Litt om det meste

  • Vi gir opp

    Nå var det bare å innse at det er kaldt og at vi må fyre…



    Det er nok ikke mange kubbene som skal til for å få en grei temperatur her, men det er litt nedtur allikevel da, sommeren er jo absolutt over når man må kjøre igang ovnen.

    Men jeg skal ikke legge skjul på at det både høres og ser koselig ut med flammer:



    Knitrer fint, lukter godt!

    Bildene kan også sees i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Karolina og Mats’ bryllup

    Av en eller annen grunn fikk jeg det travelt når jeg dro avgårde til kirken, så jeg la igjen presangen hjemme. Dårlig hukommelse og stress er ingen god kombinasjon. Men jeg kom i god tid og fikk tittet litt rundt mens jeg ventet. Skee kirke badet i nydelig høstsol:



    Det var første gang jeg var inne i denne kirken, og den er absolutt vakker! Se bare på takmaleriet:



    Og vinduene laget en spesiell stemning:



    Jeg er glad i å komme med utbroderinger når jeg forteller om ting, og i dag er intet unntak 😉 Bær over med meg eller hopp til neste bilde 😉 For en tid siden laget jeg en gruppe for Nordens Ark på Facebook, bare for moro skyld og for å prøve å gjøre fler oppmerksom på parken. Etter en stund blir jeg kontaktet av noen som er mer aktiv i parken enn hva jeg er, og jeg sørget derfor for at han fikk samme rettigheter som meg i gruppa. Denne mannen var fotograf for brudeparet i dag, så jeg fikk slått av en prat med han, utrolig koselig! Så liten kan altså verden være 🙂

    Tilbake til bryllupet 🙂 Klokkene kimte og organisten satt igang med sitt, og der kom brudeparet:



    De hadde allerede tatt bryllupsbildene, slik at de kunne dra rett til selskapet etter kirken.

    Det var en vakker vielse med mange pene ord og litt anderledes enn hva vi er vant med fra Norge. Her har de allerede sagt ja til hverandre, og så holder de begge to i begge ringene mens de avgir løftene til hverandre:



    Jeg så heller ikke noe til forlovere på den måten vi har forlovere i Norge. De hadde to salmer som alle var med på å synge, og så hadde de en solosang:



    Og så var vielsen over og de spankulerer ut i verden som mann og kone:



    I Norge ville jo paret gått ut på kirketrappen for å ta imot gratulasjoner, men her går de til side slik at gjestene går ut. Etter noen minutter kommer så brudeparet ut, og da ble det kastet ris til den store gullmedaljen. Karolina tømte faktisk buketten sin for ris et par ganger 🙂



    Så ble det masse gratulasjoner før de gikk mot bilen som skulle frakte de til selskapet. Fikk slått av en liten prat med bruden, pluss at kameraet aldri ble slått av:



    En vakker brud i en enkel kjole som kledde henne perfekt!

    Her har den lille familien kommet seg i baksetet på en skikkelig rånebil 🙂



    Og avsted bærer det med sirener og tomme ølbokser:



    En vakker vielse i et vakkert høstvær. Selvsagt felte jeg noen tårer, og årsaken til en del uklare bilder er at jeg blir så rørt at jeg ikke klarer å holde kameraet stille. Dessverre. Og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg tenkte mye på at dette antagelig er den siste vielsen jeg ser før jeg står midt oppe i min egen vielse. Det var nok med på å påvirke følelsesspekteret litt det ja 😉

    Gratulerer til det vakre paret, ønsker dere alt godt for fremtiden!

    Bildene kan også sees i denne mappen.

    {minsignatur}

  • En hage med overraskelse

    Gikk ut i ste for å ta en runde i hagen som vanlig, må jo ha litt oversikt over hva som skjer og ikke minst sjekke hvordan det står til etter et par-tre virkelig kalde netter. Må ut i skogen snarest mulig og hente granbar til rosene nå. Uansett…slik ser det ut ved inngangsdøra nå:



    Både klematis, roser og de hvite blåklokkene er i full blomst fremdeles!

