Litt om det meste
-
En massemorder er identifisert
Vi mater fugler hos oss, i fler betydninger. Skulle ut på kjøkkenet for noen minutter siden og kaster som vanlig et blikk ut av vinduet mot fuglebrettene. Og nede på bakken sitter det noe som får meg til å stoppe opp. Siden jeg er litt nærsynt, så jeg ikke nøyaktig hva det var, men at det var noe større enn de vanlige fuglene var det ingen tvil om. Gikk tilbake til kontoret og hentet kikkerten, og så umiddelbart at vi snakker om en spurvehauk. Sprang tilbake til kontoret og hentet kameraet, og fikk tatt ett elendig bilde gjennom vinduet:
Så lettet den lille rakkeren, og jeg rakk å se at den hadde en liten en i klørne sine. Nå har jeg lyst til å si at jeg synes det er synd at småfuglene vi kjøper mat til blir drept i matfatet, men allikevel synes jeg det er mektig å ha rovfugler på besøk også. Men jeg kan på heder og ære si at vi ikke legger ut mat til småfuglene for å få rovfuglene hit! Det er bare en konsekvens. Men nå vet vi ihvertfall at vi har en massemorder her, og vi har identifisert han.
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Ballkrig, mann eller lykt?
Det begynte såvidt å snø i morges, og så ga det seg en stund. Men så tok det seg jaggu opp igjen, og nå i kveld har det kommet..tja..en hel centimeter kanskje? 😉
Så da er spørsmålet: ballkrig, mann eller lykt? Med ordet snø foran, selvsagt. Det gir seg egentlig selv. Det er ikke nok snø til å lage en skikkelig snømann ennå, og jeg aner heller ikke om snøen er kram, så da bortfaller alle alternativene. Men det er fint å se på da!
Dagen i dag har vært en av de sløveste på lenge, har ikke gjort noe å skrive hjem om i det hele tatt. Så da vil jeg bare ønske dere en fin kveld og en god natt, så kommer vi alle sterkere tilbake i morgen 🙂
Bildet kan sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Totalt mislykket
Det snør her i dag. Litt snø for et par timer siden, men fnuggene var så bittesmå at selv om det kom mange av de, forsvant de med en gang de traff bakken. Så begynte det å snø for litt siden igjen. Nok en gang bittesmå fnugg, og jeg tenkte at dette må jeg jo ta bilde av. Så jeg startet med et bilde utover jordet, men det ble jo totalt mislykket:
Ser jo ikke et eneste fnugg her!
Så tenkte jeg at å få en skikkelig mørk bakgrunn måtte gjøre susen, og garasjedøra er mørk. Her er resultatet:
Men totalt mislykket det også. Med litt fantasi kan du kanskje si at det ligger litt snø i hjulsporene… Så her får jeg bare vente og se om fnuggene blir større utover dagen eller om noe blir liggende, så skal jeg vel dokumentere snø jeg vel 😉
For en gangs skyld har jeg ikke lagt bildene i galleriet, så dere får klikke på de istedenfor hvis dere vil se de større.
{minsignatur}Del dette på:
-
Julebord – not my cup of tea
Jeg har nå jobbet i den samme bedriften i 10 år, og det store samtaleemnet på jobb denne uka er det forestående julebordet. Jentene skravler om hva de skal ha på seg, hvor de skal finne den perfekte kjolen og at de må oppdatere sminkepungen. Gutta snakker om hvor tidlig de skal begynne å vorse. Jeg holder kjeft og gleder meg egentlig til det hele er over. For jeg har aldri vært noe julebordmenneske. Det har sikkert en sammenheng med at jeg ikke drikker og at jeg trives best i mindre og mer edru forsamlinger. Ikke misforstå, jeg har ingenting imot at folk tar seg en fest, men det er ikke dermed sagt at jeg liker å befinne meg midt blant de.
De første julebordene jeg var med på, var to avdelingsjulebord i henholdsvis 2003 og 2004. De var faktisk veldig koselige begge to, for da var vi færre mennesker og alle var samlet på ett sted hele kvelden. Noen forsvant selvsagt til by’n utover kvelden, men vi som var i lokalene hadde det veldig trivelig.
