Litt om det meste

  • Snart natta

    Dagen i dag har vært en salig blanding av praktiske gjøremål og sløvings. Tre maskiner med klesvask er unnagjort, snodig nok ser jeg ikke noe forskjell i skittentøyskurven. Har kanskje noe med at sengetøy og håndklær ligger igjen der?

    I tillegg har jeg fått kastet en totalt død potteplante og pottet om to andre. Ikke verdens mest festlige jobb, men det må jo gjøres.

    Kjøttet vi handlet på Svinesund i går har blitt pakket i porsjonspakninger og lagt i fryseren. Skal ikke klage nå, men det er ikke så lenge siden vi ikke hadde råd til å ha stort med mat i fryseren, og nå ser vi faktisk ikke bunnen i fryseboksen, så det er godt i hjertet.

    Utover det har det blitt litt tid foran pc’en, litt tid foran tv’n og litt tid med ukeblad. Nå er det ikke veldig lenge til natta for min del, trenger mine sedvanlige 8 timer før klokka ringer litt før kl. 0630 i morgen.

    Håper dere alle har hatt en fin helg og kost dere masse!

  • Middagstips

    Både E og jeg har en tendens til å bli matleie. Når man spiser det samme dag ut og dag inn, er det lite inspirerende for E å lage, og det er kjedelig for oss begge å spise. Så av og til prøver vi å lage noe nytt fra en av de utallige kokebøkene vi har, og i dag var en sånn dag.

    Ville kjøttruller

    8 porsjoner

    1 dl tørre brødsmuler

    2 dl vann

    1 kg kjøttdeig

    3 ss frisk hakket eller 1 ss tørket timian

    2 ss tomatpurè

    2 ts salt

    3/4 ts pepper

    eventuelt 2 ts viltkrydder

    16 tynne baconskiver

    Hell vannet over de tørre brødsmulene og la de svelle i ca 10 min. Bland det i kjøttdeigen sammen med timian, tomatpurè, salt og krydder.

    Del farsen i 16 like deler og form dem til avlange ruller. Rull en baconskive rundt hver rull. Legg rullene i en smurt liten langpanne, og stek de midt i ovnen ved 250 grader i ca 15 min.

    Serveres med smørfreste gulrøtter og purrestrimler og stekte poteter.

    Vi droppet viltkrydderet, og satt dermed igjen med en veldig dominerende timiansmak. Ikke dårlig det altså, men litt vel mye kanskje. Skal absolutt prøves med viltkrydder neste gang. Tilbehøret var veldig godt, vi kokte potetene på forhånd og stekte poteter, gulrøtter og purre sammen i stekepanna med flytende margarin og litt meierismør for smak. Veldig enkel og grei rett å lage, og absolutt godt!



    Bildet kan også sees her.

  • Jeg trenger stemmehjelp

    På nelly.com har de en skodesignerkonkurranse nå, og jeg har selvsagt bidratt med noe jeg synes ble litt søtt 🙂 Ta en titt på skoen jeg har designet i menyen min på høyre side og stem gjerne! Det hadde vært så utrolig moro å fått stemmer, for jeg forventer ikke å vinne i det hele tatt. Men jeg håper selvsagt 😉

    Du kan også klikke her for å komme direkte til min sko. Skulle ønske de hadde hatt et par hæltyper til å velge mellom, men den jeg endte opp med var det beste alternativet.

  • Bokanbefaling

    I dag skal jeg ikke komme med noe tips om noen spesifikk bok, men jeg skal tipse dere om deres egen bokhylle away from home. Bokelskere.no er en strålende norsk side hvor man gratis registrerer seg og legger inn bøkene man har lest, uansett om du har de i bokhylla di eller ikke. Du kan også lage deg kategorier (bokhyller) over f.eks. sjangere som krim, drama, fra virkeligheten osv, eller oversikt over favoritter, ikke verdt å lese osv. Bare fantasien setter grenser for hvilke kategorier du vil lage, men du kan pr i dag bare ha en bok i èn kategori.

    Du kan trille terningkast på bøkene dine, og du kan diskutere de med andre som har lest samme boka som deg. Du kan også legge inn når du leste boka, og du kan til og med sjekke om ditt lokale bibiliotek har boka (eller et annet bibliotek for den saks skyld).

