, men da slipper ihvertfall dette innlegget å være bildeløst, og det er jo alltid positivt 😉
Ett eller annet er på vei opp i blomsterbedet, jeg tror det er påskeliljer.
Og så var jeg jo i tillegg så redd for at krokusen min hadde avgått ved døden, men det kommer faktisk opp en etter en her. De hvite var først ute, nå er det de lilla som har kommet.
Og så har vi faktisk vært ute og gått “tur” i dag. Nairo trenger jo ikke turer, han trenger nye inntrykk og opplevelser. Og da bestemte vi oss for å gå en runde jeg aldri har gått før, til tross for at jeg har bodd her i over 5 år. Noen få titalls meter nord for huset går en traktorvei mellom to jorder og ned mot en gård. Så fulgte vi bekken østover og ned til den private grusveien som leder til en annen gård. Fulgte så denne veien vestover og tilbake til hovedveien, før vi tuslet hjem igjen. Jeg glemte selvsagt å ta med meg kameraet, teite meg tenkte bare ikke over det. Men det var uansett interessant å se huset vårt fra et helt nytt perspektiv, og Nairo koste seg dønn ihjel i langline. Tok et bilde når vi kom hjem, slik at dere ser hvor vi gikk. Vi kom altså fra høyre og gikk mot venstre:
Og nei, jeg forventer ikke at noen skal bli imponerte over mine tegne-på-bilder-ferdigheter 😉
På den gården dere skimter bak heggen bor et par som også er venner med min forlover C. Jeg har på de årene jeg har bodd her såvidt snakket med mannen i huset, men har bare hilst på madammen i huset. Pussig nok kom hun i ettermiddag gående forbi her med sin hund, og vi fikk oss en koselig prat mens hundene fikk hilset. Det vil si…Nairo gjorde sitt for å overfalle og å gjøre obskøne bevegelser en valp egentlig ikke skal kunne, mens naboens Beagle-jente gjorde det hun kunne for å overse han.
Jaja, da skal jeg fortsette med min uinnholdsrike dag (og ja, jeg vet at det heter innholdsløs), før jeg skal back to work og på dag 9 av valpekurset i morgen.
Håper dere har hatt en fin helg!
Bildene kan også sees i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke-grillings utenom sesongen
I mange år har noen venninner og jeg hatt en årlig grillkveld på sommeren. Til å begynne med var vi tre, for noen år siden ble vi fire. Vi har alltid hatt grillkveldene hos meg, og det har vært ett av høydepunktene på sommeren. Masse god grillmat med masse godt tilbehør og masse koselig skravling.
Like før jul i fjor kjøpte ei av venninnene nytt hus, og hun nevnte tidlig at hun hadde lyst på en ekstraordinær kveld for Grillkløveret, men da uten grilling og hos henne istedenfor hos meg. Vi andre var ikke vanskelige å be, og i går var denne kvelden. Så etter å ha hentet D etter jobb og fått en halvtime hjemme satt jeg meg tilbake i bilen og hentet C. T-skjortene med logoen vår var på, og i baksetet lå krusene med logoen vår.
Parkerte hos S klokka 1830 og A var allerede på plass. S’s mann S tok med seg barna E og E og flyktet ut av heimen for noen timer, og vi fant ut at kveldens vertinne hadde bestemt seg for fondue!
Det er altfor lenge siden sist jeg spiste fondue, og mat var det i store mengder:
S viser frem vinutvalget for C:
Og både C og A ble fornøyde med vinvalget 🙂
S’s mann kom tilbake med barna, og C fikk seg dermed en etterlengtet kosestund med minstemann:
Og vi alle fikk deilige nattakoser av store jenta 🙂
Etter å ha blitt mettere enn mettest, var det jaggu tid for dessert også. Både knæsk og kake ble satt på bordet, og jeg kunne nok ha spist denne kaka, som jeg dessverre ikke husker navnet på, til middag helt alene. En stor risiko for at jeg hadde fått rimelig vondt i magen, men det hadde det jaggu vært verdt!
