Litt om det meste

  • Pynt til pippippene

    Her om dagen kom jeg over et blogginnlegg hvor vedkommende hadde laget isboller til å ha solsikkefrø til fuglene i. Jeg tok dessverre ikke vare på linken til den bloggen, men i går satt jeg ihvertfall i gang med å lage en bolle selv. I dag var den ferdig frosset, så jobben med å få den ut av ytterbollen sto for tur. Nå hadde jeg ikke to plastboller som var store nok, så jeg måtte bruke en eldgammel, tykk aluminiumsbolle som ytterbolle, og for å få ut isbollen måtte jeg derfor varme opp ytterbollen litt. Noe som selvsagt gjorde at det ble en liten sprekk i isbollen, men den delte seg ikke, heldigvis.

    Rund ytterbolle, firkantet innerbolle. Ordentlig fancy 😉

    Så var det bare å fylle opp med solsikkefrø og sette den ut på foringsplassen:

    Synes det ble ordentlig fint jeg! Det kom ingen pippipper mens jeg sto ute, men innefra har jeg sett den samme blåmeisen sette seg der fler ganger, så bollen falt tydeligvis i smak. Eller…det var det vel solsikkefrøene som gjorde, men shit au, bollen er jo mer for at jeg synes det var fint enn for at fuglene skal synes det er fint 😉

    Ser for meg å lage slike til både julaften og nyttårsaften også, men da setter jeg telys i de. Det må vel bli dekorativt vel?

    Bildene kan også sees her.

    Og det jeg skrev i går om at domeneleverandøren har endret url-oppsettet i galleriet var helt feil, det var tydeligvis bare jeg som hadde litt problemer i går.

    {minsignatur}

  • Snart over

    Bare én film igjen, og så er det over. Jeg gleder meg til siste film, men det skal bli trist å se avslutningen av hele serien også, selv om jeg selvsagt har lest boka og vet hvordan alt ender. Filmen var bra den, men jeg synes de har mistet litt av spenningen underveis. Og det er jo litt snodig så lenge bøkene er skrevet mer spennende jo lengre ut i serien vi har kommet. Men absolutt bra laget, og jeg ville ikke gått glipp av det for alt i verden. Ikke en kinotur uten obligatorisk kinogodt:

    Fikk dyttet i meg hele m-posen, men tunga mi var sår etter alt saltet når jeg var halvveis i popcornet, så da ga jeg opp det 🙂

    Har måttet si farvel til det lille, hendige, alltid-ha-i-veska kameraet mitt i dag også 🙁 Ladet opp batteriet før jeg dro på kino, fikk tatt bildet over, og da var batteriet flatt igjen. Så enten må jeg satse på at jeg vinner et lite kamera i en av de 11 julekalenderne jeg deltar i på nett, eller at jeg vinner penger til et nytt batteri. Problemet er at det ikke er sikkert at det er batteriet som er problemet, og da er det trøttsomt å kaste bort penger på et nytt også. Kameraet er jo ikke akkurat nytt lenger. O store Extra-trekning i kveld, gå min vei!

    Bildet kan også sees her. Domeneleverandøren min har endret url-oppsettet i galleriene, så jeg får ikke lenger linket direkte til ett bilde. Beklager!

    {minsignatur}

  • Filmtajm

    Om en halvtime setter jeg meg i bilen og setter kurs for Aladdin kino. C og jeg har hatt som tradisjon å se hver eneste Harry Potter-film på kino sammen, og i kveld er det Harry Potter og Dødstalismanene Del 1 som står på tapetet!

    Jeg er egentlig ikke noe kinomenneske. Egentlig er jeg ikke noe filmmenneske engang, men jeg liker best å se Harry Potter-filmene på kino. Så da skal vi kose oss med popcorn og godteri og bra film (håper jeg). Gleder meg!

    Bildet er lånt av Halden kino Aladdin.

    {minsignatur}

  • Nattesavn

    De siste nettene har jeg drømt om Arkas hver eneste natt. Det har vært helt absurde settinger vi har befunnet oss i, men han var akkurat lik seg selv i oppførsel, han oppførte seg altså ikke absurd.

