Litt om det meste
-
Effektiviteten selv
I dag har vært en virkelig bra dag, og selv om jeg ikke egentlig har gjort så mye, har jeg allikevel fått gjort en del. Måka hele gårdsplassen og nesten hele innkjørselen, E tok over på de siste 3 metrene for meg. Fått brodert litt, spist en god middag, og nå i kveld var jeg oppe hos C en tur. Kjenner at jeg har energi i kroppen, og det er en vidunderlig følelse!
I morgen blir det noen timer på jobb, før jeg setter nesa hjemover for først å se etter en julegave til E og så skal jeg nedom Billington (den lokale Jerniabutikken) for å se etter ordentlig snømåke/-skuffe (stryk det som ikke passer). I dag har vi bare en liten spadelignende snøskuffe, og selv om den er god som gull, tar den lite snø om gangen, så det blir mye gåing frem og tilbake over gårdsplassen.
Til helga skal vi ha D, så vi har ikke lagt noen planer. Fortsetter dette været, så blir det vel snømåking som står på tapetet tenker jeg, kanskje jeg også skulle lage en snøengel? 🙂
Ha en god onsdagskveld, det som er igjen av den ihvertfall!
{minsignatur}Del dette på:
-
Geocaching i media
Det er alltid litt moro å se geocaching omtalt i media. Nå som vi har holdt på med geocaching en stund, er det tider hvor ihvertfall jeg tror at alle må ha hørt om det, men så går det opp for meg at størsteparten av norges befolkning ikke har det minste peiling på hva det er, og de er like blanke som jeg var for 1 år siden.
Dagbladet har i dag et oppslag om 5 stilige ting du kan bruke mobilen til, og der er faktisk geocaching nevnt som en av de. Den artikkelen tok meg videre til Mobili og deres forslag til geocaching med mobil, og derfra kom jeg videre til Mobilis innføring i geocaching. Oppslaget i ihvertfall Dagbladet bør vel føre til fler som interesserer seg for geocaching, og forhåpentligvis ikke fler som gjør hærverk.
På Twitter kom jeg over dette innlegget fra en blogg, hvor en geocacher som også jobber i et kraftselskap forteller om farene ved å legge cacher i eller på elektrisk utstyr. Viktig!
Bortsett fra bombecachen som ble behørig omtalt i media for litt siden, vet noen av dere om mer geocachingomtale?
{minsignatur}Del dette på:
-
Morgenaction
Like etter at jeg postet forrige innlegg, smalt det i et vindu. Skjønte umiddelbart at det var en fugl som hadde fløyet galt, og fant straks ut at det gjaldt verandadøra. For oppe i tørkesnorene i taket på verandaen hang det en liten sort spurv/meis av noe slag (usikker på hvilken), og han hang opp ned stakkars. Men han hang nå ihvertfall der, og det hadde den jo ikke gjort hvis den ikke var i live. Men det så ikke ut som om den hadde det spesielt godt, og da blør mitt hjerte. Vi hadde ikke mer ved igjen inne, og normalt henter vi jo mer på verandaen, men E ble sendt ut i vedboden i garasjen for å hente, for ikke å skremme den lille fuglen. Men forsvant gjorde den uansett, og hvis den ikke ligger i bunnen av verandatrappa (noe den ikke gjør, for jeg måtte selvsagt ut og sjekke nå), så klarte den seg forhåpentligvis.
Tittet så ut av stuevinduet igjen, og oppdaget årets første dompap! Her sitter den sammen med, så langt jeg kan se, 3 blåmeis:
Dompap er en utrolig vakker fugl, men den er ikke spesielt snill. Hadde mange av de på fuglebrettet når jeg bodde på hytta, og de er rett ut slemme mot de andre fuglene. Nå er det jo sånn at den sterkeste overlever, men det er litt snodig at kjøttmeis, blåmeis, pilfink og alle de andre klarer å dele matfat i fred og fordragelighet, mens dompapen skal jage bort alt rundt seg.