C’s datter har lært seg å flette vanlige fletter, men til C’s store fortvilelse kan hun ikke fiskebeinsflette eller kinaflette. Både S og A har hatt langt hår og de kan flettene, så A tro til for å lære C flettene. Og jeg, som den eneste med langt hår, ble selvsagt hårmodell:
Full konsentrasjon:
Fint ble det så absolutt!
Jeg la meg uten å ta ut fletta, og selv uten strikken holdt den seg på plass hele natta.
S har nylig gått på treskjærerkurs, og her er resultatet:
Flinke jenta!
Hver gang grillkløveret møtes har en av oss gjerne kommet med noe nytt. Det har vært en ny grill, det har vært en ekstra grill, det har vært grillutstyr, det har vært t-skjorter og det har vært krus. I går hadde A og S ordnet en eske til å ha tingene våre i:
Et artig påfunn og absolutt nødvendig etterhvert som årene går og vi skaffer oss fler ting med logoen vår på 🙂
Etter å ha kjørt hjem C, var det 3 minutters avslapping i sofaen før hodet mitt fant puta klokka 0130 i natt. En absolutt vellykket kveld med herlige jenter, god mat og masse skravling. Gleder meg allerede til årets Grillkløverkveld!
Bildene ser dere også her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hjemmedag med flinke gutter
Formen min har vært variabel de siste dagene. Bortsett fra sporadisk hodepine og sporadisk vondt i magen klarer jeg ikke helt å sette fingeren på hva det er, men jeg våknet ihvertfall i morges og var slett ikke i form i det hele tatt. Så dagen i dag har jeg stort sett ligget på sofaen eller sittet foran pc’n, og formen er stigende og slett ikke så ille lenger. Og med en stille kveld foran meg som barnepike blir dette veldig bra, og jeg er back on track i morgen.
Har dristet meg ut en tur i det vakre vårværet. Det blåser surt her, men det blåser jo egentlig alltid her, så vi får bare velge å overse vinden og heller være glade for null skyer og en stor hvit kule på himmelen som virkelig varmer hvis man finner ly for vinden. Jeg har også funnet årets andre krokus:
Husker dere dette innlegget om blant annet all den våte veden vi har fått (eller rettere sagt kjøpt)? Min kjære har gjort en formidabel innsats de siste dagene, og etter dagens økt ser det slik ut på siden av garasjen:
Jeg må si jeg er mektig imponert altså, 3 favner våt ved ferdig stablet! Flinke kjæresten min! Han hadde med seg Nairo ut også, og han har kost seg i langlina med å jakte på sommerfugler og andre flyvende insekter og med å tygge på ved. Så i prinsippet har han også hjulpet til, siden det dermed ble en vedkubbe mindre for E å stable 😉 Min konklusjon er ihvertfall at jeg har to flinke gutter her!
God torsdagskveld til dere alle!
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 8
Utestengt. Ignorert. Oversett. Uinteressant. Ikke-eksisterende.
Disse ordene beskriver godt hvordan jeg har følt meg ovenfor Nairo i dag, og det var forventet. Vår engstelige lille pelsdott har en tendens til å blokkere når han er engstelig, og jeg visste at bytreningen skulle resultere i dette. Det begynte allerede på parkeringsplassen ved Os kirkegård, han ristet når jeg tok han ut av bilen. Det hjalp absolutt på når de andre hundene kom, men han var ikke strålende fornøyd allikevel.
Med lomma full av pølsebiter la vi i vei ned Os Allé, og allerede de første forsøkene på å få kontakt gikk rett i vasken. Pipestemme, klovneoppførsel og pølsebiter var akkurat som luft for han, og ikke i den betydning at luft må man ha for å leve. Så fokuset for meg ble å følge med på han og rose når han var minst redd. Tror ikke han engang hørte meg, men noe måtte jeg jo gjøre.