    Bildet over er tatt på stranda ved hytta i januar 2004.

    Det er både vondt og godt å drømme om han. Vondt fordi savnet melder seg så sterkt igjen, det blir så håndfast. Det går fremdeles ikke en eneste dag uten at jeg savner han, uansett om jeg drømmer om han eller ikke, men savnet er ikke like intenst og altoppslukende som det var. Men det stiger opp igjen etter sånne netter.

    Bildet over er tatt i hagen på hytta i januar 2004.

    Det som gjør at det er godt å drømme om han, er at jeg da får en sjanse til å være nær han igjen. Ta på han, kose med han og snakke med han. Jeg forstår jo ikke det i drømmen, for i drømmen er det jo riktig at han er der, men når jeg våkner, sitter jeg igjen med den følelsen. Jeg har fått kjenne pelsen hans, jeg har fått kos og nuss av han, jeg har fått kjenne varmen fra han. Og selv om disse tingene også er med på å forsterke savnet, så kjenner jeg det også gjør godt. Da kommer den siste dagen hans litt i skyggen allikevel.

    Bildet over er tatt i april 2008.

    Jeg gleder meg til å få hund igjen, men ingen kan erstatte Arkas. Han hadde en enorm personlighet og forferdelig mange sære egenskaper som ingen hund på denne jord kan overskygge. Han var og er mammas lille engel.

    {minsignatur}

  • Jeg er her!

    Joda, jeg er her, jeg, men jeg har ikke så mye å si i dag egentlig. Timene på jobb gikk nogenlunde greit, men det var glatt å kjøre i morges, og det var glatt å kjøre hjem også. Sånn er det med snø! 🙂

    Ettermiddagen og kvelden har vært en salig blanding av middag, tv, sette seg inn i det nye profiloppsettet på FB og julekalendre på nett. Tror ikke det skal gjøres så mye mer fornuftig i dag akkurat, og det blir ikke kjempelenge til kvelden.

    Kommer sterkere tilbake i morgen!

    {minsignatur}

  • Spikermatteterapi

    Jeg sliter til tider med vond muskulatur i ryggen og skuldrene, men jeg gidder aldri å legge meg på spikermatta når jeg har lagt meg for kvelden, så i dag fant jeg ut at jeg skulle ta 15 minutter på spikermatta mens jeg så på tv. Fungerte som en drøm og smertene avtok litt, men det desidert verste med spikermatte er å komme seg opp derfra. Himmel og hav, så vondt det gjør! Det var en periode jeg brukte matta ofte, men selv det gjorde det ikke lettere å komme seg opp. Men som en på FB skrev: Man må ha det litt vondt for å ha det litt godt, så da får jeg vel bare leve med det.

    Har fått skrevet en del av julekortene i dag, men jeg gikk tom for kort gitt. Så E skal få kjøpt fler til onsdag, så satser jeg på at jeg blir ferdig i løpet av neste helg. Eller så kan jeg jo ta det på torsdags kveld, skal sitte barnevakt for snuppene til C igjen.

    Dagen i dag har ellers ikke blitt brukt til noe spesielt. Har nok en gang fått gjort en haug med småting, sånn som å gjøre ferdig innpakkingen av de gavene jeg begynte på i går, bestilt nytt årsinnlegg til Filofax’en (ja, jeg har fremdeles Filofax), skiftet på senga og ryddet ut av oppvaskmaskinen. I morgen er det noen timer på jobb igjen.

    Jo, det er en ting jeg lurer veldig på. Når noen kommenerer på mine innlegg, så svarer jeg jo alltid (med unntak av de kommentarene som er rettet mot noen andre som har kommentert tidligere). Og så lurer jeg på om dette ikke er vanlig? Ytterst få av bloggerne jeg følger svarer på kommentarene de får, og det får meg til å lure på om de i det hele tatt verdsetter kommentarene? Samtidig ber de gjerne om å få kommentarer. Er det jeg (og noen få til) som er overivrige på å gi tilbakemelding til de som kommenterer hos oss, eller er det de andre som er uhøflige, late eller rett og slett gjør det som er vanlig innen bloggverdnen? Blir veldig glad for å høre tanker rundt dette!