    Det finnes mange bokelskere der ute, og du kan følge de på bokelskere.no. På denne måten kan du få tips om bøker du kanskje vil like, og du kan få gitt tips om bøker du har likt. I tillegg finnes det statistikker og oversikter av nesten alle slag, så det er lett å lete og finne. Bokelskere.no anbefales på det sterkeste! Vil også sende en takk til Fruentimmeret som gjennom sin blogg gjorde meg oppmerksom på denne siden 🙂

  • Avblomstret eller oppspist?

    Tok en runde i hagen tidligere i kveld for å se om det var noen roser i blomst jeg skulle ta bilde av til dere. Rosene på utsiden av døra har straks en blomst utsprunget, men der kommer det klaser på klaser, så der venter jeg. Potterosen har fått en knupp til, så nå er det to der! Utrolig moro at den har overlevd, for det gjør potteroser ikke inne hos meg. På klatrerosen oppdaget jeg jo en avblomstret blomst for noen dager siden, men nå var det jaggu 7-8 visne blomster der og bare to knupper igjen. Det får meg til å lure på om blomsten blir spist opp istedenfor at den får blomstret? Noen som vet noe om dette? Får ihvertfall bli flinkere til å sjekke daglig, så jeg rekker å ta bilde av de når de er i blomst.

    Epletreet som vi friserte i våres kommer med masse epler i år, mens det andre treet pluss plommetrærne så og si ikke kommer med frukt i det hele tatt. Det samme gjelder ripsbuskene, solbærbuskene, bringebærkrattet og stikkelsbærbusken her, og også morelltrærne på hytta, så jeg tror de fleste frukttrær og -busker sliter etter den harde vinteren vi hadde. Håper på bedre sesong neste år.

    Og så må jeg bare skryte bittelitt sånn på slutten av dagen 😉 For halvannen måned siden fikk jeg innlegget mitt på forsiden av Side2Blogg på grunn av dette innlegget. Bare en ukes tid etter det fikk jeg en forside igjen, og da var det ikke på smått vis heller 😉



    Innlegget finner du her.

    Og i går fikk jeg jaggu forsiden igjen:



    Denne gangen for dette innlegget. Det betød ganske mye for meg da hjerneslag har blitt en viktig sak for meg, så tusen takk til den som plukker ut innlegg hos Side2Blogg!

  • Mer spontan enn normalt

    Alle som kjenner meg vet at spontanitet for meg er å ikke planlegge mer enn et døgn. Hadde ingen planer om å dra noe som helst sted denne helgen, men så feil tok jeg 🙂 Sto opp ved 6-tiden i morges, og innen E sto opp et par timer senere, hadde jeg funnet ut at dette var en grei dag å dra på Nordby, og da må man jo gjøre litt andre ting som også ligger på samme veien vi skal.

    Startet med å kjøre “bakveien” mot Strömstad. Like etter at vi hadde passert Strömstad-krysset, skrek det i bremsene på den svenskregistrerte Volvoen foran oss, og så sto den der i grøftekanten. Stoppet og gikk ut for å høre om alt sto bra til med ungjenta som kjørte, og det sto helt fint til med henne, men høyre framhjul på bilen hennes sto det ikke bra til med. Det sto liksom ikke helt rett lengre, og jenta hadde tomt kontantkort. Så hun fikk låne mobilen og ringe sin sjef (hun var på vei til jobb) og sin far, så alt skulle få ordnet seg. Sjefen hentet henne idet vi dro derfra, og når vi stoppet på bensinstasjonen rett oppe i gata for å fylle bensin, kom hun og smilte og vinket, det var jo der hun jobbet 🙂

    Kjørte så videre for å finne cachen Rastplats Dynekilen. Jeg hadde fått for meg at den skulle ligge ved en rasteplass på gamle E6, så vi surret rundt der en stund før det gikk opp for oss at den måtte ligge på en rasteplass på nye E6. Så da var det bare å kjøre nordover, for så å komme seg opp på E6 og kjøre sørover. Stoppet på en utrolig fin og forseggjort rasteplass, hvor det var skiltet til et utkikkspunkt, så vi tuslet opp dit. Der har de bevart mesteparten av skogen, satt ut benker og i tillegg laget en tre”bro” med utkikk over Dynekilen. Da ble det lett å finne cachen!