Vel nede på indre havn fikk jeg han til å gå ut på kanten for å titte på to ender og en svane, og når vi kom opp til Grotten på Torvet la han seg faktisk ned og halvveis slappet av litt. Og der var han også mottakelig for å ta imot den eneste lille pølsebiten han ville ha gjennom hele turen.
Turen tilbake gjennom gågata gikk akkurat som turen ned. Helt ok, og halen krøllet seg opp ved et par anledninger. Nå skal det sies at han er mindre engstelig så lenge vi går sammen med andre hunder enn hva han er når vi går alene, så sånn sett ble det jo en positiv runde. Men jeg følte meg egentlig ganske så overflødig der jeg hang på slep bak trekkhunden vår.
Konklusjonen kan bare bli: mer bytrening! Om det så bare er å sitte i parken og se på mennesker og dyr (og spesielt fugler, skulle tro vi hadde en fuglehund!), sånn at han forhåpentligvis forstår at det er like greit å være der som det er å være i skogen eller i hagen hjemme.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 7
Hurtigmiddag med ostesmørbrød var løsningen i dag også, før jeg satt meg tilbake i bilen, men denne gangen sammen med E og Nairo. Dagens valpekurs foregikk i nydelig vårvær, og jeg gleder meg til å få råd til å kjøpe en godbitpose til å feste i buksa, for nå begynner det å bli for varmt med jakke.
Første stopp på dagens program var mer øving på sitt og bli. Her balanserer vi på en knivsegg, for Nairo er flink til å bli, men jeg kan ikke vente for lenge med belønningen, jeg kan ikke gå bak han, og jeg kan heller ikke gå for langt fra, da spretter han opp fra sitt med en gang. Så mer trening på nært hold må til.
Ett av to nye momenter i dag var dekk. Vi har trent masse på “legge seg” og det kan han uten problemer, men det å nå øke kravene til hvordan han skal ligge viste seg å by på litt startvansker. For han forstår hva jeg vil, men han forstår ikke helt at han ikke kan legge seg akkurat som han vil, sånn som han har gjort så mange ganger tidligere. Det var kanskje dumt av meg å ta det i den rekkefølgen istedenfor dekk først og så “legge seg”, men gjort er gjort, og vi får bare trene mer. Vi fikk ihvertfall til noen fine dekk, og her er en av de:
Og så forsvant vel litt konsentrasjon og det var lettere å innby til lek 😉
Så trente vi på å gå på plass, og det er noe Nairo har tatt veldig lett. Nå skal det sies at min venstre hånd er fullstappet med godbiter og det er det som motiverer han, men samma det, det fungerer jo!
Det andre nye momentet i dag var det jeg kaller “mellom”. Hunden skal altså ha utgangsposisjon mellom mine bein, og det har Nairo aldri prøvd på før, og jeg har heller aldri trent det med noen hund tidligere. Her var det Nairo som gjorde alt rett fra første sekund, mens jeg trenger masse trening på når jeg skal belønne og på å belønne på riktig måte. For det er min skyld at han trekker fremover istedenfor å bli stående på riktig sted. Og jeg må også være veldig obs på om han er i ferd med å sette seg, da det er noe vi vil unngå. Men stolt over pøbelen min er jeg så absolutt!
Til onsdag skal vi ha bytrening, og det skal bli ordentlig spennende. Skal møte opp ved Os kirkegård og gå gjennom gågata, ned til havna og så tilbake igjen. Godt det er på kveldstid og ikke så mye folk, tenker nå jeg 🙂
Alle bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sponset blogg
Jeg skal ikke legge skjul på at det hadde vært moro å tjene noen kroner på denne bloggen. Jeg vet at jeg aldri kommer til å bli en av de store bloggerne, og faktisk ønsker jeg det heller ikke. Men hvis bloggen f.eks. kunne bringe inn like mye som det koster å betale for domenet pr år (og det er ikke mange kronene altså), så er jeg mer enn fornøyd!