I 2004 dristet jeg meg til å være med på det første julebordet for hele bedriften. På den tiden var vi delt i to, noen av oss jobbet i Halden, de andre på Rolvsøy. Og når alle sammen samles til julebord på et hotell, ja da sier det seg selv at det ble kaos. Tonnevis med overfulle mennesker ravet rundt og mange dukket ikke opp i festlokalet engang, de satt samlet på leide hotellrom og drakk. Var egentlig rimelig fornøyd når jeg kunne sette meg i bilen og kjøre hjem.
En eller annen gang mellom 2004 og 2007 fant ledelsen ut at de skulle dele oss opp i hvert vårt julebord, ett for Haldengjengen og ett for Rolvsøygjengen, så i 2007 dukket jeg opp på julebord igjen. Litt mer overkommelig denne gangen siden vi var vesentlig færre mennesker, og da var teamet jeg jobbet på blitt en sammensveiset gjeng som holdt sammen hele kvelden. Jeg husker det snødde veldig akkurat den lørdagen, så jeg brukte en evighet på å komme meg både til og fra festen.
Siste julebord jeg var på var i 2008, som også var et Halden-julebord. Da hadde jeg blitt sammen min kjære og vi dro begge to, men E var ordentlig dårlig den kvelden, så vi spiste, var sosiale i en times tid, og så dro vi hjem.
Hvis jeg ikke husker helt feil, ble julebordet i fjor et fellesjulebord igjen, og nå blir jo Halden-gjengen flyttet til Rolvsøy, så da blir det fellesjulebord heretter også. Og det er grunn nok for meg til å holde meg hjemme. Og det er ikke fordi jeg ikke har noe å ha på meg, for det har jeg. Og det er heller ikke fordi jeg ikke liker de jeg jobber sammen med, for det gjør jeg, ihvertfall for det meste. Men jeg har nå blitt så “gammel og satt” at jeg faktisk synes det er mye mer trivelig å kose meg hjemme, slippe styret med å sjekke at antrekk er helt og pent og rent, oppdatere sminkepungen, kjøre en time hver vei og komme seg i seng altfor sent. Nei, julebord er ikke my cup of tea. Men kos dere, alle dere som skal på julebord, la det bli en aften som de fulle helst vil glemme, de overfulle ikke husker og de edrue husker alt av og kan mobbe alle andre neste uke! 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Sofaen er min venn
Dette ble en hektisk dag… Startet med 5 timer jobb, som egentlig gikk nogenlunde greit. Sykemeldingen er forlenget med 3 uker til, så det gjelder å porsjonere ut riktig antall timer.
Om fredag ringte jeg Nav for å etterlyse sykepenger for september. De ba meg til slutt be jobben fakse noen papirer, noe de gjorde, så jeg ringte tilbake til Nav i dag for å høre om alt var ok nå, noe det ikke var, de manglet innleveringen fra meg for den perioden. Da sa jeg at jeg uansett skulle oppom legen i dag, så jeg kunne be om kopi, men det var ikke nødvendig ifølge damen på kundeservice, jeg kunne bare stikke nedom mitt lokale Nav-kontor og fylle ut noe der. Så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og stakk nedom Nav når jeg kom fra jobb, og får der beskjed om å be legen om kopi… Da kjente jeg at jeg ikke hadde lyst til å være høflig lenger, så jeg fortalte hva damen på kundeservice hadde sagt, og da fikk jeg et ark å fylle ut. Så får vi bare vente og se om det dukker opp noe penger snart.
Fikk levert navnetavlebroderiet til innramming også. Ville ha så lik ramme som mulig som storesøsteren har på sitt broderi, bare i blått til den lille gutten, men dessverre var den blåfargen totalt feil for broderiet, så jeg måtte gå for en litt annen type ramme. Håper det blir bra allikevel.