    Kom knapt på utsiden av døra og fikk tatt bildet over før overraskelsen var der, et langt mjau for å si ifra at her er jeg:



    Etter å ha kost masse med den vakre skapningen, gikk jeg videre ned i hagen, og til min store overraskelse blomstrer fremdeles årets nye rose, den røde:



    Den gule rosen den står sammen med har fremdeles knupper, men jeg tror det er å håpe på for mye at de skal blomstre før frosten tar de. Men villvinen like ved er vakker nå på høsten:



    Mens jeg holdt på i den delen av hagen, var det stadig en som påminte meg om at han var i nærheten, så jeg fikk til slutt lokket han ned til meg. Og som vanlig skulle han vise hvor flink han er til å rulle rundt, denne gangen skulle han rulle ut av bildet 🙂



    Han er ordentlig vakker, og det er tydelig at han bor ett eller annet sted, for han er ikke tynn og stort sett er han fin i pelsen og uten flått. I dag hadde han to eller tre flått som jeg så, men innen han kommer neste gang er nok de borte. Fikk uansett tatt et par bilder til av han der han koste seg i gresset:





    Og når jeg kom meg inn, hørte jeg verdens mest såre mjauing på utsiden. Hadde det vært min egen katt, hadde jeg ikke brydd meg så mye, men hjertet mitt brister når jeg ikke kan ta med denne skjønningen inn.

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

    Comments Off on En hage med overraskelse
  • Frysepinne

    Jeg har egentlig aldri hatt noen problemer med kulda. Selvsagt synes jeg det er kaldt når gradestokken viser 10 blå eller lavere, men det har vært helt greit, jeg har kledd på meg og innfunnet meg med situasjonen. Men…som den røykeren jeg er, så har jeg alltid frosset på hendene og føttene. Husker mamma og jeg var hos legen for dette for evigheter siden, og siden mamma var med meg, var jeg garantert under 18 år, og han bare tittet på meg, smilte og sa noe sånt som at røyken kunne være årsak til mye. Jaja, da får jeg bare leve med det. Eller slutte å røyke, jeg vet det.

    Men de siste par-tre årene har jeg begynt å bli en ordentlig frysepinne. Jeg liker ikke varmen når vi har en skikkelig sommer i Norge, og nå har også vinteren blitt et problem tydeligvis. For øyeblikket er det 17 grader i stua, og det er da virkelig ikke kaldt, men jeg sitter og hutrer og fryser og synes livet er skikkelig ille. Hvordan i himmelens navn skal det gå til vinteren da, når jeg vet at det kan være 12 grader i stua når jeg står opp? Er det da jeg blir glad for å skulle dra til jobb, hvor det ihvertfall pleier å være et par grader mer? Og ikke synes jeg det er spesielt oppløftende å skulle begynne å fyre i ovnen allerede i begynnelsen av september, da rekker jo ikke veden til jul engang (og vi har 3 favner her ute!).

    Nei, man får finne andre måter å varme seg på. Jeg er ingen tilhenger av å sitte med vanter lignende inne, men strikkasokker er et must. Eller læsta som min kjære kaller det. Ikke å forveksle med leste. For det er ikke spesielt godt å ha på beina. Men det var en digresjon… Jeg har mengder med strikkasokker i alle regnbuens farger og i varierende tykkelsesgrad. Noen passer til å brukes i turstøvlene, noen passer til å brukes i gummistøvlene, noen bruker jeg bare inne, og så har vi disse da. Strikkatøfler:



    Min bedre halvdel og jeg fikk hvert vårt par av min kjære svigermor i fjor, og de er verdt mer enn sin vekt i gull! De er altså så varme og gode og det føles som om man går på skyer når man har de på seg. Jeg har snill svigermor jeg!

    Men nå har det oppstått en ny utfordring med tanke på at jeg har tatt disse i bruk allerede nå i begynnelsen av september. For når vinteren kommer for fullt og jeg står opp til et stuegulv med frost mellom furuplankene, så må jeg altså utstyre meg med strikkatøfler med strikkasokker innenfor for å ikke pådra meg frostskader på føttene. Og hvis frysepinnen i meg får fortsette å utvikle seg i samme tempo som den har gjort de siste årene, hvor mange lag med sokker og tøfler blir det ikke om 20, om 10, ja bare om 2 år da? Den eneste fordelen jeg kan se, er at jeg endelig kan komme meg over 160 cm fra topp til tå. For det heter jo høyde på strømpelesten, ikke sant? 😉

    Et større bilde av de deilige tøflene kan du se her.

    {minsignatur}

  • Freddan

    God kveld, godtfolk!

    I dag har det gått i ett hele dagen. Dagen startet med en innbringende og ytterst koselig shoppingtur med C, fikk masse av det jeg håpet på til bryllupet. Alt om dette kan dere lese i bryllupsbloggen.

    Kom hjem i ettermiddag og har brukt resten av dagen så langt til å prøve å roe ned, få litt oversikt og puste ut. Kjenner det skal lite til for å stresse meg opp for tiden, og der må jeg bare jobbe for å bli flinkere. Kanskje få meg selv til å tenke at de tingene jeg vil gjøre skal jeg gjøre for å kose meg, ikke fordi de er en rutine og jeg vil ha rutineoppgavene unnagjort så fort som mulig? Akkurat på de områdene er jeg litt snål, siden jeg er et vanvittig vanemenneske.