    Logget denne kl. 1035, utrolig nydelig utsikt! Vår cache nr. 90 forresten 🙂

    Så var det bare å kjøre videre sørover til Strömstadkrysset, for så å kjøre inn på veien vi akkurat hadde kjørt nordover. Volvoen til jenta sto der ennå, hun hadde heldigvis fått satt ut varseltrekant. Stoppet så på Nordby og fikk handlet litt på apoteket (blant annet ansiktsvask fra Neutrogena, håper denne fungerer bedre enn de tre forskjellige typene av våtservietter jeg har prøvd så langt) og Glitter. Tittet etter stiletter også, men enten er jo hælene tykke som trestammer, eller så er det platå… 🙁

    Neste stopp var Svinesund, med kjøtthandling på MaxiMat og smågodt på Tobaksvagnen. Over grensa og på vei inn til by’n kom vi på at vi trenger minnekort til GPS’en, så vi stoppet på Elkjøp og fikk handlet der. Når man jobber i en såpass stor bedrift som jeg gjør (og hvor E jobbet tidligere), så møter man gjerne på gamle kollegaer over alt, og Elkjøp var intet unntak. Koselig!

    Jeg har de siste dagene gått og lystet på McDonalds-mat av alle mulige teite ting, men jeg synes det er litt bortkastede penger. Men i dag klarte jeg ikke å dy meg lenger, så E gikk inn og kjøpte nuggets til meg. Nam! 🙂

    Istedenfor å kjøre rett hjem, kjørte vi om Aspedammen og Prestebakke for å finne cachen Paulsbo på Paulsbo. Gikk greit å finne området den skulle ligge i, men GPS’en hoppet og spratt noe veldig, så vi slet lenge før vi fant cachen. Nok en gang lå den et sted jeg tittet, men hvor jeg ikke tittet godt nok. Skjerpings, Kjersti!



    Denne ble logget kl. 1330.

    Så dro vi hjem, og nå er det sløvings resten av kvelden med scampiwok til middag og forhåpentligvis reprisen av Allsang på grensen på tv.

    Håper deres lørdag er akkurat sånn dere vil ha den 🙂

    Bildene kan du se i større versjoner her.

  • 10 down, 15 to go

    Da var den andre uka etter ferien ferdig og det er tre uker igjen til neste ferie. Eller 15 arbeidsdager om du vil. Uansett: Yay, det er helg!

    Planene for helgen er ikke store. Må få vasket noe klær, og så håper jeg kleggen ikke har tenkt å være plagsom hvis det blir nogenlunde greit vær, for jeg må bare få gjort noe ute. Så får vi se om det blir en tur for å finne et par cacher, eller om vi bare holder oss hjemme. Hva gjør folk egentlig på helgene? Sånn bortsett fra å feste, hvis noen av leserne mine er festmennesker? For det er ikke jeg. Bruker man helgene til å slappe av og hente krefter, eller gjør man alt det man ikke rekker ellers i uka?

    Vil bare minne dere på kommentar-konkurransen min 🙂 Til enhver tid kan dere til høyre se de tre som har kommentert flest ganger inneværende måned, og på kvelden den siste dagen hver måned vil jeg kåre vinneren. Skulle fler ha samme antall kommentarer, blir det loddtrekning. Gevinsten er heder og ære og et innlegg dedikert til seg, enten ved at jeg skriver det eller at du skriver det selv. Ikke den mest gjeve premien kanskje, men når jeg blir rik eller sponset, skal det bli andre premier 😉

    Ha en fin helg alle sammen!

  • En ikke-fungerende kropp – hjerneslag

    13. desember 2006 våkner min venninne på 31 år og oppdager at kroppen ikke lystrer. Etter det som antagelig er flere timer, får hun krabbet til en telefon og ringt til sin mann på jobb, og det eneste han oppfatter er “hjem”. Han kommer seg hjem og skjønner at noe er fryktelig galt, og når ambulansen har tatt de til sykehuset, blir det konstantert hjerneslag. Min venninne er da 4 dager unna termin med sin førstefødte… Babyen blir tatt med keisersnitt, og er ei frisk og fin lita jente. Min venninne ligger igjen med lammelse i hele høyre side av kroppen og et dårlig fungerende språksenter. Det er da ikke slik man skal oppleve å bli mor!