Så må jeg bare krype til korset og tilstå…jeg bruker fremdeles Filofax. Ja, sånn skinnperm med ark i som man kan skrive på med penn eller blyant. Og ja, jeg vet jeg stiller meg åpen for mobbing nå, siden jeg ikke har digitalisert meg. Men det er noe med å skrive ned ting for hånd istedenfor bare å taste. Uansett… Nå er det snart et årsskifte igjen, så jeg stakk innom den eneste bokhandleren som tidligere år har hatt innlegg til Filofax, men nei, nå hadde ikke de det heller. Så da må jeg ta en stor beslutning. Enten må jeg tillate innlegg fra A-plan i min Filofax, eller så må jeg droppe hele kalenderen i Filofax’en. Kjenner jeg ikke er helt klar for noen av delene, så jeg tror jeg skal ta en titt på nett, og finner jeg ikke innlegg der på norsk, så overlever jeg engelsk også.
Kom meg så hjem like før kl. 15, og innen en time var middag servert. Så tok min kjære bilen og forsvant til mørkedemo på kjøreskolen, siste steg for å få permanent sertifikat. Da han forsvant kjente jeg at jeg var så trøtt at jeg slet med å holde øynene oppe, så jeg endte en periode med å omtrent springe mellom pc og tv for å holde meg våken, men måtte til slutt kapitulere og sov en liten halvtime på den gode sofaen. Nå er jeg våken igjen og klar for mer tid med min venn sofaen, siden det er Jakten på kjærligheten i kveld.
Håper dere har en fin mandag, ihvertfall så fin som en mandag kan være 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Min dag og nok et middagstips
Planen i dag var jo å dra på cachetur til Skårefjell, men min kjære har hatt hodepine (migrene?) på andre dagen, så turen ble skrinlagt. Så jeg har puslet litt hjemme med diverse småting mens min kjære har fått tiden til å gå ved å se dårlige tv-program og en film.
Jeg fikk unnagjort det største irritasjonsmomentet på formiddagen i dag, nemlig å stryke navnetavlebroderiet. Jeg hater å stryke, men så lenge det er snakk om broderier, duker og gardiner, klarer jeg meg ganske bra. Skjorter derimot; nei takk. Men problemet mitt er at dampstrykejernet mitt lekker. Det kommer ikke bare noen dråper vann ut av dysene under strykejernet, det kommer til tider en hel liten bekk. Og det gjør som regel at det jeg stryker får flekker. Og da er jeg jo tilbake til utgangspunktet med å måtte vaske igjen. Fikk nytt strykejern av mamma i fjor siden jeg klagde sånn på det forrige, men det hjalp jo ingenting med det nye heller, det er nesten værre. Så da får jeg heretter bare la være å fylle på vann, så får damp være damp.
I dag har vi også testet ut en ny middag, nemlig Ostefylt kyllingbryst, og her er oppskrift for 2:
4 poteter2 kyllingfilet
2 ss kremost hvitløk
salt og sitronpepper
1 rød paprika i strimler
1 squash i strimler
1/2 purre i skiver
1 løk, gjerne rødløk, finsnittet
salt og pepper
friske eller tørkede urter
smør til steking
Vask og kok poteter. Del kyllingfiletene nesten gjennom – på langs med bordplaten – slik at de kan brettes ut. Fyll dem med ost og ha på krydder. Stek filetene på middels varme slik at de får en brun overflate. La de ettersteke på svak varme til de er gjennomstekte. La grønnsakene frese på middels varme i 5-10 min i litt smør. Krydre grønnsakene. Server kyllingfiltetene på en seng av potetskiver og grønnsaker.
Vi endte opp med kremost krydder, da de ikke hadde kremost hvitløk i butikken. Nå vet jeg derfor ikke hvordan det smaker med hvitløk, men krydder var ikke et kjempevalg. Helt greit, men skal prøves med noe annet neste gang. Vi droppet sitronpepperet og vi hadde gul løk istedenfor rød løk. I tillegg hadde vi ikke noe friske eller tørkede urter. Men til tross for disse endringene i oppskriften, var dette absolutt godt, og en sånn grønnsaksblanding som i denne er aldri feil. Det som antagelig er litt feil, er alt smøret vi bruker i stekepanna for å gi litt ekstra smak 😉 Vel bekomme!