    Morgendagens plan besto hovedsaklig i å dra til Oslo og besøke kompisen min der inne, men takk og pris for at han er en forståelsesfull kompis! Så vi bestemte oss for å utsette planene om besøk til neste helg, så får både han og jeg slappet av litt denne helgen. Jeg skal uansett til Skee kirke og se en vielse i morgen ettermiddag, en tidligere kollega gifter seg med sin kjære og jeg gleder meg masse til å se de. Har også fått tillatelse til å legge ut bilder allerede i morgen kveld, så da blir det blogging av bryllupsbilder 🙂

    Nå er det straks tilbake til sofaen for å se andre akt av X-Faktor, deilig at sløv fredagsunderholdning er i gang igjen, bare en uke og en dag igjen til lekker lørdagsunderholdning i form av Skal vi danse er tilbake!

    Håper dere har en herlig kveld!

    {minsignatur}

  • Overlevelse og premie til meg selv

    Jeg overlevde tannlegen! Vel, jeg får starte fra begynnelsen 😉 Plasserte ut en ny cache på vei til by’n, den er allerede publisert og klar for at noen skal finne den. Krysser fingrene for at den er så enkel og grei som vi ønsker. Kjørte så hjem D, før vi fortsatte ut til Svinesundparken. Jeg ønsker meg nye gummistøvler av E til bursdagen min og G-Sport skulle ha tilbud på noen nå, så der var et greit sted å starte. Men nei, de hadde ingen i riktig størrelse og pris. Etter tips fra C dro vi så innom Plantasjen, men der hadde de ikke riktig merke og de som var der så ikke helt kurante ut. Prøvde så Sparkjøp, men støvlene der var altfor trange i skaftet så jeg ville aldri ha fått buksene ned i støvlene. Og til sist prøvde vi Europris, men ingenting der heller.

    Kjørte så ned på Tistasenteret og gikk innom Økonomisko, men ingen passende gummistøvler der heller. Trodde ikke det skulle være vanskelig å få tak i et billig og greit par gummistøvler altså, men der tok jeg feil. Men…jeg fant selvsagt noen andre sko da… *flau* Og det var rett og slett belønning til meg selv fordi jeg skulle til tannlegen senere. Og Økonomisko har tydeligvis satt igang en kampanje for å få oss til å tro at de er fancy, se bare på posen:



    Men jeg synes skoene var tøffe jeg, litt råere enn hva jeg pleier å kjøpe, men kanskje dette kan gi meg en stilettboost igjen 🙂

    Så bar det videre til møtet mens E fikk noen shoppingoppgaver. Han klarte de med glans, møtet mitt var greit nok. Hastet så videre til tannlegen og var ikke mye høy i hatten når jeg la meg ned i stolen. Han prøvde seg først med at han skulle banke løs den midlertidige broen uten bedøvelse, men der sa jeg stopp! Sprøytene er jo pokker så vonde de også, spesielt når de blir satt på fremsiden opp under nesa, men det gikk jo. Hamringen gikk litt greiere i dag, og vips så var den midlertidige ute, og til min overraskelse er den nå ute for godt! Nå har jeg den permanente broen på plass, så skal jeg bruke helgen på å venne meg til den og se om det er noen endringer jeg vil ha gjort, og til mandag skal jeg tilbake til tannlegen for å gjøre de siste justeringene og så feste den for godt. Den sitter fast nå også altså 😉 Hvis jeg ønsker store justeringer, så må jeg ha tilbake den midlertidige mens den permanente er hos tannteknikeren, men jeg tror faktisk at det ikke trengs å gjøre noe mer. Litt banking til mandag, så er jeg forhåpentligvis ferdig!

    E og jeg fikk så handlet mat for den neste uka, og siden vi storhandlet forrige uke, ble det nesten ingenting i dag. Nå venter jeg på to ting: at bedøvelsen skal forsvinne fra overleppa mi og at klokka skal bli 20 så jeg kan dra opp til C og gjøre forberedelser til shoppingen vår i morgen. Nå skulle vel strengt tatt den neste setningen vært i bryllupsbloggen, men shit au: jeg skal ha på meg brudekjolen min i kveld!!! 😀

    {minsignatur}

  • Og mer sliten skal man bli

    Kjenner at turen til Nordby i går tok litt krefter fra meg. Ikke at turen var lang eller slitsom eller stressende eller noe slikt, men når energinivået ikke er helt på topp fra før, så skal det ikke så mye til før det forsvinner helt. Men jeg fikk en oppløftende nyhet i dag da, min kompis i Oslo som ble innlagt på sykehus tidligere denne uken er veldig mye bedre og håper på en utskrivelse i dag eller i morgen. De vet nå hva som har skjedd, de skal bare ta noen fler prøver for å få bekreftet eller avkreftet de siste mistankene. Kjempenyheter, veldig godt å høre! Beklager at jeg ikke skriver mer detaljert i hva som har skjedd, det får være opp til han om jeg skal fortelle det her eller ikke.