    Nå, 3 1/2 år etter, er det eneste du kan se fysisk, en ikke helt samarbeidsvillig arm. Skjevheten i ansiktet så ikke jeg noe til når jeg fikk besøke henne en måned etter slaget, og lammelsen i beinet klarte hun å overkomme etter bare 2 uker på sykehuset. Hun trente så iherdig at hun fikk hvileordre av legen! Det er ikke før man hører henne prate at man skjønner at det har skjedd noe alvorlig, for et hjerneslag i venstre hjernehalvdel medfører såvidt jeg har fått med meg så og si alltid problemer med språksenteret, i min venninnes tilfelle er dette da afasi. Ord som er lette for henne uttaler hun like godt som noen annen, andre ord vil ikke uttales i det hele tatt, selv om hun hører det riktige ordet inne i hodet sitt. Og i begynnelsen var det ofte det kom ut noe helt annet enn det ordet hun ville si. Fikk oss mang en god latter (ja, hun har hele tiden kunnet le av seg selv) når hun skulle rope på mannen sin, men ordet som kom ut var “genser” 😉

    Helt siden dette skjedde, har jeg forsøkt å lære meg så mye som mulig om hjerneslag. Både for å forstå hva som har skjedd i kroppen og i hjernen hennes, men også for å finne ut hva jeg kan gjøre for å støtte og hjelpe.  I går kom jeg tilfeldigvis over denne videoen, og selv om den til tider er litt høytsvevende, er det veldig interessant å høre hvordan et hjerneslag oppleves.



    Min venninnes slag kom av en medfødt hjertefeil som ingen visste at hun hadde. Nesten et år etter slaget ble hun operert og har nå et hjerte som er like friskt som det vi andre antar at vi har. Men det mest frustrerende for henne selv er språket, at hun ikke får uttrykt seg som hun vil når hun vil, hun må kjempe for å finne de rette ordene og for å få uttalt de. Fremdeles går hun til logoped og fremdeles har hun opphold på Sunnaas eller andre steder, og antagelig er det fremdeles en lang vei igjen. Men ethvert fremskritt er et godt fremskritt!

    Det er umulig for meg å sette meg inn i hvordan en slagrammet opplever hverdagen, men utifra hva jeg har sett, ønsker jeg ikke at noen fler får oppleve dette.

  • Facebook-frustrasjoner

    Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg har vært på Facebook nå, men det har blitt noen år. Jeg er flink til å trykke “hide” på alle applikasjoner folk sender ut på wall’en sin, slik at jeg slipper å se det i news feed’en (ja, jeg har engelsk som språk på min trynebok), og jeg har også blitt flink til å overse de fleste “kjede-brev”-statusene, slike som “sett dette i din status hvis du har verdens beste barn/kjæreste/mann/kone/bror/søster/venninne/mamma/pappa” osv. Jeg ser kjapt om det er interessante bilder som er lagt ut, eller om det er intetsigende ting, som f.eks. 168 bilder fra ferien hvor 90 % består av bilder av en eller annen strand eller ett eller annet kirkespir, men eieren av bildene skriver ingenting om hvor de har vært, hvilken kirke det er, eller hvilken drink med parasoll, sugerør og isbiter de har tatt bilde av. Forklarende tekst er alfa og omega!

    Men noen ting klarer jeg tydeligvis ikke helt å slutte og irritere meg over på FB…. Ta f.eks. invitasjoner til grupper eller fanpages. Jeg legger meg gladelig flat og innrømmer at jeg har sendt ut invitasjoner til de på vennelista mi for at de skal bli medlem i min hjemmeside/bloggs fanpage, og jeg har også sendt invitasjoner for at folk skal melde seg inn i f.eks. gruppa Nordens Ark. Men når jeg omtrent daglig får invitasjon fra samme person om å bli medlem i det jeg anser som tullegrupper, i samme gate som “Jeg er sikker på at denne gulosten kan få fler fans enn xxxx”, og den personen ikke forstår at jeg daglig trykker nei takk til medlemsskapet, da blir jeg en ørliten smule irritert. Så hvis noen vet om det er mulig å blokkere fra å få invitasjoner fra enkelte grupper, vil jeg veldig gjerne vite hemmeligheten.