Det har jo vært reklame på denne bloggen en stund nå, og det har ikke vært spesielt innbringende. Så av og til titter jeg etter andre muligheter og løsninger, og kom tilfeldigvis over siden Sponset blogg. Tenkte at det koster jo ikke noe å registrere seg, og jeg står jo fremdeles helt fritt til å velge hva jeg vil reklamere for, så jeg registrerte meg. Og nå dukker det opp mail med ujevne mellomrom med forslag til potensielle sponsorer. Så absolutt spennende!
Så gjenstår det å se om jeg ender opp med å bli rik og kan kjøpe meg Ferrarier og smykker og dra på turer og alt det der. Eller om livet fortsetter på samme måte, noe jeg egentlig er mest fornøyd med 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vi ombestemte oss
Som vanlig tok vi turen til Vassbotten for å fylle bensin i dag. Planen var å samtidig ta en rusletur ved Elgåfossen så Nairo kunne få ut litt energi. Men når vi parkerte på rasteplassen så vi at det var fryktelig mye vann i elva, og etter at E hadde vært borte ved brua en tur og tittet, måtte vi bare skrinlegge planene da det var helt umulig å komme seg frem fra den siden.
Økonomien er ikke den beste om dagen, så det gjelder å kjøre minst mulig ekstra, så vi slo sammen våre to hjerner for å prøve å tenke ut et annet sted å gå tur på vei hjem. Første forslag fra E var å gå tur opp det vi kaller akebakken, ene og alene fordi E og D var der for et par år siden for å se om det var mulig å ake der, noe det da ikke var. Bakken er forferdelig lang og forferdelig bratt, så jeg sa nei umiddelbart. Men etter litt mer grubling (er virkelig to hjerner bedre enn én?), kom vi ikke på noe annet alternativ, så jeg ombestemte meg, trakk tilbake mitt umiddelbare nei og kjørte i retning bakken.
Rett ovenfor denne bakken er det en gård (det ligger kun en gård mellom denne og vårt hus), og der bor det en elghund. Den begynte å “prate” med en gang vi parkerte, men utrolig nok kom det bare et par boff fra Nairo, og så var hunden glemt. Jeg har aldri vært noe flink til å gå sakte på tur, men denne bakken må bare forseres i rolig tempo, ellers pådrar jeg meg melkesyre umiddelbart:
Det er altså så bratt og så langt at det er en gru! Men Nairo spratt opp bakken, akkurat som en valp skal.
På vei opp så vi årets første hestehov:
Vel oppe etter den tøffeste bakken fant jeg et fint sted å sitte. Nairo sprang for det meste rundt og rundt og rundt og rundt, men tok seg tid til å gi meg en liten nuss:
Og jaggu hadde han tid til å sitte pent og få en godbit også:
På vei tilbake, og her får dere et bedre bilde av hvor bratt bakken er. Langt borti der ser dere også bilen:
Nå er jeg fryktelig dårlig på å identifisere både dyrespor og dyrerester, men dette må da være fra en elg?
Så selv om vi ombestemte oss og valgte bort Elgåfossen, så fikk vi allikevel en fin tur. Ikke like varmt i dag, og en del mer skyet, men absolutt en god rusletur.
Nå har fjeset fått ansiktsmaske og håret får kur, E fyrer opp i ovnen og Nairo er dønn sliten og slapper totalt av. Er ikke den verste søndagen nei! 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ryddedag
Selv om det blåser litt i dag, er det et nydelig vårvær. Egentlig burde man sette seg i bilen, dra ut og få en slutt på geocachingabstinensene, men økonomien tillater ikke unødvendige kjøreturer. Så da får man heller gjøre andre nødvendige ting her hjemme.
4 maskiner med klesvask er straks ferdig. Nei, jeg vasker ikke klær oftere enn nødvendig, så da blir det gjerne 4 maskiner annenhver eller hver tredje uke.