    God 2. advent, folkens!

    {minsignatur}

  • Vinterlandskap

    Våknet i morges til at noen har teppelagt verden. Nå skjønner ikke jeg helt vitsen med hvite tepper, men det er jo absolutt vakkert! Tittet ut av vinduet, og så to ekorn ved foringsplassen, moro! Gikk litt senere ut for å mate fuglene, og ble først møtt av ekornspor langs husveggen og opp på verandaen:

    Det var forsåvidt spor over halve gårdsplassen også, så han har tatt seg en skikkelig runde 🙂

    Fikk knapt gått 3 meter fra fuglebrettene og bort til husveggen før fuglene var på plass, de var tydeligvis sultne! Først: to kjøttmeis med rumpa til 🙂

    Så en liten blåmeis som holdt seg på bakken:

    Oppdaget også herr og fru dompap oppe i treet:

    Ser jo at jeg må ta med det andre objektivet mitt ut en dag, for man ser jo knapt at det er fugler på bildene. Men da spørs det hvor stødig jeg klarer å være… Og skal jeg bruke stativet, forsvinner jo fuglene fortere enn jeg klarer å vri på stativet, så jeg tror jaggu jeg må lese litt om hvordan andre gjør dette. For det må jo gå an å ta bedre pippippbilder!

    E var flink og gikk ut for å måke snø. Er ikke så mye som har kommet, men bedre å ta det nå enn å vente til det er 20 cm som ligger. Men å si at han liker det, ville være å lyve, og det skal man jo ikke 😉

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Hosting mens vi pynter og slapper av

    Jeg tror faktisk dette er første gang siden jeg var barn at jeg er forkjølet. Normalt får jeg influensa med feber, muskelkramper og leddsmerter, men denne gangen er det bare bittelitt feber, litt press i bihulene og tørrhoste. Og selv om jeg ikke skal påstå at jeg er i storform, så går det egentlig rimelig greit, ihvertfall så lenge jeg kan ta ting i mitt eget tempo og slappe av når jeg trenger det.

    Julepynting og andre ting som hører julen til står selvsagt på tapetet denne helgen også. Det vil si, jeg startet morgenen med å pakke inn to pakker som ikke har noe med jul å gjøre, men jeg kom ikke så langt som å sette pakkebånd på de, og det har jeg ennå ikke gjort. Får ta det mens jeg lager te i morgen tidlig tenker jeg 🙂

    Etter litt sløving foran pc’n satt vi igang med dagens julepynting. Jeg begynte med å stryke brikker og broderier, E begynte med å fjerne vanlig pynt og tørke støv. Nå, når jeg gikk rundt for å ta bilder av pynten, fant jeg ut at det egentlig ikke er så mye vi har fått på plass, men litt ble det ihvertfall. Favorittnissen min er på plass på pianoet:

    Denne nissen så jeg i et butikkvindu i hele desember for noen år siden. Jeg gikk tur med Arkas forbi den butikken nesten hver kveld, og jeg forelsket meg bare mer og mer i den. På den tiden var jeg arbeidsledig og hadde ikke råd til noe som ikke var nødvendig for å overleve, men i romjula klarte jeg bare ikke å dy meg lengre og gikk inn for å høre om prisen. Jeg regnet med at den var i flerehundrekronersklassen siden den var så fin, men til min store overraskelse kostet den ikke mer enn såvidt over hundrelappen. Så da bestemte jeg meg direkt og den fikk bli med hjem. Har ikke angret et sekund!

    Julehuset har fast plass på det ene hjørnebordet:

    Dette fikk jeg av ei venninne for noen år siden, og det bærer nå preg av å ha blitt brukt i noen år. Må som regel frem med lim hvert år, men jeg har ikke hjerte til å kaste det, det lyser så fint der det står. Nissen som gjør sitt fornødne må liksom være med, og de fire nissene på høyre side har jeg hatt siden jeg var liten.