Jeg ble ihvertfall stående og titte, og E gjorde meg plutselig oppmerksom på at det var en dompap til i treet. Og før jeg visste ordet av det, satt det to familier dompap på bakken:
Det er utrolig stor forskjell på fargene på herr og fru dompap, men det er allikevel lett å kjenne igjen fruene, selv om de ikke er røde. Moro å ha de her ihvertfall! Og litt action på morgenen er jo aldri å forakte 😉
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}Del dette på:
-
En massemorder er identifisert
Vi mater fugler hos oss, i fler betydninger. Skulle ut på kjøkkenet for noen minutter siden og kaster som vanlig et blikk ut av vinduet mot fuglebrettene. Og nede på bakken sitter det noe som får meg til å stoppe opp. Siden jeg er litt nærsynt, så jeg ikke nøyaktig hva det var, men at det var noe større enn de vanlige fuglene var det ingen tvil om. Gikk tilbake til kontoret og hentet kikkerten, og så umiddelbart at vi snakker om en spurvehauk. Sprang tilbake til kontoret og hentet kameraet, og fikk tatt ett elendig bilde gjennom vinduet:
Så lettet den lille rakkeren, og jeg rakk å se at den hadde en liten en i klørne sine. Nå har jeg lyst til å si at jeg synes det er synd at småfuglene vi kjøper mat til blir drept i matfatet, men allikevel synes jeg det er mektig å ha rovfugler på besøk også. Men jeg kan på heder og ære si at vi ikke legger ut mat til småfuglene for å få rovfuglene hit! Det er bare en konsekvens. Men nå vet vi ihvertfall at vi har en massemorder her, og vi har identifisert han.
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Ballkrig, mann eller lykt?
Det begynte såvidt å snø i morges, og så ga det seg en stund. Men så tok det seg jaggu opp igjen, og nå i kveld har det kommet..tja..en hel centimeter kanskje? 😉
Så da er spørsmålet: ballkrig, mann eller lykt? Med ordet snø foran, selvsagt. Det gir seg egentlig selv. Det er ikke nok snø til å lage en skikkelig snømann ennå, og jeg aner heller ikke om snøen er kram, så da bortfaller alle alternativene. Men det er fint å se på da!
Dagen i dag har vært en av de sløveste på lenge, har ikke gjort noe å skrive hjem om i det hele tatt. Så da vil jeg bare ønske dere en fin kveld og en god natt, så kommer vi alle sterkere tilbake i morgen 🙂
Bildet kan sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Totalt mislykket
Det snør her i dag. Litt snø for et par timer siden, men fnuggene var så bittesmå at selv om det kom mange av de, forsvant de med en gang de traff bakken. Så begynte det å snø for litt siden igjen. Nok en gang bittesmå fnugg, og jeg tenkte at dette må jeg jo ta bilde av. Så jeg startet med et bilde utover jordet, men det ble jo totalt mislykket:
Ser jo ikke et eneste fnugg her!
Så tenkte jeg at å få en skikkelig mørk bakgrunn måtte gjøre susen, og garasjedøra er mørk. Her er resultatet:
Men totalt mislykket det også. Med litt fantasi kan du kanskje si at det ligger litt snø i hjulsporene… Så her får jeg bare vente og se om fnuggene blir større utover dagen eller om noe blir liggende, så skal jeg vel dokumentere snø jeg vel 😉
For en gangs skyld har jeg ikke lagt bildene i galleriet, så dere får klikke på de istedenfor hvis dere vil se de større.
{minsignatur}Del dette på:
-
Julebord – not my cup of tea
Jeg har nå jobbet i den samme bedriften i 10 år, og det store samtaleemnet på jobb denne uka er det forestående julebordet. Jentene skravler om hva de skal ha på seg, hvor de skal finne den perfekte kjolen og at de må oppdatere sminkepungen. Gutta snakker om hvor tidlig de skal begynne å vorse. Jeg holder kjeft og gleder meg egentlig til det hele er over. For jeg har aldri vært noe julebordmenneske. Det har sikkert en sammenheng med at jeg ikke drikker og at jeg trives best i mindre og mer edru forsamlinger. Ikke misforstå, jeg har ingenting imot at folk tar seg en fest, men det er ikke dermed sagt at jeg liker å befinne meg midt blant de.
De første julebordene jeg var med på, var to avdelingsjulebord i henholdsvis 2003 og 2004. De var faktisk veldig koselige begge to, for da var vi færre mennesker og alle var samlet på ett sted hele kvelden. Noen forsvant selvsagt til by’n utover kvelden, men vi som var i lokalene hadde det veldig trivelig.
I 2004 dristet jeg meg til å være med på det første julebordet for hele bedriften. På den tiden var vi delt i to, noen av oss jobbet i Halden, de andre på Rolvsøy. Og når alle sammen samles til julebord på et hotell, ja da sier det seg selv at det ble kaos. Tonnevis med overfulle mennesker ravet rundt og mange dukket ikke opp i festlokalet engang, de satt samlet på leide hotellrom og drakk. Var egentlig rimelig fornøyd når jeg kunne sette meg i bilen og kjøre hjem.