E stakk ut for å gjøre litt, og tok med seg Nairo for at han skal få litt trening på å stå bindt fast uten å ha selskap hele tiden. Selvsagt er E helt i nærheten, og muligheten for litt lek byr seg med jevne mellomrom. Kose derimot, det skal vi ikke ha noe av:
Men så ble pinnen, eller rettere sagt vedkubben, funnet frem, og da ble det skikkelig liv i leieren:
Nok et bevis på at det er en kengurukloning vi har:
Men det er en vakker kengurukloning da 🙂
Angrep fungerer best med forlabbene først:
Naboen har en del av plenen sin som en skråning ned mot veien, og der står sola godt på nå på våren. Derfor kommer deres krokus alltid opp før vår. Men jeg fant vår første, og så langt eneste, i dag!
Jeg er faktisk litt bekymret for at dette blir den eneste krokusen vår i år, for Nairo har gjort sitt fornødne stort sett på alle andre steder vi har krokus. Men jeg får smøre meg med litt mer tålmodighet, kanskje det dukker opp en blomst eller to til?
Tidligere denne uken kom R med våt ved til oss. Billigere for oss, og han slipper å bruke plass til å lagre. E har derfor satt igang med stablingen i dag, og han har faktisk kommet kjempelangt! På forsiden av garasjen ligger det 3 favner:
Og på baksiden ligger det to favner:
Veden på denne siden må kastes inn i vedboden via den luken dere såvidt kan skimte på veggen der. Så må den stables der inne, og med godt med gjennomtrekk satser vi på at det blir et like godt sted for den å tørke som det blir for de favnene som skal stå ute.
Ryggen min er dessverre ikke spesielt glad i hagearbeid, men jeg fikk raket bort mesteparten av fjorårets løv ved inngangspartiet:
Det som er igjen av granbar og løv over rosene får ligge en god stund til, det er fremdeles ganske så kaldt om nettene. Men at jeg gleder meg til å tusle rundt i hagen og se løvet spretter på busker og trær og se knuppene komme på blomster er det ingen tvil om. Hagemøblene kan også settes på verandaen nå, selv om vi enn så lenge bør pakke oss inn i pledd hvis vi skal sitte der. Sola er ikke varm nok for noe annet ennå.
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 6
I går var det kursdag igjen, og det ble en berg- og dal-bane i resultater. Ingen bilder igjen, siden E var hjemme sammen med D.
Startet med litt sitt, bli og at jeg gikk ifra, og det har vi ikke trent så mye på, så det gikk sånn halvveis bra. Hvis jeg bare beveger meg ett skritt bakover og er kjapt fremme igjen med belønning, går det fint, men han har fått inn vanen på at han da kan sprette opp, og det ønsker jeg jo ikke. Og går jeg litt for langt bakover eller venter litt for lenge med å belønne, så er han også kjapt oppe med stumpen. Mer trening!
Så skulle vi gå sammen to og to og passere hverandre mens vi hadde hundene i “på plass”. Få av oss har kommet langt her, så det gjelder å ha kobbelet i høyre hånd, venstre hånd ned langs beinet og massevis med godbiter slik at det bare er å fôre på. Og til min store overraskelse gikk dette veldig bra, det var vel kun et par ganger han snudde seg mot Yorkien vi passerte, ellers var det fullt fokus på meg (eller godbitene da).
Nest siste stopp på programmet var å gå slalom mellom de andre kursdeltakerne. Det gikk nogenlunde bra for oss å gå (vi var først ute), men det å sitte stille mens de andre gikk fungerte rett og slett ikke, og vi måtte trekke oss fra treningen når de skulle gå for andre gang. Jeg må altså vri hodet mitt og finne ut hva som gjør meg mer interessant enn de andre hundene selv når vi står stille, og det kan bli en utfordring. Tips tas imot med enorm takknemlighet!