Nå skal resten av kvelden vies til tv-titting, dessverre så lenge at det blir vanskelig å stå opp i morgen. Men det er jo mitt valg å sitte oppe litt ekstra sent, så jeg får skylde meg selv 🙂
Kos dere, folkens!
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Ikke ensfarget
Selv om november er en høstmåned, er det lett å si at vinteren har kommet. Ikke har vi snø ennå, men frosten biter seg fast om natta og til langt utpå dagen. Sola kjemper for å ta tak, selv om den er der nesten hver eneste dag.
Vinteren har en tendens til å bli kalt ensfarget. Men jeg er ikke enig i det, se bare på utsikten vår nå i morges:
Jeg ser gult, orange, grønt, grågrønt, hvitt, sort og grøtt. Jeg tror også jeg kan se et lite snev av blått. Og selv om den nederste delen av bildet gjør at jeg fryser, så synes jeg den øverste delen bringer håp om en fin og varm høstdag som kan brukes til så mangt.
Ønsker dere en vakker søndag!
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Middagstips
For å unngå matleihet og at E skal bli lei av å lage mat, så prøver vi å finne på noe nytt med ujevne mellomrom. I dag ble en sånn dag, og her får du oppskriften på Forundringsform med pølser, 4 porsjoner:
500 gr falukorv eller annen pølse1 bunt gressløk
1 ss smør
1 ss tomatpuré
1/2 boks hakkede tomater
2 dl matfløte
salt og pepper
Potetmos:800 gr poteter
2 ss smør
1-2 dl melk
2 eggeplommer
salt og pepper
Kok potetene og damp dem godt. Mos dem og spe med smør og melk. Rør i eggeplommer og smak til med salt og pepper. Skjær pølsene i skiver og fres dem i litt smør. Tilsett tomatpuré, tomater og fløte. Kok opp og smak til med salt og pepper. Legg pølseblandingen i en smurt ildfast form. Klipp gressløk over. Sprøyt potetmosen på toppen og gratiner retten ved 225 grader i ca 15 minutter dersom alle ingrediensene er varme. Litt lengre dersom det hele settes kaldt inn i ovnen.
Tips: Her kan vi legge kokte grønnsaker oppe på pølsene og bruke to poser potetmos istedenfor å koke poteter og lage stappen selv.
Dette ble veldig godt! Det var enkelt ifølge kokken, selv potetmosen var kjapp å lage. Og hele retten var veldig mektig. Jeg kunne godt tenkt meg noe ved siden av eller eventuelt prøve tipset med kokte grønnsaker i også, men absolutt noe som fristet til gjentakelse. Vel bekomme!
Bildet kan du også se her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Rydding ute og minioppussing inne
Klematisen på begge sider av ytterdøra dør jo når frosten kommer, så da er det bare å få klippet den ca 30 cm over bakken og fjerne alt over det. Siden den har mengder med tråder å klatre i, er dette et prosjekt som ikke er gjort på en-to-tre. Men i dag gjorde vi jobben, og det er nå veldig tomt rundt inngangsdøra:
Så nå er det bare å vente på sommeren, slik at klematisen kan vokse et par meter igjen 🙂
Når jeg kjøpte huset, ble listene i yttergangen av ukjent grunn tatt bort. Jeg hadde ikke råd til å pusse opp gangen da, men siden listene havnet på søpla, har det blitt til at det ser uferdig ut der. Jeg har fremdeles ikke råd til å kjøpe maling, men for rundt 3 år siden kjøpte jeg nye knaggrekker i smijern som skulle opp dit. Synes stumtjeneren tok for mye plass, og jeg har gledet meg til å skulle male og få opp knaggene. Nå ser jeg at det kan drøye lenge før det blir malt der, så i morges foreslo jeg for E at vi skulle få opp knaggene allikevel, og som tenkt, så gjort.
Her er et før-bilde, inklusive stumtjeneren:
Gangen er forholdsvis liten, og siden døra til toalettet er der, gjelder det å ikke gå rundt i gangen med våte sko på beina, for da blir sokkene våte når vi må på toalettet. Og nettopp på grunn av at gangen er så liten, har det vist seg å være et problem. Så jo mer gulvplass vi kan frigi, jo bedre. Sånn som det var, tok stumtjeneren mye gulvplass, og sko og støvler som ikke fikk plass i skohylla måtte settes nærmere toalettdøra.