    Men altså, mer sliten skal man bli. I dag blir det bytur igjen, har et møte, må få gjort noen ærender og så er det den hersens tannlegen igjen… I dag skal den midlertidige broen ut og så skal vi prøve den permanente og se om den fungerer og om det skal gjøres noen endringer på den. Den skal vel uansett tilbake til tanntekniker for finsliping og slikt, så jeg vet at jeg ikke får den permanente på plass i dag. Så er jo bare spørsmålet om tannlegen skal banke ut den midlertidige med hammer igjen da…da er det nok en stor risiko for at E må ta ukeshandlingen på egen hånd mens jeg blir i bilen og synes synd på meg selv. Har ikke mulighet til å ta noen valium eller lignende i dag, så jeg får bare stålsette meg og ha med smertestillende hvorenn jeg går (akkurat som om jeg ikke har det fra før!). Ønsk meg lykke til!

    {minsignatur}

  • Vinnerinnlegget – om geocaching

    Vinneren av toppkommentatorkonkurransen for august var jo Siv Anita, og hennes ønske for premie var et innlegg om hva som fikk oss til å starte med geocaching, hvordan den første turen var og litt slikt. Så her kommer det 🙂

    En eller annen gang før jul 2009, ble jeg oppmerksom på at vår tidligere kollega J drev med noe han kalte geocaching. Jeg var nysgjerrig på dette og klare å søke opp denne siden, Geocaching i Norge. Leste ganske mye der og ble litt klokere, fant frem til den offisielle internasjonale siden for geocaching, og leste mer der. Spurte også J en del om dette, og ble ennå litt mer klokere. Vårt problem på det øyeblikket var at vi ikke hadde noen GPS, og det er egentlig ganske nyttesløst å dra på geocaching uten GPS. Så det ble en fremtidsdrøm, kanskje vi kunne ønske oss en GPS til bryllupet i 2011?

    Så i januar i år tok mobilen min kvelden. Det var egentlig ganske deprimerende siden jeg var kjempefornøyd med mobilen, men det åpnet en mulighet for å få testet geocaching: jeg kunne kjøpe meg en mobil med GPS! Som tenkt så gjort, og det tok ikke lang tid fra mobilen var i hus til jeg hadde opprettet en profil på geocachingsiden og satt og tittet etter aktuelle cacher.

    Så, lørdag 23. januar dro vi på vår første geocachingtur. Hele innlegget kan du lese her, men jeg skal fortelle litt mer. Vi visste jo i hvilket område cachen skulle ligge, så det var jo ikke noe problem å kjøre dit:



    Jeg hadde da skjønt at jeg måtte legge inn koordinatene til cachen som landemerke på mobilen, men jeg slet vel i 10 minutter med å prøve å åpne landemerket i kartet før jeg skjønte at jeg måtte åpne kartet (dvs GPS’en) og der lå faktisk landemerket! I løpet av de 10 minuttene hadde vel jeg vært på nippet til å kaste mobilen opp til flere ganger og E sa gjentatte ganger at vi bare skulle gi blanke og heller vente til J hadde mulighet til å være med og assistere oss. Men når jeg først fikset det med mobilen, gikk det som en drøm å finne cachen også, til stormende jubel fra oss begge! Dette var før jeg begynte å ta bilde av hver eneste cache vi fant, men jeg kan si såpass at cachen er på bildet over, den bare syns ikke 🙂

    Gira som vi var, måtte vi jo prøve å finne en til med det samme, da den lå på vei hjem. Parkerte ved Berby og la i vei:



    Det var vel her vi første gang opplevde at mobilGPS’en ikke helt ville være med oss på utsiden av veier før vi kom ganske langt på utsiden av veien, og det gjorde letinga etter denne cachen til en mye større utfordring enn det hadde trengt å være. Snøen var også en stor utfordring siden vi hadde vanvittig mye snø sist vinter, men etter mye graving fant vi den cachen også. Det var ihvertfall en fornøyd E på vei tilbake til bilen, var nesten så jeg håpet at noe av snøen skulle rase ned 😉



    Dette var altså starten på et vakkert eventyr som også har ført til mange frustrasjoner over cacher vi ikke har funnet, cacher vi ikke har funnet fler ganger, at vi alltid klarer å gå den lengste og mest kronglete veien frem til en cache og at vi nå har funnet alle cachene i umiddelbar nærhet, så nå må vi enten ta de samtidig som vi skal til det området av andre grunner, eller planlegge en dagstur eller lengre for å få tatt mange. Men selv om dette er en hobby som koster litt i form av bensinpenger, så er det en strålende hobby som vi stortrives med å ha, rett og slett fordi vi kommer oss ut og får rørt litt på oss og vi får sett masse steder som vi aldri i livet hadde fått sett hvis det ikke var for geocaching.