Siste post var innkalling mens hundene ikke ser oss, og til min store glede kom den lille pelsdotten løpende rundt hjørnet som et olja lyn, og når vi da i tillegg hadde tid til et par minutter leking med de andre hundene etter treningen, synes jeg vi fikk en god avslutning allikevel.
Full fokus før neste kursdag blir altså sitt og bli og gradvis øke lengden på bli, så får vi bare håpe at han skjønner poenget og at jeg klarer å gjøre meg interessant nok til at han beholder fokus, men ikke så interessant at han spretter opp fra bli.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 5
Til dere av mine trofaste lesere som ikke har den store hundeinteressen: beklager! Det blir fryktelig mye hund for tiden, men sånn er det når man har valp i huset og enhver ledig tid går med til trening, kurs, sosialisering, miljøtrening og alt annet som hører med. Jeg lover at det kommer til å bedre seg med tiden!
Har lyst til å starte med gårsdagen, selv om det ikke var valpekurs da. Tok med meg Nairo opp til C en tur for at han skulle møte et helt nytt miljø med nye inntrykk. De første 10 minuttene var alt veldig skummelt. Fremmede mennesker, to små mennesker med helt annet bevegelsesmønster enn store mennesker, en hund som bjeffet noe veldig, en katt som bare stakk av og massevis av kyr som rautet og bråkte i metallgrindene. Men plutselig snudde det om i hodet hans, og ting ble morsomt! Småjentene kastet både pinne og ball til han, de fremmede menneskene var helt ok å være i nærheten av, og den bjeffende hunden var kjempeinteressant helt til Nairo forsto at han ikke ville leke med han. Katten gjemte seg under bilen min, og var dermed ute av Nairos hukommelse, og det siste han gjorde før jeg satt han i bilen igjen var å gå helt bort til inngangen til fjøset for å titte på kyrne. Utrolig gøy!
I dag var det valpekurs igjen. Nok en gang unngikk vi å la han hilse på noen av de andre før kursstart, og om det har noe med saken å gjøre, om det er pølsegodbitene som er motivasjonen, eller om han rett og slett begynner å få bedre fokus på meg skal være usagt, men fremover går det så absolutt! Startet dagen med litt sitt og sitt og bli, og selv om jeg synes vi ikke har kommet så langt på sitt og bli-delen, så går det forholdsvis bra. Jeg må ta meg selv i nakken og ikke gå for fort frem, for venter jeg for lenge, er han kjapp med å lette på stumpen. Men her har vi ihvertfall veldig bra kontakt:
Nytt av dagen var å gå fot, eller “på plass” som jeg kaller det. Egentlig bruker jeg “på plass” både på at han skal komme inn på plass og sette seg og også når vi skal gå på plass, det har ihvertfall funket for meg tidligere. Dette gikk overraskende bra, jeg må bare lære meg å ikke holde godbithånda for langt frem. Og så har han en tendens til å trekke litt ut fra beinet mitt, men det retter vi opp underveis.
Den andre nye tingen for dagen var slalom. Dette var noe jeg trente mye med Arkas, men det er én ting å gjøre det hjemme uten bånd og noe helt annet å gjøre det med bånd hengende etter hunden og uten at jeg tråkker på det. Men dette gikk også veldig bra!
Jobben jeg må gjøre her er å la han komme lengre frem på den ene siden før jeg løfter det bakerste beinet fremover, slik at jeg unngår å skremme han og å sparke til han:
Vi avsluttet dagen med innkalling, og for første gang skulle vi springe rundt et hushjørne før vi ropte inn hunden. Jeg var 99 % sikker på at Nairo kom til å velge de andre hundene eller E fremfor å komme til meg, men plutselig kom det en ulldott springende i full fart rundt hjørnet, og det var så moro! Stolt av lille gutten jeg!
Alt i alt en veldig god økt i dag, og som vanlig ble den avsluttet med litt hundelek. Her er Nairo, Pia og Leo:
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