En eller annen gang mellom 2004 og 2007 fant ledelsen ut at de skulle dele oss opp i hvert vårt julebord, ett for Haldengjengen og ett for Rolvsøygjengen, så i 2007 dukket jeg opp på julebord igjen. Litt mer overkommelig denne gangen siden vi var vesentlig færre mennesker, og da var teamet jeg jobbet på blitt en sammensveiset gjeng som holdt sammen hele kvelden. Jeg husker det snødde veldig akkurat den lørdagen, så jeg brukte en evighet på å komme meg både til og fra festen.
Siste julebord jeg var på var i 2008, som også var et Halden-julebord. Da hadde jeg blitt sammen min kjære og vi dro begge to, men E var ordentlig dårlig den kvelden, så vi spiste, var sosiale i en times tid, og så dro vi hjem.
Hvis jeg ikke husker helt feil, ble julebordet i fjor et fellesjulebord igjen, og nå blir jo Halden-gjengen flyttet til Rolvsøy, så da blir det fellesjulebord heretter også. Og det er grunn nok for meg til å holde meg hjemme. Og det er ikke fordi jeg ikke har noe å ha på meg, for det har jeg. Og det er heller ikke fordi jeg ikke liker de jeg jobber sammen med, for det gjør jeg, ihvertfall for det meste. Men jeg har nå blitt så “gammel og satt” at jeg faktisk synes det er mye mer trivelig å kose meg hjemme, slippe styret med å sjekke at antrekk er helt og pent og rent, oppdatere sminkepungen, kjøre en time hver vei og komme seg i seng altfor sent. Nei, julebord er ikke my cup of tea. Men kos dere, alle dere som skal på julebord, la det bli en aften som de fulle helst vil glemme, de overfulle ikke husker og de edrue husker alt av og kan mobbe alle andre neste uke! 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Sofaen er min venn
Dette ble en hektisk dag… Startet med 5 timer jobb, som egentlig gikk nogenlunde greit. Sykemeldingen er forlenget med 3 uker til, så det gjelder å porsjonere ut riktig antall timer.
Om fredag ringte jeg Nav for å etterlyse sykepenger for september. De ba meg til slutt be jobben fakse noen papirer, noe de gjorde, så jeg ringte tilbake til Nav i dag for å høre om alt var ok nå, noe det ikke var, de manglet innleveringen fra meg for den perioden. Da sa jeg at jeg uansett skulle oppom legen i dag, så jeg kunne be om kopi, men det var ikke nødvendig ifølge damen på kundeservice, jeg kunne bare stikke nedom mitt lokale Nav-kontor og fylle ut noe der. Så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og stakk nedom Nav når jeg kom fra jobb, og får der beskjed om å be legen om kopi… Da kjente jeg at jeg ikke hadde lyst til å være høflig lenger, så jeg fortalte hva damen på kundeservice hadde sagt, og da fikk jeg et ark å fylle ut. Så får vi bare vente og se om det dukker opp noe penger snart.
Fikk levert navnetavlebroderiet til innramming også. Ville ha så lik ramme som mulig som storesøsteren har på sitt broderi, bare i blått til den lille gutten, men dessverre var den blåfargen totalt feil for broderiet, så jeg måtte gå for en litt annen type ramme. Håper det blir bra allikevel.
Så må jeg bare krype til korset og tilstå…jeg bruker fremdeles Filofax. Ja, sånn skinnperm med ark i som man kan skrive på med penn eller blyant. Og ja, jeg vet jeg stiller meg åpen for mobbing nå, siden jeg ikke har digitalisert meg. Men det er noe med å skrive ned ting for hånd istedenfor bare å taste. Uansett… Nå er det snart et årsskifte igjen, så jeg stakk innom den eneste bokhandleren som tidligere år har hatt innlegg til Filofax, men nei, nå hadde ikke de det heller. Så da må jeg ta en stor beslutning. Enten må jeg tillate innlegg fra A-plan i min Filofax, eller så må jeg droppe hele kalenderen i Filofax’en. Kjenner jeg ikke er helt klar for noen av delene, så jeg tror jeg skal ta en titt på nett, og finner jeg ikke innlegg der på norsk, så overlever jeg engelsk også.