Men jeg fikk ihvertfall tømt gangen, og da ble det mye plass da! 😉
Men veldig upraktisk å ikke kunne henge opp jakker og slikt, så da var det bare å planlegge hvor knaggene skulle henges opp. Etter litt grubling og puslespillegging, ble det slik:
Og når kaoset var satt tilbake på plass, ble det slik:
Den enslige knaggen på veggen til venstre er tenkt til D. De to knaggene på veggen til høyre er til fellesting, slik som refleksvester, hodelykter og forhåpentligvis kobbel og langline og slikt den dagen det kommer en hund i huset igjen. Det som ble veldig bra var at vi fikk frigjort en del gulvplass til venstre, slik at støvler og høye støvletter kan stå der istedenfor å trenge seg bortover mot toalettdøra. Siste steg til å få dette til å bli en koselig gang er å male (grått), få opp lister (hvite) og få en liten smijernsstol eller lignende på høyre side av utgangsdøra, under et smijernsspeil som henger der. Gulvet i gangen ble lagt like etter at jeg kjøpte, fikk klikklaminat gratis og har nok av det til å bytte gulv på toalettet også.
Alle bildene kan du se i større versjoner her.
{minsignatur}Del dette på:
-
En rettelse og et juletreteppe
Først må jeg bare rette på meg selv. I går, når jeg skrev at vi muligens skulle ut og finne en cache i helgen, så skrev jeg Linnekleppen. Ja, jeg har hørt om Linnekleppen, og for alt jeg vet ligger det helt sikkert en cache der, men det var jo absolutt ikke Linnekleppen jeg mente, det var Skårefjell. Aner ikke hvorfor Linnekleppen ramlet ned i hodet mitt i går, for hvis vi først skal dit og finne cache, så blir det fler cacher samtidig. Men, bare for å gjenta det så det ikke er noen som tviler: hvis vi skal ut og finne cache i helgen og vi skal ta en ordentlig gåtur, så blir det Linne…nei!!! Skårefjell! 🙂
For mange år siden kom jeg over et juletreteppe i en broderibrosjyre som jeg bare falt totalt for. Men prisen var altfor høy for meg, hvis jeg ikke husker feil kostet det rundt 800,-. Og til den prisen synes jeg faktisk at det kunne være ferdig brodert… Men jeg slo fra meg hele teppet, for så mye penger bruker jeg ikke på et broderi.
For tre år siden fikk jeg den lyse ideen at jeg jo kunne titte på Ebay etter det samme broderiet, kanskje det fantes der til litt mer overkommelig pris? Og jaggu, det gjorde det! Med hjertet i halsen gjorde jeg min første bestilling noensinne på Ebay, og en uke etterpå lå pakken i postkassa mi, til under halvparten av prisen totalt.
Så i august 2007 startet jeg å brodere på dette:
Det er altså så vakkert og så utrolig typisk meg. Men det store problemet med broderiet, og årsaken til at jeg ennå ikke er ferdig med det, er mønsteret. Dimensions er kjent for å ha vakre motiver, men også for å ha vanskelige mønster, og her er beviset på det:
Som dere ser er dette bare en bitteliten bit av broderiet, hvert symbol er altså så utrolig lite og det er vanvittig mange farger å holde styr på, så jeg har en mistanke om at jeg kommer til å pådra meg magesår av dette før jeg er ferdig.
En positiv ting er at broderiet er som skapt for å holde meg varm på vinteren:
Har ikke noe annet sted å gjøre av alt stoffet enn å pakke det rundt meg 😉
Og etter tre år med brodering on and off, ser det slik ut:
Her er det korssting med både 2 og 3 tråder, det skal være halve korssting, det skal være kontursting, det skal være tråder som ligger oppe på broderiet og det skal være dusk. Så selv om det ser ut som jeg har kommet langt, så er det himla mye igjen. Jeg er bare glad for at broderiet bare skal være på én side 🙂
Alle bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}Del dette på:
