Elendige, ekle småkryp!

I løpet av mine første 35 leveår har jeg kun blitt bitt av flått en eneste gang. Jeg skal ikke påstå at størsteparten av de årene ble tilbragt i skog og mark, men jeg har gått mine kilometer i skogen, og kun fått en eneste flått. Èn!

Nå, halvannet år etter det, har jeg hatt så mange flått at jeg har kommet ut av tellinga! Vel, vi snakker antagelig ikke om fler enn 5-6 stykker, men allikevel! Og jeg har ikke vært spesielt mer i skogen nå enn jeg var tidligere.

Men dæven som jeg hater de krypene uansett hvor ofte eller sjeldent jeg får de. Når jeg hadde hund, var det ekkelt nok å skulle ta de bort, men da satt de ihvertfall ikke på meg, og jeg ville jo ikke at mine små gull skulle gå rundt med de på seg. Men å ta de av meg selv er ren og skjær pine, de er jo så ekle!!! Husker når jeg fant den første nede på beinet mitt. Trodde det var en skorpe, så jeg satt og plukket på den, helt til jeg skjønte at jeg ikke fikk den av. Da ble det dans rundt i stua mens jeg småhylte panisk og bikkja skjønte mindre og trodde dette var en ny, sær lek. Nå har jeg heldigvis E som tar de av meg, takk og pris, men motbydelige er de uansett! *grøss*