    Julebroderiene er også på plass:

    Og så er det de to enkle men søte nissene på tv’n:

    De ser ganske så uskyldige ut, men de har en spesiell plass i hjertet til E og meg 🙂

    Når det bare er oss to her, spiser vi gjerne middag foran tv’n, og i ettermiddag fant jeg et Grey’s Anatomy-maraton på Bliss. Masse gamle episoder etter hverandre, så jeg ble liggende i sofaen og kose meg med det. Artig å se igjen de gamle episodene, spesielt de episodene som har satt seg fast i hjertet mitt. For ja, jeg er glad i Grey’s Anatomy 🙂

    I morgen burde jeg vel starte på julekortene… Det er en jobb jeg egentlig ikke er spesielt glad i, men jeg liker å sende julekort og jeg liker å få julekort, og kortene skriver ikke seg selv, så da er det bare å sette igang. Greit å få sendt de før lille julaften liksom.

    Håper dere alle har en fin lørdag!

    Bildene kan du også se her.

    {minsignatur}

    Comments Off on Hosting mens vi pynter og slapper av
  • Min jul

    Siv Anita vant jo toppkommentatorkonkurransen for november, og i premie ønsket hun seg et innlegg som svarer følgende spørsmål: Hvordan feirer dere jul? Og hvordan var deres første jul sammen? Hva spiser dere? Hvor er dere? Tradisjoner? Juleselskaper? Hva er den beste julegaven du har fått noensinne? Så da skal jeg prøve så godt jeg kan å svare på dette 🙂

    Tradisjonsmessig må jeg starte en eller annen gang før jeg ble født eller like etterpå. Mamma og pappa deltok i så mange juleselskaper hvor den tradisjonelle julematen ble servert, så de bestemte seg tidlig for å endre sin egen julemiddag til kalkun med tilbehør. Dette har resultert i at jeg ikke er spesielt glad i ribbe (men jeg elsker ribbesvor!), og julaften for meg er ikke julaften uten kalkun, poteter, rosenkål, erter, waldorffsalat og mammas nydelige saus. Jeg har prøvd jul i voksen alder med ribbe med tilbehør, og jeg fikk kalkun 2. juledag istedenfor, men det ble ikke det samme altså. Til dessert har vi riskrem med hjemmelaget jordbærsaus, og selvsagt mandel. Må alltid kjøpe to mandelgaver, for hverken mamma eller jeg er spesielt glad i marsipan, så vi får After Eight hvis vi vinner, men vinner E eller D, får de marsipangris 😉

    Tradisjon er det jo også at jeg ikke feirer jul uten mamma. Både mamma og jeg er enebarn, og det ville vært utenkelig for oss å ikke feire jul sammen. Før jeg kjøpte huset var vi hos mamma hver julaften (med noen unntak opp gjennom årene), og selv om det bare har vært oss to og Arkas, har vi absolutt hatt koselige julaftner hvor vi styrer tempo og klokka selv. Her et bilde av en lettere oppgitt Arkas fra julaften 2002:

    Det året tok jeg en del bilder av han med nisselua på, og ett av de ble brukt som julekort året etter 🙂

    Senere samme kveld kom han i det musikalske hjørnet og spilte en liten trudelutt for oss:

    Jeg skjønte ikke helt hva han spilte, men det gjorde sikkert han 😉

    Juletreet blir jo pyntet lille julaften, og selve julaften for meg består alltid av en miks av tv-titting, rydding og dekking av bord. Det blir ikke julaften uten at jeg får sett Tre nøtter til Askepott og Disneytimen. Men egentlig trenger jeg ikke å sitte og se på det, det skal liksom bare være der, ihvertfall i bakgrunnen. Så det blir gjerne til at jeg legger pakker under treet samtidig, for det gjør jeg ikke før mamma har kommet hit. Her er et bilde av treet og pakkene i 2008. Jeg vil gjerne presisere at vi kun var 3 personer her:

    Det er også nemlig en av våre tradisjoner; å ha massevis med pakker. Jeg er som en unge når det gjelder pakker, den eneste forskjellen er at jeg ikke har det travelt med å pakke opp. Vi kan godt bruke 3-4 timer på pakkene, og selv om jeg selvsagt blir glad for store og eventuelt dyre pakker, så blir jeg like glad for å få masse pakker. Hvis jeg f.eks. ønsker meg nye stekespader og slikt, så vet mamma at hun skal pakke inn en og en 😉

    2008 var også den første jula E feiret sammen med mamma og meg, og selv om han savnet ribba, så vet jeg at han forspiste seg på kalkun og han var også sjokkert over mengden med gaver. Han var ikke vant med å få masse gaver, så han var strålende fornøyd og smilte i flere dager 🙂

    I fjor var vi 4 på julaften, og det var første gang jeg har feiret sammen med et barn etter at jeg ble voksen selv. Her er fjorårets bord dekket til middag:

    Tror også D savnet ribba, men selv han som er så kresen på kylling og kalkun, var strålende fornøyd med at kjøttet ikke var tørt. Den største forskjellen med å feire med barn i huset, er utålmodigheten etter pakker når middagen er spist 🙂 Men vi fikk satt igang før han fløy helt i flint, og han var tålmodig og flink til å vente mens vi andre pakket opp. For her i huset pakker vi opp en og en gave, et fint triks for å få pakkene til å vare lengre 😉

    Etter pakkeutdelingen forsvant D opp på sitt rom, og så ble E, mamma og jeg sittende og titte på ting vi hadde fått. Det blir litt av et kaos, og slik kan det se ut:

    Pakker over alt 🙂

    Jeg pleier også alltid å spille et par-tre julesanger på pianoet i løpet av kvelden, da blir mamma veldig glad. Hvilket minner meg på at jeg må sette meg ned og øve snart 😉

    Av juleselskaper er det egentlig ingen. Jeg prøver å få ferie i romjula, og da tar vi egentlig livet helt med ro, spiser restemat og bare slapper av. Får jeg ikke ferie, blir vi ihvertfall hjemme, for da er jeg rimelig sliten når jeg kommer hjem. Vi har et vennepar som nesten hvert år inviterer oss på middag og kortspill en kveld i romjula, men det er ingen tradisjon egentlig. Veldig koselig når vi blir invitert og vi forspiser oss gjerne da også 🙂

    Det siste spørsmålet, hva som er den beste julegaven jeg har fått, sliter jeg med å gi et enslig svar på. Jeg har fått så utrolig mye fint og praktisk gjennom årene, så det er flere ting jeg må sette på delt første plass. Når jeg var barn fikk jeg et år hesten til Sindy-dukken, og det var stor stas. I voksen alder vil jeg trekke frem varmedressen, regntøy, stativ til kameraet og massevis av bøker og cd’er. Og det er sikkert mye jeg har glemt også, men som der og da var midt i blinken og som jeg bruker daglig nå, men ikke husker at jeg fikk til en eller annen jul.

    Til slutt: noen ting vi ikke gjør på julaften: vi går ikke i kirken, vi går ikke rundt juletreet, vi har ikke flagg på juletreet, vi drikker ikke akevitt og vi sitter ikke oppe til langt på natt. Men vi forspiser oss garantert 😉

    Håper dette gir et inntrykk av min (og vår) jul, spør gjerne hvis dere lurer på mer 🙂

    {minsignatur}

  • Tenn et lys

    I dag er det 1 år siden Regine Stokke tapte kampen mot kreft. Hun skrev en engasjerende, tankevekkende og følelsesladet blogg som i senere tid har blitt utgitt i bokformat, og hun har rørt sterkt ved mitt hjerte.

    I den anledning er det noen som har laget et event på Facebook om å tenne et lys for Regine i dag, og det har vi gjort. Ikke bare ett, men mange.

    Og ikke bare har vi tent lys for Regine, vi har også tent lys for alle vi savner og alle som trenger et håp. Tenn lys du også!

    {minsignatur}