Kom meg så hjem like før kl. 15, og innen en time var middag servert. Så tok min kjære bilen og forsvant til mørkedemo på kjøreskolen, siste steg for å få permanent sertifikat. Da han forsvant kjente jeg at jeg var så trøtt at jeg slet med å holde øynene oppe, så jeg endte en periode med å omtrent springe mellom pc og tv for å holde meg våken, men måtte til slutt kapitulere og sov en liten halvtime på den gode sofaen. Nå er jeg våken igjen og klar for mer tid med min venn sofaen, siden det er Jakten på kjærligheten i kveld.
Håper dere har en fin mandag, ihvertfall så fin som en mandag kan være 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Min dag og nok et middagstips
Planen i dag var jo å dra på cachetur til Skårefjell, men min kjære har hatt hodepine (migrene?) på andre dagen, så turen ble skrinlagt. Så jeg har puslet litt hjemme med diverse småting mens min kjære har fått tiden til å gå ved å se dårlige tv-program og en film.
Jeg fikk unnagjort det største irritasjonsmomentet på formiddagen i dag, nemlig å stryke navnetavlebroderiet. Jeg hater å stryke, men så lenge det er snakk om broderier, duker og gardiner, klarer jeg meg ganske bra. Skjorter derimot; nei takk. Men problemet mitt er at dampstrykejernet mitt lekker. Det kommer ikke bare noen dråper vann ut av dysene under strykejernet, det kommer til tider en hel liten bekk. Og det gjør som regel at det jeg stryker får flekker. Og da er jeg jo tilbake til utgangspunktet med å måtte vaske igjen. Fikk nytt strykejern av mamma i fjor siden jeg klagde sånn på det forrige, men det hjalp jo ingenting med det nye heller, det er nesten værre. Så da får jeg heretter bare la være å fylle på vann, så får damp være damp.
I dag har vi også testet ut en ny middag, nemlig Ostefylt kyllingbryst, og her er oppskrift for 2:
4 poteter2 kyllingfilet
2 ss kremost hvitløk
salt og sitronpepper
1 rød paprika i strimler
1 squash i strimler
1/2 purre i skiver
1 løk, gjerne rødløk, finsnittet
salt og pepper
friske eller tørkede urter
smør til steking
Vask og kok poteter. Del kyllingfiletene nesten gjennom – på langs med bordplaten – slik at de kan brettes ut. Fyll dem med ost og ha på krydder. Stek filetene på middels varme slik at de får en brun overflate. La de ettersteke på svak varme til de er gjennomstekte. La grønnsakene frese på middels varme i 5-10 min i litt smør. Krydre grønnsakene. Server kyllingfiltetene på en seng av potetskiver og grønnsaker.
Vi endte opp med kremost krydder, da de ikke hadde kremost hvitløk i butikken. Nå vet jeg derfor ikke hvordan det smaker med hvitløk, men krydder var ikke et kjempevalg. Helt greit, men skal prøves med noe annet neste gang. Vi droppet sitronpepperet og vi hadde gul løk istedenfor rød løk. I tillegg hadde vi ikke noe friske eller tørkede urter. Men til tross for disse endringene i oppskriften, var dette absolutt godt, og en sånn grønnsaksblanding som i denne er aldri feil. Det som antagelig er litt feil, er alt smøret vi bruker i stekepanna for å gi litt ekstra smak 😉 Vel bekomme!
Nå skal resten av kvelden vies til tv-titting, dessverre så lenge at det blir vanskelig å stå opp i morgen. Men det er jo mitt valg å sitte oppe litt ekstra sent, så jeg får skylde meg selv 🙂
Kos dere, folkens!
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Ikke ensfarget
Selv om november er en høstmåned, er det lett å si at vinteren har kommet. Ikke har vi snø ennå, men frosten biter seg fast om natta og til langt utpå dagen. Sola kjemper for å ta tak, selv om den er der nesten hver eneste dag.
Vinteren har en tendens til å bli kalt ensfarget. Men jeg er ikke enig i det, se bare på utsikten vår nå i morges:
Jeg ser gult, orange, grønt, grågrønt, hvitt, sort og grøtt. Jeg tror også jeg kan se et lite snev av blått. Og selv om den nederste delen av bildet gjør at jeg fryser, så synes jeg den øverste delen bringer håp om en fin og varm høstdag som kan brukes til så mangt.
Ønsker dere en vakker søndag!
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