    Så har du dette med statusmeldinger. Jeg vet at mange der ute irriterer seg over at folk skriver hva de akkurat har spist til middag eller slike ting, men det bryr jeg meg ikke stort om. Jeg ser statusen, og så er den glemt. Det som imidlertid irriterer meg med statusmeldinger, er de som skal være så kryptiske og hemmelighetsfulle. Spesielt de som enten hyler og bærer seg over noe og er så sinte at de ikke klarer å la være å skrive 14 utropstegn etter setningen, men når man spør hva som er galt (for det sier de selvsagt ikke), så får man beskjed om at nei, det ønsker de ikke å være offentlige med. Eller de som gleder seg så mye til xxxdag at de holder på å bli smårare i lykkerus, men nei, de vil heller ikke fortelle hva det gjelder. Jeg forstår at det er en måte å tiltrekke seg oppmerksomhet på, og jeg kan sikkert gjøre det selv i ny og ne, men spør noen, så svarer jeg alltid hva det gjelder. Har man sagt A, så får man si B. Og er man ikke villige til å si B, så får man for svingende holde kjeft.

    Så har man statusmeldingene hvor folk prøver å selge inn noe. Jeg blir kjempeglad når jeg ser mennesker brenner for noe og virkelig har en interesse for noe, men å kringkaste det opptil flere ganger om dagen i håp om å selge det inn til andre, det synes jeg blir for ille. Da har jeg lyst til å blokkere den personen fra å dukke opp på min news feed, selv om jeg vet at den personen kan ha andre mer hyggelige ting å si ellers. Da er heller mitt tips at vedkommende oppretter en gruppe eller fan page, så kan alle velge om de vil melde seg inn eller ikke.

    Det er sikkert noen som føler seg støtt nå, og da må jeg bare beklage. Mitt håp er bare at noen skal tenke seg om når de skriver en statusmelding eller inviterer til noe. De fleste jeg kjenner liker ikke gjentatt mas om de samme tingene fra de samme personene. Og hvis jeg nå kaster stein i glasshus utover det jeg allerede har innrømmet, vil jeg veldig gjerne vite om det, så jeg kan få beklaget til de det måtte angå.

  • En morgen med telefonering

    Kveldsjobbing som vanlig i dag. Det eneste som er positivt med det, er at man får tatt en del telefoner som man ellers aldri rekker, rett og slett fordi de man skal ringe til ikke har åpent når jeg normalt er ferdig på jobb. I dag har vi delt antall telefoner mellom oss, virkelig deilig å slippe å ta alt selv!

    E har ringt og bestilt container i dag. Må ha ut en på hytta, for nå er det fullt der ute med våt plank og isolasjon. Det koster jo litt, men heller en container og bli ferdig med det enn å låne seg bil med hengerfeste og låne en henger og så kjøre utallige turer frem og tilbake til Rokke.

    Han har også ringt etter noen som kan fikse taket her hjemme. Nå har de selvsagt ferie (det er jo tross alt midt i fellesferien), så han skulle ringe tilbake om 2 uker, så får vi se om vi kan få fikset taket før det kommer snø igjen.

    Jeg startet med å ringe Lånekassa. Et lite prosjekt i seg selv, men jeg måtte bare… Jeg betaler et beløp hver måned istedenfor å vente til forfall hvert kvartal. Normalt får jeg da en regning på kr. 0,- siden jeg alltid ligger på forskudd, men denne gangen fikk jeg en regning på over kr. 3000,-. Det står riktignok at beløpet er innbetalt på forhånd, men jeg stolte ikke på at jeg ikke ville få purring hvis jeg slettet regningen fra nettbanken, så da måtte jeg ringe de (å bruke nettsidene deres er jo klin umulig). Og etter å ha hørt på ringesignal, så beskjed om at jeg kan bruke nettsidene deres, så høre på stillhet i et par minutter, så få tastevalg, så høre på ringesignal, så få beskjed om at det var ventetid på grunn av stor pågang, og så høre på ennå mer ringesignal, kom jeg endelig gjennom. Og ja, mannen i andre enden (som forøvrig var den minst engasjerte kundebehandleren jeg noen sinne har hørt) kunne bekrefte at jeg lå godt på forskudd med betalingene mine, og at jeg derfor kunne slette regninga uten å få purring.

    Min siste telefon gikk til bilverkstedet for å bestille time til service. Fikk time når jeg ville ha, ene og alene fordi jeg selvsagt ringer i veeeeldig god tid 🙂 Så nå tror jeg ikke det er noe mer telefonering som må gjøres på en stund, takk og pris. Hater å bruke tid på sånt.

    Comments Off on En morgen med telefonering