    Vi har funnet ut at vi liker cachene ute i skog og mark best, fordi vi da ikke trenger å snike så veldig for å unngå at folk oppdager oss, det synes vi til en viss grad faktisk er litt ekkelt. I tillegg liker vi aller best de cachene med litt størrelse, nanoer og microer er til tider bare slitsomme og gir ikke helt den samme finnergleden. E finner også stor glede i å legge ut cacher selv, der er jeg litt både-og.

    Vi kjøpte oss en ordentlig GPS tidligere i sommer, og nøyaktigheten der har gjort letingen mye lettere enn den var, samtidig som jeg synes at kartene der er bittelitt dårligere enn kartene på mobilen min. Men det er E som har fått ansvaret for den nye GPS’en, så jeg trenger egentlig bare å kjøre dit han ber meg, og så peker han meg i riktig retning når vi kommer oss ut av bilen så jeg også kan lete.

    Siv Anita: jeg håper dette var det du ønsket som vinnerinnlegg. Nok en gang: gratulerer med seieren for august, og tusen tusen takk for alle koselige, oppmuntrende og morsomme kommentarer, det er gull verdt for et bloggerhjerte å få så mange tilbakemeldinger!

    J: tusen tusen takk igjen for introduksjonen til geocaching! Som du skjønner har det spredd seg, og det er absolutt smittsomt, så du skal ikke se bort ifra at du blir “geocachingpappaen” til mange etterhvert 😉

    {minsignatur}

  • Ikke egentlig harryshopping i harryland

    C ringte meg i går og lurte på om jeg skulle være med på tur til Nordby i dag, hovedsaklig for å stikke innom Panduro for å se etter ting til bryllupet og helst også få noen ideer. Fikk det til å gå opp med alle andre planer og avtaler, så jeg troppet opp hos henne i dag tidlig, ble med og leverte ungene i barnehagen og så satt vi kursen mot harryland. Men bare for å presisere det: harryshopping for meg er de som drar over og handler så mye mat at de trenger 4 handlevogner. Å handle i Sverige for meg betyr billig mat og eventuelt andre ting jeg trenger. Det er rett og slett praktisk å ha Sverige så nært.

    Uansett… På utsiden av senteret rullet Dagfinn Enerly forbi oss, en oppmuntrende start på dagen. Innom MaxiMat en tur, der møtte jeg en gammel klassekompis, alltid koselig å si hei til han igjen. Neste stopp var henholdsvis apoteket og helsekosten, før vi kom oss videre til leketøysbutikken. Innom Notabene en tur også, og så var det Søstrene Grene som sto for tur. Panduro var nest siste stopp, Rusta var siste. Fikk gjort mye på et par timer, det vil si shopping i min stil 🙂 Jeg tittet også innom alle skobutikker etter bryllupssko, fant et par i den siste butikken, men med altfor høy hæl. Fant også der et par tøffe sandalskoletter, men de funket ikke helt på foten min, så da sparte jeg de pengene 😉

    Her er ihvertfall dagens utbytte:



    4 flasker Dove dusjsåpe, to gaver, hodepinetabletter i to varianter, sminkefjerner, kyllingkrydder og bryllupskort.

    På Panduro hadde de lite av det jeg var på jakt etter, men de hadde mye ideer og satt sammen med C’s ideer, har vi nå en nogenlunde plan foreløpig. Venter også på ideer fra ei tidligere studentvenninne, så det blir nok veldig bra i løpet av vinteren 🙂

    {minsignatur}

  • Vinner av kommentarkonkurransen

    Med veldig mange fler kommentarer enn andreplassen, gikk Siv Anita av med seieren i august. Gratulerer! *fanfare og ballongslipp* 🙂 Hun har allerede gitt uttrykk for hva hun ønsker seg i premie, så jeg skal få skrevet vinnerinnlegget i løpet av uka. Håper på forståelse for at det ikke kommer umiddelbart.

    Gratulerer!

    {minsignatur}